Redigerer Willi Graf

{{Infoboks biografi}}
'''Willi Graf''' (født [[2. januar]] [[1918]] i [[Kuchenheim]] nær [[Euskirchen]], henrettet [[12. oktober]] [[1943]] i [[München]]) var medlem av motstandsgruppen [[Den hvite rose]], som kjempet mot [[nasjonalsosialismen]] og den aggressive krigføringen i [[Tyskland]] under [[andre verdenskrig]].

Han ble dømt til døden og henrettet av myndighetene i 1943.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Graf ble født i Kuchenheim. I [[1922]] flyttet familien til [[Saarbrücken]], hvor faren drev en vinhandel. Han gikk på Ludwigsgymnasium, og elleve år gammel gikk han inn i [[Bund Neudeutschland]]. Dette var en [[Den katolske kirke|katolsk]] organisasjon for unge menn, som etter nazistenes maktovertagelsen i [[1933]] ble forbudt. 

I [[1934]] gikk Graf inn i [[Grauer Orden]], en annen katolsk organisasjon som ble kjent for sin anti-nazi-retorikk. Også denne organisasjonen ble forbudt, og medlemmene gikk inn i en rekke mindre ungdomsgrupper.

=== Politisk aktivitet ===
Etter sin [[Abitur]] i [[1937]] utførte han [[Reichsarbeitsdienst]] i et halvt år, og begynte så sine medisinstudier. I [[1938]] ble han arrestert sammen med andre medlemmer av Grauer Orden. Graf ble stilt for retten i [[Mannheim]] for sine aktiviteter i en forbudt organisasjon. Det dreide seg om deltagelse på ekskursjoner, campingturer og møter. Tiltalen ble etterhvert frafalt i forbindelse med et generelt amnesti for å feire [[Anschluss]]. Han hadde da sittet tre uker i varetekt.

Fra [[1940]] til [[1942]] var han som sanitetssoldat utplassert flere steder i Europa. 

===Den hvite Rose===
I 1942 kom han som medlem av andre studentkompani i [[München]] i kontakt med medlemmer av Den hvite rose, og han ble et av kjernemedlemmene.

Den [[18. februar]] 1943 ble han sammen med sin søster Anneliese arrestert i München. Mens [[Hans Scholl|Hans]] og [[Sophie Scholl]] og [[Christoph Probst]], som ble arrestert samme dag, ble henrettet allerede [[22. februar]], hadde man ikke like sterke bevis mot Graf. Men den [[19. april]] 1943 ble han dømt til døden av [[Volksgerichtshof]]. Anklagen var høyforræderi, svekkelse av troppenes moral og fremme av fiendens sak. Den [[12. oktober]] 1943 ble han henrettet ved [[giljotin]]ering i [[Justizvollzugsanstalt Stadelheim|Stadelheimfengselet]] i München. I løpet av flere måneder med forhør hos [[Gestapo]] hadde han ikke angitt andre medlemmer.

Graf ble gravlagt på St. Johann-gravlunden i Saarbrücken. Syv skoler i Tyskland er oppkalt etter ham, blant dem Willi-Graf-Gymnasium i München. Det er også et studenthjem i München som bærer hans navn. I [[2003]] ble han posthumt utnevnt til æresborger av Saarbrücken.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Inge Aicher-Scholl: ''Die Weiße Rose.'' Fischer Verlag, ISBN 3-596-11802-6.
* Tatjana Blaha: ''Willi Graf und die weiße Rose. Eine Rezeptionsgeschichte.'' Saur, München 2003, ISBN 3-598-11654-3.
* ''„Weitertragen“. Studien zur „Weißen Rose“.'' Festschrift für Anneliese Knoop-Graf zum 80. Geburtstag. Herausgegeben von Michael Kißener und Bernhard Schäfers; UVK: Konstanz 2001, ISBN 3-87940-727-4.
* Hans-Josef Gebel: ''Konsequent – von der Schulbank bis zum Schafott.'' In: ''Gedenkschrift zum 50. Jahrestag der Hinrichtung des Saarbrücker Widerstandskämpfer Willi Graf.'' Stadtverwaltung, Saarbrücken, S. 28–37.
* Hans-Josef Gebel: ''Willi Graf, ein Lebensbild. Zum 40. Jahrestag seiner Hinrichtung am 12. Oktober 1943.'' In: ''Zeitschrift für die Geschichte der Saargegend.'' Jg. 31 (1983).
* Peter Goergen: ''Willi Graf. Ein Weg in den Widerstand.'' [[Röhrig Universitätsverlag]], St. Ingbert 2009, ISBN 978-3-86110-458-2.
* Theo Heinrichs: ''Willi Graf, Mitglied der Widerstandsgruppe „Weiße Rose“.'' In: Gerg G. Koenig (Hrsg.): ''Cuchenheim 1084–1984.'' Euskirchen 1984, S. 153–163.
* Anneliese Knoop-Graf, Inge Jens (Hrsg.): ''Willi Graf. Briefe und Aufzeichnungen.'' Fischer, Frankfurt/M. 1994, ISBN 3-596-12367-4.
* [[Helmut Moll]] (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), ''Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts'', 6., erweiterte und neu strukturierte Auflage Paderborn u.a. 2015, ISBN 978-3-506-78080-5, Band I, S. 486–489.
* Franz Josef Schäfer: ''Willi Graf und der Graue Orden. Jugendliche zwischen Kreuz und Hakenkreuz.'' Röhrig Universitätsverlag, St. Ingbert 2017, ISBN 978-3-86110-618-0.
* Franz Josef Schäfer: ''Als die Weiße Rose zu blühen begann, Die Schulzeit von Willi Graf am Saarbrücker Ludwigsgymnasium'', in: Saargeschichten, Heft 4, 2017, Nr. 49, S. 18–22.
* Klaus Vielhaber u. a. (Hrsg.): ''Gewalt und Gewissen. Willi Graf und die „Weiße Rose“. Eine Dokumentation.'' Herder, Freiburg/B. 1964.
* Hildegard Vieregg u. a. (Hrsg.): ''Willi Grafs Jugend im Nationalsozialismus im Spiegel von Briefen. Gruppe Willi Graf im Bund Neudeutschland.'' München 1984.
* Klaus Vielhaber: ''Willi Graf. Von den Wurzeln der „Weißen Rose.“'' In: ''Hirschberg.'' Jg. 10 (1983).


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Graf, Willi}}
[[Kategori:Personer fra Kreis Euskirchen]]
[[Kategori:Personer fra Saarbrücken]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Den hvite rose]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]