Redigerer Willem Cornelisz. van Muyden

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Spitsbergen labelled.png|thumb|Spitsbergen]]
'''Willem Cornelisz. van Muyden''' (født [[1573]] i [[Muiden]], død [[1634]] i [[Amsterdam]]) var en [[Grevskapet Holland|hollandsk]] sjøfarer. Han er kjent i [[Nederland]] som ''De Eerste Walvisvanger'' («Den første hvalfanger») (1613). [[Van Muydenbukta]] og [[Van Mijenfjorden]] på vestkysten av [[Spitsbergen]] og [[Kapp Muyen]] på [[Jan Mayen]] er oppkalt etter ham.

== Liv ==
Van Muyden startet sin karriere som skipssnekker, men i 1607 mønstret han på et skip lastet med korn til [[Italia]]. I 1609 reiste han til [[Norge]] og [[Saint-Malo]]. I 1611 dro han til [[Middelhavet]], hvor skipet hans ble tatt av [[Sjørøveri|pirater]]. Han ankom [[Middelburg]] i januar året etter.

I kjølvannet av den første [[hvalfangst]]ekspedisjonen til [[Spitsbergen]] ble van Muyden i 1612 sendt i skipet «Neptunus» til samme sted av et selskap i [[Amsterdam]] under [[Lambert van Tweenhuysen]]. Som skipper hyret de Alan Sallows, som var på flukt fra kreditorer etter en konkurs. Han hadde tilbrakt tjue år «i de nordlige hav» i tjeneste for [[Muscovy Company]].<ref> Purchas (1625), s. 15.</ref>

Den 13. mai (NS)<ref> For enkelhets skyld er datoer, når engelske kilder er brukt, konvertert til [[gregoriansk kalender]] (''New Style'' eller NS), ettersom England på den tiden fremdeles brukte [[juliansk kalender]] (''Old Style'' eller OS).</ref> traff ekspedisjonen på [[England|engelskmenn]] ved [[Bjørnøya]]. Dagen etter var det snakk blant engelskmennene om å pågripe Sallows, men de bestemte seg til slutt for å la han gå. 5. juni seilte skipet inn i [[Forlandsundet]] fra nord, hvor Sallows dagen etter fortalte engelskmennene om deres handelsmann Kijn, som hadde falt utenfor en klippe og brukket nakken. Samme dag seilte «Neptunus» mot sør. De ankret opp i ei lita bukt på nordsida av [[Bellsund]], som senere ble kalt ''Van Muyden Harbor'' (den nåværende Van Muydenbukta). Ettersom de manglet ekspertisen til de [[Baskere|baskiske]] hvalfangerne gikk det dårlig med hvalfangsten. Da mennene spurte Sallows om hvordan man skulle fange [[hvalross]] og sa at de var klare til å følge hans instruksjoner, så ga han dem ingen. Sallows viste seg å være inkompetent. Han hadde tydeligvis aldri vært på Spitsbergen før, ettersom informasjonen han hadde gitt hollenderne var uriktig, og han visste faktisk ingenting om landet eller dets [[fauna]]. Han gjorde mennene enda sintere med sin drukkenskap og han drakk [[brandy]] daglig.

[[Fil:Prins-karls-forrland pho.jpg|thumb|left|[[Prins Karls Forland]] i 2006]]

«Neptunus» returnerte til Amsterdam den 17. september. Hollenderne hadde tydeligvis lært av sine feil og rekrutterte tolv baskiske hvalfangere fra [[St. Jean de Luz]] for neste år. Van Tweenhuysen utstyrte to skip, «Neptunus», igjen med Van Muyden som kaptein, og «Fortuyn», ført av Jan Jacobsz. Vrijer.<ref> Conway (1904), s. 12. Muller hevder, uten å oppgi kilde, at «Fortuyn» ble ført av Jan Jacobsz. Boots van Medemblik.</ref> «Neptunus» og «Fortuyn» ankom kysten av Spitsbergen den 27. mai, og 2. juni ankom skipene [[Prins Karls Forland]]. I midten av juni seilte de inn i [[Trygghamna]], på nordsida av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]], men ble beordret bort av engelskmennene bare tre dager senere. Etter å ha blitt jaget ut av [[Grønfjorden (Svalbard)|Grønfjorden]] og Van Muydenbukta seilte Van Muyden til [[Recherchefjorden]] og la til i ei lita vik på vestsida, som han kalte ''Schoonhaven''<ref> Hessel Gerritsz. (1613). I: Conway (1904), s. 31.</ref> (den nåværende [[Josephbukta]]).<ref> Arkeologiske utgravninger har funnet rester av en midlertidig hvalfangststasjon på den nordre morenen til [[Renardbreen]] på nordsida av Josephbukta. Røde takfliser og keramikk av hollandsk opprinnelse som ble funnet på stedet indikerer at dette kan ha vært Van Muydens stasjon. Se Hacquebord, Steenhuisen, og Waterbolk (2003)</ref> Fra 25. juni til 20. juli fanget de atten [[grønlandshval]]er, tretti hvalrosser og to [[isbjørn]]er. De ble oppdaget her av engelskmennene 21. juli. De beslagsla varene deres og fengslet Vrijer til 25. juli og Van Muyden til 28. juli. Selv om han hadde blitt beordret bort fortsatte Van Muyden langs kysten fram til 9. august, da han seilte hjemover.

Van Muyden seilte igjen til Spitsbergen i 1614<ref> Muller (1874), s. 371.</ref> og 1615.<ref> Dodt (1848), s. 126.</ref> I 1616 var han igjen kaptein på «Neptunus», denne gang på en hvalfangsttur til den nylig oppdagede øya [[Jan Mayen]]. Han var blant de første som kom til øya tidlig i juni, og dro igjen i slutten av juli fullastet med olje. Han later til å ha seilt nordover i 1618,<ref>Kernkamp (1898), s. 368-70.</ref> og i 1619<ref> Hart (1976), s. 234.</ref> og i 1621 dro han igjen til Jan Mayen.<ref> Kernkamp (1898), s. 364-65.</ref> Han bodde på den tid i [[Rapenburg]] i Amsterdam, mens året han etter, i 1622, bodde ved [[Keizersgracht]].

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{cite book |last=Conway |first=William Martin |title=Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century |year= 1904|publisher=London }}
*{{cite book |last=Dalgård |first=Sune |title=Dansk-Norsk Hvalfangst 1615-1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion |year=1962 |publisher=G.E.C Gads Forlag }}
*{{Kilde bok  | forfatter= Purchas, Samuel  | dato= 1906  | opprinnelsesdato=1625  | tittel= Hakluytus Posthumus or Purchas His Pilgrimes: Contayning a History of the World in Sea Voyages and Lande Travells by Englishmen and others. Volumes XIII and XIV  | forlag=J. Maclehose and sons}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Muyden, Willem Cornelisz van}}
[[Kategori:Nederlandske sjøfarere]]
[[Kategori:Hvalfangere]]
[[Kategori:Polfarere]]
[[Kategori:Svalbards historie]]
[[Kategori:Personer fra Gooise Meren]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]