Redigerer Wikisida.no:Sletting/Eksaktverdi

<noinclude>
===[[:Eksaktverdi]]===
[[Kategori:Slettediskusjoner|Eksaktverdi]]
</noinclude>
<!-- Skriv inn begrunnelse for slettingen under denne linjen -->
Artikkelen er helt uten kilder. Slik den står i dag er jeg usikker på hvor den skal, den kan enten gjøres om til en omdirigering til [[Eksakte trigonometriske konstanter]] eller den kan være utgangspunkt for en artikkel [[Integrerbare systemer]]. Uansett bør artikkelen ikke stå alene. [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 28. mar. 2018 kl. 04:36 (CEST)
*{{s-omdiriger|Eksakte trigonometriske konstanter}} ser riktig ut. Men den artikkelen kan kanskje tåle en bitteliten seksjon som forklarer ordet.
:- Ordet finnes ikke i ISBN 8251608325 som normalt er en god kilde til matematiske ord og uttrykk. Av søk i Bokhylla (nb.no)  ser ordet ut til å ha innvadert diverse lærebøker for tekniske fagskoler og videregående skole. Ordet finnes også flere steder i læreplan for skoleverket så ordet finnes. Når læreplaner bruker ordet så virker det riktig å omdirigere til en artikkel heller enn å slette. Se f.eks. 
:- {{ Kilde bok | forfatter = Lenz, Jan E. (1938-) | utgivelsesår = 1986 | tittel = Matematikk for teknisk fagskole 1 | isbn = 8256215518 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKI-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012113008063;page=99
 | side = 97}}
:- {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Læreplan for den videregående skole. 2(1991) : Felles allmenne fag | isbn = 8205204241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kirke- og undervisningsdepartementet : Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051906049;page=427 | side = 425}}
:--ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 28. mar. 2018 kl. 16:26 (CEST)
*{{kommentar}} [[Ligning (matematikk)#Lukket form for løsningen]] ser også ut som et mulig omdirigeringsalternativ hvor det er mer naturlig å legge inn en kommentar om eksakte løsninger. [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 28. mar. 2018 kl. 16:41 (CEST)

* {{nøytral}} En eksakt verdi, eller eksaktverdi, er i og for seg ikke så spesielt, det er bare motsatt av en tilnærming, eller et tall som man runder av. Ofte bruker man kun slike verdier (jo nærmere man er ren matematikk, jo mer sannsynlig). Alle ''[[eksakte trigonometriske konstanter]]'' er eksakte verdier, men ikke omvendt, f.eks. tilhører ikke eksemplet 1/3 med her. ''Lukket form'' går vel mer på at man ikke uttrykker en funksjon som en uendelig rekke, f.eks. vil <math>\sin (x)</math> være en lukket løsning av den uendelige rekken <math>\sum_{n=0}^\infty \frac{(-1)^n}{(2n+1)!}x^{2n+1}</math>, men hvis du legger inn en x her er begge deler eksakte i seg selv, og gitt en x vil dette tilsvare en eksakt verdi. Jeg tror et oppslag har en viss verdi for en som ikke vet hva det innebærer, og vil slå det opp – men det er ikke så mye mer man kan skrive om det, utover å kanskje gi eksempler og forklare hvorfor det kan være hensiktsmessig å stoppe før man må gi en tilnærming. [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] ([[Brukerdiskusjon:Mewasul|diskusjon]]) 29. mar. 2018 kl. 08:09 (CEST)
*{{kommentar}} - Klarer dere å inkludere et par setninger i en av de foreslåtte artiklene om dette ordet som har innvadert både læreplaner og lærebøker. Akkurat nok til at elever og lærere som slår opp i Wikipedia kommer frem til en forklaring som gir mening. Læreplanene jeg så brukte bare ordet og lærebøkene ga ikke veldig utfyllende forklaringer, men noen av dem kan kanskje brukes til å si et par setninger? Såvidt jeg kunne se ble dette kontrastert mot at man regner ut en verdi som desimaltall og avrunder, dvs verdien er ikke eksakt, i motsetning til å oppgi verdien på en måte som gir en eksakt verdi (i eksemplene med rottegn). Deretter må eleven klare å regne med tall som inneholder rottegn i stedet for desimaltall som visuelt ser ryddigere og enklere ut, men ikke er eksakte. Litt av poenget så ut til å være å få elevene til å forstå at de er mulig å regne med tall som er helt nøyaktig riktige (eksakte) og så vise dem hvordan og få dem til å øve på det. Hn som skrev artikkelen har ikke klart å forklare at de eksakte verdiene av sinus for vinklene 0°, 30°, 45°, 60° og 90° er tallene <math>\tfrac{1}{2}\sqrt{0},\tfrac{1}{2}\sqrt{1},\tfrac{1}{2}\sqrt{2},\tfrac{1}{2}\sqrt{3},\tfrac{1}{2}\sqrt{4}</math> og skriver du disse tallene som desimaltall så er de ikke lenger eksakte. For elever på videregående eller teknisk fagskole vil vel ofte uttrykk som inneholder rottegn (og enda verre kombinert med brøker) fremstå som ligninger, er i realiteten eksakte tall, men skal du regne på dem så oppfører de seg som ligninger. Ja, det ser ut til at [[Ligning (matematikk)#Lukket form for løsningen]] er et bedre sted å legg inn en setning eller to. Mulig det går an å knytte en forbindelse til [[Trigonometriske_funksjoner#Utregning]] (se nederst i seksjonen hvor jeg klipte og limte fra). --ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 29. mar. 2018 kl. 12:07 (CEST)

*:Har lagt inn litt i [[eksakte trigonometriske konstanter]] (men det er også en forholdvis triviell ting, hvis du kjenner til trigonometri har du lært om brøker og røtter fra før av, og vet hva eksakt innebærer), men ville ''ikke'' omdirigert dit (siden det er et mye bredere begrep) og ''ikke'' til lukket form, som har med funksjoner å gjøre, ikke verdier. :) [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] ([[Brukerdiskusjon:Mewasul|diskusjon]]) 30. mar. 2018 kl. 02:28 (CEST)
:::Tusen takk. Vi skal ikke bare være for de avanserte, men heller ikke bare være for de som ikke kan noe fra før. Litt av begge deler er bra. Nå har jeg føyd til i [[Eksakte_trigonometriske_konstanter#Velkjente_konstanter]] at disse verdiene kalles eksaktverdier. Jeg tror ikke vi trenger mer enn dette. Herfra må elevene finne frem selv til det de trenger, vi er ikke en elementær lærebok. Det er trivielt, men hvis du er 16-17-19-20 år og presenteres for trigonometri for første gang er det kanskje ikke så trivielt akkurat da. Har vi nå noen bedre omdirigeringskandidater enn [[Eksakte_trigonometriske_konstanter#Velkjente_konstanter]]?  --ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 30. mar. 2018 kl. 11:17 (CEST)
::::Det løser fremdeles ikke problemet dette begrepet som jeg som matematiker heller ville omtalt som ''Eksakt løsning'' er avhengig av hvilket felt man snakker om. Jeg jobber med å kategorisere matematikk og man må lande på hva som menes med begrepet. Det er mange forskjellige muligheter, man kan eksempelvis skrive en oversiktsartikkel med mer spesifikke lenker. Men jeg kan ikke skjønne at man kan gjøre dette uten å gå i ''original research'' fellen. [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 30. mar. 2018 kl. 11:26 (CEST)
:::::Litt usikker her. Dette er vel strengt tatt en ordboksdefinisjono og er ikke læreboka for fagskolene klar nok på hva som kalles eksakteverdier? (jeg har rettet opp sidehenvisningen slik at boka åpner på riktig side) --ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 30. mar. 2018 kl. 11:33 (CEST)
:::::: De 2 referansene du henviser til nevner ikke ordet (jeg har lest begge 2 ganger nå), selv om de er relevante. Som matematiker har jeg ikke hørt dette begrepet tidligere, men ordsammensetningen gjør det lett å skjønne hva som ligger bak. Jeg ville omtalt det som ''eksakt løsning'', evt. ikke-tilnærmede løsninger. Problemet er uansett at det er flere forskjellige innhold som kan legges i begrepet. 5 eksempler:
:::::: * <math>\sin\frac{\pi}{4}=\frac{\sqrt{2}}{2}</math> i motsetning til <math>\sin\frac{\pi}{4}\approx 0,71</math> (trigonometri)
:::::: * En likesidet trekant med sider <math>2</math> har areal <math>\sqrt{3}</math> i motsetning til <math>\approx 1.73</math> (trigonometri)
:::::: * <math>2=e^{x} \implies x = \ln{2}</math> i motsetning til <math>2=e^{x} \implies x \approx 0,69</math> (differensialligninger)
:::::: *<math>\int \limits_0^1 x^2 dx=\left[ \frac{x^3}{3} \right]_0^1=\frac{1}{3}</math> i motsetning til ved trapesregelen <math>\int_0^1 x^2  dx \approx (1-0) \left[\frac{0 + 1}{2} \right]=0,5</math> (integrasjon)
:::::: *<math>\frac{72}{108}=\frac{2}{3}</math> i motsetning til <math>\frac{72}{108}\approx 0,67</math> (forkorting av brøk)
:::::: Foruten eksempelet ''integrasjon'' er det en ganske felles forståelse av hva dette betyr, men for integrasjon er det vanskelig å med enkle ord beskrive hva felles innholdet er. En mulig definisjon er ikke-tilnærmet og ikke-numerisk, integrasjonseksempelet er et eksempel på ikke-numerisk(eksakt) opp mot numerisk (trapesmetoden). [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 30. mar. 2018 kl. 12:18 (CEST)
:::::::Jeg trodde jeg hadde fått bøkene til å åpne seg på riktig siden når jeg la dem til som referanse i [[Eksakte_trigonometriske_konstanter#Velkjente_konstanter]]. Søk i bøkene på ''Eksaktverdi*'' for å få med Eksaktverdier, Eksaktverdiene osv. Har søkt i Bokhylla (nb.no) og det er en rekke lærebøker for vgs og tekniske fagskoler som bruker ordet, samt altså også en del læreplaner for vgs. Orker du søke en gang til? --ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 30. mar. 2018 kl. 12:36 (CEST)
:::::::: Jeg har søkt og ser at ordet brukes noen steder. Igjen så er jeg usikker på om ordet er etablert eller om det egentlig bare er en sporadisk sammentrekning mellom eksakt og verdi. Finn løsningen med ''eksakt verdi'' er en grei og veletablert praksis. Finn løsningen med ''eksaktverdi'' kan like godt være skrivefeil som eksempler på bruk av et ord. På den annen side så er vel dette argument for at det bør eksistere en artikkel ''Eksakt verdi'' eller en artikkel ''Eksaktverdi''. Etter å ha lest diskusjonen så tror jeg den riktige løsningen er å Flytte artikkelen til [[Eksakt verdi]] og beholde [[Eksaktverdi]] som omdirigering. Utvide artikkelen og omtale de forskjellige variantene samt lenke til de spesifikke artiklene. Fylle på med kilder. [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 1. apr. 2018 kl. 10:35 (CEST)
::::::::: {{ping|Dyveldi|Mewasul}}. Jeg ser at Dyveldi takker meg for endringskommentaren over. Jeg oppfatter det som at mitt forslag over er en oppnådd konsensus og alle de som er involvert i diskusjonen er enige. Jeg er litt usikker på hvordan man går videre, ber man en administrator om å avslutte diskusjonen, eller er det bare å gjennomføre planen? [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 1. apr. 2018 kl. 12:44 (CEST)

:{{ping|Dyveldi}} jeg kan ikke lese referansene (tilgang kun for norske IP-adresser) – men jeg er litt skeptisk til at man kan si om trigonometriske konstanter at «disse kalles eksaktverdier» – de er eksempler på det, og oppgis på den formen (skrev dette i innledningen), men kalles for «trigonometriske konstanter» eller «trigonometriske verdier». Og som sagt, hvis man trenger definisjon på eksaktverdi er man oftest på et lavere nivå (si ungdomsskolen) og da kan det være litt forvirrende at et søk på dette knyttes til et mer avansert emne. Når det er sagt, finnes oppslaget på Wiktionary så sletter man artikkelen på Wikipedia vil dette komme opp som en ordboksdefinisjon ved et søk, og det kan kanskje være nok. [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] ([[Brukerdiskusjon:Mewasul|diskusjon]]) 30. mar. 2018 kl. 13:49 (CEST)
*{{kommentar}} - tusen takk til både [[Bruker:BFG|BFG]] og [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] for gode innspill og en konstruktiv diskusjon. Jeg har vært sen til å svare fordi jeg midlertidig holdt på å drukne i Bokhylla for å prøve å finne ut noe mer å si om dette. 
:-- BFG har helt rett i at dette er en sammentreknng av «eksakt verdi», jeg siterer <small>«''Mange stiller nok spørsmål om  hvor aktuelt det er å regne med <u>eksakte verdier</u> når kalkulatoren skal nyttes i store områder av matematikkundervisningen. Men læreplanen peker flere steder på at tankegang og resonnementer som er knyttet til eksakte uttrykk og resonnementer også skal ha sin plass i matematikkundervisningen. Blant annet skal elevene i modul 2B på grunnkurset beherske en del regning med eksakte rotuttrykk. Læreplanen påpeker også klart at <u>eksaktverdier</u> for trigonometriske funksjoner skal være med. Vi har behandlet dette i første avsnittet, og det er meningen at elevene skal kunne akkurat disse verdiene. Eksempel 1 og oppgave 5.4 kan gi god trening for elevene i å lære disse verdiene.''»</small> (mine understrekninger) fra {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Matematikk 2MX og 2MY: lærerhefte|forfatter= Sandvold, Karl Erik | isbn = 8205227152 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101600024;page=14 | side = 13}} 
:-- Dette lærerheftet henviser videre til et kapittel i læreboka, se {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Matematikk 2MX: grunnbok|kapittel=5 Trigonometri. 1 Eksakte verdiar|forfatter= Sandvold, Karl Erik | isbn = 8205226814 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101200062;page=124 | side = 123-125}}
:-- Jeg kjenner heller ikke igjen ordet fra matematikken, men når det særskrives blir det straks mer begripelig hva dette er. 
:-- Når jeg ser på de forklaringene som serveres i lærebøkene så skjønner jeg godt at artikkelforfatteren har slitt med å beskrive dette. Stort sett så gir pedagogene eksempelsamlinger og regnestykker og så er eleven overlatt til seg selv for å skjønne hva eksemplene betyr.  
:-- Dette er et læringskrav i læreplan for 1991/2 både 3. og 4. utgave. og alt som står der er at det er tilvalgsstoff (dvs ikke kjernestoff) og det står da at elevene skal lære:
::«''Regning med eksaktverdier''
::''Forenking av radikand''
::''(f.eks. <math>\sqrt{18}=3\sqrt{2}</math>).''»
::{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Læreplan for den videregående skole. 2(1991) : Felles allmenne fag | isbn = 8205208395 | utgivelsessted = Oslo|utgave=4 | forlag = Kirke- og undervisningsdepartementet : Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101055;page=75 | side = 74}}
:Uttrykket har ikke startet med læreplanene. Det første tilslaget får jeg i 1973 i en bok fra Universitetsforlaget og det nest eldste tilslaget er i {{ Kilde bok | forfatter = Stensrud, Kari Juul | utgivelsesår = 1977 | tittel = Kommentarer og oppgaver til S. Soma: Matematikk for teknisk fagskole I (K 162) | isbn = 8256206934 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = NKI-forlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108242;page=36 | side = 37}}
:Denne kommentaren bruker også både sær- og samskriving. Det som kommenteres er kapitlet «Tilnærmingsverdier» med underkapitlene 29, 30 og 31 i {{ Kilde bok | forfatter = Soma, Sigmund (1929-2011) | utgivelsesår = 1969 | tittel = Matematikk for teknisk fagskole | isbn = 8200245624 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri ; Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100058;page=107 | side = 106-118}}
:-- Læreboka til Soma særskriver helt konsekvent. Soma sin lærebok har solgt i store opplag, dvs antagelig en del tonn hver høst i hver eneste store norske by (og mange har nok også kjøpt kommentaren). Jeg regner med at læreboka til Sandvold jeg siterer ovenfor også har gått i store opplag.
:-- Litt original forsking om hvor ofte samskrivingen har forekommet i norske bøker her [[https://www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/#ngram/query?terms=eksaktverdi*&lang=all&case_sens=0&freq=abs&corpus=bok]] håper lenken overlever. Dette er en betatjeneste og ikke helt nøyaktig, men den gir et bilde.
:-- Jeg ser at [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] har omskrevet og det ser veldig bra ut. Langt mer begripelig enn den opprinnelige forklaringen.  Min bekymring her har vært alle skolelevene som møter dette ordet i læreverkene sine og så forsøker de å finne hjelp hos oss. 
:-- Er dette nå en artikkel eller bør den omdirigeres et sted (den henger jo tett sammen med tilnærminger)? Er den fortsatt slettekandidat eller forsvarer den egen artikkel? Bør den i så fall flyttes til særskrivingsform som jeg er ganske sikker på at er langt mer vanlig? Skal jeg fjerne tillegget jeg la til i [[eksakte trigonometriske konstanter]], eller særskrive? Jeg er litt usikker på hvor vi har landa.ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 1. apr. 2018 kl. 15:07 (CEST)
:: Jeg trodde som jeg sa over at det var oppnådd konsensus om at artikkelen trenger mer kjøtt og kilder, ikke sletting. Selve artikkelen beholdes, men hovedartikkelen kalles for "Eksakte løsninger", med omdirigeringer fra "Eksaktverdi" og "Eksakt verdi". [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 2. apr. 2018 kl. 21:57 (CEST)

:::Beklager, var ikke meningen å avspore. Eksakt verdi/eksaktverdi kan gjerne skrives om sammen med «[[eksakt løsning]]» eller «[[eksakte løsninger]]», det gir mening for min del ihvertfall, og det er ikke så veldig mye å skrive om verdiene i seg selv. Og til {{ping|Dyveldi|p=}}s spørsmål angående [[eksakte trigonometriske konstanter]] – så synes jeg kanskje siste setningen om eksaktverdier kan tas bort, både fordi det er upresist (som nevnt) og fordi dette med eksakte verdier ikke gjelder bare dette avsnittet, men alle de andre verdiene også (som nevnt i innledningen). :) [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] ([[Brukerdiskusjon:Mewasul|diskusjon]]) 3. apr. 2018 kl. 13:00 (CEST)
::::Tusen takk. Da kan en administrator avslutte diskusjonen med behold og så overlater jeg til [[Bruker:Mewasul|Mewasul]] og [[Bruker:BFG|BFG]] (helst bare en av dere) å flytte den til et bedre artikkelnavn og å lage en passe mengde omdirigeringer inn til artikkelen samt sammen se om det går an å få et par setninger til i artikkelen, ikke minst lede den videre til andre relevante artikler vi har. (Jeg er klar over at jeg hele veien har forsøkt å dytte artikkelskrivingsjobben over på dere og beklager at jeg ikke har kapasitet til å gå inn i selve artikkelen), jeg har tilbakestilt i [[eksakte trigonometriske konstanter]]. --ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 3. apr. 2018 kl. 19:54 (CEST)
::::: Gjør strukturendringene nå og utvider artikkelen senere. [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 3. apr. 2018 kl. 19:57 (CEST)
::::::Er det mulig å ønske seg at "elevene" også ledes til [[Sommerfugleffekten]] herunder betydningen av antall siffer bak komma og betydningen av "nøyaktighet" dvs hvorfor tilnærmede verdier kan være skumle (og nøyaktige verdier er et gode) eller er det irrellevant? [[Sommerfugleffekten]] hadde også tålt ganske mye utvidelse (sa «dytte arbeid over på andre»-brukeren). --ツ<sup>ツ</sup>[[User:Dyveldi|Dyveldi]]<sup style="margin-left:+0.5ex">[[User talk:Dyveldi|☯ prat]]</sup> <sub style="margin-left:-5.35ex"> [[Special:EmailUser/Dyveldi|✉ post]]</sub> 3. apr. 2018 kl. 20:54 (CEST)
::::::: Det kan være en "Se også". [[Sommerfugleffekten]] er et primært fysisk fenomen (men også numerisk analyse) som er relatert igjennom den matematiske metoden [[Perturbasjonsanalyse]]. Jeg legger forøvrig merke til at [[Perturbasjon]] og [[Sensitivitet]] beskriver for snevre fenomener. Se forøvrig hva jeg skriver i [[Pi#Behovet_for_nøyaktighet_av_π]] [[Bruker:BFG|BFG]] ([[Brukerdiskusjon:BFG|diskusjon]]) 3. apr. 2018 kl. 23:07 (CEST)
{{flyttet|Eksakt løsning}} – [[Bruker:Danmichaelo|Danmichaelo]] ([[Brukerdiskusjon:Danmichaelo|δ]]) 3. apr. 2018 kl. 23:09 (CEST)