Redigerer Wojciech Jaruzelski

{{Infoboks person med verv
| verv = [[Liste over Polens statsoverhoder]]<ref>med tittelen «formann for statsrådet» frem til 1989</ref>
| periode = 6. november 1985–2. desember 1990
| forgjenger = [[Henryk Jabłoński]]
| etterfølger = [[Lech Wałęsa]]
| verv2 = Førstesekretær i [[Polska Zjednoczona Partia Robotnicza|Det polske forente arbeiderparti]] 
| periode2 = 18. oktober 1981–29. juli 1989
| forgjenger2  = [[Stanisław Kania]]
| etterfølger2 = [[Mieczysław Rakowski]]
| verv3 = [[Polens statsminister]]
| periode3 = 11. februar 1981–6. november 1985
| forgjenger3 =[[Józef Pińkowski]]
| etterfølger3 = [[Zbigniew Messner]]
| verv4 = [[Polens forsvarsminister]]
| periode4 = 11. april 1968–22. november 1983
| forgjenger4 = [[Marian Spychalski]]
| etterfølger4 = [[Florian Siwicki]]
}}
'''Wojciech Witold Jaruzelski''' (født [[6. juli]] [[1923]] i [[Kurow]] nær [[Lublin]] i [[Polen]], død [[25. mai]] [[2014]]<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article9741198.ece «– Polens eks-diktator Wojciech Jaruzelski er død»] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article9741198.ece |date=20140525201229 }}, ''adressa.no'', 25. mai 2014.</ref>) var en polsk kommunistisk politiker og offiser. Han var statsminister, statsrådsformann og president.

== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Jaruzelski stammet fra en familie som tilhørte den polske lavadel og vokste opp i nærheten av [[Wysokie]] i det som i dag er den nordøstlige delen av Polen. Han tilbragte skolegangen i [[Warszawa]], ved kostskolen Bielany drevet av marianerbrødrene, en katolsk skoleorden. Etter den [[Tyskland|tyske]] [[Felttoget i Polen i 1939|innmarsj i Polen]] i september [[1939]] flyktet familien til [[Litauen]], og bodde i [[Vinkšnupiai]] nær [[Vilkaviškis]]. Få måneder etter ankomsten ble Litauen og de øvrige baltiske land innlemmet i Sovjetunionen. I Litauen ble de tatt til fange av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker, og familien ble i juni 1941 deportert til [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellene]] i den asiatiske delen av Sovjetunionen. Både Wojciech og faren hans ble der satt til tvangsarbeid i skogene, noe faren ikke overlevde - han fikk [[dysenteri]]. Wojciech skadet synet under tvangsarbeidet. Det grelle sollyset skadet [[hornhinne]]ne - derav de mørke brillene.  Hans mor og søster overlevde krigen (moren døde i 1966).

Etter at [[Sikorski-Majskij-avtalen]] var inngått i [[London]] ble de polske gulag-fanger løslatt, blant dem Jaruzelski.

=== Tidlig virke ===
Etter farens død begynte han på militærutdannelse med tanke på krigsinnsats mot Tyskland. Han ble innrullert på en sovjetisk offisersskole<ref name="CNNProfile">{{Cite web|title=Profile: Gen. Wojciech Jaruzelski |work=[[CNN|Cable Network News (CNN)]] |url=http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/kbank/profiles/jaruzelski/ |accessdate=24. november 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080613043840/http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/kbank/profiles/jaruzelski/ |archivedate=2008-06-13 |url-status=dead }}</ref> i [[Rjazan]]. Det var hans ønske å tre inn i den polske arme i eksil - den som ikke stod under sovjetisk kontroll, men var kommandert av general [[Władysław Anders]],<ref name="NYTimesOne">{{Cite news | last = Green | first = Peter S. | title = An Aging Ex-Dictator Who Refuses To Recant | pages = 2 | publisher=The [[The New York Times]] | date = 27. mai 2001 | url = http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E07E4DF143CF934A15756C0A9679C8B63&sec=&spon=&pagewanted=2 | accessdate =29. november 2008}}</ref> (det var 125.000 polakker som fikk forlate Sovjetunionen i dette øyemed, kom seg til Iran, så Irak og Palestina, og kjempet så i Italia). Men det endte med at han i 1943<ref name="Britannica">{{Cite web | title = Wojciech Witold Jaruzelski | publisher=[[Britannica Online Encyclopedia]] | url = http://www.britannica.com/EBchecked/topic/301467/Wojciech-Witold-Jaruzelski | accessdate =24. november 2008}}</ref> sluttet seg til de polske styrkene som ble organisert i [[Sovjetunionen]]. Han kjempet i [[Den første polske arme]],<ref name="CNNProfile" /> i sluttfasen av [[annen verdenskrig]]. Han deltok i 1945 i slaget om Warszawa og [[Slaget om Berlin|sluttangrepet på Berlin]]. Ved krigsslutt var han blitt [[løytnant]].<ref name="BBCProfile">{{Cite web | last = Repa | first = Jan | title = Profile: Poland's last communist leader | publisher=[[BBC News|British Broadcasting Corporation (BBC) News]] | date = 16. mai 2001 | url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1332541.stm | accessdate =26. november 2008}}</ref>

Han styrket ytterlige sin anseelse i sovjetiske øyne<ref name="CNNProfile" /> ved å engasjere seg i kamp mot restene av [[den polske hjemmearme]] (''Armia Krajowa'') som etter å ha kjempet mot tyskerne fortsatte å kjempe for polsk selvstendighet - nå mot sovjetstyrkene - fra 1945 til 1947.<ref name="CNNProfile" /> Denne innsatsen mot de såkalte ''zołnierze wyklęci'' (utstøtte soldater) fant sted i områdene rundt [[Częstochowa]], [[Piotrków Trybunalski]] og i [[Helligkorsvoivodskapet]]. Etter krigsslutt ble han dessuten utdannet ved den polske infanterihøyskole og ved generalstabsakademiet. Det er blitt hevdet at han i denne perioden ble «agent Wolski» og begynte å angi sovjetskeptiske kolleger,<ref>{{Kilde www |url=http://www.worldpoliticsreview.com/article.aspx?id=410 |tittel=WPR Article {{!}} The Jaruzelski Case: The Ascent of Agent 'Wolski'<!-- Bot generated title --> |besøksdato=2014-05-26 |arkiv-dato=2007-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071111024411/http://www.worldpoliticsreview.com/article.aspx?id=410 |url-status=død }}</ref> noe han senere heftig har imøtegått og avvist. Han ble medlem av [[Det polske forente arbeiderparti]] (det polske kommunistparti). 
I [[1956]] ble han forfremmet til [[general]]. Fra 1957 til 1960 kommanderte han den 12. mekaniserte divisjon, stasjonert ved [[Szczecin]], rett ved grensen til [[Øst-Tyskland]].

I [[1964]] ble han medlem av det polske kommunistpartis sentralkomité. I [[1968]] var han en av de ledende under utrenskningene i den polske hær, en antijødisk hetskampanje igangsatt av [[Mieczysław Moczar]]. Under denne kampanjen ble mer enn tusen jødiske offiserer degradert og kastet ut av de væpnede styrker. Det ble også den ikke-jødiske forsvarsminister, marskalk [[Marian Spychalski]], som ble underkastet rettsforfølgelse,<ref>[http://www.foia.cia.gov/CPE/ESAU/esau-41.pdf The Struggle in the Polish Leadership and the Revolt of the Apparat]  {{Wayback|url=http://www.foia.cia.gov/CPE/ESAU/esau-41.pdf |date=20100527110252 }}</ref> og Jaruzelski overtok hans stilling i [[1968]] som forsvarsminister.

Han var også den militære leder for det polske bidraget under [[Warszawapakten]]s  innmarsj i [[Tsjekkoslovakia]] i august [[1968]] for å knuse [[Prahavåren]]. De polske styrkene okkuperte det nordlige Tsjekkoslovakia frem til 11. november 1968, da de etter avtaler trakk seg ut og ble avløst av sovjetiske styrker.
 
I [[1970]] var han involvert i sammensvergelsen mot partiførstesekretær [[Władysław Gomułka]], og var (sannsynligvis) med på, eller innforstått med organiseringen av massakrene i kystbyene [[Gdańsk]], [[Gdynia]], [[Elblag|Elbląg]] og [[Szczecin]]. Som forsvarsminister var general Jaruzelski i det minste i ytterste instans ansvarlig for de 27.000 troppestyrker som ble satt inn mot de ubevæpnede sivilistene.<ref name="Szporer">{{Cite web |last=Szporer |first=Michael |title=General Wojciech Jaruzelski |url=http://poland.globalmuseumoncommunism.org/poland/bios/jaruzelski |work=Global Museum on Communism |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111009113728/http://poland.globalmuseumoncommunism.org/poland/bios/jaruzelski |archivedate=2011-10-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111009113728/http://poland.globalmuseumoncommunism.org/poland/bios/jaruzelski |arkivdato=2011-10-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://poland.globalmuseumoncommunism.org/poland/bios/jaruzelski |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-05-26 |arkiv-dato=2011-10-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111009113728/http://poland.globalmuseumoncommunism.org/poland/bios/jaruzelski |url-status=yes }}</ref>

Selv hevder han at han ble forbigått og at det er derfor han ikke har bedt om unnskyldning for noe i denne forbindelse (han har for øvrig beklaget for eksempel sin rolle ved innmarsjen i Tsjekkoslovakia). Men hans kritikere har klandret ham for ikke i alle fall å ha fratrådt sin post, slik som utenriksministeren [[Adam Rapacki]] gjorde.<ref name="Szporer" />

=== Toppolitiker ===
[[Fil:Wojciech_Jaruzelski_1980s.jpg|thumb|Wojciech Jaruzelski, 1980-årene]]
Jaruzelski ble i [[1981]] Det polske forente arbeiderpartis førstesekretær, en stilling han beholdt til [[1989]]. Fra februar [[1981]] til november [[1985]] var han også Polens statsminister.

Det var det samme år verftsarbeideren [[Lech Wałęsa]]s fagforening ''[[Solidarność]]'' (Solidaritet) så dagens lys ved Leninverftet i [[Gdańsk]] og ble nasjonalt og internasjonalt kjent. To uker at Jaruzelski var kommet til makten, møtte han Lech Wałęsa og den katolske kirkes primas, erkebiskop [[Józef Glemp]], og antydet at han gjerne ville bringe kirken og fagforeningen inn i en slags koalisjonsregjering. Men i virkeligheten var det hans intensjon å knuse ''Solidarność''. Så tidlig som i september, mens han fortsatt bare var statsminister (måneden etter ble han dessuten partisjef), hadde han bedt sine medarbeidere om å være på utkikk etter en foranledning til å utrope unntakstilstand.

Under Jaruzelskis ledelse ble det erklært [[unntakstilstand]] i Polen den [[13. desember]] [[1981]], for på den måten å knekke Solidarność. Men fagforeningen fortsatte i undergrunnen. I april [[1989]] ble den anerkjent igjen, og den [[4. juni]] vant den alle de plasser som var på valg ved de halvfrie parlamentsvalgene.

Wojciech Jaruzelski var Folkerepublikken Polens siste statsrådsformann ([[1985]]–[[1989]]), og deretter det nye Polens første president fra [[1989]] til [[1990]], da han ble avløst av Lech Wałęsa.

=== Etter politikken ===
I 2006 ble Jaruzelski tiltalt for å ha erklært [[unntakstilstand]] i 1981 for å demme opp for Solidaritet. Jaruzelski hevdet unntakstilstanden ble innført for å hindre en sovjetisk invasjon av landet. Fra før var Jaruzelski tiltalt for å ha beordret militære å skyte på streikende havnearbeidere i 1970.<ref>Jo Harper (8. februar 2008): [http://www.newstatesman.com/politics/2008/02/poland-jews-jaruzelski The trials of Jaruzelski] New Statesman, hentet 8. juni 2013</ref> Begge rettssakene ble i 2011 utsatt som følge av den aldrende Jaruzelskis [[kreft]]diagnose og sviktende helse.<ref name="ms">Monika Scislowska (1. juli 2011):[http://www.guardian.co.uk/world/feedarticle/9723304 Polish court: Communist leader too sick for trial] Guardian, hentet 8. juni 2013</ref>

I 2011 besøkte Lech Wałęsa Jaruzelski mens han var innlagt på sykehus.<ref>[[Associated Press]] (26. september 2011): [http://www.guardian.co.uk/world/2011/sep/26/lech-walesa-general-jaruzelski Lech Walesa visits his former jailer in hospital] [[Guardian]], hentet 8. juni 2013</ref>

Han ble gravlagt på [[Powązki-kirkegården]] i Warszawa.

Polsk opinion har vært splittet i synet på Jaruzelski; mens noen betrakter ham som en forræder, ser andre ham mer som et offer for omstendighetene og sovjetisk press.<ref name="ms" />

Debatten rundt hans politiske beslutninger har vært livlig og langvarig, og som pensjonist i Warszawa tok han selv aktiv del i den. Det er blitt diskutert i hvilken grad krigstilstanden i 1981 skyldtes sovjetisk press. En vanlig forståelse har vært at situasjonen i Polen var blitt utålelig, og myndighetene var villig til å slå den ned med invasjonsstyrker, som i Ungarn i 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968. I et slikt perspektiv kunne Jaruzelskis beslutning betraktes som det mindre onde, en «nasjonal løsning på det polske problem». Men andre har ment at noen sovjetisk invasjon egentlig ikke lå i kortene. Videre er det blitt diskutert om eller i hvilken grad det fredelige maktskiftet i 1989 var Jaruzelskis verk, var fremtvunget av indre politiske krefter ''Solidarność'' eller av ytre påtrykk (Sovjetunionens [[perestroika]]).

== Skrifter ==
* ''Różnić się mądrze'' (engelsk oversettelse: ''To Differ Wisely'') (1999).<ref name="Britannica"/>
* "Być może to ostatnie słowo (wyjaśnienia złożone przed Sądem)" (''Dette kunne være mine siste ord (forklaringer til retten)'') (2008).
* Wojciech Jaruzelski: ''Ausgewählte Reden 1981 bis 1984.'' (Oversatt av Ruth Brümmer), Dietz, Berlin 1985 (uten [[ISBN]]).
* [https://web.archive.org/web/20150924072742/http://www.php.isn.ethz.ch/collections/colltopic.cfm?lng=en&id=19051&navinfo=14465 ''Rede des Ersten Sekretärs des ZK der Polnischen Vereinigten Arbeiterpartei und Vorsitzenden des Staatsrates der Volksrepublik Polen, Gen. Wojciech Jaruzelski, auf der Tagung des PBA der Teilnehmerstaaten des Warschauer Vertrags. Bukarest, 7.–8. Juli 1989.''] ([[Bundesarchiv (Deutschland)#Stiftung Archiv der Parteien und Massenorganisationen der DDR im Bundesarchiv (SAPMO-DDR)|SAPMO, Berlin]], DC20/I/3/2840)
* Wojciech Jaruzelski: ''Mein Leben für Polen. Erinnerungen. Mit einem Gespräch zwischen Wojciech Jaruzelski und [[Adam Michnik]].'' [[Selvbiografi]] (originaltittel: ''Les chaînes et le refuge'' oversatt av Hans Kray), Piper, München / Zürich 1993, ISBN 3-492-03506-X.
* Wojciech Jaruzelski: ''Hinter den Türen der Macht. Der Anfang vom Ende einer Herrschaft'' (originaltittel: ''Stan wojenny dlaczego'', av Ekkehard Grube). Militzke, Leipzig 1996, ISBN 3-86189-089-5.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.worldpoliticsreview.com/article.aspx?id=410 The Jaruzelski Case: The Ascent of Agent 'Wolski'] {{Wayback|url=http://www.worldpoliticsreview.com/article.aspx?id=410 |date=20071111024411 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Stanisław Kania]]|Hva=[[Polska Zjednoczona Partia Robotnicza|Generalsekretær for det polske kommunistpartiet]]|Startår=[[1981]]|Sluttår=[[1989]]|Etterfølger=[[Mieczysław Rakowski]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Henryk Jabłoński]]|Hva=[[Liste over Polens presidenter|Folkerepublikken Polens statsrådsformann]]|Startår=[[1985]]|Sluttår=[[1989]]|Etterfølger=''president''}}
{{Sluttboks}}

{{Polens presidenter etter 1990}}
{{Polens statsministre 1945-1990}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jaruzelski, Wojciech}}
[[Kategori:Polske statsrådsformenn]]
[[Kategori:Polske presidenter]]
[[Kategori:Polske statsministre]]
[[Kategori:Polske generaler]]
[[Kategori:Kommunister]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Personer fra Puławy fylke]]