Redigerer Wilhelm Leuschner

{{Infoboks biografi}}
'''Wilhelm Leuschner''' (født [[15. juni]] [[1890]] i [[Bayreuth]], død [[29. september]] [[1944]] i [[Plötzensee (fengsel)|Plötzenseefengselet]]) var en [[Tyskland|tysk]] treskjærer, [[Fagforening|fagforeningsmann]] og politiker (SPD). Han var fra 1928 til 1933 innenriksminister i [[Hessen]]. Leuschner var en uttalt motstander av [[Tysklands historie (1933–1945)|nazi-regimet]] og ble i 1944 dømt til døden og henrettet for sin rolle i [[20. juli-attentatet]] mot Hitler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.demokratie-geschichte.de/koepfe/2343|tittel=Wilhelm Leuschner|besøksdato=2021-10-18|språk=en|verk=www.demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Liv og virke ==
Han ble medlem av [[SPD]] i 1908, og studerte fra 1909 til 1910 treskjæring ved kunstakademiet i [[Nürnberg]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.gdw-berlin.de/vertiefung/biografien/personenverzeichnis/biografie/view-bio/wilhelm-leuschner/|tittel=Gedenkstätte Deutscher Widerstand - Biografie|besøksdato=2021-10-18|verk=www.gdw-berlin.de}}</ref> Etter krigstjeneste under første verdenskrig ble han i 1919 innvalgt i bystyret i hjembyen [[Darmstadt]]. I 1924 ble han innvalgt i den [[hessen|hessiske]] landdagen, og i 1928 ble han innenriksminister i Hessen. I denne stillingen gikk han blant annet inn for utbyggingen av [[Autobahn]].

Leuschner var en overbevist motstander av nasjonalsosialismen. Etter at han offentliggjorte [[NSDAP]]-mannen [[Werner Best]]s planer om å gripe makten, ble han Bests personlige fiende og et viktig fiendebilde for mange nasjonalsosialister.

I januar 1933 ble Leuchner innvalgt i styret i den tyske fagforeningen [[Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund|Allgemeiner Deutsche Gewerkschaftsbund]]<nowiki/>e (ADGB), og i april samme år ble han presset til å av som hessisk innenriksminister.<ref name=":0" /> Han fungerte samtidig som faktisk leder av den tyske fagforeningen, og avviste bestemt et samarbeid med nasjonalsosialistene. Fra 2. til 5. mai 1933 satt han derfor fengslet første gang og ble mishandlet.

I juni samme år ble han fengslet på nytt, mishandlet og holdt i fengsler og [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleirer]] i et år. I juni 1934 ble han så løslatt, men ble holdt under politioppsikt. Han begynte arbeide med å bygge opp et nettverk av antinazister. I 1936 overtok han et lite verksted som lagde tappekraner for øl, der også blant andre sosialdemokratene [[Hermann Maaß]], [[Ernst Schneppenhorst]] og [[Friedrich Ebert]] møttes.<ref name=":0" />

Leuschner hadde kontakter til [[Kreisau-kretsen]] og fra 1939 også til [[Carl Friedrich Goerdeler]]s konservative antinazistiske gruppe.<ref name=":0" /> Etter det planlagte statskuppet mot Hitler var det meningen at Leuschner skulle bli [[Tysklands visekanslere|visekansler]] under Goerdeler. Etter det mislykkede [[20. juli-attentatet]] ble Leuschner den 16. august 1944 arrestert og dømt til døden av [[Volksgerichtshof|Folkedomstolen]].<ref name=":0" />

Han ble henrettet ved [[henging]] den [[29. september]] i [[Plötzensee (fengsel)|Plötzensee fengsel]] i Berlin.<ref>{{Kilde www|url=https://prabook.com/web/wilhelm.leuschner/1345057|tittel=Wilhelm Leuschner|besøksdato=2021-01-24|språk=en-EN|verk=prabook.com}}</ref>

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{PND|118572245}}
* http://www.wilhelm-leuschner-stiftung.de/


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Leuschner, Wilhelm}}
[[Kategori:Personer fra Bayreuth]]
[[Kategori:SPD-politikere]]
[[Kategori:Personer med bånd til Kreisau-kretsen]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske fagforeningspersoner]]
[[Kategori:Tyske frimurere]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]
[[Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede tyskere]]
[[Kategori:Personer henrettet ved hengning]]