Redigerer Xenofobi

'''Xenofobi''',{{efn|av [[gresk]] ξένος (''xenos''), «fremmed», og φόβος (''[[fobi|phobos]]''),<ref>''Oxford Standard English Dictionary'' (OED). Oxford Press, 2004, CDROM version.</ref> «frykt»}} eller '''fremmedfrykt''', er betegnelsen på avsky, [[angst]] eller [[fobi]] for alt som er fremmed, utenlandsk eller annerledes enn det kjente.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Xenofobi&begge=+&ordbok=nynorsk «Xenofobi»], Bokmålsordboka</ref><ref>[http://www.altomhelse.info/sykdommer/Xenofobi.php «Xenofobi»], Alt Om Helse</ref> 

Xenofobi er et nyord, konstruert av ovennevnte greske gloser for å gi en adekvat definisjon på fenomenet. Begrepet ble først lansert av forfatteren [[Anatole France]] i 1901, sammen med begrepene [[misoxeni]] (= fremmedhat) og [[xenoktoni]] (= drap på fremmede), i anledning [[Dreyfus-saken]].<ref>[[Christine Amadou|Amadou, Christine]]: «De fremmede iblant oss» (s. 12-13). ''[[Klassekampen]]'' nr. 130. Mandag 11. juni 2018.</ref>

Xenofobi blir ofte brukt for å beskrive en frykt eller et fremmedhat mot det ukjente. Visse former for [[rasisme]] kan ha sitt utspring i fremmedfrykt. Denne frykten bunner ut i at elementene, mennesker, steder og skikker, innehar ukjente verdier som man har vanskelig for å forholde seg til. I så måte kan [[kjønnsdiskriminering]] ikke nødvendigvis betegnes som fremmedfrykt i en generell forstand, selv om enkeltmennesker kan ha reaksjoner overfor den andre gruppe utover hva det som er forventet av følelsesmessige eller institusjonaliserte reaksjoner.

Fremmedfrykt kan benyttes som beskrivelse av [[diagnose|diagnostisert]] [[sykdom]], men kan også benyttes som nedsettende betydning. Ordet har versert i både norske og utenlandske medier i debatten om den nye internasjonale politikken, der særlig [[USA]] har blitt kritisert. Argumentet kan knyttes opp til en fremvist større velvilje til å benytte fysisk makt enn å moderere egne verdier.

Begrepet, som en beskrivelse på grunnløs frykt eller hat mot fremmede eller utlendinger, ble dannet i årene [[1900]]–[[1905]].<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/xenophobia «Xenophobia»], Dictionary.reference.com</ref>

==Typer fremmedfrykt==
;Mot befolkningsgrupper
Xenofobi knyttes i ''[[de facto]]'' diagnosestandarder til to undergrupper. Den første kjennetegnes ved fobi mot en befolkningsgruppe som ikke er regnet som en del av det offentlige samfunnet. Dette kan være [[immigrant]]er, eller befolkningsgrupper som har vært der i århundrer. To eksempler kan være [[sigøyner]]hets og [[same]]undertrykkelse i Norge. Slike holdninger kan ved både psykologiske og sosiologiske forklaringsmodeller føre til fiendtlige og voldelige handlinger. Dvergkasting har vært en mytisk underholdningssatire, mens folkemord og masseutryddelser er vår felles arv og skrekk.

;Mot kulturer og religioner
Den andre formen for xenofobi er først og fremst kulturelt betinget. Fobiens mål er knyttet til fremmede kulturelle elementer. Alle kulturer er påvirket av ytre påvirkning og innflytelse, men kulturell xenofobi er ofte smalt rettet mot bestemte påvirkninger som betraktes som mer farlig eller skadelige enn andre. 

Et eksempel på aggressiv xenofobi er [[Dreyfus-saken]] i Frankrike i tiden særlig mellom [[1894]] og [[1906]] hvor den franske offiseren [[Alfred Dreyfus]] ble uskyldig dømt for [[landsforræderi]] mens den egentlige årsaken var ekstrem [[antisemittisme]]. Blant Dreyfus' motstandere var [[Édouard Drumont]]. Hans bok ''La France Juive'' («Det jødiske Frankrike») angrep rollen som han mente alle franske jøder hadde, og agiterte for å stenge dem ute fra samfunnet. Hans avis ''La Libre Parole'' hadde samme synspunkt. Drumont tiltrakk seg mange tilhengere. Drumont kan oppfattes som en av de første som forfektet et [[Fascisme|fascistisk]] jødehat, selv om han døde før [[ideologi]]en var etablert.<ref> Keller, Adam (2. juni 2008): [http://www.kibush.co.il/show_file.asp?num=28774 Drumont's Jewish disciple] {{Wayback|url=http://www.kibush.co.il/show_file.asp?num=28774 |date=20090209062949 }}. Sitat: «In 1886 the French antisemite Edouard Drumont published 'La France Juive' (Jewish France), creating the false nightmarish image of a France dominated by Jews, and sowing the poisonous seeds which came to fruit when Vichy French officials collaborated in the mass murder of French Jewry.»</ref> Dreyfus-saken er ingen isolert hendelse. Eksempelvis i forbindelse med [[Israel]]s krigføring i [[Gaza]] årsskiftet [[2008]]/[[2009]] kom det til voldelige demonstrasjoner i [[Oslo]]. I noen av demonstrasjonene skal det ha fremkommet anti-semittiske utfall.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/01/19/magasinet/jodehat/skole/skolepolitikk/rasisme/15053303/ Meland, Astrid (19. januar 2011): «Ta ham! Jævla jøde!» ''Dagbladet'']</ref>

==Se også==
*[[Diskriminering]]
*[[Rasisme]]
*[[Homofobi]]
*[[Nasjonalisme]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fobier]]
[[Kategori:Psykologi]]