Redigerer Wollweber-gruppen

'''Wollweber-gruppen''' var en [[kommunisme|kommunistisk]] [[sabotasje]]organisasjon som skulle sabotere [[fascisme|fascistisk]] og polsk skipsfart i [[Skandinavia]] og Nord-Europa. Organisasjonen ble grunnlagt og ledet av [[tyskland|tyskeren]] [[Ernst Wollweber]], og styrt av den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] sikkerhetstjenesten [[NKVD]]. Offisielt var navnet Organisasjonen mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i flere nordeuropeiske havnebyer. Medlemmene var først og fremst kommunistiske sjøfolk og havnearbeidere. I Norge hadde den grupper i [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Narvik]], disse gruppene utførte 23 kjente sabotasjeaksjoner mot tyske skip i [[1937]]–[[1938|38]]. Under den [[Molotov–Ribbentrop-pakten|tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten]] i perioden 1939-41 utførte organisasjonen aksjoner bak de finske linjene.

Wollweber-gruppene ble revet opp i de fleste land i [[1940]], Ernst Wollweber måtte flykte til [[Sverige]], og ble arrestert der. [[Martin Hjelmen|Martin Rasmussen Hjelmen]] ble arrestert i Sverige, utlevert til [[Gestapo]] i Norge, og senere henrettet i Tyskland i [[1944]]. I Oslo fortsatte organisasjonen under ledelse av sjømannen [[Asbjørn Sunde]], og under hans dekknavn «Osvald» fortsatte organisasjonen og ble den dominerende sabotasjeorganisasjon i Norge i perioden [[1941]]—[[1944|44]], med 39 utførte sabotasjehandlinger mot den tyske okkupasjonen<ref name="Asbjørn Sunde 1947">Side 245 - 248. Asbjørn Sunde: ''Menn i mørket''. Dreyer Forlag. Oslo (1947)</ref>.

==Wollweber-gruppen==
Fritz Karl «Ernst» Wollweber var en fremstående tysk kommunist. Han var en av lederne i sjømannsopprøret i [[Kiel]] som førte til slutten av den [[første verdenskrig]]. Etter krigen steg han i det kommunistiske hierarkiet og ble i [[1931]] leder av den tyske avdelingen av det kommunistkontrollerte internasjonale sjømannsforbundet – ISH.

I [[1935]] var det klart hva som var i ferd med å skje i Tyskland. Likevel så de europeiske landene på kommunistene som en større fare enn nazistene, og førte en ettergivelsespolitikk mot Tyskland, mens Sovjetunionen ble isolert. På [[Komintern]]s 7. kongress ble arbeidet gjennom fagopposisjonen (kommunistiske fagforeninger) oppgitt, og et mer aktivt arbeide mot [[fascisme]]n gjennom folkefront-politikken ble lansert.

I november 1935 ble Wollweber kalt inn til Moskva og fikk i oppgave å danne en «kamporganisasjon» mot Tyskland. Den viktigste oppgaven skulle være å hemme fascistenes skipsfart, gjennom sabotasjeaksjoner. Hovedkvarteret til organisasjonen ble lagt til [[Oslo]]. Her treffer Wollweber sjømannen [[Martin Hjelmen]], som får ansvaret for det «nord-atlantiske området».

Et av de første praktiske problemene organisasjonen møtte var konstruksjon av bomber og anskaffelse av sprengstoff. Dette ble løst ved at kontakter ved den store malmgruven i [[Kiruna]] stjal [[dynamitt]] fra anlegget, og sendte den med malmbanen til [[Narvik]] eller [[Luleå]], og videre med skip til forskjellige nordeuropeiske havner. Der tok operasjonsgruppene seg av sprengstoffet, og plasserte det ut i tyske og tysk-allierte båter. I Kiruna fantes det også en teknisk begavet kontakt som konstruerte effektive bomber og miner til organisasjonen.

Den første kjente vellykkede sabotasjeaksjonen skjedde i september [[1937]], og fram til årsskiftet 1938/39 utførte organisasjonen over 30 aksjoner. I samarbeid med [[Gestapo]] hadde europeisk politi klart å rulle opp gruppene i København, Antwerpen og [[Rotterdam]], men organisasjonen var intakt. Likevel stopper sabotasjeaktiviteten opp. En av grunnene til stoppen kan ha vært at organisasjonen trengte tid til å utvikle mer effektive miner. I november 1938 startet utrenskningene i [[NKVD]], og de fleste av Wollwebers kontakter ble «fjernet». Senere ble organisasjonen satt under sterkt press fra politiet, og Sovjet startet en omlegging av sin politikk mot Tyskland som resulterte i en [[Molotov–Ribbentrop-pakten|ikkeangrepspakt]] mellom landene i august [[1939]].

Martin Hjelmen ble arrestert i Sverige i februar 1940. Etter den tyske invasjonen i Norge rømte Wollweber til Sverige, hvor han ble arrestert, og organisasjonen ble i praksis oppløst i de fleste land. Unntaket var Norge, hvor [[Asbjørn Sunde]] fortsatte det som skulle bli den mest aktive sabotasjeorganisasjonen på norsk jord.

==Osvald-gruppen==
{{utdypende|Osvald-gruppen}}
I Oslo satt Asbjørn Sunde med en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med [[Moskva]] eller økonomiske midler. Det var i krigens første fase ikke aktuelt å samarbeide med [[Norges Kommunistiske Parti]]. NKP var preget av at okkupasjonsmakten hadde en ikkeangrepspakt med Sovjet, og gjorde det første krigsåret lite eller ingen ting for å reise kamp mot okkupantene. NKPs illusjoner om mulighetene under tyskerne ble brutt 16. august 1940 da Gestapo slo til mot partiet, arresterte lederne og beslagla papirer, blant annet medlems- og abonnentarkiver, slik at tyskerne fikk en god oversikt over partiorganisasjonen. Aksjonen mot kommunistpartiet hadde liten innvirkning på Wollweber-gruppen eller Osvald-gruppen som den senere skulle bli kalt, etter et av Sundes dekknavn, «Osvald».

Like etter Tysklands angrep på Sovjet – [[22. juni]] [[1941]] – dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i [[Stockholm]] til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak.

I mellomtiden hadde Sunde holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet. 20. juli 1941 fortok de den første jernbanesabotasjen, og det var starten på en serie av aksjoner. Gruppens «aktive motstandslinje» sto da i opposisjon til NKPs linje, til [[Milorg]] og andre deler av [[Hjemmefronten]] som ønsket en mer passiv motstand. Men gruppen var ikke uten støtte. London-regjeringen ga økonomiske bidrag via «vestkant-organisasjonen» [[2A]], og gruppen utførte en del oppdrag for Milorg og [[Politigruppa]], bl.a. likvidasjoner, og Osvald-gruppen hadde et nært samarbeide med politigruppe ''2AP'' som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv.

Vinteren [[1942]] startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder [[Peder Furubotn]]. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den blir innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsetter imidlertid. Sunde etablerte et opplæringssenter for sabotører i [[Rukkedalen]] og rekrutterer et nettverk av sabotører i området [[Torpo]]-[[Gol]] og [[Rukke]]-[[Nesbyen]], ned [[Hallingdal]] og derfra til Oslo og Bergen. I september 1942 avtalte Sunde at han skulle holde vaktmannskap til kommunistpartiets sentralforlegning i [[Hemsedal]] mot å få praktisk og finansiell støtte. Sunde ble NKPs militære leder, og med partiet i ryggen ble organisasjonen mer slagkraftig.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal, men Sunde hadde fått varsel fra [[Politigruppen]] og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg en del papirer.

Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i [[1944]], etter ordre fra [[Moskva]], hadde den utført 39 kjente aksjoner i Norge<ref name="Asbjørn Sunde 1947"/>. [[Erik Gjems-Onstad]] mente gruppen under Sundes ledelse gjennomførte 200 sabotasjeaksjoner<ref>[http://www.forsvarsforening.no/site/images/stories/sak_6_krigskorset_og_osvald.pdf Krigskorset og Osvald-gruppen] {{Wayback|url=http://www.forsvarsforening.no/site/images/stories/sak_6_krigskorset_og_osvald.pdf |date=20141213090750 }}</ref>.

==Aksjoner==
Oversikt over en del kjente aksjoner gjennomført av Wollweber- og Osvald-gruppen. Listen er ikke komplett, og forskjellige kilder kan være uenige om detaljer som datoer og lignende. Kilde for denne oversikten er [[Lars Borgersrud]]s bok ''Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden'' og [[Arnfinn Moland]]s bok ''Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945''.

===Skipsaksjoner===

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 0 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%; font-type: arial;"
|-----
| ?? september 1937
| Første aksjon foregikk i [[Antwerpen (by)|Antwerpen]], uidentifisert skip
|-----
| ?? september 1937
| Brannbombe i det italienske skipet ''Alfredo Orani'', plassert i Antwerpen eller [[Rotterdam]], ukjent resultat
|-----
| 18. november 1937
| Italiensk skip ''Boccaccio'' senket i [[Den engelske kanal]]
|-----
| 29. januar 1938
| Brannbombe i det polske skipet ''Batory'', oppdaget
|-----
| ?? mars 1938 || Tysk skip ''Saar'' sprengt, skader
|-----
| 2. mars 1938
| Japansk skip ''Tajima-maru'' sprengt i [[Bremen]], skader
|-----
| 19. mars 1938
| Tysk skip ''Claus Böge'' senket i [[Nordsjøen]] vest for Esbjerg
|-----
| 9. april 1938
| Brannbombe i det polske skipet ''Batory'', funnet etter avgang fra [[København]]
|-----
| 13. mai 1938
| Brannbombe i det tyske skipet ''Nordeney'', funnet i [[Hamburg]]
|-----
| 22. mai 1938
| Sprengning av de spanske skipene ''Cierzo'' og ''Abrego'' i [[Fredrikshavn]], skader
|-----
| 23. juni 1938
| Brannstiftelse mot tysk skip ''Hestia'' i Passarges i Spania
|-----
| 27. juni 1938
| Sprengning av det tyske skipet ''Feronia'' i Kielkanalen, skader
|-----
| 30. juni 1938
| Italiensk skip ''Aventino'' senket i [[Middelhavet]] mellom [[Tripolis]] og [[Tunis]]
|-----
| 30. juni 1938
| Sprengladning funnet i det italienske skipet ''Felce'' i Taranto
|-----
| 24. juli 1938
| Japansk skip ''Kasii-maru'' sprengt i Den engelske kanal, totalskade
|-----
| 7. august 1938
| Brannstiftelse mot tysk skip ''Reliance'' på havna i Hamburg, totalforlis
|-----
| 22. september 1938
| Sprengning av det tyske skipet ''Phila'' i [[Königsberg]], skader
|-----
|
| Sprengning av det tyske skipet ''Deutschland'' ved [[Newfoundland]]
|}

===Finland===
Sovjet starter [[vinterkrigen]] ved angrep på [[Finland]] [[30. november]] [[1939]]. «Wollweber-gruppen» får i oppdrag å utføre sabotasjeoppdrag bak de finske linjene. Aksjonene avblåses etter fredsslutningen [[12. mars]] [[1940]].

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 0 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%; font-type: arial;"
|-----
| width="150px" | 01. mars 1940
| Jernbanesabotasje mot linjen ''Torneå-Kemi'', ukjent resultat.
|-----
| 15. mars 1940
| Jernbanesabotasje mot linjen i ''Vasaområdet'', ukjent resultat.
|}

===Norge===
Aksjonene i Norge startet etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] [[22. juni]] [[1941]] og fortsatte inntil «Osvald-gruppen» ble demoblisert høsten [[1944]], etter ordre fra [[Moskva]].

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 0 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%; font-type: arial;"
|-----
| width="150px" | 10. april 1940
| [[Panikkdagen i Oslo]] utløses av Wollwebers Oslo-gruppe
|-----
| 20. juli 1941
| Jernbanesabotasje ved ''Nyland stasjon'' i [[Oslo]]. Skader på skinnegangen.
|-----
| 29. juli 1941
| Jernbanesabotasje mot ''Kværner bru'', [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]] i Oslo. Oppdaget.
|-----
| 19. august 1941
| Sprengningsforsøk mot ''Löwenbraü'', tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
|-----
| 24. september 1941
| Jernbanesabotasje ved [[Frogner (Sørum)|Frogner]], Leirsund. Oppdaget.
|-----
| 28. september 1941
| Jernbanesabotasje ved ''Blaker'', Rånåfoss. Oppdaget.
|-----
| ?? desember 1941
| Brannbombe mot bensinstasjonen ved [[Østbanestasjonen]] (Oslo-ø). Ukjent resultat.
|-----
| 2. februar 1942
| Sprengning av jernbanestasjonene [[Vestbanestasjonen|Oslo-vest]] og Oslo-øst som protest mot at [[Vidkun Quisling|Quisling]] blir utnevnt som ministerpresident
|-----
| 21. februar 1942
| Likvidasjonsforsøk mot torturisten [[Einar Dønnum]]. Mislykket.
|-----
| 25. februar 1942
| Sprengningsforsøk mot ''oljelager på [[Vippetangen]]'' i Oslo. Mislykket
|-----
| 19. mars 1942
| To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
|-----
| 26. mars 1942
| Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen<ref name="AM104">[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]. ''Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945''. Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375 side 104 og 105.</ref> på [[Årnes]] på oppdrag fra [[Milorg]]. Likvidasjonen ble utført av Reidar Kristoffersen<ref>[[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget, Oslo (1997) ISBN 82-00-22529-1 side 225</ref>.
|-----
| 31. mars 1942
| Brannbombe mot ''Norma Prosjektilfabrik'' Oslo. Mislykket.
|-----
| 1. april 1942
| Sprengning av [[Condor (fly)]], tysk bombe/værvarslingsfly på [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]], [[Stjørdal]]
|-----
| 13. april 1942
| Sprengning av ''ammunisjonslager på Oslo havn''. Resultat ble skader på anlegget.
|-----
| ?? juli 1942
| Brannbomber mot ''bensinstasjoner på [[Skøyen]] og Oslo Øst''. Resultat ukjent.
|-----
| 15. juli 1942
| Brannbombe mot ''N. Jacobsens Elektriske Verksted'' i [[Gøteborggata (Oslo)|Gøteborggata]], Oslo. Skader.
|-----
| 22. juli 1942
| Aksjon mot ''Oslo Kretsfengsel'', løslatelse av de to fangene [[Jens Ropstad]] og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
|-----
| 5. august 1942
| Brannbomber mot ''Henni Snekkerverksted'' og ''Lunner Trevare'' i [[Lunner]]. Nedbrent
|-----
| 20. august 1942
| Likvidasjonsforsøk mot stapolege ''Hans Eng'' etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
|-----
| 21. august 1942
| Sprengning av ''[[Statspolitiet]]s'' kontor for Oslo og Aker. Torturisten [[Ivar Tofteberg]] omkom.
|-----
| 23. september 1942
| Brannbombe mot ''Grua Sag'' på [[Grua]]. Nedbrent.
|-----
| 31. mars 1943
| Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.
|-----
| 20. april 1943
| Angriper arbeidskontoret i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
|-----
| 6. juni 1943
| Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.
|-----
| 18. august 1943
| Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på [[Østlandet]].
|-----
| 18. august 1943
| Brannbombe mot ''Kussius metallvarefabrikk'' på Bryn i Oslo. Mislykket.
|-----
| 7. september 1943
| Jernbanesabotasje mot ''Kværner bru''. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
|-----
| 20. september 1943
| Brannbombe mot ''Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo''. Oppdrag fra Milorg og [[XU]]. Mislykket.
|-----
| 27. september 1943
| Brannbombe mot ''Øvre Eiker Forsyningskontor''. Skader, delvis mislykket
|-----
| 27. september 1943
| Brannbombe mot ''Lo Bruk'', [[Øvre Eiker]] og ''Vikstrand Bruk'', [[Nedre Eiker]]. Nedbrent
|-----
| 7. oktober 1943
| Likvidasjonsforsøk mot [[Henry Rinnan]] i [[Trondheim]] på oppdrag fra [[SOE]]. Mislykket grunnet angiveri.
|-----
| 7. oktober 1943
| ''Tysk troppetog'' sprengt av skinnegangen ved [[Mjøndalen]]. [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] stopper sprengningen av ''Vallø oljeraffineri'' ved [[Tønsberg]] etter anmodning fra Milorg
|-----
| 12. oktober 1943
| Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet ''Liertoppen'', ''Bryn'' og ''Norderhov''. Ukjent resultat
|-----
| 24. november 1943
| Jernbanesabotasje ved ''Heldal'' utenfor [[Bergen]]. Oppdaget
|-----
| 26. november 1943
| Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, ''Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno''
|-----
| 20. januar 1944
| ''Dynamittyveri og sprengning'' av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
|-----
| 25. februar 1944
| Jernbanesabotasje mot ''Sangelia bruovergang i Ål'', skader på brukonstruksjon og skinnegang
|-----
| 11. mars 1944
| Sprengning av {{Ikkerød|NSB Verkstedet Sundland|''NSB sitt verksted på Sundland''}} i [[Drammen]]. Vellykket
|-----
| 15. mars 1944
| Bankaksjon mot ''Aker Sparebank'', Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
|-----
| 27. mars 1944
| Forsøk på ''kidnapping'' av angiveren Oskar Strømstad på [[Gjøvik]]. Mislykket
|-----
| 1. april 1944
| ''Tyveri av 600 kilo tobakk'' fra Langaards Tobakksfabrikk, [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
|-----
| 3. april 1944
| Forsøk på ''tyveri av rasjoneringskort'' fra Aker forsyningsnemnd på [[Bryn]], mislykket
|-----
| 5. april 1944
| Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket denne gangen
|-----
| 5. april 1944
| ''Skuddveksling med politiet'' ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
|-----
| 10. april 1944
| Mislykker forsøk på å befri ''Rolf Andersen'' fra [[Ullevål sykehus]]
|-----
| 11. april 1944
| Nytt forsøk på å befri ''Rolv Andersen'', vellykket denne gangen
|-----
| 17. april 1944
| Bankaksjon mot ''Modum Sparebank'', resultat kr 157 000. Sprengning av ''Geithus jernbanebro'', totalskade
|-----
| 27. april 1944
| Jernbanesabotasje mot ''Haverstingtunellen'', skader på skinnegangen
|-----
| 1. mai 1944
| Likvidasjon av Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, [[Eina]]
|-----
| ?? mai 1944
| Tyveri av rasjoneringskort fra ''Finsand forsyningskontor'' i [[Ådal]]. Vellykket
|-----
| 5. mai 1944
| Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
|-----
| 5. mai 1944
| Likvidasjon av stapomann [[Karsten Tank Lorange]], [[Gjøvik]]
|-----
| 6. mai 1944
| Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i [[Lunner]]
|-----
| 8. mai 1944
| Jernbanesabotasje mot ''[[Bjerke bru]]'', Ask på [[Ringerike]]. Totalskade
|-----
| 15. mai 1944
| ''Likvidasjonsforsøk'' mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
|-----
| 16. mai 1944
| Ødeleggelse av arkivet til ''Arbeidskontoret i Tønsberg''
|-----
| 22. mai 1944
| Ødeleggelse av arkivet til ''Arbeidstjenesten i Drammen''
|-----
| 25. mai 1944
| Brannstiftelse mot ''Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud Sag'' på [[Ringerike]]. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s flyplass på Eggemoen
|-----
| 30. mai 1944
| Sprengning av ''ASEA Per Kure'' i Oslo, totalskade
|-----
| 6. juni 1944
| Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på ''Tyristrand, Hval og Hensfoss'', delvis vellykket
|-----
| 29. juli 1944
| Bankaksjon mot ''Oslo Sparebanks filial på Damplass'', mislykket
|-----
| 29. juli 1944
| Bankaksjon mot ''Drammen Sparebank'', mislykket
|-----
| 10. august 1944
| Bankaksjon mot ''Eiker Sparebank'', mislykket. Kasserer Thomas Holm ble drept under ranet.<ref>[[Egil Ulateig|Ulateig, Egil]]: «Med rett til å drepe». Tiden forlag. 1998. s. 131</ref> 
|-----
| 7. september 1944
| Bankaksjon mot ''Holla Sparebank'', utbytte kr 191 000
|-----
| 18. september 1944 || Skuddveksling ved ''Ask stasjon''
|-----
| ?? september 1944
| Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer i Drammensmarka.<ref name="AM141">[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]. ''Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945''. Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375 side 141 og 142.</ref>
|-----
| 25. oktober 1944
| Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra [[Saborg(Bergen)|Saborg]] og SOE
|-----
| 9. november 1944
| Bankaksjon mot ''Bergen Banks filial i [[Laksevåg]]'', vellykket. Oppdrag fra [[Saborg(Bergen)|Saborg]] og SOE
|-----
| 25. november 1944
| Skuddveksling med tyskere i ''[[Hyggen]]-marka''
|-----
| 27. november 1944
| Skuddveksling med tyskere i ''[[Heggedal]]''
|}

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Borgersrud, Lars (1991) ''Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden'', Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1

==Ytterligere litteratur==
*Borgersrud, Lars (2001) ''Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig'', Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4

{{Norske sabotasjegrupper}}
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wollweber-gruppen| ]]