Redigerer William Blake

{{Infoboks biografi}}
'''William Blake''' (født [[28. november]] [[1757]] i [[London]] i [[England]] i [[Storbritannia]], død [[12. august]] [[1827]] samme sted) var en britisk [[poet]], [[maler]], [[grafiker]], [[romantisk]] [[mystisisme|mystiker]] og [[boktrykkerkunst|bokutgiver]], eller «opphavsmann og trykker», som han signerte mange av sine [[bok|bøker]] med.

== De tidligere årene ==
Blake ble født inn i en middelklassefamilie nær [[Golden Square]] i [[Soho]] i London. Hans åpenbare kunstneriske talent ble tidlig oppmuntret, og allerede som tiåring utførte han sine første [[gravering]]er. Motivene var kopier av [[antikke greske skulpturer]], som han foretrakk framfor å tegne virkelige miljøer. Fire år senere fikk han lærlingplass hos en [[gravør]], Henry Basire. Etter to år hos Basire, fikk han i oppdrag å kopiere [[kunst]] fra [[Gotisk arkitektur|gotiske]] kirker i London. Ved 21-årsalderen avsluttet Blake som lærling, og gikk over til å arbeide som profesjonell gravør. I [[1779]] begynte han som student ved [[Royal Academy]], der han opponerte mot hva han anså å være den uferdige stilen som berømte malere som [[Peter Paul Rubens|Rubens]] benyttet seg av. Han foretrakk den klassiske perfeksjonen hos [[renessanse]]kunstnere som [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]] og [[Rafael]].

I [[1782]] traff Blake [[John Flaxman]], som senere kom til å bli hans beskytter. Samme år giftet han seg med en fattig jente ved navn Catherine Boucher (1762–1831) som var fem år yngre enn ham selv og uten utdannelse. Catherine kunne verken skrive eller lese, og kunne knapt skrive under bryllupskontrakten med en X. Blake lærte henne å lese og skrive, og til og med gravørkunster. På denne tiden ble han kjent med George Cumberland, en av grunnleggerne av [[London National Gallery]], som ble en stor beundrer av Blakes arbeider.

Blakes første samling av dikt hadde tittelen ''[[Poetical Sketches]]'' og ble publisert omkring 1783. Hans første ansats mot [[illuminert]] trykk, en teknikk som med tiden ble hans signatur, ble gjort i [[1788]] i boken ''[[There is No Natural Religion]]''. Metoden innebar en fartgetrykkprosess som ble utviklet av Blake selv. På samme tid kom hans berømte arbeider ''[[Songs of Innocence]]'' og ''[[Songs of Experience]]'', og det var også da han ble venn med maleren [[Henry Fuseli|John Henry Fuseli]].

== Religiøse og politiske visjoner ==
[[File:William Blake by John Flaxman c1804.jpg|upright|thumb|Blake portrettert av [[John Flaxman]] omkring 1804]]
Blake hadde et overfølsomt syn på sin [[kristen|kristne]] religion. I [[1789]] ble William og Catherine [[Swedenborgianisme|Swedenborgianere]]. Han trodde at «sannheten» var å finne i selvransakelse, og ikke gjennom innprenting av lærdom. Det han kalte sine «visjoner», var opplevelser som han betraktet som veiledende for hvordan han skulle leve sitt liv. Det var disse opplevelsene som ga ham en såpass sterk og kompromissløs tro på sin egen kunstneriske innstilling, men det førte også til at enkelte kalte ham [[eksentrisk]], til og med [[gal]]. I verket ''[[The Marriage of Heaven and Hell]]'' begynte Blake å utvikle sin egen [[mytologi]] som beskrev en gudeverden med karakterer som [[Orc]], en [[messias]] og [[Urizen]], en stygg [[gud]] av typen en finner i [[Det gamle testamentet]]. Blake beundret [[John Milton]]s arbeider, og forsøkte, som ham, å etablere sin egen definisjon av [[Himmelen|himmel]] og [[helvete]]. Hans streben etter å gjenskape [[kosmos]] er selve kjernen i hans arbeider og hans [[psykologi]]. Hans [[myte]]r beskriver ofte kampen mellom opplysning og fri kjærlighet på den ene siden, og begrenset utdannelse og moral på den andre. Blake så på seg selv som en [[profet]] for en ny tid, og hans tro på [[fri kjærlighet]] og [[demokrati]] har gjort ham til en helt blant moderne kunstnere. Poeten [[William Butler Yeats|W. B. Yeats]] beundret Blakes [[spiritualisme]] og har vært en drivkraft for å popularisere ham i det tyvende århundre. 

''[[The Last Judgement]]'' er et arbeide der Blake summerer og illustrerer all mytologi han har skapt.

== På eldre dager ==
Blakes ekteskap med Catherine varte helt til hans død. Det fantes tidlig visse problemer, som Catherines [[analfabetisme]] og parets problemer med å få barn. På en tid foreslo Blake at han skulle skaffe seg en [[bihustru]], hvilket var forenlig med hans tro på swedenborgianismen. Dette gjorde Catherine bedrøvet, og førte til at han oppga idéen. Senere i livet virker det som om paret fant større ro, og den åpenbare harmoni i privatlivet som de hadde da de var middelandrende, er bedre dokumentert enn deres tidligere mer problematiske samliv.

Senere i livet solgte Blake et stort antall arbeider, først og fremst sine [[Bibelen|bibelillustrasjoner]], til Thomas Butts, en [[mesén]] som så Blake mer som en venn i nød enn en kunstner. Geoffrey Keynes, en biograf, beskriver Butts som en «enfoldig beundrer av et [[geni]] som han så, men ikke riktig kunne forstå». Enfoldig eller ikke, like fullt har vi ham å takke for oppdagelsen og bevaringen av mange av Blakes arbeider.

Rundt år [[1800]] flyttet Blake til et hus i [[Felpham]] i Sussex (nåværende [[West Sussex]]) for å illustrere arbeider av [[William Hayley]], en middelmådig poet. Det var i det huset Blake skrev boken ''[[Milton (bok)|Milton]]'', som ble utgitt 1804-1808. Forordet til denne boken inkluderer diktet ''[[And did those feet in ancient time]]''.

Blake vendte tilbake til London år [[1802]] og startet da arbeidet med å skrive og illustrere boken ''[[Jerusalem (bok)|Jerusalem]]'' (1804&ndash;1820). Gjennom George Cumberland møtte han en ung kunstner ved navn [[John Linnell (maler)|John Linnell]]. Gjennom Linnell møtte han [[Samuel Palmer]] som inngikk i en gruppe kunstnere som kalte seg «the Shoreham Ancients». Denne gruppen avfeide, akkurat som Blake, de moderne trendene, og delte hans tro på en [[spirituell]] og kunstnerisk [[New age|ny tid]]. Blake dro fordelen av gruppen rent kunstnerisk gjennom å adaptere deres utviklinger innenfor akvarellmaleriet, og personlig gjennom å møte et respektabelt publikum for sine idéer i gruppen.

I sekstifemårsalderen innledet Blake sitt arbeid med å illustrere ''[[Jobs bok]]''. Disse arbeidene ble senere beundret av [[John Ruskin]] som jamførte Blake (til hans fordel) med [[Rembrandt]].

William Blake døde i 1827, og ble begravet i en anonym grav ved [[Bunhill Fields]] i London. Senere reiste man et minnesmerke over ham og kona.

Han arbeidet hardt helt fram til sin død. Hans siste arbeid sies å være en [[skisse]] av kona. Kanskje en best kan summere livet hans gjennom hans egen uttalelse: «[[Fantasie]]n er ikke en tilstand: den er selve menneskets eksistens».

== Arbeider ==
Blakes tidlige arbeider er blant andre ''[[Songs of Innocence]]'' ([[1789]]), ''[[Songs of Experience]]'' ([[1793]]&ndash;[[1794]]), og ''[[The Marriage of Heaven and Hell]]'' ([[1790]]&ndash;[[1793]]). Hans mer omfattende illustrerte manuskript ''[[The prophecies]]'' («profetier»), inkluderer ''America'', ''Europe'' og ''Asia'' (de kontinentale profetiene); ''[[Jerusalem (hymne)|Jerusalem]]''; ''Milton a Poem in Two Books'' (med det velkjente forordet ''And did those feet in ancient time''); og ''Urizen''.

=== Illustrerte bøker ===
[[Fil:Blake Daughters of Albion 1.jpg|thumb|upright|Blakes tittelside til ''Vision of the Daughters of Albion'' fra 1793]]
[[File:Europe a Prophecy, copy D, object 1 (Bentley 1, Erdman i, Keynes i) British Museum.jpg|thumb|upright|''The Ancient of Days'', tittelbilde til Blakes profetiske ''Europe: a Prophecy'' fra 1794. Bildet viser en av mange versjoner av Urzien, en gudommelig skikkelse i Blakes mytologi og et favorittmotiv i kunsten hans. [[Monotypi|Fargemonotypi]], 23 x 17 cm. [[Whitworth Art Gallery]], Manchester]]
* c.1788:'' [[All Religions are One]]''
** ''[[There is No Natural Religion]]''
* 1789: ''[[Songs of Innocence]]''
** ''[[The Book of Thel]]''
* 1790–1793: ''[[The Marriage of Heaven and Hell]]''
* 1793–1795: ''[[Continental prophecies]]''
* 1793: ''[[Visions of the Daughters of Albion]]''
** ''[[America a Prophecy]]''
* 1794: ''[[Europe a Prophecy]]''
** ''[[The First Book of Urizen]]''
** ''[[Songs of Experience]]''
* 1795: ''[[The Book of Los]]''
** ''[[The Song of Los]]''
** ''[[The Book of Ahania]]''
* c.1804–c.1811: ''[[Milton a Poem]]''
* 1804–1820: ''[[Jerusalem The Emanation of the Giant Albion]]''

=== Uillustrerte bøker ===
* 1783: ''[[Poetical Sketches]]''
* 1784-5: ''[[An Island in the Moon]]''
* 1789: ''[[Tiriel (Blake)|Tiriel]]''
* 1791: ''[[The French Revolution (Blake)|The French Revolution]]''
* 1792: ''[[A Song of Liberty]]''
* 1797: ''[[Vala, or The Four Zoas|The Four Zoas]]''

=== Bokillustrasjoner til andres tekster ===
* 1791: [[Mary Wollstonecraft]]: ''[[Original Stories from Real Life]]''
* 1796: [[Gottfried August Bürger]]: ''Leonora''
* 1797: [[Edward Young]]: ''Night Thoughts''
* 1805–1808: [[Robert Blair (dikter)|Robert Blair]]: ''The Grave''
* 1808: [[John Milton]]: ''[[Paradise Lost]]''
* 1819–1820: [[John Varley (maler)|John Varley]], ''Visionary Heads''
* 1821: [[Robert John Thornton]]: ''Virgil''
* 1823–1826: ''[[Jobs bok]]''
* 1824–1827: [[John Bunyan]]: ''[[Pilegrims vandring|The Pilgrim's Progress]]'' (ikke fullført)
* 1825–1827: [[Dante Alighieri|Dante]]: ''[[Den guddommelige komedie]]''

=== Bildeeksempler ===
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1=  The Tyger BM b 1794.jpg
| bredde1= 100
| alt1= 
| bildetekst1  = 

| bilde2= The Tyger BM a 1794.jpg
| bredde2= 100
| alt2= 
| bildetekst2  = 

| bilde3= The Tyger YCBA 1794.jpg
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  = 

| bilde4= The Tyger LC 1826.jpg
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  = 

| undertekst =Blakes berømte ''The Tyger'' fra diktsamlinga ''Songs of Experience'', opprinnelig utgitt omkring [[1794]], der trykket er [[håndkolorert|fargelagt]] ved bruk av kunstnerens spesielle form for [[monotypi]]. Å kombinere det første trykket med engangstrykk i farger, gjør hver versjon til unike originaler. Eksemplene er hentet fra ulike kunstsamlinger og viser blant annet [[British Museum]]s to eksemplarer.
| justering_undertekst = left 
}}

Som billedkunstner lagde William Blake ofte mange versjoner av samme motiv, både som originaltegninger og malerier, men også ulike fargeversjoner av samme trykk.

Blake var utdannet [[gravør]] og utviklet i 1787 en spesiell [[grafikk|grafisk teknikk]] som han kalte ''relief etching'' («[[etsning]] i [[relieff]]»). Tekst og [[illustrasjon]] ble formet som ett bilde på samme kobberplate med en opphøyd trykkflate. Han fikk heretter full kontroll over bokutgivelsene; han skrev teksten, formet den samme med bildene, trykte, [[håndkolorering|fargela]] hvert trykk for hånd og [[bokinnbinding|bandt inn]] bøkene som ''[[illuminert|illuminated books]]'' i små opplag. Hans tekniske eksperimenter på 1790-tallet kulminerte i tolv store fargetrykk uten tekst. Selv beskrev han fargeteknikken som ''[[fresko|fresco]]'', en type [[monotypi]]er der han trolig malte med oljefarger på en plate av kobber eller papp. Han trykte så den våte malinga direkte av mot papiret og avsluttet med [[blekk]] og [[vannfarger]]. Ved å kombinere det opprinnelige trykkmotivet med slike engangstrykk i farger, lagde han unike originalversjoner av hvert trykk.<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/hd/blke/hd_blke.htm The Metropolitan Museum of Art om William Blake]</ref>
{{clear}}
<gallery mode="slideshow">
Oberon, Titania and Puck with Fairies Dancing. William Blake. c.1786.jpg|''[[Oberon]], [[Titania]] and [[Puck]] with Fairies Dancing'' (1786)

William Blake 008.jpg|''[[Elohim]] Creating [[Adam]]'', 1795, fargetrykk med penn og akvarell, 43 × 53,5 cm, [[Tate Gallery]], London

''Nebuchadnezzar'' was adapted from an earlier print in Blake's ''[[The Marriage of Heaven and Hell]]''.<ref>Lincoln 2003, 220</ref>  The plates for the ''Large Colour Prints'' and the first prints were made in 1795, but further impressions seem to have been printed in about 1805.<ref>Wilson, 67</ref>  In the late summer of 1805, Blake sold to Thomas Butts Jr. eight impressions of the ''Large Colour Prints'',  including the Tate ''Nebuchadnezzar'', for £1.1 each.<ref>Bentley 2002, 191</ref> 

Nebuchadnezzar in MoHaH.jpg|''[[Nebukadnesar II|Nebuchadnezzar]]'', ''relief etching'' («etsning i relieff», Blakes [[monotypi|fargemonotypi]]) fra ''The Marriage of Heaven and Hell'', omkring 1790-93

William Blake - Nebuchadnezzar (Tate Britain).jpg|''Nebuchadnezzar'', 1795/ca.1805, fargemonotypi, blekk og vannfarge på papir, 54,3 × 72,5 cm, Tate Gallery. Motivet viser [[Nebukadnesar II]], babylonsk hersker som erobret Jerusalem i 587 f.Kr., [[Det babylonske fangenskap|tok jødene til fange]]  og ifølge ''[[Daniels bok]]'' siden ble straffet av Gud til å leve som et vilt dyr.

William Blake 006.jpg|«[[Hekate]]» (''Hecate'', ''The Triple Hecate'' eller ''The Night of Enitharmon's Joy''), fargetrykk med penn, blekk og vannfarger på papir, 1795. Tate Gallery. Motivet viser underverdenens gudinne for hekseri i [[gresk mytologi]].
<!--Newton-WilliamBlake.jpg|Blakes ''[[Newton (Blake)|Newton]]'' (1795) demonstrates his opposition to the "single-vision" of [[Naturalism (philosophy)|scientific materialism]]: Newton fixes his eye on a compass (recalling [[Book of Proverbs|Proverbs]] 8:27, an important passage for [[John Milton|Milton]])<ref>Baker-Smith, Dominic. ''Between Dream and Nature: Essays on Utopia and Dystopia''. 1987, p. 163.</ref> to write upon a scroll that seems to project from his own head.<ref>Kaiser, Christopher B. ''Creational Theology and the History of Physical Science''. 1997, p. 328.</ref>]]
-->
Reddragon.jpg|''The Red Dragon and the Woman Clothed with the Sun'' fra 1803-05, akvarell, blekk og grafitt på papir. Motivet er en av flere illustrasjoner til ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i Bibelen.

William Blake 003.jpg|''The Red Dragon and the Woman Clothed with the Sun'' , versjon fra 1805-10, akvarell, blekk og [[grafitt]] på papir. 

William Blake 005.jpg|«[[Erkeengelen Rafael]] med Adam og Eva» (''Raphael Warns Adam and Eve'') i penn og akvarell inngår i Blakes andre illustrasjonsserie (''The Butts set'') til [[John Milton]]s ''[[Det tapte paradis]]'' fra 1808

William blake ten virgins.jpg|«Lignelsen om de ti jomfruer» (''The Parable of the Wise and Foolish Virgins'') 1822, vannfarger og blekk.

Blake-Abel.jpg|''The Body of [[Kain og Abel|Abel]] Found by [[Adam og Eva|Adam and Eve]]'', omkring 1825. Vannfarger på tre.

William Blake 007.jpg|''The examination of [[Job|Hiob]]: [[Satan]] pours on the plagues of Hiob'', 1826–1827, [[tempera]] på [[mahogni]], 31 × 43 cm, Tate Gallery
<!--File:William Blake 002.jpg|''[[The Ghost of a Flea]]'', 1819–1820. Having informed painter-astrologer [[John Varley (painter)|John Varley]] of his visions of apparitions, Blake was subsequently persuaded to paint one of them.<ref name=langr>Langridge, Irene. ''William Blake: A Study of His Life and Art Work''. 1904, pp. 48-9.</ref>  Varley's anecdote of Blake and his vision of the flea's ghost became well-known.<ref name=langr />]]-->
<!--File:Blake2.jpg|''Albion Rose''-->
<!--File:William Blake - Sconfitta - Frontispiece to The Song of Los.jpg|The archetype of the Creator is a familiar image in Blake's work. Here, the [[demiurge|demiurgic]] figure [[Urizen]] prays before the world he has forged. The ''[[The Song of Los|Song of Los]]'' is the third in a series of [[Illuminated manuscript|illuminated books]] painted by Blake and his wife, collectively known as the ''[[Continental Prophecies]]''.-->
</gallery>

==== Illustrasjoner til ''Songs of Innocence'' (1789) ====
<gallery mode="slideshow">
Songs of Innocence and of Experience, copy Z, 1826 (Library of Congress) object 01 Frontispiece to Songs of Innocence.jpg|Tittelside til ''Songs of Innocence and of Experience''

Blake London.jpg|''London'', fargelagt trykk fra ''Songs of Innocence and Experience'' (versjon trykt 1826)

Blake_shepherd.jpg|''The Sheperd''

Blake_echoing_green.jpg|''The Echoing Green''
</gallery>

==== Illustrasjoner til ''Dantes guddommelige komedie'' ====
<gallery mode="slideshow">

William Blake 004.jpg|''The Simoniac Pope'', til ''Inferno'', Canto XIX, 10-120, 1824 – 27, penn og vannfarger 52×37 cm, Tate Gallery

File:Beatrice Addressing Dante (by William Blake).jpg|''Beatrice Addressing Dante''. 1824–27, penn og vannfarger, 37×52 cm, Tate Gallery. Illustrasjon til ''Purgatorio'' den andre delen i [[Dante Alighieri|Dante]]s [[Den guddommelige komedie|guddommelige komedie]]''.

Blake Dante Hell V.jpg|''The Lovers' Whirlwind'' illustrerer [[helvetet]] i ''Canto V'' i ''Inferno'' 

Blake Dante Hell XII.jpg|[[Minotauros]] til ''Inferno'': Canto XII,12–28, The Minotaur XII 

</gallery>

=== Gjendiktning på norsk ===
* ''William Blake'', gjendikting av [[Tor Obrestad]]. Oslo: Gyldendal, 1967
* ''Giftarmålet mellom himmel og helvete'', omsett av Hanne Bramness og Erling Indreeide. Oslo: Cappelen, 1993 ISBN 82-02-14488-4 
* ''Uskyldens og erfaringens sanger'', ved Geir Uthaug; med komplett gjengivelse av William Blakes etsninger. Oslo: Aschehoug, 1997 ISBN 82-03-17794-8

== Bøker om William Blake ==
* [[Jacob Bronowski]], ''William Blake and the Age of Revolution'' ISBN 0-7100-7277-5 (hardcover), ISBN 0-7100-7278-3 (pbk.)
* Jacob Bronowski, ''William Blake, 1757-1827; a man without a mask''
* [[S. Foster Damon]], ''A Blake Dictionary'' ISBN 0-394-73688-5
* [[Northrop Frye]], ''Fearful Symmetry'' ISBN 0-691-06165-3
* [[Peter Ackroyd]], ''Blake'' ISBN 1-85619-278-4

'''Bøker om Blake på norsk'''
* Geir Uthaug ''Den kosmiske Smie. William Blake. Liv,diktning,verdensbilde'' Oslo: Aschehoug 2000 ISBN 82-03-17922-3

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.blakearchive.org/ William Blake Archive]
* {{språkikon|en}} [http://www.ngv.vic.gov.au/blake/ National Gallery of Victorias arkiv og galleri over hans arbeider]
* {{språkikon|en}} [http://onlinebooks.library.upenn.edu/webbin/gutbook/author?name=Blake,%20William Dikt av William Blake] hos ''Prosjekt Gutenberg''
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20051210071817/http://www.cyberhymnal.org/bio/b/l/blake_w.htm Blakes tekster, tonelagt] hos ''Cyber Hymnal''


{{Portal|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Blake, William}}
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Engelske lyrikere]]
[[Kategori:Engelske malere]]
[[Kategori:Billedkunstnere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Protestantiske mystikere]]
[[Kategori:Personer fra London]]