Redigerer William Laud

{{infoboks biografi}} 
'''William Laud''' (født [[7. oktober]] [[1573]], død [[10. januar]] [[1645]]) var [[erkebiskop av Canterbury]] og en av [[Karl I av England]]s viktigste støttespillere. Han oppfordret kongen til å tro på monarkens guddommelige rett. På grunn av hans støtte til Karl og det absolutte monarkiet ble han [[halshogging|halshugget]] under [[den engelske borgerkrig]]. Kongen led samme skjebne fire år senere.

==Karriere==
Laud ble født i [[Reading (Berkshire)|Reading]] i [[Berkshire]], i en familie av nokså lav stand. Hans far var tekstilhandler, noe Laud var følsom overfor gjennom hele sin karriere. Han gikk på [[Reading School]], og fikk så et stipend for å studere ved [[St. John's College (Oxford)|St. John's College]] i [[Oxford]].

5. april 1601 gikk han i kirkelig tjeneste. Hans [[Den katolske kirke|katolske]] sympatier og hans antipatier mot [[puritanisme]], kombinert med et stort intellekt og dyktig organisasjonsevne, førte til at han snart ble kjent. Den [[Kalvinisme|kalvinistiske]] fløyen i [[Den engelske kirke]] var sterk på det tidspunkt, og Lauds tro på [[apostolisk suksesjon]] var vanskelig å svelge for mange. I 1605 måtte han, tildels mot sin vilje, vie [[Charles Blount, 1. jarl av Devon]] med en fraskilt kvinne. I 1609 ble han [[rektor (kirkelig)|rektor]] i [[West Tilbury]] i [[Essex]].

Han steg i gradene, og ble i 1611 president for St. John's College, i 1614 [[prebendar]] i [[Lincoln (England)|Lincoln]] og i 1615 [[erkediakon]] i [[Huntingdon]]. Han ble konsekrert som [[biskop]] av [[St. Davids bispedømme|St David's]] i 1622, og flyttet til [[Bath and Wells bispedømme|Bath and Wells]] i 1626 og [[London bispedømme|London]] i 1628. Takket være beskyttere som [[George Villiers, 1. hertug av Buckingham]] og kongen ble han i 1633 erkebiskop av Canterbury og dermed primas for Den engelske kirke. Som andre erkebiskoper i denne perioden var han også involvert i politikk, hvor han konsekvent støttet kongen og [[Thomas Wentworth, 1. jarl av Strafford (1593–1641)|Thomas Wentworth, 1. jarl av Strafford]]. Man mener at han forfattet den kontroversielle ''[[Declaration of Sports]]'' som ble utstedt av kongen i 1633.

I 1630 ble han kansler ved [[University of Oxford]], og involverte seg langt mer i driften av universitetet enn de fleste av sine forgjengere. Han gjorde viktige bidrag til nye statutter, som var ferdige i 1636. Fra 1633 til 1645 var han den femte kansleren for [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]].

==Høykirkelig politikk==

Ordspillet «gi stor pris til Herren, og lite ''laud'' (ros) til Djevelen» var en advarsel til kongen, som skal ha kommet fra den offisielle [[hoffnarr]]en Archie Armstrong. I tillegg til det åpenbare ordspillet på erkebiskopens navn, ble det også oppfattet som en henvisning til at Laud var liten av vekst, noe han hadde komplekser for.

Laud var en oppriktig [[Den anglikanske kirke|anglikaner]] og en lojal undersått, og må ha blitt frustrert da hans puritanske motstandere anklaget ham for [[papist|papisme]]. Strafford så puritanismen som en politik trussel, mens Laud så den som en trussel mot episkopatet. Puritanerne følte også at de var truet, på en tid hvor [[motreformasjonen]] gikk sin gang på kontinentet, og [[tredveårskrigen]] ikke gikk slik protestantene hadde håpet. Det var uunngåelig at de ville komme til å se Lauds [[høykirkelig]]e politikk som en negativ utvikling.

Hans politikk var også influert av noe annet, nemlig et ønske om uniformitet i kirken. For ham var dette et oppriktig uttrykk for noe han mente lå til embetet, men for motstanderne, selv de som bare hadde minimalt avvikende syn, ble det oppfattet som forfølgelse. Dermed klarte han mot sin vilje å samle støtte for motstanderne av det anglikanske kompromisset. I 1637 ble [[William Prynne]] og to andre dømt til lemlesting &ndash; avkapping av ørene og [[brennemerking (straff)|brennemerking]] på begge kinn &ndash; for oppviglende snakk.

Intoleransen mot [[presbyterianisme]] strakk seg til [[Skottland]], hvor den førte til opprettelsen av [[Covenanters]] og [[bispekrigene]]. [[Det lange parlamentet]] i [[1640]] anklaget Laud for høyforræderi, og han ble fengslet i [[Tower of London]]. Der ble han sittende gjennom den tidlige fasen av borgerkrigen.

Våren 1644 ble han stilt for retten, men saken endte uten at retten klarte å komme frem til en dom. Parlamentet tok saken, og vedtok til slutt en særlov som førte til at Laud ble halshugget på [[Tower Hill]] den 10. januar 1645. Han ble benådet av kongen, men dette ble ikke tatt til følge.

Han har minnedag på sin dødsdag både i Den engelske kirke og i [[Den episkopale kirke]] i [[USA]].

==Referanser==
<references/>

{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[Richard Milbourne]]| Hva= [[St. Davids bispedømme|Biskop av St. Davids]]| Startår= [[1621]]| Sluttår= [[1627]]| Etterfølger= [[Theophilus Field]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[Arthur Lake (biskop)|Arthur Lake]]| Hva= [[Bath and Wells bispedømme|Biskop av Bath and Wells]]| Startår= [[1626]]| Sluttår= [[1628]]| Etterfølger= [[Leonard Mawe]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[George Montaigne]]| Hva= [[London bispedømme|Biskop av London]]| Startår= [[1628]]| Sluttår= [[1633]]| Etterfølger= [[William Juxon]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[George Abbot (biskop)|George Abbot]]| Hva= [[Erkebiskop av Canterbury]]| Startår= [[1633]]| Sluttår= [[1645]]| Etterfølger= [[William Juxon]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[Richard Weston, 1. jarl av Portland|Richard Weston]]| Hva= [[Riksskattmester]]| Startår= [[1635]]| Sluttår= [[1636]]| Etterfølger= [[William Juxon]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Laud, William}}
[[Kategori:Anglikanske erkebiskoper av Canterbury]]
[[Kategori:Anglikanske biskoper av London]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Personer fra Reading]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede briter]]