Redigerer Wienerkretsen

'''Wienerkretsen''' var en gruppe av [[vitenskapsmann|vitenskapsmenn]] og [[filosof]]er i [[Wien]], som utformet den [[logisk positivisme|logiske positivismen]] (også ''nypositivisme'' eller ''logisk empirisme''). Kretsen ble ledet av [[Moritz Schlick]] og var aktiv på [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]], selv om den ikke trådte frem offentlig før 1929.

Sentrale medlemmer ved siden av Schlick var [[Gustav Bergmann]], [[Rudolf Carnap]], [[Herbert Feigl]], [[Philipp Frank]], [[Kurt Gödel]], [[Hans Hahn]], [[Victor Kraft]], [[Karl Menger]], [[Richard von Mises]], [[Otto Neurath]] og [[Friedrich Waismann]]. «Medlemskapet» bestod rett og slett i å bli invitert til Schlicks private seminarer, som fant sted på torsdagskveldene. I&nbsp;tillegg tiltrakk kretsen seg en rekke personer fra inn- og utlandet som kan regnes til Wienerkretsens periferi, bl.a. [[Alfred Jules Ayer]], [[Karl Bühler]], [[Carl Gustav Hempel]], [[Oskar Morgenstern]], [[Arne Næss]], [[Karl Popper]], [[Willard Van Orman Quine]], [[Frank P. Ramsey]], [[Hans Reichenbach]], [[Alfred Tarski]], [[Olga Taussky]] og [[Ludwig Wittgenstein]].

Kretsens medlemmer og gjester var ikke nødvendigvis enig i filosofiske spørsmål (Popper ble f.eks. omtalt som kretsens «offisielle opposisjon»), men mange av dem samlet seg rundt følgende temaer:
* ''[[Verifikasjon (vitenskap)|Verifikasjon]] av utsagn ble ansett som meningskriterium'' – et utsagn har bare mening hvis det kan verifiseres gjennom empiriske observasjoner.
* ''[[Metafysikk]] ble kritisert for å være meningsløs'' – i&nbsp;forlengelse av meningskriteriet, og fordi metafysiske utsagn ikke kan verifiseres empirisk, ble metafysikk ansett som unødvendig.
* Et av målene var en ''enhetsvitenskap'', og en populær forestilling var at man kunne utvikle et fysisk språk som «vitenskapenes universalspråk».

Wienerkretsen utgav fra 1930 [[tidsskrift]]et ''Erkenntnis'' («erkjennelse»). I&nbsp;tillegg ble kretsens ideer spredd gjennom bokseriene ''Schriften zur wissenschaftlichen Weltauffassung'' («skrifter for et vitenskapelig verdenssyn», 1928–1937) og ''Einheitswissenschaft'' («enhetsvitenskap», 1933–1939).

Fra midten av 1930-tallet begynte Wienerkretsens nedgang. [[Austrofascisme]]ns antiintellektualisme og [[antisemittisme]] førte til at de fleste medlemmer forlot Østerrike. Kretsen opphørte med at Schlick ble myrdet i [[1936]]. De emigrerte medlemmene spredte imidlertid kretsens ideer til flere land, først og fremst [[USA]].

== Litteratur ==
=== Wienerkretsens publikasjoner (utvalg) ===
* {{Kilde bok
| forfatter=R. Carnap
| utgivelsesår=1929
| tittel=Abriss der Logistik
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=R. Carnap
| utgivelsesår=1931
| tittel=Überwindung der Metaphysik durch logische Analyse der Sprache
| publikasjon=Erkenntnis
| bind=2
| side=219–241
| doi=10.1007/BF02028153
}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=R. Carnap
| utgivelsesår=1931
| tittel=Die physikalische Sprache als Universalsprache der Wissenschaft
| publikasjon=Erkenntnis
| bind=2
| side=432–465
| doi=10.1007/BF02028172
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=R. Carnap
| utgivelsesår=1934
| tittel=Die Aufgabe der Wissenschaftlogik
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Gerold & Co
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=R. Carnap
| utgivelsesår=1934
| tittel=Logische Syntax der Sprache
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
| doi=10.1007/978-3-662-25375-5
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=P. Frank
| utgivelsesår=1932
| tittel=Das Kausalgesetz und seine Grenzen
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=P. Frank
| utgivelsesår=1935
| tittel=Das Ende der mechanistischen Physik
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Gerold & Co
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=H. Hahn
| utgivelsesår=1933
| tittel=Logik, Mathematik und Naturerkennen
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Gerold & Co
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=V. Kraft
| utgivelsesår=1937
| tittel=Die Grundlagen einer wissenschaftliche Wertlehre
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=R. von Mises
| utgivelsesår=1928
| tittel=Wahrscheinlichkeit, Statistik und Wahrheit
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
| doi=10.1007/978-3-662-41863-5
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=O. Neurath
| utgivelsesår=1931
| tittel=Empirische Soziologie
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
| doi=10.1007/978-3-7091-2334-8
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=O. Neurath
| utgivelsesår=1933
| tittel=Einheitswissenschaft und Psychologie
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Gerold & Co
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=M. Schlick
| utgivelsesår=1930
| tittel=Fragen der Ethik
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=M. Schlick
| utgivelsesår=1932
| tittel=Positivismus und Realismus
| publikasjon=Erkenntnis
| bind=3
| side=1–31
| doi=10.1007/BF01886406
}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=M. Schlick
| utgivelsesår=1936
| tittel=Meaning and Verification
| publikasjon=Philosophical Review
| bind=45
| side=339–369
| doi=10.2307/2180487
}}

=== Sekundærlitteratur ===
* {{Kilde bok
| redaktør=A. Richardson & T. Uebel
| utgivelsesår=2007
| tittel=The Cambridge Companion to Logical Empiricism
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Cambridge University Press
}}
* {{Kilde bok
| redaktør=F. Stadler
| utgivelsesår=2001
| tittel=The Vienna Circle: Studies in the Origin, Development, and Influence of Logical Empiricism
| utgivelsessted=Wien
| forlag=Springer
}}

== Eksterne lenker ==
* [http://link.springer.com/journal/volumesAndIssues/10670 Online-versjonen av tidsskriftet ''Erkenntnis: An International Journal of Scientific Philosophy'']

{{Filosofi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitenskapelige organisasjoner]]
[[Kategori:Wiens historie]]
[[Kategori:Vitenskapelig epistemologi]]