Redigerer William Booth

{{Infoboks biografi}}
{{Frelsesarmeen}}
'''William Booth''' (1829–1912) var [[Frelsesarmeen]]s grunnlegger og første general.

== De første årene ==
William Booth ble født den 10. april 1829 i [[Sneinton]] i [[Nottingham]] i [[England]]. Han var den eneste gutten i en søskenflokk på fire. Familien Booth var velstående etter den tids standard, men på grunn av flere feilslåtte forretninger ble faren [[Samuel Booth]] slått konkurs. I 1842 hadde ikke Samuel Booth råd til å ha sin sønn i skolen lenger og sendte ham i lære hos en pantelåner. Senere samme år døde Samuel Booth. 15 år gammel ble William Booth omvendt og uttalte de kjente ordene: «Alt som er i William Booth skal Gud ha.»

William Booth begynte straks å forsøke seg som lekpredikant i [[metodistkirken]].  Etter endt lærlingtid i pantelånerbutikken og dro han i [[1848]] til [[London]]. Han forsøkte å finne en annen jobb siden han mislikte jobben som pantelåner. Et år senere måtte han likevel igjen ta jobb i en pantelånerbutikk. Han forsøkte seg som lekpredikant i London også, men til sin store frustrasjon fikk han svært få oppdrag. I stedet begynte han å arrangere evangeliske møter ute i friluft.
I [æ1851 gikk William Booth inn i «reformatorene» ([[Wesleyan Reform Union]]) og den [[10. april]] 1852, på sin egen 23-årsdag, forlot han pantelånerbutikken for godt og begynte å jobbe ved reformatorenes hovedkvarter i [[Clapham]]. En måned senere ble han forlovet med [[Catherine Booth|Catherine Mumford]] som senere ble hans kone. I november 1851 ble William Booth ansatt som pastor ved reformatorenes kirke i [[Spalding]] i [[Lincolnshire]].

== Giftemål og barn ==
William Booth og Catherine Mumford ble gift 16. juni 1855 i Stockwell Green Congregational Church. De fikk åtte barn sammen:

* [[Bramwell Booth]] (8. mars 1856–16. juni 1929).<ref>{{Kilde bok|tittel=Those incredible Booths|etternavn=Larsson|fornavn=John|utgiver=Salvation Books|år=2015|isbn=978-0-85412-932-4|utgivelsessted=London|side=|sider=69-98|kapittel=|sitat=Kapittel 5}}</ref>
* [[Ballington Booth]] (28. juli 1857–5. oktober 1940).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=99-134|kapittel=|sitat=Kapittel 6}}</ref>
* [[Kate Booth]] (18. september 1858–9. mai 1955).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=135-168|kapittel=|sitat=Kapittel 7}}</ref>
* [[Emma Booth-Tucker|Emma Booth]] (8. januar 1860–28. oktober 1903).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=169-196|kapittel=|sitat=Kapittel 8}}</ref>
* [[Herbert Booth]] (26. august 1862–25. september 1926).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=197-238|kapittel=|sitat=Kapittel 9}}</ref>
* [[Marie Booth]] (4. mai 1864–5. januar 1937).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=239-242|kapittel=|sitat=Kapittel 10}}</ref>
* [[Evangeline Booth]] (25. desember 1865–17. juli 1950).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=243-284|kapittel=|sitat=Kapittel 11}}</ref>
* [[Lucy Booth-Hellberg|Lucy Booth]] (28. april 1868–18. juli 1953).<ref>{{Kilde bok|tittel=Ibid|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=285-322|kapittel=|sitat=Kapittel 12}}</ref>

== William Booth bryter med metodistene ==
William Booth ble raskt en anerkjent evangelist. Likevel ble han flere ganger sendt som pastor til nye menigheter. I [[1861]] ved årskonferansen ble han igjen mot sin vilje beordret som pastor. Da han fikk beskjeden så han opp på sin kone Catherine som satt på galleriet. Hun reiste seg opp og ropte «Never!». William Booth reiste seg opp, bukket til forsamlingen, satte hatten på hodet, gikk ned midtgangen og traff der sin kone og sammen gikk de hånd i hånd ut fra årskonferansen.
William Booth var nå i en kort periode [[frilans]]evangelist hos metodistene. Ganske snart fikk han ikke lov til dette heller, men fortsatte å ha evangeliske kampanjer der han ble invitert.

== Den kristne misjon ==
Den [[2. juli]] [[1865]] startet William Booth The Christian Revival Society (Kristen vekkelsesforening) i Øst-London. De holdt møter på søndagene og målgruppen var Londons de dypest falne: [[alkoholiker]]e, [[prostituert]]e og [[kriminell]]e. Snart skiftet de navn til Øst-London kristne misjon. For det var nettopp i Øst-London at mange av de som William Booth ønsket å nå bodde.
De første møtene som ble holdt var teltmøter på en kveker-kirkegård, men ganske snart så ble det leid lokaler.

== Frelsesarmeen ==
I 1878 skiftet de navn igjen til [[Frelsesarmeen]] etter militær modell med uniformer, flagg og sin egen musikk, ofte kristne tekster til drikkeviser og annen populærmusikk.
Dette ble starten på en av de største kristne vekkelser i moderne tid. Før sin død fikk William Booth se 1000 [[menighet|korps]] bli virkelighet i [[Storbritannia]] og at bevegelsen han startet spredde seg til 58 land og kolonier.

== Offentlig engasjement ==
[[Fil:William Booth.jpg|thumb|William Booth]]
Til tross for framgangen var organisasjonen veldig upopulær og møtte mye motgang både i form av pøbelbråk på møtene, men også fra offentlig hold ved arrestasjoner og fengsling av offiserer og soldater. Likevel fikk Frelsesarmeen stor innflytelse, ikke minst på grunn av sitt sosiale engasjement <ref>{{Kilde www|url=https://wbooth.blogspot.com/2010/09/frelse-for-begge-verdener.html|tittel=Frelse for begge verdener|besøksdato=|forfattere=William Booth|dato=5. september 2010|forlag=|sitat=}}</ref>. Dette engasjementet startet etter at William Booth en sen kveld etter et møte passerte under Charing Cross Bridge. Der så han flere hundre mennesker sove ute. Neste dag tok han dette opp med sønnen [[Bramwell Booth]] og ga ham klar ordre: «Do something!». Dermed ble et lager kjøpt og det ble satt opp enkle senger, og et enormt arbeid hadde startet.

Booth tok for eksempel initiativet til arbeidsledighetskontorer, heving av den seksuelle lavalder til 16 år, alternativ fyrstikkfabrikk fordi de eksisterende fabrikkene ikke tok hensyn til [[helse, miljø og sikkerhet]]. Han var også en viktig pådriver for kvinners [[likestilling]] blant annet ved å fullt ut akseptere kvinnelige ledere i alle ledd i organisasjonen.
Da William Booth i 1890 skrev boken om sosiale reformer: «In the Darkest England and the Way Out!»<ref>{{Kilde bok|tittel=I mørkeste England og veien ut|etternavn=Booth|fornavn=William|utgiver=Frelsesarmeen|år=2009|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> ble den tatt imot som en lærebok fordi bevegelsens resultater var med å gi bokens budskap troverdighet.

== De siste årene ==
I de siste årene av sitt liv opplevde William Booth at de negative innstillingene til armeen var totalt endret. Han ble akseptert av massene og møtte konger, presidenter og keisere. Han ble kjent som «Generalen». William Booth besøkte Norge mange ganger, og allerede før Frelsesarmeen var etablert i Norge, fikk han tale i [[Det Norske Misjonsforbund|Betlehem misjonsmenighets]] lokaler i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] ([[1887]])<ref>{{Kilde bok|tittel=Med kjærlighetens våpen|etternavn=Norum|fornavn=Charles|utgiver=Salvata forlag|år=1987|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=s. 25|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Norge var også et av de siste landene Booth besøkte i 1912.

== Begravelsen ==
[[Fil:Abney_park_booth.jpg|thumb|William Booths grav]]
83 år gammel ble generalen «forfremmet til herligheten». I meldingen om hans død, het det:«Generalen har lagt ned sitt sverd». Dette sto også på vognen som førte kisten til det siste hvilestedet. Han hadde vært verdensleder for Frelsesarmeen helt til sin død og utpekte sin sønn [[Bramwell Booth]] som sin etterfølger. I den siste tiden var William Booth en gammel mann, han var syk, hadde dårlig syn og ble tilslutt helt blind, men han ledet Frelsesarmeen med sterk hånd like til den siste slutt.

Titusenvis av mennesker fulgte ham til det siste hvilested i Abney Park Cemetery i Stoke Newington hvor han ble begravet ved siden av sin kone som døde allerede i [[1890]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=utDd1awwPaE|tittel=William Booths begravelse - youtube|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Sanger oversatt til norsk ==

* Å bunnløse frelse - [[Frelsesarmeens sangbok]] 2010 # 1 ISBN 978-82-543-1166-0 
* Å, Jesus allmektig og god - [[Frelsesarmeens sangbok]] 2010 # 622 ISBN 978-82-543-1166-0 
* Å, Kristus, guddomsflamme skjønn - [[Frelsesarmeens sangbok]] 2010 # 630 ISBN 978-82-543-1166-0 

== Sanger av William Booth ==
{{Wikikilden forfatter|William Booth}}

== Bibliografi ==
* ''In Darkest England and the Way Out'' – Carlyle Press, [[London]] [[1891]]
* ''Religion for Every Day'' – SA Book Department, [[London]] [[1906]]
* ''The Founder Speaks Again'' – SP&S ltd, [[London]] [[1960]]
* ''Words of William Booth'' – ed. Cyril Barnes – The Campfield Press, [[St. Albans]] [[1975]]
* [http://no.wikisource.org/wiki/En_stige_til_hellighet En stige til hellighet]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* ''The Salvationist''
* ''Sergeant major Do-your-best of Darkington (1906)
* ''The seven spirits, or what I teach my Officers'' (1907)

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Arnroth, Thomas. ''Blod og ild, historien om William Booth og Frelsesarméen''. Hermon, 1994. ISBN 82-7341-351-9
* Benge, Janet og Geoff: ''William Booth - suppe, såpe, frelse'' i serien 'Kristne helter', Proklamedia 2014, ISBN 978-82-7199-438-9
*Collier, Richard. ''Generalen''. [[Dreyer]], 1987. ISBN 82-09-10412-8
* Ekenstierna, Fanny. ''William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger'' – Centralforlaget, Oslo 1935
* Enstad, Nils-Petter (red.): ''Så lenge... - William Booth for 100 år siden og i dag'' Oslo 2012
* Friederichs,  Hulda. ''The Life of General Booth'' – T. Nelson & Sons, London 1912
* Hattersley, Roy. ''Blood & Fire. William and Catherine Booth and their Salvation Army''. Abacus Book 1999. ISBN 0-349-11281-9
* Norum, Charles: ''William og Catherine Booth : det visjonære ekteparet som skapte Frelsesarmeen'' Oslo 2000 
* Smith, J. Evan. ''Booth the Beloved'' – Oxford University Press, London 1949 ASIN: B0000CHT5T

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=ingen|Hva=[[Frelsesarmeens generaler|General for Frelsesarmeen]]|Etterfølger=[[Bramwell Booth]]|Startår=[[1878]]|Sluttår=[[1912]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Booth, William}}
[[Kategori:Frelsesarmégeneraler]]
[[Kategori:Personer fra City of Nottingham]]