Redigerer Wilhelm Keilhau

:''Se også [[Wilhelm Christian Keilhau Fabritius]].''
{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Wilhelm Christian Ottesen Keilhau''' (født [[30. juli]] [[1888]] i [[Kristiania]], død [[9. juni]] [[1954]] i [[Oslo]]) var norsk [[sosialøkonom]]. Han var utdannet [[cand.jur.]], ble [[dosent]] i sosialøkonomi (1921) og [[professor]] i [[sosialøkonomi]] (statsøkonomi og statistikk) ved [[Universitetet i Oslo]] (1934).  Keilhau var med i Den konsultative norske komite for [[rasehygiene]] og bidro med utformingen av [[tvangssterilisering|Steriliseringsloven]] fra 1934 som åpnet for [[tvangssterilisering]]er. Senere var han også leder av [[straffelov]]komiteen. Han skrev mange artikler og [[avhandling]]er om penge- og [[valuta]]spørsmål. Han var medlem av [[Norges bank]]s direksjon i [[London]] under krigen og var norsk utsending til [[Bretton Woods-konferansen]] i [[1944]].

== Bakgrunn ==
Wilhelm Keilhau var sønn av Harald Keilhau (1854–90) og [[Louise Keilhau|Louise Ottesen]] (1860–1927). Han var gift to ganger.

== Barndom ==
Keilhau var bare to år da hans far døde, og han vokste opp som enebarn sammen med moren. Fordi han var sykelig, flyttet de fra Kristiania til [[Lillehammer]]. Alt som 16-åring, i tiden omkring [[unionsoppløsningen]] i 1905, oppnådde han landsomfattende innflytelse. Han tok initiativ til å opprette landets første gutte[[skytterlag]] ved sin skole. Gjennom sin farbror, general [[Hans Vilhelm Keilhau]], ble forsvarsminister [[Oscar Sigvard Julius Strugstad|Strugstad]] oppmerksom på idéen. Gutteskytterlaget ble etterlignet over hele landet, og det ble utarbeidet en egen [[stortingsproposisjon]] om saken.<ref>Munthe (1992), s. 136.</ref>

== Akademisk karriere ==
Som 21-åring tok han eksamen i [[statsøkonomi]], og tre år senere ble han ''[[cand. jur.]]'' med [[laud]]. Siden slo han inn på statsøkonomiens bane, og skrev en [[doktoravhandling]] om [[grunnrente]]læren. I avhandlingen påsto Keilhau at den berømte økonomen [[David Ricardo]] hadde tatt feil, men ble skarpt tilbakevist av den svenske nasjonaløkonomen [[Knut Wicksell]].

Etter å ha tatt [[doktorgrad]]en, ble Keilhau [[universitetsstipendiat]], og foreleste samtidig ved [[Norges landbrukshøyskole]]. Han hadde søkt om professorstillingen etter avgåtte [[Nicolai Rygg]], men [[Thorvald Aarum]] ble foretrukket, og et foreslått [[dosentur]] ble tildelt [[Gunnar Jahn]]. Først i 1921 fikk Keilhau sitt eget dosentur. I 1926 søkte han igjen om et professorat, men etter konkurranseforelesninger tilfalt det [[Ingvar Wedervang]]. Først i 1934 fikk Keilhau et eget professorat.

== Keilhau og norsk pengepolitikk ==
I mellomkrigstiden ble Keilhau en av de skarpeste kritikerne av den norske pengepolitikken, [[paripolitikken]]. Etter [[første verdenskrig]] gikk sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] inn for å gjenopprette [[paritet]]en fra før krigen. Keilhau skrev artikler og holdt foredrag rettet mot denne politikken, og han skrev dessuten historiske avhandlinger om pengepolitikk samt Norges Banks historie. Etter at Norge hadde forlatt [[gullstandard]]en i 1931 skrev Keilhau utredningen en analyse av landets pengevesen, ''Overgang til ny pengeenhet''. Han vendte tilbake til dette emnet etter [[andre verdenskrig]] i ''Den nye internasjonale pengeordning'' og i ''Den norske pengehistorie''.

== Under og etter andre verdenskrig ==
Da tyskerne invaderte Norge i 1940, fulgte Keilhau regjeringen til [[London]]. Han var i [[Molde]] da byen ble bombet i slutten av april.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulltransporten 9. april 1940|etternavn=Øksendal|fornavn=Asbjørn|utgiver=Aschehoug|år=1974|isbn=82-03-06336-5|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Her tok han ingen sjanser, men snudde skiluen bak frem under flyangrep, så ikke tyskerne skulle tro det var en militærlue. Han overtalte også forpakteren på eiendommen til å sage ned flaggstangen, så ikke tyske flygere skulle ta den for en signalmast.<ref>[https://www.romsdal-sogelag.no/uploads/kjeldeskrift/Molde%20og%20Romsdalen%20i%20krigstiden%201940-1945.pdf] Nini og [[Kristian Gleditsch]]: «Glimt fra kampårene», ''Molde og Romsdal i krigstiden 1940-45'' (s. 27)</ref>

I London virket Keilhau blant annet som [[krigsadvokat]] og medlem av Norges banks direksjon. Her skrev han også en bok på engelsk om norsk historie, ''Norway in World History'', samt et ubenyttet [[filmmanus]]kript. Han ble benyttet som taler i [[BBC]]s sendinger til Norge; talene ble i 1945 utgitt som ''Norsk røst i London''. I juli 1944 var Keilhau formann for den norske delegasjonen på [[Bretton Woods-konferansen]]. I etterkrigsårene markerte han seg som motstander av [[planøkonomi]], og var sterkt kritisk til [[Wilhelm Thagaard]]s lovforslag.

Keilhau var leder for straffelovkomiteen som ble oppnevnt 12. mars 1941 og avla en innstilling om [[forræderi]],<ref>[https://archive.org/stream/arkivkopia.se-runeberg-iobhreg/iobhreg_djvu.txt Hovedregister til innstillnger og betenkninger 1935-71, ''Internet archive]</ref> dvs. [[landssvik]]. Etter krigen førte dette til at Keilhau fikk ord på seg for å stå bak [[landssvikanordningen]]. Av den grunn mottok han så mange hatefulle henvendelser at han gikk ut med et åpent brev, der han opplyste at han hadde tatt avstand fra anordningens [[grunnlov]]sstridige bruk av tilbakevirkende kraft, da dette ble diskutert i den norske juristforening som ble stiftet i London høsten 1944: «''...Da en yngre taler svarte...at Grunnlovens § 97... var «en gammel [[klisjé]]», svarte jeg at denne «gamle klisjé» ga et presist uttrykk for et bærende [[prinsipp]] i enhver [[rettsstat]]. Til støtte for denne oppfatning påberopte jeg meg særlig den store tyske arbeiderfører [[Ferdinand Lassalle]] og hans ypperlige behandling av emnet.''»<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1951_20.pdf «Professor Keilhau er blitt sjenert», ''8. mai'', 1. juni 1951]</ref>

== Keilhau som historiker ==
Som økonom skrev Keilhau ofte om historiske emner, og han beveget seg også over i den rene historien. I tidsskriftet ''[[Samtiden]]'' hadde han en artikkelserie med portretter av norske politikere. Han skrev Norges historie under [[første verdenskrig]] i ''[[Norge og verdenskrigen]]'' (1927), og han skildret Norges historie i perioden 1814–1938 i de fire siste bindene av ''[[Det norske folks liv og historie]]''. Her ga han en bredere historisk skildring enn det som til da hadde vært vanlig, for eksempel tok han også med emner som kunst, litteratur, økonomisk og sosial historie. Hans skarpe portretter av historiens personligheter vakte imidlertid oppsikt. Statsråd [[Anton Omholt]]s etterkommere anla [[injuriesak]] mot ham, og hverken de militære, arbeiderbevegelsen, [[målbevegelsen]] eller bøndene var fornøyd med hans skildring.

== Skjønnlitterær forfatter ==
Keilhau forsøkte seg i 1913 som dikter med samlingen ''Der blir engang'', men diktene hans ble slaktet av anmelderne og [[parodi]]ert av studentene. Etter første verdenskrig skrev han imidlertid to populære romaner under [[pseudonym]]. ''Tore Tank'',<ref>[https://no.wikiquote.org/wiki/Tore_Tank Utsnitt fra ''Tore Tank'' på ''Wikisource]</ref> som ble utgitt på forlaget [[H.Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]] i 1923, er en skildring av [[jobbetiden]]s Kristiania, mens ''Bankchefens dagbok'' fra 1925 skildrer de første [[etterkrigstiden|etterkrigsårene]]. Pseudonymet ble ikke avslørt før etter hans død.<ref>Munthe (1992), s. 154</ref>

''Tore Tank'' er fortellingen om [[kjemiker]]en av samme navn, som under påvirkning og press fra kone og omgangskrets vikler seg inn i [[jobbetiden]]s spekulasjonsboble. Spekulantene har sluttet med [[poker]]spill fordi det er for anstrengende å [[bløff]]e. I stedet har de tenkt ut et spill der deltakerne bare skal gjette om [[pengeseddel]]en motspilleren holder opp, er utstyrt med navnet til den tidligere eller nåværende [[kasserer]] i [[Norges bank]]. Taperen må kjøpe aksjer - for lånte penger. Like korttenkte er de når det gjelder å forvalte eventuell gevinst. Den går rett til flotte biler og [[sjampanje|champagne]], for noen investering som vil gi [[avkastning]] over tid, evner de ikke å forholde seg til.

== Mangesidig virksomhet ==
Foruten virket som statsøkonom og historiker gjorde Keilhau seg gjeldende på en rekke områder innenfor norsk samfunnsliv i mellom- og etterkrigstiden. Han hadde alt fra gymnasiast- og studentdagene tatt del i samfunnsdebatten, og var særlig kjent for sin skarrende stemme. Under første verdenskrig skrev han krigskorrespondanser fra [[vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]], og han leverte [[sjakk]]spalter til ''[[Morgenbladet]]''. 1918–21 var han direktør for Det Norske Luftfartsrederi,<ref>[https://www.europeanairlines.no/the-first-airline-companies-in-norway-1912-1920/ ''The first airline companies in Norway 1912-20]</ref> og han stiftet [[Den norske forening for Nasjonenes Liga]] sammen med [[Fridtjof Nansen]]. Høstsemesteret 1915 var han formann for [[Det norske Studentersamfund|studentersamfundet]], og han var i mange år formann i [[Statsøkonomisk Forening]] og den norske [[PEN-klubben]]. Han virket dessuten som konsulent ved [[Nobelinstituttet]] og var medlem av Den pengetekniske komité (i dag «Norges banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet»)<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/fin/org/styrer-rad-og-utvalg-oppnevnt-av-finansdepartementet2/komite-for-pengepolitikk-og-finansiell-stabilitet-i-norges-bank/id2911262/ «Komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet», ''regjeringen.no]</ref> 1932–34.

== Verker i utvalg ==
* ''Die Wertungslehre'', 1923
* ''Tore Tank – Fortælling'', 1923.
* ''[[Norge og verdenskrigen]]''. Oslo: [[Aschehoug]], 1927.
* ''Det norske folks liv og historie gjennem tidene.'' Med [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]], Wilhelm Keilhau, [[Haakon Shetelig]] og [[Sverre Steen]], Aschehoug. 1929
* ''Streiflys over Marx'', 1932.   Skrifter utgitt av Bergens Socialøkonomiske Forening nr. 1.
* ''The Encyclopedia of the Social Sciences. '' Utkom i årene 1930-1935. (bidrag)
* ''Vår egen tid'', 1938
* ''Den økonomiske og den politiske liberalisme''.  [[Stenersens Forlag]], 1939
* ''Dramaet i 1836. Carl Johan og Jonas Collett,'' 1939
* ''Handelens Venner' og Oslo Handelsstands Forening 12. november 1841 – 12. november 1941''
* ''Norway in World History''. MacDonald & Co 1944.
* ''Norsk røst i London. Innlegg og stemninger på utefronten'', Aschehoug 1945
* ''Den nye internasjonale pengeordning'', Aschehoug 1946
* ''Skipsfartens betydning for Norge'', 2. utg., 1948
* ''Norges eldste linjerederi. Jubileumsskrift til Det Bergenske Dampskibsselskabs 100-års dag''. 1951.  I anledningen av rederiets 100-årsjubileum.
* ''Prisloven, naturretten og liberalisme''. Samtiden, nov. 1952.
* ''Den Norske Pengehistorie'', [[Aschehoug]], 1952
* ''Vennenes Samfund (Kvekerne)'',  I: Redegi., vol.36, side 86-92.
* ''Principles of private and public planning a study in economic sociology''. Engelsk oversettelse, 1951

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Preben Munthe]]: ''Norske økonomer: sveip og portretter''. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote|Tore Tank}}
{{Bibsys|Keilhau, Wilhelm}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Keilhau, Wilhelm Christian Ottesen}}
[[Kategori:Norske professorer i økonomi]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]