Redigerer William av Ockham

{{Infoboks filosof
| navn = William av Ockham
| bilde = William of Ockham.png
| født = ca. [[1285]]
| fsted = [[Ockham (Surrey)|Ockham]] i [[England]]
| død = {{dødsdato|1347|04|10}}
| dsted = [[München]] i [[Det tysk-romerske rike]]
| beskjeftigelse = 
| æra = [[Middelalderens filosofi]]
| region = [[Vestlig filosofi]]
| skole tradisjon = [[Skolastikk]]
| hovedinteresser = [[Metafysikk]], [[epistemologi]], [[teologi]], [[logikk]], [[ontologi]]
| filosofier = 
| Påvirket av = [[Aristoteles]], [[Thomas Aquinas]], [[John Duns Scotus]], [[Peter Abelard]]
| Påvirket hvem = [[John Wyclif]], [[Willard van Orman Quine]]
}}
'''William av Ockham''' (også stavet ''Occam'', {{IPA2|ˈɒkəm}}) (født ca. [[1285]] i [[Surrey]] i [[England]], død [[10. april]] [[1347]] i [[München]]) var en engelsk [[fransiskanerordenen|fransiskaner]], [[skolastikk|skolastisk filosof]] og [[teolog]]. Han har hatt avgjørende innflytelse i [[vitenskapsfilosofi]]en. Ockham regnes som en av de største [[logikk|logikerne]] gjennom alle tider. Navnet hans knyttes i dag gjerne til [[Ockhams barberkniv]], prinsippet om å velge den enkleste løsningen og utelate overflødige antagelser.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
William av Ockham ble trolig født i landsbyen [[Ockham (Surrey)|Ockham]] i Surrey rundt år 1285.<ref name="Wood">{{Kilde bok|forfatter=Wood, Rega|utgivelsesår=1997|tittel=Ockham on the Virtues|forlag=Purdue University Press|side=3–7|isbn=978-1-55753-097-4}}</ref> Det har også vært hevdet at han ble født i landsbyen med samme navn i [[Yorkshire]].<ref name="Wood" /> Han studerte trolig teologi ved [[University of Oxford|Universitetet i Oxford]] i årene 1309–1321, men tok aldri [[magister]]graden. På grunn av dette fikk han tilnavnet ''venerabilis inceptor'', «verdig begynner». En ''inceptor'' var en student som formelt ble forfremmet til lærerstanden av universitetsledelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brundage, James|utgivelsesår=2008|artikkel=Canon Law in the Law schools|tittel=The History of Medieval Canon Law in the Classical Period|forlag=Catholic University of America Press|redaktør=Hartmann, Wilfried og Pennington, Kenneth|side=115}}</ref> Han ble også kjent som ''doctor invincibilis'', «uslåelig lærer».
===Teologi===
William av Ockhams verker fra denne perioden ble kontroversielle. Han var blant de som kommenterte standardverket ''Sententiæ'' av [[Petrus Lombardus]], og i 1324 ble Ockhams verker fordømt som [[kjetteri|kjetterske]] av en [[synode|bispesynode]]. Med dette ble han beordret til den pavelige undersøkelseskommisjonen i [[Avignon]] for å forsvare seg. En utbredt oppfatning har vært at Ockham ble holdt i husarrest hos fransiskanere i to år, før han ble endelig dømt for kjetteri i 1326. En annen forklaring er at Ockham ble oppnevnt som professor i filosofi i Avignon, og at de disiplinære problemene ikke oppstod før i 1327.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Knysh, George|tittel=Biographical Rectifications Concerning Ockham's Avignon Period|publikasjon=Franciscan Studies|utgivelsesår=1986|side=61–91}}</ref> Den teologiske striden dreide seg særlig om synet på [[apostolisk fattigdom]], hvilket bragte ham i konflikt med pave [[Johannes XXII]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=McGrade, Arthur|utgivelsesår=1974|tittel=The Political Thought of William of Ockham: Personal and Institutional Principles|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-20284-1}}</ref> I motsetning til foregående paver, angrep Johannes XXII denne [[doktrine]]n, noe Ockham mente var vranglære.

I frykt for fengsling og muligens henrettelse flyktet William av Ockham, [[Michele av Cesena]], [[Marsilius av Padova]] og andre sympatisører fra Avignon den 26. mai 1328, og søkte beskyttelse hos keiser [[Ludvig IV av Det tysk-romerske rike]] i München.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olson, Roger E.|utgivelsesår=1999|tittel=The Story of Christian Theology. Twenty Centuries of Tradition & Reform|forlag=Intervarsity Press|side=350|isbn=0-8308-1505-8}}</ref> Keiseren var selv ekskommunisert av paven, og hadde innsatt en fransiskansk [[motpave]], [[Nikolas V (motpave)|Nikolas V]]. Den 6. juni 1328 ble Ockham ekskommunisert for å ha forlatt Avignon uten tillatelse.

Ockham ble værende i München frem til sin død, og skrev en rekke avhandlinger som støttet Ludvig i hans kritikk av pavestolen i Avignon. Etter at Michele av Cesena døde i 1342, ble Ockham leder for den lille gruppen av fransiskanske [[dissident]]er som levde i [[eksil]] hos keiseren. Ockham døde den 10. april 1347, like før [[svartedauden]] brøt ut.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gál, Gedeon|utgivelsesår=1982|tittel=William of Ockham Died Impenitent in April 1347|publikasjon=Franciscan Studies|side=90–95}}</ref> Han ble offisielt rehabilitert av pave [[Innocens VI]] i 1359.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ockham, William av}}
[[Kategori:Middelalderfilosofer]]
[[Kategori:Skolastikere]]
[[Kategori:Occamisme| ]]
[[Kategori:Logikere]]
[[Kategori:Politiske filosofer]]
[[Kategori:Britiske filosofer]]
[[Kategori:Engelske katolske teologer]]

[[Kategori:Engelske fransiskanere]]
[[Kategori:Personer fra Guildford]]
[[Kategori:Fødsler i 1285]]
[[Kategori:Dødsfall i 1347]]