Redigerer Wolfgang Windgassen

{{infoboks musiker}}
'''Wolfgang Windgassen''' (26. juni 1914 - 8. september 1974) var en tysk helden[[tenor]] kjent for sine forestillinger i [[Richard Wagner|Wagner]]-operaer.

== Liv og karriere ==
Windgassen ble født i [[Annemasse]], [[Frankrike]], han var sønn (og elev) til en velkjent tysk heldentenor, Fritz Windgassen (som også var lærer for [[Gottlob Frick]]). Hans mor var den tyske koloratursopranen Vali von der Osten, søster til den mer berømte sopranen Eva von der Osten, som skapte rollen Octavian i [[Richard Strauss]] opera ''[[Rosenkavaleren]]''. Begge Windgassens foreldre var mangeårige bærebjelker i Staatsoper [[Stuttgart]].

Wolfgang debuterte i [[Pforzheim]] som Pinkerton i ''[[Madama Butterfly]]''. Etter militærtjenesten ble han medlem av operakompaniet i Stuttgart, og etterfulgte faren som hovedtenor. Stuttgart opera forble hans hjemmebase gjennom hele karrieren, og de siste to årene av sitt liv var han kunstnerisk leder.

Windgassen sang ved alle viktige operahus over hele verden. Han ble invitert til å opptre ved gjenåpningen av [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] i 1951 og fortsatte å opptre der til 1970 og sang alle de store Wagner-tenorrollene: [[Den flyvende hollender (opera)|Erik]], [[Tannhäuser]], [[Lohengrin (opera)|Lohengrin]], [[Tristan und Isolde (opera)|Tristan]], [[Mestersangerne fra Nürnberg|Walter]], [[Rhingullet|Loge]], [[Valkyrien (opera)|Siegmund]], begge [[Siegfried (opera)|Siegfried]]-rollene og [[Parsifal (opera)|Parsifal]], hans debutrolle i 1951.

Wingassen var gift med sopranen Lore Wissmann. Han døde av et hjerteinfarkt i Stuttgart i en alder av 60 år.

== Innspillinger ==
Han er godt representert på plate, både i studioopptak og live-opptak. Den fremste blant førstnevnte er den berømte [[Decca Records|Decca]] ''[[Nibelungenringen|Ringen]]'', ledet av [[Georg Solti]] og produsert av John Culshaw. Han var ikke Culshaws førstevalg for Siegfried, den sterkere stemmen til [[Ernst Kozub]] ble foretrukket. Men Kozubs musikalske begrensninger førte til at han ble fjernet; Windgassen sto storslått inn for ham i siste øyeblikk. Hans live Bayreuth-opptak av ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' med [[Birgit Nilsson]] som Isolde, dirigert av [[Karl Böhm]], er fremdeles høyt ansett av mange kritikere.

Windgassen var Siegfried i flere komplette, live ''Ring-sykluser'' fra Bayreuth som er utgitt kommersielt på CD, dirigert av slike legendariske figurer som [[Hans Knappertsbusch]], [[Clemens Krauss]], [[Joseph Keilberth]] og [[Karl Böhm]]. Han var også Loge og Siegmund i [[Wilhelm Furtwängler|Wilhelm Furtwänglers]] ''Ring''-kringkasting fra den italienske radioen (RAI) i 1953, som senere ble utgitt som en bestselgende CD-boks, samt Florestan i EMI-studioinnspillingen av ''[[Fidelio]]'' regissert av Furtwängler. Innspilte forestillinger er også tilgjengelige som Parsifal, Walther von Stolzing, Tannauser, Erik, Lohengrin, Froh, [[Jegerbruden|Max]], [[Flaggermusen|Prins Orlofsky]], Rienzi og Beethovens ''[[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|niende symfoni]]''.

=== Utvalgte innspillinger ===

* ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]'', [[Hans Knappertsbusch]], 1951 (Parsifal)
* ''[[Fidelio]]'', [[Wilhelm Furtwängler]], 1953 (Florestan)
* ''[[Nibelungenringen]]'', Clemens Krauss, 1953 (Siegfried)
* ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'', Joseph Keilberth, 1953 (Lohengrin)
* ''Lohengrin'', [[Eugen Jochum]], 1954 (Lohengrin)
* ''[[Den flyvende hollender (opera)|Den flyvende hollender]]'', Hans Knappertsbusch, 1955 (Erik)
* ''Nibelungenringen'', Hans Knappertsbusch, 1958 (Siegfried)
* ''Nibelungenringen'', Georg Solti, 1958-1965 (Siegfried)
* ''[[Tannhäuser]]'', Wolfgang Sawallisch, 1962 (Tannhäuser)
* ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', [[Karl Böhm]], 1966 (Tristan)
* ''Nibelungenringen'', Karl Böhm, 1966-1967 (Loge og Siegfried)

== Anekdoter ==
Under en forestilling av ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' i [[Royal Opera House|Covent Garden]] i 1955 innså Windgassen at bare fragmentene av sverdet han skulle smi sammen hadde blitt gitt, og at det ikke var noe skjult sverd i nærheten som han kunne trekke ut og svinge for å kutte ambolten som skrevet i manuset. Han sto overfor den presserende nødvendigheten av å smi det virkelige "Nothung" slik at han kunne fortsette å kutte pappambolten. Han holdt seg rolig mens han sang og trakk seg sakte lenger og lenger ut i vingene, hvor han klarte å få noen til å bringe ham hele Nothung fra kulissene, som han deretter smuglet forsiktig under kappen, uten å bli oppdaget av publikum.<ref>Hugh Vickers, Great Opera Disaster, St. Martin's, New York 1979, s. 68</ref>

== Litteratur ==

* John Warrack, Ewan West (1992), ''The Oxford Dictionary of Opera'', 782 sider, <nowiki>ISBN 0-19-869164-5</nowiki>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.operadis-opera-discography.org.uk/CLSIWIND.HTM Diskografi] (Capon's Lists of Opera Recordings)
* [http://historyofthetenor.com/page.php?151 History of the Tenor - Sound Clips and Narration] {{Wayback|url=http://historyofthetenor.com/page.php?151 |date=20160303170141 }} (engelsk)
* [https://www.youtube.com/watch?v=-oJZFPK7gHI Siegfried smir sverdet Nothung (kun lyd), YouTube]
* [https://www.youtube.com/watch?v=psnJXrITGlg Walther von Stolzing komponerer premiesangen i ''Die Meistersinger'']
* [https://www.youtube.com/watch?v=lJNP3-gSebk Videoklipp: prins Orlofsky forklarer sin livsfilosofi i ''Flaggermusen'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Windgassen, Wolfgang}}
[[Kategori:Tyske operasangere]]
[[Kategori:Tenorer]]