Redigerer Wien internasjonale lufthavn

{{Infoboks flyplass
| norsknavn    = Wien internasjonale lufthavn
| lokalt navn  = Flughafen Wien
| lokalt navn-a= Schwechat
| lokalt navn-r= 
| bilde        = Schwechat - Flughafen, Tower.JPG
| bilde-bredde = 
| caption      = Kontrolltårnet på Schwechat
| IATA         = VIE
| ICAO         = LOWW
| type         = Sivil 
| eier         = 
| operatør     = Flughafen Wien AG
| betjener     = [[Wien]], Østerrike
| beliggenhet  = 
| høyde-m      = 183
| høyde-f      =  
| metric-elev  = 
| metric-rwy   = 
| r1-nummer    = 11/29
| r1-lengde-m =  3500
| r1-lengde-f =  11483
| r1-banedekke = [[Asfalt]]
| r2-nummer    = 16/34
| r2-lengde-m =  3600
| r2-lengde-f =  11811
| r2-banedekke = Asfalt
| stat-år      =  [[2008]]
| stat1-header =  Passasjerer
| stat1-data = 	19.747.289 
| stat2-header = Flybevegelser
| stat2-data = 266.402 
| stat3-header = Frakt (tonn)
| stat3-data   = 267.985
| url          = [http://www.viennaairport.at/jart/prj3/via/website.jart Flyplassens hjemmeside]
| fotnoter     = 
| posisjonskart = Østerrike
| breddegrad = 48.110278
| lengdegrad = 16.569722
| koordinatregion = AT
}}
'''Wien internasjonale lufthavn''' ([[IATA]]: VIE, [[ICAO]]: LOWW) ([[tysk]] ''{{Språk|de|Flughafen Wien}}''), beliggende i [[Schwechat (by)|Schwechat]] og 18 kilometer sørøst for Wien sentrum, er den mest trafikkerte og største lufthavnen i [[Østerrike]]. Den blir ofte kalt Schwechat etter navnet på byen like ved og dessuten etter elven [[Schwechat (elv)|Schwechat]], en sideelv til [[Donau]]. Lufthavnen er i stand til å ta imot store flymaskiner som [[Boeing 747]] og [[Airbus A340]]. Schwechat er hjemmehavn for [[Austrian Airlines]] og dets datterselskaper og for lavprisselskapet [[Niki]].

== Historie ==
Lufthavnen ble bygget som militær flyplass i [[1938]]. Deler av lufthavnen tjente som [[konsentrasjonsleir]] fra [[1944]] (KZ-Schwechat II "Santa"), hvor det ble plassert tvangsarbeidere til [[Heinkel Flugzeugwerke|Ernst Heinkel Flugzeugwerke]] og bryggeriet Liesing. I [[1945]] ble anlegget overtatt av britiske styrker.

I [[1954]] ble driftsselskapet etablert, som overtok rollen fra den tidligere flyplassen [[Wien-Aspern]]. Den eneste start- og landingsbane på det tidspunktet ble i [[1959]] forlenget til 3&nbsp;000 meter. Den andre landingsbanen ble bygget i [[1972]] med en lengde på 3&nbsp;600 meter. I [[1982]] ble lufthavnen tilknyttet Ostautobahn A4.

Allerede i tiden før [[jernteppet]]s fall var lufthavnen, på grunn av Østerrikes nøytralitet, et forbindelsesledd til Øst-Europa. Siden østutvidelsen av [[EU]] er ikke bare passasjerantallet, men også fraktmengden steget enormt, da lufthavnen er blitt [[logistikk|logistisk]] sentrum for flere virksomheter som betjener Øst-Europa. Lufthavnen utvikler seg imidlertid i stigende grad til et punkt for langdistansetrafikk.

Lufthavnen inngår i et tett samarbeid med lufthavnen i [[Luqa]] på [[Malta]]. I forbindelse med privatiseringen av lufthavnen i [[Bratislava]] i [[Slovakia]], tilbød Wiens lufthavn som en del av et konsortium å overta Bratislavas lufthavn. Konsortiet vant konkurransen, men etter politisk press fra den nye regjeringen i Slovakia i [[2006]], besluttet landets konkurransemyndigheter å erklære avtalen for ugyldig.

I september [[2005]] ble det nye [[kontrolltårn]]et innviet. Med sine 109 meter var det på byggetidspunktet det høyeste i [[Europa]] og det fjerde høyeste i verden (etter [[Bangkok]], [[Kuala Lumpur]] og [[Atlanta]]). I 2006 ble det videre etablert et treningssenter for piloter for det [[Tyskland|tyske]] [[Lufthansa]], som også østerrikske piloter anvender.

=== Terroraksjon i 1985 ===
[[27. desember]] [[1985]] skjedde et terrorangrep på Wiens lufthavn.<ref>[http://www.historisch.apa.at/cms/apa-historisch/dossier.html?dossierID=AHD_19851227_AHD0001 ''Terroranschlag am Flughafen Schwechat 1985''] {{Wayback|url=http://www.historisch.apa.at/cms/apa-historisch/dossier.html?dossierID=AHD_19851227_AHD0001 |date=20140328222146 }} [[Austria Presse Agentur|Austria Presse Agentur internettutgave]] besøkt 11. november 2012</ref> Tre terrorister stormet kort etter kl. 9 om morgenen ned den østlige trappen til avgangshallen og kastet tre håndgranater inn i passasjerkøene, som var dannet ved skrankene til et [[El Al]]-fly. Deretter skjøt de rundt seg med maskinpistoler. Fire mennesker omkom og 45 ble såret. Blant de døde var en attentatmann. De to øvrige terroristene flyktet, men ble siden tatt av politiet på motorveien. Samtidig utførte en annen terrorgruppe et anslag mot [[Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn]] i [[Roma]], hvor flere personer omkom. Terrororganisasjonen [[Abu Nidal]] påtok seg ansvaret for begge angrepene. Hendelsen medførte at Østerrikes politi etablerte en egen terrorenhet i lufthavnen.

=== Ulykken i 2000 ===
[[12. juli]] [[2000]] måtte en [[Airbus A310]] fra [[Hapag-Lloyd]] underveis fra [[Chania]] til [[Hannover]] nødlande i Wiens lufthavn på grunn av drivstoffmangel.<ref>[http://www.austrianwings.info/2010/07/vor-10-jahren-hapag-lloyd-notlandung-in-wien/ ''Vor 10 Jahren – Hapag Lloyd Notlandung in Wien''] [[Austrian Wings|Austrian Wings internettutgave]],besøkt 11. november 2012</ref> Flyets landingsstell kunne etter starten i Chania ikke trekkes opp, men piloten fortsatte flyvningen, og på tross av et økt drivstofforbruk håpet piloten å kunne nå en tysk lufthavn. Flyet kunne imidlertid kun nå Wien, og ca. 12 kilometer før landingsbanen i 4&nbsp;000 fots høyde stanset motorene. Det lykkes å restarte den ene motoren, men flyet traff bakken 660 meter før landingsbanen og ble kraftig skadet. Enkelte passasjerer kom til skade under landingen.

== Terminaler ==
Lufthavnen har tre terminaler, hovedterminalene 1 og 2 og en provisorisk terminal 1A bygget bl.a. for å tilby mer plass for lavprisselskapene. Byggingen av en ny terminal SKYLINK startet i 2006 og ventes ferdig i 2011 eller 2012.

== Avgangshaller ==
[[Fil:Flughafenschwechat.jpg|thumb|Luftig utsikt over flyplassen.]]
I avgangshall A (pir øst) ekspederes hovedsakelig utenlandsruter til land utenfor [[Schengen-traktaten|Schengen]], mens det gjennom avgangshall B kun ekspederes flyvninger i Schengen-området. Avgangshall C (pir vest) brukes til passasjertrafikk til ulike land, men hovedsakelig til Schengen-området. Passasjerene blir i hall A og C brakt til flyene per buss og [[embarkeringsbro]], mens det fra hall B skjer kun per buss.

== Statistikk ==

{| class="wikitable"
!År
!Passasjerer
!Grafisk fremstilling

|-
|2000
|12 058 224
| rowspan="16" |<graph>{
	"version": 2,
	"width": 530,
	"height": 312,
	"data": [
		{
			"name": "table",
			"values": [
				{
					"x": 2000,
					"y": 12058224
				},
				{
					"x": 2003,
					"y": 12784505
				},
				{
					"x": 2004,
					"y": 14785529
				},
				{
					"x": 2005,
					"y": 15859050
				},
				{
					"x": 2006,
					"y": 16855725
				},
				{
					"x": 2007,
					"y": 18768468
				},
				{
					"x": 2008,
					"y": 19747289
				},
				{
					"x": 2009,
					"y": 18114103
				},
				{
					"x": 2010,
					"y": 19691206
				},
				{
					"x": 2011,
					"y": 21106292
				},
				{
					"x": 2012,
					"y": 22165794
				},
				{
					"x": 2013,
					"y": 21999926
				},
				{
					"x": 2014,
					"y": 22483158
				},
				{
					"x": 2015,
					"y": 22775054
				},
				{
					"x": 2016,
					"y": 23352016
				},
                                {
					"x": 2017,
					"y": 24392805
				}
			]
		}
	],
	"scales": [
		{
			"name": "x",
			"type": "ordinal",
			"range": "width",
			"zero": false,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "x"
			}
		},
		{
			"name": "y",
			"type": "linear",
			"range": "height",
			"nice": true,
			"domain": {
				"data": "table",
				"field": "y"
			}
		}
	],
	"axes": [
		{
			"type": "x",
			"scale": "x"
		},
		{
			"type": "y",
			"scale": "y"
		}
	],
	"marks": [
		{
			"type": "rect",
			"from": {
				"data": "table"
			},
			"properties": {
				"enter": {
					"x": {
						"scale": "x",
						"field": "x"
					},
					"y": {
						"scale": "y",
						"field": "y"
					},
					"y2": {
						"scale": "y",
						"value": 0
					},
					"fill": {
						"value": "steelblue"
					},
					"width": {
						"scale": "x",
						"band": "true",
						"offset": -1
					}
				}
			}
		}
	]
}</graph>
|-
|2003
|12 784 505
|-
|2004
|14 785 529
|-
|2005
|15 859 050
|-
|2006
|16 855 725
|-
|2007
|18 768 468
|-
|2008
|19 747 289

|-
|2009
|18 114 103
|-
|2010
|19 691 206
|-
|2011
|21 106 292
|-
|2012
|22 165 794
|-
|2013
|21 999 926
|-
|2014
|22 483 158<ref>[https://schwechatairport.com/de Wien internasjonale lufthavn] {{Wayback|url=https://schwechatairport.com/de |date=20180814135156 }} '' Trafikkstatistikk Schwechatairport''</ref>
|-
|2015
|22 775 054
|-
|2016
|23 352 016
|-
|2017
|24 392 805
|}

== Trafikkforbindelser ==
To togforbindelser forbinder lufthavnen med Wiens sentrum:

* ''City Airport Train'' (CAT) knytter lufthavnen nonstop med Wien (station ''Wien Mitte''). Togene kjører hver halve time.
* [[Wiener S-Bahn]] kjører på linje S2 og S7 hver halve time. Prisen med S-Bahn er noe billigere end CAT, til gjengjeld stanser togene på mellomliggende stasjoner. 

Det kjører også en rekke forskjellige bussforbindelser mellom lufthavnen og Wien: de fleste busser i halvtimesruter.
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://no.whichairline.com/flyplass/Wien-Schwechat-VIE Informasjonsside om Wien internasjonale lufthavn] {{Wayback|url=http://no.whichairline.com/flyplass/Wien-Schwechat-VIE |date=20160808203127 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyplasser i Østerrike]]
[[Kategori:Terroraksjoner i Østerrike]]
[[Kategori:Terroraksjoner i 1985]]