Redigerer Wilhelm Wagner

:''For komponisten Wilhelm Richard Wagner, se [[Richard Wagner]]''
{{infoboks biografi}}
'''Wilhelm Arthur Konstantin Wagner''' (født [[26. desember]] [[1909]] i [[Altenkirchen]], [[Rheinland-Pfalz]], død [[30. juli]] [[1978]] i [[Bonn]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://wiki.westerwald-gymnasium.de/index.php/1946_-_1950|tittel=1946 - 1950 – AKdia|besøksdato=2016-07-15|verk=wiki.westerwald-gymnasium.de}}</ref>) var en tysk nazist og medarbeider ved [[Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD]] i Norge fra [[13. februar]] [[1941]] til krigens slutt. Han var leder for referat IV B i Abteilung IV ([[Gestapo]] under ledelse av [[Hellmuth Reinhard]]) og hadde ansvar for [[jøder]], [[frimurere]] og kirkespørsmål.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?|etternavn=Bergfald|fornavn=Ole|utgiver=Schibsted|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=56-57|kapittel=|sitat=}}</ref> Han medvirket i ledelsen for [[holocaust i Norge]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vkrf9?turn_away=true|tittel=The Destruction of the European Jews: Third Edition|etternavn=Hilberg|fornavn=Raul|dato=2003|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-09557-9}}</ref>

Han ble dømt til 20 års [[tvangsarbeid]] i Norge etter krigen, men ble løslatt og [[deportert]] etter noen få år.

== Tidlig liv og utdannelse ==
Wilhelm Wagner var sønn av Artur Wagner og hans hustru Nanny (født Rode). Hans far var rektor ved den høyere skolen i Altenkirchen. I 1929 tok han eksamen ved gymnaset i [[Betzdorf]] (Lieg). Deretter flyttet han sammen med familien til [[Bad Godesberg]]. Fra samme år studerte han teologi og filosofiske fag ved universitetet i [[Bonn]]. Han tok eksamen ved Universitetet i [[Koblenz]] i 1934. Fra 1934 var han lærer ved en evangelisk skole i Bad Godesberg. Wagner giftet seg med Anneliese Dahlhausen i 1936 etter tillatelse fra [[Rasse- und Siedlungshauptamt]] ([[RuSHA]]).

== Karriere i SS ==
Wagner ble opptatt i [[SS]] 1. mai 1933 med SS-nummer 112.836. 10. oktober 1935 ble Wagner tilsatt som medarbeider i SS med arbeidsplass [[Sicherheitshauptamt]] [[Berlin]]. I 1936 ble han overført til [[SD-Unterabschnitt Groß-Berlin]], der han senere ble innsatt som leder av referat II B. Under arbeidet i Berlin hadde han mye ansvar for spørsmål knyttet til jøder. Wagner steg ikke raskt i gradene, men ble i 1940 forfremmet til grad [[SS-Hauptsturmführer]], en rang han beholdt til krigens slutt.

== Wagners rolle i deportasjonen av de norske jødene ==
Wagner ble overført til Befehlshaber der [[Sicherheitspolizei]] und des SD i Norge 13. februar 1941, der han erstattet SS-Hauptsturmführer [[Walter Kohlrep]] som leder for referat IV B (Gestapos avdeling for jøde-, frimurer- og kirkesaker). Han hadde to medarbeidere, SS-Untersturmführer [[Erhard (Harry) Böhm]] og SS-Untersturmführer [[Klaus Großmann]]. Wagner var fra starten i Norge svært ivrig i kartleggingen av norske jøder. I oktober 1941 tok han initiativ overfor det norske [[Politidepartementet]] under [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]] til den systematiske registreringen av jøder i Norge.

Denne ble gjennomført ved en kunngjøring fra Politidepartementet av 20. januar 1942 («Kunngjøring om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder»). Klart framtro Wagner først i oktober 1942 da jødiske menn ble arrestert. Wagner hadde hyppig kontakt med ledelsen av Statspolitiet i Oslo fra 23. oktober 1942. Den 24. november deltok han på et møte med sjefen for det norske [[Statspolitiet]] [[Karl Alfred Marthinsen]] og andre sentrale personer i Statspolitiet. På dette møtet ble aksjonen mot norske jøder 25. og 26. november 1942 planlagt. Sammen med politiinspektør [[Knut Rød]] fra Oslo- og Akeravdelingen av Statspolitiet, ledet han transporten av jøder ut av landet ombord i [[DS «Donau»]] 26. november 1942. Etter denne første deportasjonen var Wagner opptatt av å få arrestert og samlet sammen så mange jøder som mulig til en ny deportasjon. Denne fant sted 25. februar 1943 med skipet [[MS «Gotenland»|«Gotenland»]]. 

I rettssaken mot Hellmuth Reinhard (i 1967 etter at han selv var benådet) vitnet Wagner om at ordren om deportasjonen av de norske jødene kom fra Berlin. Ordren fra Berlin gikk ifølge Wagner til [[Heinrich Fehlis]] og det ble holdt flere møter hos Fehlis om saken. Arrestasjonene skulle foretas av norsk politi, med teknisk bistand fra tysk politi. Wagner ga muntlig ordre til norsk politi via politisjef Marthinsen. Wagner sa også at han var tilstede på kaien da Donau-transporten ble klargjort. Han mente at det var nordmennene selv som ønsket å kvitte seg med jødene og at særlig Quisling var en pådriver.<ref name=":1" />

Fra september 1943 ble Wagner overført til avd. IV S (etterretningsavdelingen) i Gestapo. Han fortsatte imidlertid også etter dette tidspunkt å interessere seg for både jøde- og kirkesaker.

== Rettslig etterspill ==
Wilhelm Wagner ble arrestert i mai [[1945]]. Saken mot ham kom opp for [[Eidsivating lagmannsrett]] i august [[1946]], der han ble idømt dødsstraff. Dommen ble anket til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], som i dom av [[30. april]] [[1947]] satte straffen til 20 års tvangsarbeid. Han sonet straffen i [[Bjørkelangen tvangsarbeidsleir]]. Han ble benådet etter noen få år og utvist fra [[Norge]] i [[1951]]. Han bosatte seg i hjembyen [[Bad Godesberg]], der han ble ansatt som funksjonær<ref name=":1" /> eller direktør i en bank.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2022 | tittel = Mørke år | isbn = 9788282262460 | forlag = Res publica | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000009993 | forfatter=Bjørn Westlie }}</ref>

Hans dødsår er i norske kilder oppgitt som ukjent, men han vitnet i en krigsforbrytersak i Frankfurt i 1965, og var da ved god helse.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den største Forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust|etternavn=Michelet|fornavn=Marte|utgiver=Gyldendal norsk forlag|år=2014|isbn=978-82-05-48036-0|utgivelsessted=Oslo|sider=309|kapittel=}}</ref> Han vitnet også i saken mot Hellmuth Reinhard i Baden-Baden i 1967.<ref name=":1" /> Ifølge det tyske lokalhistoriske prosjektet AKdia døde han i 1978 i Bonn<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wagner, Wilhelm}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Altenkirchen]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Tyske pedagoger]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]