Redigerer
Wolfgang Pauli
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks vitenskapsmann}} {{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1945]]}} '''Wolfgang Ernst Pauli''' (født [[25. april]] [[1900]] i [[Wien]], død [[15. desember]] [[1958]] i [[Zürich]]) var en [[Østerrike|østerriksk]] [[fysiker]] berømt for sitt arbeid på teorien om [[spinn]] og spesielt oppdagelsen av [[Paulis utelukkelsesprinsipp|eksklusjonsprinsippet]] som er fundamentet for all [[kjemi]] og [[elementærpartikkel]]fysikk. Han ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] i 1945 «for oppdagelsen av eksklusjonsprinsippet, også kalt Paulis eksklusjonsprinsipp».<ref name="Tildeling"/> == Biografi == [[Fil:Wolfgang Pauli young.jpg|mini|Wolfgang Pauli]] Pauli ble født i [[Wien]], og foreldrene het Wolfgang Joseph Pauli og Berta Camilla Schütz. Sitt mellomnavn fikk han av sin [[gudfar]], fysikeren [[Ernst Mach]]. Pauli var elev ved Döblinger-Gymnasium i Wien og gikk ut derfra med beste skussmål i 1918. Bare to måneder etter uteksaminering publiserte han sitt første vitenskapelig arbeid, om [[Albert Einstein|Einsteins]] teori om [[generell relativitet]]. Han fulgte forelesninger ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Ludwig-Maximilians-Universität]] i [[München]] og arbeidet under [[Arnold Sommerfeld]], og der mottok han sin [[doktorgrad]] i juli 1921 for en avhandling om kvanteteorien for et [[ionisert]] [[molekyl|hydrogenmolekyl]]. Sommerfeld ba Pauli gjøre en drøfting av [[relativitet]] for ''Encyklopaedie der mathematischen Wissenschaften'', et tysk [[leksikon]]. To måneder etter at han mottok sin doktorgrad fullførte Pauli artikkelen, som ble på 237 sider. Den ble lovprist av [[Albert Einstein|Einstein]]; utformet som en monografi, er den den dag idag en standardreferanse om emnet. Han tilbrakte et år ved [[Georg-August-Universität]] i [[Göttingen]] som [[Max Born]]s assistent, og det påfølgende år ved det som skulle bli [[Niels Bohr Institutet]] for teoretisk fysikk ved [[Københavns Universitet]]. Deretter var han fra 1923 til 1928 foreleser ved [[Universität Hamburg]]. I denne perioden var Pauli i sentrum for utviklingen av den moderne [[kvantemekanikk|kvantemekaniske]] teori. Han formulerte konkret [[Paulis utelukkelsesprinsipp|utelukkelsesprinsippet]] og teorien om ikke-relativistisk [[spinn]]. (Se under for en liste over hans vitenskapelige bidrag.) I mai 1929 forlot Pauli den katolske kirke, og i desember giftet han seg med Käthe Margarethe Deppner. Det var et ulykkelig ekteskap som endte med skilsmisse i 1930 etter mindre enn ett år. I begynnelsen av året 1931, kort tid etter skilsmissen og hans umiddelbart påfølgende postulering av [[nøytrino]]et, hadde Pauli et nervøst sammenbrudd. Han oppsøkte psykiateren og psykoterapeuten [[Carl Jung]] som i likhet med Pauli bodde nær [[Zürich]]. Jung begynte umiddelbart å fortolke hans dypt [[arketype|arketypiske]] drømmer, og Pauli ble en av dybdepsykologens beste studenter. Snart begynte han å komme med vitenskapelig kritikk av de [[erkjennelsesteori|erkjennelsesteoretiske]] aspektene ved Jungs teori og bidro på denne måten til en viss oppklaring av sistnevntes tanker, særlig omkring konseptet [[synkronisitet]]. En betydelig del av disse diskusjonene er dokumentert i Pauli/Jung-brevene, nå utgitt som «Atom and Archetype» (se under). Jungs analyse av over 400 av Paulis drømmer er beskrevet utførlig i boka «Psykologi og alkymi». I 1928 ble han tilsatt som professor i teoretisk fysikk ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|Eidgenössische Technische Hochschule]] i [[Zürich]]. Han hadde gjesteprofessorat ved [[University of Michigan]] i 1931 og ved [[Institute for Advanced Study]] i [[Princeton, New Jersey|Princeton]] i 1935. Han mottok den nederlandske [[Lorentzmedaljen]] i 1931. I 1934 giftet han seg med Franca Bertram. Dette ekteskapet skulle vare resten av livet. De to fikk ingen barn sammen. Den tyske [[Anschluss|annekteringen]] av Østerrike i 1938 gjorde ham til tysk statsborger, noe som ble et problem ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1939. Pauli flyttet til [[USA]] i 1940 der han var professor i teoretisk fysikk ved [[Princeton University|Princeton]]. Etter avslutningen av krigen ble han i 1946 en [[naturalisering|naturalisert statsborger]] av De forente stater før han returnerte til Zürich der han stort sett forble resten av livet. I 1945 mottok han også [[Nobelprisen i fysikk]] for sitt «konsise bidrag gjennom sin oppdagelse av en ny naturlov i 1925, eksklusjonsprinsippet eller Pauliprinsippet.» Han hadde blitt nominert til prisen av [[Albert Einstein|Einstein]]. I 1958 ble Pauli tildelt [[Max Planck-medaljen]]. Samme år fikk han [[kreft]] i [[bukspyttkjertel]]en. Da hans siste assistent, Charles Enz, besøkte ham på Rotkreuz hospital i [[Zürich]], spurte Pauli ham: «Kan du se romnummeret?» Det var rom nummer 137. Gjennom hele sitt liv hadde Pauli vært fascinert av spørsmålet om hvorfor [[finstrukturkonstant]]en, en [[måleenhet|dimensjonsløs]] grunnleggende konstant, har en verdi som er tilnærmet lik 1/137. Pauli døde i det rommet den 15. desember 1958. == Vitenskapelig karriere == Pauli kom i sin karriere som fysiker med mange viktige bidrag, først og fremst innenfor emnet [[kvantemekanikk]]. Han publiserte sjelden sine arbeider, men foretrakk isteden uttømmende brevvekslinger med sine kolleger (slik som [[Niels Bohr]] og [[Werner Heisenberg]] som han også utviklet nære vennskap med.) Mange av hans ideer og resultater ble aldri publisert og framkom kun i disse brevene som ofte ble kopiert og sirkulert av mottakerne. Pauli var tilsynelatende ubekymret over at han ikke skulle få æren for mye av det arbeidet han utførte. De følgende er de arbeidene som ''har'' blitt tilskrevet ham: I 1924 foreslo Pauli en ny frihetsgrad for kvanter for å løse selvmotsigelser mellom observerte molekylære spektra og teorien om [[kvantemekanikk]] som var under utvikling. Han formulerte [[Paulis utelukkelsesprinsipp]], hans kanskje viktigste arbeid, som fastslo at to elektroner ikke kan eksistere i den samme kvantetilstand. Forestillingen om spinn hadde sitt opphav hos [[Ralph Kronig]]. [[George Uhlenbeck]] og [[Samuel Goudsmit]] identifiserte ett år senere denne frihetsgraden som elektronets [[spinn]]. I 1926, kort etter at [[Werner Heisenberg|Heisenberg]] publiserte matriseteorien for moderne [[kvantemekanikk]], brukte Pauli den til å avlede det observerte spektrum for [[hydrogen]]atomet. Dette resultatet var viktig for å underbygge troverdigheten til Heisenbergs teori. I 1927 introduserte han [[Matrisemekanikk#Spinn-1/2|Pauli-matriser]] som et fundament for spinnoperatorer, og løste på det viset den ikke-relativistiske teorien for spinn. Dette arbeidet påvirket [[Paul Dirac|Dirac]] i hans oppdagelse av [[Dirac-ligning]]en for det [[relativitet|relativistiske]] elektronet. I 1930 observerte Pauli en desintegrerende [[radioaktivitet|radioaktiv]] [[atomkjerne]]. I et brev datert 4. desember adressert til «kjære radioaktive damer og herrer» (Lise Meitner og andre) foreslo han eksistensen til en hittil uobservert nøytral partikkel med en liten masse (ikke større enn 1 % av massen til et proton) for å kunne forklare det kontinuerlige spektret til [[svak vekselvirkning]]. I 1934 innlemmet [[Enrico Fermi]] partikkelen, som han kalte [[nøytrino]], i sin teori om radioaktiv desintegrering. Nøytrinoet ble først observert eksperimentelt i 1959. I 1940 beviste han [[spinn-statistikkteoremet]], et avgjørende resultat av kvantefeltteori som fastslår at partikler med halvtallsspinn er [[fermion]]er mens partikler med heltallsspinn er [[boson]]er. == Personlighet og omdømme == [[Paulieffekten]] har navnet sitt fra en bisarr evne til å ødelegge eksperimentelt utstyr utelukkende ved å være i nærheten. Pauli selv var klar over sitt rykte og frydet seg hver gang Paulieffekten manifesterte seg. I forhold til fysikk var Pauli berømt for å være en perfeksjonist. Dette strakte seg ikke bare til hans egne arbeider, men også til hans kollegers, Som en følge av det ble han i fysikkretser kjent som «fysikkens samvittighet», kritikeren som hans kolleger var nødt til å stå til ansvar overfor. Han kunne være bitende i sin avvisning av en hvilken som helst teori han ikke fant komplett, og ga den gjerne betegnelsen ''ganz falsch'', helt uriktig. Han er berømt for en gang å ha uttalt om et slikt arbeid: «Det er ikke en gang feil.» == Moderne populærkultur == I en episode av den animerte fjernsynsserien [[Futurama]] var det en henvisning til Pauli i en framvisning av ulike øltyper fra det 30. århundre, inkludert «St. Pauli eksklusjonsprinsippøl» (en referanse til ølmerket «St. Pauli Girl Beer». == Relaterte publikasjoner == * Enz, Charles, P. (2002): ''No Time to be Brief, A scientific biography of Wolfgang Pauli'', Oxford Univ. Press. * Enz, Charles, P. (1995): "Rationales und Irrationales im Leben Wolfgang Paulis", i: Atmanspacher, H. og andre (1995): ''Der Pauli-Jung-Dialog'', Springer, Berlin. * Jung, C.G. (1999): ''Psykologi och alkemi'', Natur och Kultur. ISBN 91-27-05781-X * Pauli, W., Jung, C.G. (1955): ''The Interpretation of Nature and the Psyche'', Random House * Pauli, W., Jung, C.G. (2001): ''Atom and Archetype, The Pauli/Jung Letters'', 1932-1958, red. C.A. Meier, Princeton, Univ. Press, Princeton, New Jersey. * Lindorff, David (1994): ''Pauli and Jung: The Meeting of Two Great Minds'', Quest Books. * Keve, Tom (2000): ''Triad: the physicists, the analysts, the kabbalists'', Rosenberger & Krausz, London (historical fiction) * Pais, Abraham (2000): "The Genius of Science", Oxford Press, Oxford. == Referanser == <references> <ref name="Tildeling">{{Kilde www |url= http://nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1945/ |tittel= Nobelprisen i fysikk 1945 |besøksdato= 2011-02-08 |utgiver= [[Nobelstiftelsen|Nobelprize.org]] |språk= engelsk }}</ref> </references> == Eksterne lenker == <!-- {{Wikiquote}} --> {{Nobeltildeling|fysikk|1945|pauli-bio}} * [http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Pauli.html Pauli-biografi] fra University of St Andrews, Scotland * [http://www.nobel-winners.com/Physics/wolfgang_pauli.html Wolfgang Paulis biografi] fra nettstedet «Nobel Prize Winners» * [https://web.archive.org/web/20060629223351/http://www.psychovision.ch/rfr/contrib_SYNC.htm Wolfgang Pauli, Carl Jung og Marie-Louise von Franz] * [https://web.archive.org/web/20050428191449/http://www.aip.org/history/esva/catalog/esva/Pauli_Wolfgang.html Fotografier av Pauli] fra American Institute of Physics * [https://web.archive.org/web/20090226185935/http://www.ethbib.ethz.ch/exhibit/pauli/einstieg_e.html Virtuell vandring gjennom Paulis liv] {{Nobelprisvinnere i fysikk 1926-1950}} {{Portal|Vitenskap}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Pauli, Wolfgang}} [[Kategori:Personer fra Wien]] [[Kategori:Østerrikske fysikere]] [[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]] [[Kategori:Personer tilknyttet Princeton University]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Wolfgang Pauli
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks forsker
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks vitenskapsmann
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nobelpristaker
(
rediger
)
Mal:Nobelprisvinner
(
rediger
)
Mal:Nobelprisvinnere i fysikk 1926-1950
(
rediger
)
Mal:Nobelprisvinnere i fysikk 1926–1950
(
rediger
)
Mal:Nobeltildeling
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon