Redigerer Wilhelm Rasmussen

{{Infoboks kunstner
| dødssted      =  [[Oslo]]
| felt          = [[Skulptur]]
| kjente verk   = [[Olav Tryggvason-monumentet]] i Trondheim, [[Sagasøylen]]
}}
'''Wilhelm Robert Rasmussen''' (døpt '''Vilhelm Robart Rasmussen''';<ref name="døpt" /> 1879–1965) var en norsk [[billedhugger]] og professor ved [[Statens kunstakademi]].

== Fra gipsstøperlære til professor ==
[[Fil:Vidkun Quisling m.fl. (8613515706) cropped.jpg|thumb|Skulptøren Wilhelm Rasmussen med [[Vidkun Quisling]], leder i nazistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS),  under et nasjonalistisk NS-stevne på Stiklestad i 1944. {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]

[[File:Trondheim - Torget med Olav Tryggvason-monumentet (1960-tallet).jpg|thumb|Wilhelm Rasmussens 18 meter høye [[Olav Tryggvason-monumentet|Olav Tryggvason-monument]] på [[Torvet i Trondheim|torvet]] i byen ble oppført 1921. Det regnes som et av kunstnerens hovedverk. Foto fra 1960-tallet. {{Byline|[[Trondheim byarkiv]]}}]]

[[Fil:Domkirka statuer 48.jpg|thumb|«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i [[høygotisk]] stil på [[vestfronten av Nidarosdomen]]]]

Fra [[1892]] til [[1894]] var han i [[USA]] sammen med faren. Han begynte siden i [[gips]]støperlære i [[Kristiania]], og fortsatte snart som student, først under [[Brynjulf Bergslien]] og [[Lars Utne]], på [[Tegneskolen]] fra [[1895]] til [[1900]], så en kort tid i [[Paris]] i [[1902]] og i [[Italia]] i [[1906]]. 

Wilhelm Rasmussen arbeidet på [[Nidarosdomen]] fra [[1907]] til [[1917]], der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «[[gotisk kunst|høygotisk]]» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på [[Vestfronten på Nidarosdomen|vestfronten]] og flere av [[grotesk]]ene rundt omkring på kirken. Seinere, i [[1930]], formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente [[statue]]r, blant annet [[Frederik II av Danmark og Norge |Fredrik II]] i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen i Fredrikstad]] og [[Olav Tryggvason-monumentet|Olav Tryggvason]] på [[Torvet (Trondheim)|Torvet]] i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i [[granitt]] til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]] i Tønsberg. 

Fra [[1921]] til [[1945]] var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre [[Stinius Fredriksen]], [[Ørnulf Bast]] og [[Odd Hilt]] som billedhuggerelever. 

== Medlemskap i Nasjonal Samling ==
[[File:WW2 Norway. Quisling bust by Rasmussen, Straffesak mot Quisling, Waffen-SS frontkjemper, etc. Justismuseet, Trondheim. 2019-03-07 B.jpg|thumb|Rasmussens bronsebyste av Quisling står utstilt i «krigsrommet» i [[Justismuseet]] i Trondheim.{{byline|2019}}]]Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i [[Nasjonal Samling]] (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med [[Reichskommissariat Norwegen|den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten]] i [[Norge under andre verdenskrig]] 1940–1945. I [[1941]] laget Rasmussen en [[byste]] av partiets «fører» [[Vidkun Quisling]]. Bysten står i dag utstilt i [[Justismuseet]] i Trondheim. 

[[File:NS-monumentet.jpeg|thumb|Wilhelm Rasmussens «[[NS-monumentet]]», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944<!--, til minne om [[Slaget på Stiklestad|slaget]] der-->. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.]] I [[1944]] fullførte Rasmussen «[[NS-monumentet]]» på [[Stiklestad]] i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets [[solkors]] og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under [[slaget på Stiklestad]].<ref>[http://www.kildenett.no/artikler/2007/Stiklestadstevnene kildenett.no: ''Stiklestadstevnene''] {{Wayback|url=http://www.kildenett.no/artikler/2007/Stiklestadstevnene |date=20100825171516 }}</ref> Partiets nasjonalistiske propagandamonument  ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, [[Borrehaugene]] i Vestfold og [[Hafrsfjord]] i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS. 

NS ble [[Det norske landssvikoppgjøret|forbudt]] etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den [[Stortinget]]s konkurranse om et monument på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget i Oslo til minne om [[Grunnloven]]. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «[[Sagasøyla]]» til slutt oppført i [[Bøverdalen (Lom)|Bøverdalen]] i Lom.<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/05/484991.html Dagbladet.no 6.12.2006] «Kong Harald-statue også avvist»</ref>

Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren [[Hjalmar Johansen]] i [[1958]].

== Kunstverk (utvalg) ==
* [[1914]]: «[[Golgata]]» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
* [[1917]]:  [[Frederik II av Danmark og Norge |Fredrik II]]» (bronse), [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen i Fredrikstad]]. Statuen ble i 2017 gjengitt på et norsk frimerke i anledning Fredrikstads 450-årsjubileum.<ref>[https://www.f-b.no/jubileum/spar-frimerkets-dod/s/5-59-785702 Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.]; Fredrikstads blad, 16.6.2017</ref>
* [[1921]]: «[[Olav Tryggvason-monumentet|Olav Tryggvason]]», [[Torvet i Trondheim]]
* [[1920]]-[[1922]]: «12 [[karyatide]]r», [[Haugar kunstmuseum|Sjømannsskolen i Tønsberg]]
* [[1923]]: «[[Magnus Poulsson]]», byste (marmor), [[Nasjonalgalleriet|Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet]] i Oslo
* [[1929]]-[[1931]]: «[[Olav Aukrust]]», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
* [[1944]]: «[[NS-monumentet|NS-bautaen]]», stein, Stiklestad
* [[1945]]: «[[Sagasøylen]]» eller «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
* [[1958]]: «[[Hjalmar Johansen]]» (bronse), Skien

==Galleri==
<gallery widths="170" size="90px">
File:Fredrikstad, gamle bydel - no-nb digifoto 20150206 00099 NB MIT FNR 19083.jpg|Wilhelmsens bronsestatue av [[Frederik III av Danmark og Norge]] ble reist i 1917 på torget i [[Gamlebyen i Fredrikstad]], byen kongen grunnla i 1567. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
File:Haugar Vestfold Kunstmuseum Tønsberg Norway june 2014 karyatider.JPG|Friseutsmykning på [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]] i Tønsberg med [[karyatide]]r av Wilhelm Rasmussen 1920-1922 {{Byline|2014}}
File:190 Trondhjem Munkegaten - no-nb digifoto 20150622 00476 bldsa PK17552.jpg|Nærbilde av [[Olav Tryggvason-monumentet|Tryggvason-monumentet]] I Trondheim  {{Byline|type=[[Postkort]]|[[Mittet & Co.]] / Nasjonalbiblioteket]}}
File:3240 Eidsvollsmonumentet, - Oslo - no-nb digifoto 20151106 00134 bldsa PK07875.jpg|En fullskalamodell av Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll» ble satt opp på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget i Oslo i 1926. {{Byline|type=Postkort|[[J. H. Küenholdt]] /Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="døpt">{{Norsk biografisk leksikon | Wilhelm Rasmussen }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Arvid Møller]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen | isbn = 8250423364 | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005090 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://nbl.snl.no/Wilhelm_Rasmussen ''Norsk biografisk leksikon'' om Wilhelm Rasmussen]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8124638 nrk.no 8. mai 2012: ''Denne er laget av nazikunstner'']
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005090 Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers ''Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland'' (Grøndahl Dreyer, 1996)]
{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rasmussen, Wilhelm}}
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Norske kunstprofessorer]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]