Redigerer Wolfhart Pannenberg

{{Infoboks biografi}}
'''Wolfhart Pannenberg''' (1928–2014) var en [[Tyskland|tysk]] [[Filosofi|filosof]] og [[protestantisme|protestantisk]] [[Teologi|teolog]]. Han regnes som en av de viktigste teologer i det 20. århundre,{{Hvem}} og var i en årrekke [[professor]] i [[fundamentalteologi]] og [[systematisk teologi]] ved [[Universitetet i München]].

== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Wolfhart Pannenberg ble født i Stettin i 1928. Han vokste opp i Nazi-Tyskland, familien flyttet til [[Berlin]] i 1942. I mars 1944 ble hjemmet ødelagt av britisk teppebombing av Berlin. På skolen var Pannenberg en ivrig student av [[Friedrich Nietzsche|Nietzsches]] verker. 6. januar 1945 var han på vei hjem fra skolen og hadde det som kan beskrives som en mystisk erfaring. Han opplevde seg ett med lyset fra solen som gikk ned og for et kort øyeblikk følte han seg oppløst i lyset.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Braaten, Carl E. og P. Clayton (red.) |utgivelsesår=1988|tittel=The Theology of Wolfhart Pannenberg: Twelwe American Critiques|forlag= Augburg Pub.|side=12}}</ref> Opplevelsen preget ham i flere år etter hendelsen. Ved slutten av [[2. verdenskrig]], da han var 16 år, ble han innrullert som soldat, men ble ikke sendt til fronten fordi han hadde fått skabb. Etter å ha bli sendt på sykehus i Nord-Tyskland, ble han tatt til fange av britene. Etter en kort tid i krigsfangenskap, i likhet med [[Jürgen Moltmann]] ble han gjenforent med sin familie. Han gikk to år til på skole i den russiske sonen og studerte [[Immanuel Kant]].

I 1947 bestemte han seg for å studere filosofi og teologi, til tross for at han ikke var oppvokst i et kristent hjem eller miljø. En avgjørende impuls for hans studievalg var en lærer som han opplevde hvis holdninger og liv gjorde Friedrich Nietsches bilde av kristendommen til skamme.

=== Studier ===
Pannenberg begynte sine studier ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboltuniversitetet]] i Berlin. Senere studerte han i [[Göttingen]], [[Basel]] og [[Heidelberg]].
Blant hans lærere i filosofi var [[Nicolai Hartmann]], [[Karl Jaspers]] (Basel) og [[Karl Löwith]]. Hans viktigste teologiske lærere var [[Karl Barth]] (Basel), [[Hans von Campenhausen]], [[Gerhard von Rad]] og [[Edmund Schlink]]. Sistnevnte gav ham interessen i kristendommens [[Økumenikk|økumeniske]] problemer og viste ham nødvendigheten av en interdisiplinær dialog – spesielt med [[naturvitenskap]]ene. 
Pannenberg avla den teologiske [[doktorgrad]] (''[[promosjon]]'') i 1953, i Heidelberg med Schlink som veileder. Hans doktoravhandling omhandlet [[predestinasjon]]slæren til middelalderfilosofien og -teologen [[Johannes Duns Scotus]]. I 1954 ble han Schlinks assistent i Heidelberg og giftet seg med Hilke Schütte som studert engelsk og fransk språk og litteratur. I 1955 leverte han sin andre doktorgrad (''[[habilitasjon]]''), om forholdet mellom [[analogi]] og [[åpenbaring]] (først publisert i 2007).

=== Undervisning og forskning ===
I 1955 ble han [[Ordinasjon|ordinert]] til [[prest]] og ble [[dosent]] i systematisk teologi.  I årene som fulgte, underviste han hovedsakelig over middelalderteologien og dens vekslende forhold til filosofien.

Fra 1958 til 1961 underviste han som [[professor]] i systematisk teologi ved [[Wuppertal kirkelige høyskole]] (sammen med Jürgen Moltmann), men tok i 1961 i mot kallet til å bli professor i samme fag ved [[Universitetet i Mainz]]. Mens Pannenberg var knyttet til Mainz var han også gjesteprofessor ved [[University of Chicago|Universitetet i Chicago]] (1963), [[Harvard University|Harvard universitetet]] (1966) og [[Claremont teologiske skole]] (Los Angeles, 1967 og 1975).

Mens Pannenberg var i Los Angeles mottok han kallet til et professorat ved det nyopprettede Evangeliske-teologiske fakultet ved Universitetet i München. Der underviste han til han ble [[Emeritus|emeritert]] i 1994. Ved siden av å være professor i systematisk teologi var han med på å grunnlegge [[Institutt for Fundamentalteologi og Økumenikk]] ved Universitetet i München.

== Teologi ==
<!--===Teologi som vitenskap===-->
=== Åpenbaringssyn og historiesyn ===
Historiesynet er teologisk viktig for Pannenberg, fordi Gud åpenbarer seg gjennom historiens store hendelser.
Dette uttrykker han sammen med andre teologer fra Heidelberg i antologien ''«Offenbarung als Geschichte»'' (Åpenbaring som historie, 1961). Sentralt i boken er Pannenbergs essay «Dogmatiske teser til åpenbaringslæren», hvor han utfolder syv teser som forlater den barthianske ordteologi. Han samstemmer med Barth at Guds åpenbaring nødvendigvis er Guds [[selvåpenbaring]], men mener at historien – og ikke [[Guds ord|ordet]] (som dialektisk nærvær), er Guds selvåpenbaring.
Historien forstår Pannenberg som universalhistorie og det er hans overordnede åpenbaringsbegrep. «Til forskjell fra spesielle guddommelige tilsynekomster er den historiske åpenbaringen åpen for enhver som har øyne å se med. Den har universell karakter».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pannenberg, Wolfhart (red.)|utgivelsesår=1961|tittel=Offenbarung als Geschichte|side=3.These|forlag=Vandenhoeck & Ruprecht}}</ref> Gud kan bare erkjennes indirekte gjennom historiens handlinger.
Pannenberg forstår historien som en universalhistorie, historien er som helhet, som totalitet Guds selvåpenbaring. Flere kritikere ser her et slektskap mellom Pannenberg og [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] – og enkelte har kategorisert ham som [[Høyrehegelianisme|høyrehegelianer]]. Pannenberg blir kritisert for å begå den samme [[hybris]] som Hegel utviste, dvs. som skuer hele historien og forutsier dens gang (jf. ''Åndens fenomenologi'').
I denne universalhistorien, som da følgelig ikke bare er kristendommens historie, men alle [[religion]]er, må det erkjennes en berettiget uvitenhet. Alle religioner søker sannheten, men bare ved historiens slutt vil vi kjenne den helt.

=== [[Kristologi]] ===
Sentralt i universalhistorien står fortellingen om [[Jesus fra Nasareth|Jesus Kristus]]. Den er en prolaps – en [[eskatologi]]sk foregripelse av historiens slutt/ende (''telos'') som gir en foreløpig mulighet til å se historien som totalitet. Slik blir Jesu død og oppstandelse historiens målestokk (historiens slutt). Det historiske og faktiske ved hendelsen blir da viktig, han sier blant annet: «Ved Jesu oppstandelse har vi altså med den kristne tros bærende fundament å gjøre. Faller denne, så faller alt det som den kristne tro bekjenner seg til etter».<ref>{{Kilde bok|etternavn=Pannenberg|fornavn=Wolfhart |utgivelsesår=1972|tittel=Das Glaubensbekenntnis ausgelegt und verantwortet vor den Fragen der Gegenwart|forlag=Gütersloher Verlagshaus|side=106}}</ref> I motsetning til for eksempel [[Rudolf Bultmann|Bultmann]], som utraderer Jesusfortellingens historisitet, er det mulig og ønskelig, ifølge Pannenberg, å etterprøve Bibelens fortellinger historisk.

=== Gudsbegrep ===
Læren om Gud, hhv. hans selvåpenbaring i Jesus Kristus (1 Kor 3,11), er selv teologiens gjenstand (objekt).<ref>{{Kilde bok|etternavn=Pannenberg|fornavn=Wolfhart |utgivelsesår=1988|tittel=Systematische Theologie (b. I)|forlag= Vandenhoeck & Ruprecht|side=72}}</ref>
Oppstandelsen og Jesus-historien gir gudstanken et bibelsk innhold og en historisk konkretisering som overstiger enhver abstrakt [[filosofi]]sk gudslære: Verdens skaper blir i Jesus Kristus nærværende og åpenbar for menneskene. 
Pannenberg bestemmer Gud [[Nomial definisjon|nominalt]] til «die eine, alles umfassende und alles bestimmende Macht» (den ene, altomfattende og altbestemmende makt).<ref>{{Kilde bok|etternavn=Pannenberg|fornavn=Wolfhart |utgivelsesår=1988|tittel=Systematische Theologie (b. I)|forlag= Vandenhoeck & Ruprecht|side=207}}</ref> Forskjellen mellom Pannenberg og Hegel er tydelig. Hos Hegel er åndens selvutfoldelse en ren nødvendighet (forsynet er egentlig [[Sekularisering|sekularisert]]), mens hos Pannenberg understrekes den bibelske frihet og historiens kontingens.

Pannenberg understreker kontinuiteten mellom Abrahams, Isaks og Jakobs Gud ([[Det gamle testamente]]s Gud) og Jesu Gud. Jesu forhold til sin far er utgangspunktet for Pannenbergs forståelse av Gud som [[Treenighetslæren|treenig]] (''trinitet''). Denne relasjonen er grunnleggende for å forstå treenigheten som tre [[Person (teologi)|personer]] og samtidig som én. Gjensidighet i relasjonen definerer både mangfoldet (personene) og enheten (vesen): Uten Faderen er ikke Sønnen sønn og uten Sønnen er ikke Faderen far. Den hellige ånd er gjensidighetens vesen, samtidig som han er en person. Gud er den ene Gud som handler og er den levende Gud i Faderens, Sønnens og Åndens fellesskap.

=== Eskatologi ===
Pannenberg forstår Guds rike som det som kommer fra fremtiden, fra ''telos''. Guds rike kommer oss i møte fra fremtiden og  avdekkes gradvis som et rettferdig styre av kjærlighet og rettferdighet. I denne konteksten må menneskets frihet og åpenhet til verden forstås.
Unikt for Pannenberg er at han klarer å understreke skapningens frihet og Guds [[trancendens]] til noe temporalt (ikke romlig), samtidig som han klarer å understreke Guds enhet som trintitet i møte med historiens enhet i skapningens mangfoldighet. Dermed åpnes det samtidig en mulighet for at skapningenes erfaring og tolkning kan «smelte sammen» med den bibelske historie.

<!--==Teologisk betydning==

-->

== Bibliografi (utvalgt) ==
* ''Die Prädestinationslehre des Duns Scotus im Zusammenhang der scholastischen Lehrentwicklung''. Forschungen zur Kirchen- und Dogmengeschichte 4. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1954 (Doktoravhandling)
* (red.) ''Offenbarung als Geschichte. Kerygma und Dogma. Beiheft 1. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen (1961) 5. oppl. 1982 (eng. ''Revelation as History'', 1968)
* ''Grundzüge der Christologie''. (1964) 7. oppl. Mohn, Gütersloh 1990 (eng. ''Jesus — God and Man'', 1968)
* ''Wissenschaftstheorie und Theologie''. (1973) stw 676. Suhrkamp, Frankfurt a.M. 1987 (eng. ''Theology and the Philosophy of Science'', 1976)
* ''Grundfragen Systematischer Theologie. Gesammelte Aufsätze''. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1967/1980 (Bd. 1: 1967. 2. oppl. 1971)
* ''Metaphysik und Gottesgedanke''. Kleine Vandenhoeck-Reihe 1532. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1988 (eng. ''Metaphysics and the Idea of God'', 2001)
* ''Das Glaubensbekenntnis ausgelegt und verantwortet vor den Fragen der Gegenwart''. Gütersloher Taschenbücher Siebenstern 1292. 5. oppl. Gütersloher Verlagshaus Mohn, Gütersloh 1990
* ''Systematische Theologie''. 3 bind. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1988/1991/1993 (zentrales Werk) (eng. ''Systematic Theology'', 1991ff.)
* ''Anthropologie in theologischer Perspektive'', Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1983 (eng. ''Anthropology in Theological Perspective'', 1985)
* ''Theologie und Philosophie. Ihr Verhältnis im Lichte ihrer gemeinsamen Geschichte''. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1996
* ''Beiträge zur systematischen Theologie''. 3 bind. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1999/2000 
* «Den hellige skrift som Gudsord» '''i''' ''Teologi for kirken : festskrift til professor dr.theol. Torleiv Austad på 65-årsdagen'' (red. Heiene, Gunnar et al.). [Oslo]: Verbum, 2002
* ''Analogie und Offenbarung. Eine kritische Untersuchung zur Geschichte des Analogiebegriffs in der Lehre von der Gotteserkenntnis'', Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2007 (Habilisasjonsavhandling)

== Sekundærlitteratur ==
* Jan Rohls (Hrsg.): ''Vernunft des Glaubens. Wissenschaftliche Theologie und kirchliche Lehre. Festschrift zum 60. Geburtstag von Wolfhart Pannenberg. Mit einem bibliographischen Anhang''. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1988 ISBN 3-525-58152-1 [http://www.gbv.de/du/services/agi/6B8994D3EB02E6FFC125706D00236B89/000000203795 Inhaltsverzeichnis]
* [[Gunther Wenz]]: ''Wolfhart Pannenbergs Systematische Theologie. Ein einführender Bericht. Mit einer Werkbibliographie 1998-2002 und einer Bibliographie ausgewählter Sekundärliteratur zusammengestellt von Miriam Rose''. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2003 (Systematische Theologie Ergänzungsband) ISBN 3-525-56127-X
* [[Klaus Koschorke]], [[Jürgen Moltmann]], Wolfhart Pannenberg: ''Wege zu einer trinitarischen Eschatologie. Ansprachen anlässlich des Festaktes zur Feier des 75. Geburtstages von Wolfhart Pannenberg durch die Evangelisch-Theologische Fakultät der Ludwig-Maximilians-Universität'' (11. Dezember 2003) Utz, München 2004 ISBN 3-8316-0431-2
* E. F. Tupper: ''The Theology of Wolfhart Pannenberg''. London 1974
* C. E. Braaten, P. Clayton: ''The Theology of Wolfhart Pannenberg''. Augsburg Press, Minneapolis 1988
* [[Franz-Josef Overbeck]]: ''Der gottbezogene Mensch. Eine systematische Untersuchung zur Bestimmung des Menschen und zur „Selbstverwirklichung“ Gottes in der Anthropologie und Trinitätstheologie Wolfhart Pannenbergs.'' Aschendorff, Münster 2000 (Münsterische Beiträge zur Theologie; Bd. 59). zugl.: Univ. Diss., Münster (Westfalen) 1999/2000, ISBN 978-3-402-03964-9
* André Kendel: ''Geschichte, Antizipation und Auferstehung. Theologische und texttheoretische Untersuchung zu W. Pannenbergs Verständnis von Wirklichkeit''. Internationale Theologie 8. Lang, Frankfurt a.M. 2001 ISBN 3-631-37898-X
* Klaus Vechtel: ''Trinität und Zukunft. Zum Verhältnis von Philosophie und Trinitätstheologie im Denken Wolfhart Pannenbergs''. Frankfurter theologische Studien 62. Neudr. Knecht, Frankfurt a.M. 2001 ISBN 3-7820-0862-6
* Heinrich Springhorn: ''Immanenz Gottes und Transzendenz der Welt. Eine Analyse zur systematischen Theologie von Karl Rahner und Wolfhart Pannenberg''. Theos 48. Kovač, Hamburg 2001 ISBN 3-8300-0207-6
* Zbigniew Slaczka: ''Offenbarung und Heil in den nichtchristlichen Religionen? Eine Untersuchung zu W. Pannenberg, H. R. Schlette und [[Gerhard Gäde|G. Gäde]]''. Europäische Hochschulschriften 23/718. Lang, Frankfurt a.M. 2001 ISBN 3-631-38013-5
* Bettina Kruhöffer: ''Reflexionen über "das Böse". Sprachliche Differenzierungen in Auseinandersetzung mit der Theologie Wolfhart Pannenbergs''. Studien zur systematischen Theologie und Ethik 31. Lit-Verlag, Münster/Hamburg u.a. 2002 ISBN 3-8258-5936-3
* Jochen Kunath: ''"Sein beim Anderen". Der Begriff der Perspektive in der Theologie Wolfhart Pannenbergs''. Studien zur systematischen Theologie und Ethik 30. Lit, Münster u.a. 2002 ISBN 3-8258-5868-5
* Christiaan Mostert: ''God and the Future. Wolfhart Pannenberg's Eschatological Doctrine of God''. T. & T. Clark, London u.a. 2002 ISBN 0-567-08821-9
* Giuseppe Accordini: ''La rivelazione di Dio come storia e come atto. Scenari e codici nella teologia di W. Pannenberg''. Quodlibet 11. Glossa, Milano 2002 ISBN 88-7105-145-9
* Michael Gilbertson: ''God and History in the Book of Revelation. New Testament Studies in Dialogue with Pannenberg and [[Jürgen Moltmann|Moltmann]]''. MSSNTS 124. Univ. Press, Cambridge 2003 ISBN 0-521-82466-4
* Armin Lange: ''Religion als Weltbemächtigung. Zur Begründung der Theologie durch die Theorie der Religion bei Wolfhart Pannenberg''. Beiträge zur evangelischen Theologie 121. Kaiser, Gütersloher Verlagshaus, Gütersloh 2003 ISBN 3-579-05399-X
* Vasile Cristescu: ''Die Anthropologie und ihre christologische Begründung bei Wolfhart Pannenberg und [[Dumitru Stăniloae|Dumitru Staniloae]]''. Internationale Theologie 9. Lang, Frankfurt am Main u.a. 2003 ISBN 3-631-50526-4
* San Myat Shwe: ''The Significance of the Resurrection of Jesus for Systematic Theology. A Comparative Study of Karl Barth's and Wolfhart Pannenberg's Understanding of Jesus' Resurrection''. Marek, Brno 2004 ISBN 80-86263-45-2
* Santiago Sanz, ''El futuro creador del Dios trinitario. Un estudio en la'' Teología Sistemática ''de Wolfhart Pannenberg'', Edicep, Valencia 2007. ISBN 978-84-7050-941-4
* Christoph Glimpel, ''Gottesgedanke und autonome Vernunft. Eine kritisch-konstruktive Auseinandersetzung mit den philosophischen Grundlagen der Theologie Wolfhart Pannenbergs'', Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht, 2007. ISBN 3-89971-363-X
* [[Friedrich Wilhelm Graf]]: Vernünftig glauben. Der Theologe Wolfhart Pannenberg wird siebzig. In: NZZ, 2. Oktober 1998.
* James Page. 'Critical Realism and the Theological Science of Wolfhart Pannenberg: Exploring the Commonalities'. ''Bridges: An Interdisciplinary Journal of Philosophy, Theology, History and Science'' 10(1/2) (2003): 71–84. Available online: <http://eprints.qut.edu.au/archive/00003612/>.
* Raymund Schwager: "[[René Girard]] und Wolfhart Pannenberg: Religionswissenschaft und Theologie". In: ''[[Kerygma und Dogma]]'' 44 (1998), 172-192. [http://theol.uibk.ac.at/itl/36.html Online] {{Wayback|url=http://theol.uibk.ac.at/itl/36.html |date=20070204211524 }}
* [[Regent's Park College, Oxford#Fellows|Bradshaw, Timothy]], 1988. ''Trinity and ontology: a comparative study of the theologies of [[Karl Barth]] and Wolfhart Pannenberg''. Edinburgh: Rutherford House Books.
* Case, Jonathan P., 2004, "[http://www.luthersem.edu/ctrf/JCTR/Vol09/Case.pdf The Death of Jesus and the Truth of the Triune God in Wolfhart Pannenberg and Eberhard Jüngel,] {{Wayback|url=http://www.luthersem.edu/ctrf/JCTR/Vol09/Case.pdf |date=20100603101534 }}" ''Journal for Christian Theological Research'' 9: 1–13.
* Fukai, Tomoaki, 1996. ''Paradox und Prolepsis: Geschichtstheologie bei Reinhold Niebuhr und Wolfhart Pannenberg.'' Marburg
* [[Stanley Grenz|Grenz, S. J.]], 1990. ''Reason for Hope: The Systematic Theology of Wolfhart Pannenberg.'' New York: Oxford.
* --------, "[https://web.archive.org/web/20081223112024/http://www.religion-online.org/showarticle.asp?title=89 Pannenberg on Marxism: Insights and Generalizations,]" ''The Christian Century'' (30 September 1987): 824–26.
* --------, "[https://web.archive.org/web/20081223112154/http://www.religion-online.org/showarticle.asp?title=59 Wolfhart Pannenberg's Quest for Ultimate Truth,]" ''The Christian Century'' (14–21 September 1988): 795–98.
* Lischer, Richard, "[https://web.archive.org/web/20081223112114/http://www.religion-online.org/showarticle.asp?title=1596 An Old/New Theology of History,]" ''The Christian Century'' (13 March 1974): 288–90.
* Don H. Olive, 1973. ''Wolfhart Pannenberg-Makers of the Modern Mind''. Word Incorporated, Waco, Texas. 　
* Page, James S., 2003, "[http://eprints.qut.edu.au/archive/00003612/ Critical Realism and the Theological Science of Wolfhart Pannenberg: Exploring the Commonalities,]" ''Bridges: An Interdisciplinary Journal of Philosophy, Theology, History and Science'' 10(1/2): 71–84.
* Shults, F. LeRon, 1999. ''The Postfoundationalist Task of Theology: Wolfhart Pannenberg and the New Theological Rationality.'' Grand Rapids, MI: Eerdmans.
* [[Frank Tipler|Tipler, F. J.]], 1989, "[https://archive.today/20130105060637/http://www3.interscience.wiley.com/journal/119442501/abstract?CRETRY=1&SRETRY=0 The Omega Point as ''Eschaton'': Answers to Pannenberg's Questions for Scientists,]" ''Zygon 24'': 217–53. Followed by Pannenberg's comments, 255-71.
* --------, 1994. ''The Physics of Immortality: Modern Cosmology, God and the Resurrection of the Dead''. New York: Doubleday.
* --------, 2007. ''The Physics of Christianity''. New York: Doubleday.
* Tupper, E. F., 1973. ''The Theology of Wolfhart Pannenberg.'' Philadelphia: Westminster press.
* Woo, B. Hoon, 2012. "[https://archive.today/20130201191549/http://sce.sagepub.com/content/25/3/346.abstract Pannenberg’s Understanding of the Natural Law,]" ''Studies in Christian Ethics'' 25 (3/4): 346–366.

== Referanser ==
<div style="font-size: 85%">
<references />
</div>

== Eksterne lenker ==
* [http://people.bu.edu/wwildman/WeirdWildWeb/courses/mwt/dictionary/mwt_themes_856_pannenberg.htm Oppslag i The Boston Collaborative Encyclopedia of Modern Western Theology – Pannenberg, Wolfhart]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pannenberg, Wolfhart}}
[[Kategori:Personer fra Szczecin]]
[[Kategori:Tyske lutherske teologer]]
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Kristologer]]