Redigerer Willemstad

{{infoboks geografi
| land = Curaçao
| status = hovedstad
}}
'''Willemstad''' er hovedstaden i [[Curaçao]] og den største byen i [[De små Antiller]]. Den var fram til 2010 hovedstaden i [[De nederlandske Antiller]]. Den har en befolkning på om lag {{formatnum:140000}} (1. januar 2009).

== Geografi ==
Byen ligger ved det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet [[Bahia di Santa Ana]] (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) som ligger ved innløpet til [[Schottegat]], bukta som danner en dyp [[naturlig havn]].<ref name="Britannica-Annabaai">[http://global.britannica.com/place/Sint-Anna-Bay «Sint Anna Bay»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Lest 29. mai 2017.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Pontjesbrug Willemstad.jpg|mini|Pongtongbroen [[Koningin Emmabrug]] i bysentrum.]]
[[Fil:Curaçao synagogue1.jpg|mini|Mikvé Israel-Emanuel-synagogen ble innviet i 1732.]]
Willemstad ble grunnlagt i 1634, da nederlenderne erobret Curaçao fra [[Spania]]. Byen ble bygget som en befestet by beskyttet av [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]] ved innløpet til havnen og med en [[bymur]] som omga byen på landsiden. Den opprinnelige bykjernen lå på østsiden av sundet og ble kalt [[Punda]]. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til [[Pietermaai]] og [[Scharloo]] på samme side Punda og til [[Otrabanda]] på den andre siden av sundet.<ref name="Römer-Kenepa-27"/> Otrobanda kommer fra [[papiamento]] ''otro banda'', som betyr «den andre siden».

Bymuren ble revet 1861–1866.<ref name="Newton og Gehlen 2013">Newton og Gehlen 2013.</ref> Etter dette ekspanderte den bymessige bebyggelsen. Ferger sørget for transport over sundet inntil det ble bygget bruer mot slutten av 1800-tallet.<ref name="Römer-Kenepa-27">Römer-Kenepa 2013, s. 27.</ref>

Punda og Otrobanda er forbundet med en svingbro på pongtonger, [[Koningin Emmabrug]], som ble bygd i tre i 1888. Etter at biltrafikk over broen ble forbudt på 1970-tallet går nå det meste av trafikken mellom de to bydelene over [[Koningin Julianabrug (Curaçao)|Konigin Julianabrug]].

På grunn av plasseringen er Willemstad en utmerket havn. Selskapet [[Shell|Royal Dutch Shell]] etablerte et oljeraffineri i havnen i 1915. Virksomheten ved oljeraffineriet førte til at byen vokste. Nye boligstrøk for funksjonærer og arbeidere ble anlagt. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på [[Negropont]] like ved raffineriet. Rimeligere boliger for arbeiderne ble senere bygget i [[Surinamendorp]] og [[Suffisantdorp]].<ref>Gill, Ronald (2013): «The Architectural Development in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 157–162.</ref> [[Emmastad]] nord for [[Schottegat]] og [[Julianadorp (Curaçao)|Julianadorp]] i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområde for funksjonærer ved oljeraffineriet.<ref>[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang= «Letter E t/m H»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang= |date=20170921045552 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref><ref name="encyclopedie-I-L">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang= «Letter I t/m L»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang= |date=20160219002743 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref>

== Verdensarv ==
Willemstads bysentrum ble erklært som [[Verdensarven|verdensarvsted]] av [[UNESCO]] i 1997.<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/819 «Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref> De eldste bygningene i det gamle bysenteret er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, med smale og høye hus. Flere bygninger fra 1700-tallet er i curaçobarokk kjennetegnet av bueformer.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

== Samferdsel ==
Byen er et viktig turistmål.

Willemstad betjenes av [[Hato internasjonale lufthavn]], som også er hjemmebasen til [[Insel Air]], Curaçaos flyselskap.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Handelskade Willemstad.jpg|Handelsbryggen med den karakteristiske bebyggelsen
Fil:Willemstad brug.JPG|Den nye Koningin Julianabrug
Fil:The colorful buildings of the Handelskade in Willemstad, Curaçao.jpg|Handelskade in Willemstad, Curaçao
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Newton, M.A og G.J.M. Gehlen (2013): «Willemstad Curaçao, a UNESCO World Heritage City», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 69–73. ISBN 9789088504037
*Römer-Kenepa, Nolda (2013): «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): ''Contemporary Curaçao. A Caribbean Community'', Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 23–43. ISBN 9789088504037

{{Verdensarven Nederland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Willemstad| ]]
[[Kategori:Verdensarven i Nederland]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1634]]
[[Kategori:1634 i Nord-Amerika]]