Redigerer Wulfilas bibel

'''Wulfilas bibel''' er den [[Bibelen|kristne bibel]] på det [[Gotisk (språk)|gotiske språket]] som ble talt av de østgermanske ([[Gotere|gotiske]]) stammene i tidlig [[Middelalderen|middelalder]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Gothic Version of the Gospels and Pauline Epistles: Cultural Background, Transmission and Character|etternavn=Falluomini|fornavn=Carla|utgiver=de Gruyter|år=2015|isbn=978-3-11-033469-2|utgivelsessted=Berlin|språk=en}}</ref>

Oversettelsen skal ha blitt utført av den [[Arianisme|arianistiske]] [[Biskop|biskopen]] og [[Misjonær|misjonæren]] [[Wulfila]] på 300-tallet. Senere forskning, basert på analyser av de lingvistiske egenskapene til den gotiske teksten, mener å vise at oversettelsen ikke kun ble utført av Wulfila, eller en enkelt person, men heller av en gruppe lærde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Greek ἀρχιερεύς in Gothic translation: Linguistics and theology at a crossroads|publikasjon=NOWELE|doi=10.1075/nowele.00002.rat|url=https://benjamins.com/#catalog/journals/nowele.00002.rat/details|dato=2018|forfattere=Ratkus, Artūras|bind=71|hefte=1|sider=3-34}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Oxford Gothic grammar|etternavn=Miller|fornavn=Gary D.|utgiver=Oxford University Press|år=2019|isbn=9780198813590|utgivelsessted=Oxford|sider=15-18}}</ref>

== Kodekser ==
De overlevende fragmentene av Wulfilabibelen består av [[Kodeks|kodekser]] og en blytavle fra 400- til 800-tallet. De inneholder en stor del av [[Det nye testamentet]]  og deler av [[Det gamle testamentet]], og er hovedsakelig skrevet i [[Italia]]. Kodeksene er:

* ''[[Codex argenteus]]'', det lengste av manuskriptene, som oppbevares i [[Uppsala]],
* ''Codex Ambrosianus A'' til ''Codex Ambrosianus E'', som inneholder [[Epistel|epistlene]], [[Skeireins]] og [[Nehemjas bok]] 5-7,
* ''Codex Carolinus'', på gotisk og latin med [[Paulus' brev til romerne]] 11-14,
* ''Codex Gissensis'', tydeligvis også på gotisk og latin, med fragmenter av [[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]],
* ''Codex Bononiensia'' (også kjent som ''Codex Boniensis''), oppdaget i nyere tid (2009), innholdet ser ut til å være en preken med direkte sitater fra bibelen,
* ''Fragmenta Pannonica'', som består av 1 mm tykke blyplater med fragmenterte deler av vers fra evangeliene.

== Historisk kontekst ==
På 200-tallet bodde goterne i den nordøstlige delen av [[Romerriket]], i dagens [[Ukraina]], [[Bulgaria]] og [[Romania]]. På 300-tallet ble de konvertert til kristendommen, mye på grunn av arbeidet til biskop Wulfila, som man tror oppfant det [[Det gotiske alfabetet|gotiske alfabetet]]. Oversettelsen av bibelen til gotisk tror man{{Trenger referanse}} har funnet sted i i [[Nicopolis ad Istrum]] i dagens Bulgaria. Deler av oversettelsen finnes i dag, og utgjør den største mengden tekst på gotisk vi har nå.

På 400-tallet invaderte goterne deler av [[Vestromerriket]], deriblant Italia, Sør-Frankrike og Spania. Gotisk kristendom var største religion i disse områdene i to århundrer, før gjeninnsettelsen av [[Den katolske kirke]], og i Spania fram til goterne massekonverterte til katolisismen i 589, etter det [[Det tredje konsilet i Toledo|tredje konsilet i Toledo]].<ref>{{Kilde bok|tittel=História de Portugal|etternavn=Veríssimo Serrão|fornavn=Joaquim|utgiver=Verbo|år=1979}}</ref>

== Moderne betydning ==
Wulfilas bibel er, selv om den er fragmentarisk, det eneste lengre dokumentet som finnes på noe [[Østgermanske språk|østgermansk språk]], og ett av de tidligste dokumentene på noe [[Germanske språk|germansk språk]]. Fordi andre østgermanske tekster, kanskje med unntak av [[Skeireins]], er veldig korte, har bibelen stor betydning for studiet av disse språkene.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelen|Wulfilas bibel]]
[[Kategori:Bøker fra 300-tallet]]
[[Kategori:Goterne]]