Redigerer Wien

{{Infoboks geografi
|befolkning_metro=2811186 ''<small>(2017)</small>''
}}
'''Wien''' (uttales /viːn/, [[bairisk]]: ''Wean'') er [[Østerrike]]s hovedstad og største by. Den ligger ved [[Donau]].
Byen er inndelt i 23 distrikter. Wien er også en egen [[Østerrikes delstater|østerriksk delstat]] (siden [[1921]]), som er fullstendig omsluttet av delstaten [[Niederösterreich]]. {{Wikidata-norsk|etikett}} hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}}

Det er en betydelig [[industri]] i byen, som likeledes er et viktig sentrum for [[kultur]] og [[vitenskap]]. 

[[Universitetet i Wien|Universität Wien]] ble grunnlagt i [[1365]]. Byen har flere faghøyskoler, [[Østerrikes nasjonalbibliotek|det østerrikske]] nasjonalbibliotek, verdensberømte muséer, teatre og [[opera]]er, blant annet Burgtheater og [[Wiener Staatsoper|Staatsoper]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.thegentlemanscholar.com/Famous_Libraries.html |tittel=Famous Libraries |besøksdato=2015-05-14 |arkiv-dato=2015-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150602204903/http://www.thegentlemanscholar.com/Famous_Libraries.html |url-status=død }}</ref>

Byen er en betydelig turistby og et viktig trafikknutepunkt. Den er sete for mange internasjonale organisasjoner, som [[OPEC]] og [[Det internasjonale atomenergibyrået]], og er dessuten den fjerde [[De forente nasjoner|FN]]-byen ved siden av [[Genève]], [[Nairobi]] og [[New York]].

Wien har en interessant byplanhistorie. Byen har en indre [[Middelalderen|middelaldersk]] kjerne som inntil midten av 1800-tallet var omgitt av festningsverk. Festningsverket var blitt bygget ut i løpet av det 15. og 16. århundre for å holde fienden ute, i første rekke [[Tyrkia|tyrkerne]]. Dette førte til at byen etter hvert holdt på å bli kvalt. Et av byens problemer var at det ikke fantes noen naturlige gjennomfartsveier mellom bykjernen og omlandet, til den bebyggelse som var grodd opp der. Fra [[1809]] til [[1850]] hadde ruinene av festningsverket stått uendret, men i [[1857]] gav keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]] sin tillatelse til at befestningene i en bredde av 600 meter kunne rives, og en fikk frigjort et enormt byggeområde. Det ble utlyst en stor konkurranse, og de tre prisvinnernes bidrag ble bearbeidet av regjeringen. [[Ringstraße]], som området ble kalt, består av ca. 30 offentlige bygninger, 38 statuer, syv fontener og fem parker fordelt over ca. 4 km. Ringstrasse fungerte ikke bare som et overgangsområde mellom sentrum innenfor og arbeiderbydelene utenfor. Det hadde også en militær funksjon i tilfelle opptøyer, og kaserner ble plassert strategisk på strekningen.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 61), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Gatenettet preges av dette ringformede strøket. Blant de kulturhistorisk mest betydningsfulle bygninger kan særlig nevnes domkirken [[Stefansdomen|Stephansdom]], keiserens tidligere residens [[Hofburg]], det keiserlige lystslott [[Schönbrunn]], slottet [[Belvedere]], foruten rådhuset og parlamentsbygningen. Naturparken [[Prater]] med forlystelseområde er også berømt.

== Historie ==
{{Utdypende|Wiens historie}}
I romertiden var Wien en befestet leir, [[Vindobona]]. I [[1278]] ble den sentrum i det [[habsburg]]ske rike (senere [[Østerrike-Ungarn]]), noe den var frem til slutten av [[første verdenskrig]], og som medfører at Wien i dag er mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi. Hele den indre byen finnes på [[UNESCO]]s liste over verdens kulturarv. Den ble utsatt for store ødeleggelser under [[annen verdenskrig]], men gjenoppbygget etter krigen.

Wien spilte også en stor rolle i stridighetene mellom de europeiske maktene og [[Det osmanske riket]], og fra begynnelsen av 1500-tallet lå byen nært grensene mot Det osmanske riket. I [[1529]] ble Wien for første gang beleiret av de osmanske troppene, som imidlertid måtte heve beleiringen etter kort tid. I [[1683]] ble imidlertid Wien [[Slaget ved Wien|beleiret av osmanene for andre gang]], og først etter hjelp fra en rekke [[katolsk]]e stater, deriblant [[Polen]], klarte de keiserlige troppene å heve beleiringen. I de påfølgende krigene ble imidlertid tyrkerne jaget bort fra de ungarske slettene, og Wien ble ikke lenger en grenseby. Et varig minne fra den tyrkiske beleiringen er wienernes forkjærlighet for [[kaffe]].

I [[1809]] led [[Napoleon]] sitt første store nederlag utenfor Wien, men han holdt byen okkupert en stund. Wiens befolkning ble tidoblet fra ca. 130&nbsp;000 i [[1801]] til over to millioner i [[1910]]. Følgelig var bolignøden større enn i noen annen europeisk by. I 1910 bodde knapt 1% av Wiens befolkning i husstander på bare én familie. Bare 7% disponerte et bad. Mindre enn en fjerdedel hadde toalett. Mange var ''Bettgeher'' (= sengegåere), dvs at de ikke leide et rom, bare en sengeplass. Mange slet med [[tuberkulose]] og [[Fordøyelsessystem|tarm]]infeksjoner på grunn av den sviktende drikkevannsforsyningen. Byen var svært konservativ. Frem til [[1900]] var det forbudt å etablere [[varehus]] i Wien, ettersom mer enn halvparten av innbyggerne levde av å drive en liten forretning som neppe ville tåle for mye konkurranse. [[Telefon]]er og [[heis]]er vant svært langsomt innpass, klær ble sydd for hånd, og frem til [[1918]] var [[skrivemaskin]]er bannlyste fra offentlige kontorer.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 60-61)</ref>

===Jødisk befolkning===
På begynnelsen av 1800-tallet hadde [[Galicja]], som da tilhørte det østerrikske keiserriket, en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i [[Det østerrikske keiserrike]] bodde der (omkring 333.000 av offisielt 467.000 i 1850). [[Lemberg]] var på 1800-tallet dominerte jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50 % av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10-20 %. Den jødiske befolkningen i Galicia var ved århundreskiftet på over 800.000, samtidig flyttet mange jøder fra Galicia til Wien. Fra 1857 til 1890 økte tallet på jødiske innbyggere i Wien fra 6000 til 146.000 slik at hovedstaden i 1890 hadde 12 % jødiske innbyggere noen som hadde stor betydning for Wiens kulturelle og politiske liv. Jødene fra Galicia slo seg stort sett ned i [[Leopoldstadt]]. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, [[haskalá]]. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lviv: A Multicultural History through the Centuries|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=http://www.jstor.org/stable/41036810|dato=2000|fornavn=YAROSLAV|etternavn=HRYTSAK|bind=24|sider=47–73|issn=0363-5570|besøksdato=2020-06-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880|publikasjon=Austrian History Yearbook|doi=10.1017/S0067237800015253|url=https://www.cambridge.org/core/journals/austrian-history-yearbook/article/migration-of-galician-jews-to-vienna-18571880/4A59DD0F874C211DF265E1C0DD6EC7AB|dato=januar 1975|forfattere=|fornavn=Anton G.|etternavn=Rabinbach|via=|språk=en|bind=11|hefte=|sider=43–54|issn=1558-5255|besøksdato=2020-06-19|sitat=The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.}}</ref><ref>Stanislawski, M. (2007). ''A Murder in Lemberg: Politics, Religion, and Violence in Modern Jewish History''. Princeton University Press.</ref>

Wien hadde i [[mellomkrigstiden]] over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere, nær 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv. Blant andre [[Sigmund Freud]], [[Gustav Mahler]], [[Stefan Zweig]], [[Karl Popper]] og [[Viktor Frankl]]. Nesten alle jødiske østerrikere bodde i Wien som var et viktig senter for sionisme og for jødisk kultur og utdanning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]] og David Silberklang}}</ref><ref name="NYT1981">{{Kilde avis|tittel=Austria's Jewish Question|url=https://www.nytimes.com/1981/05/03/magazine/austria-s-jewish-question.html|avis=The New York Times|dato=1981-05-03|besøksdato=2020-02-11|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref name="austria">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/austria|tittel=Austria|besøksdato=2020-02-11|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.}}</ref> Ved folketellingen i 1934 var 92 % av Østerrikes {{formatnum:191481}} jødiske borgere i Wien. Videre bodde 6 % av jødene [[Niederösterreich]] som omslutter Wien og [[Burgenland]] langs grensen til Ungarn.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qd1cq|kapittel=Austria|verk=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution Policies in the Annexed Territories 1935-1945|redaktør=Wolf Gruner og Jörg Osterloh|forfatter=Albert Lichtblau|dato=2015|utgiver=Berghahn Books|utgave=1|sider=39-67|ref={{SfnRef|Lichtblau2015}}}}</ref>

Under [[Franz Josef]]s lange regjeringstid opplevde jødene frihet og relativ trygghet. En stor del av jødene var assimilert til tyskspråklig kultur og hadde antatt en tysk identitet. Politisk var en stor del av jødene i Wien sosialdemokratiske eller sosialliberale, og la vekt på innsats og kvalifikasjoner fremfor nedarvede privilegier. Ungdom av jødisk bakgrunn gjorde det godt i utdanningssystemet og for eksempel var opp mot 40 % av legestudentene av jødisk bakgrunn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Leo Alexander's Blueprint of the Nuremberg Code|publikasjon=Pediatric Neurology|doi=10.1016/j.pediatrneurol.2021.10.015|url=https://www.pedneur.com/article/S0887-8994(21)00242-3/abstract|dato=2022-01-01|fornavn=Pedro|etternavn=Weisleder|språk=English|bind=126|sider=120–124|issn=0887-8994|pmid=34844134|besøksdato=2022-10-02}}</ref><ref name="Schmidt">Schmidt, Ulf (2004). ''Justice at Nuremberg: Leo Alexander and the Nazi doctors' trial.'' Springer.</ref>

== Demografi ==
<div style="float:right;margin-right:2px;margin-left:5px;">
{|
| valign="top"; text-align="center" | &nbsp; &nbsp; '''Befolkningsutvikling''' 
{| class="toccolours" cellpadding="1" cellspacing="0" style="margin:0 0 1em 1em; font-size: 95%;"
|-
! align="left"| Årstall &nbsp; &nbsp; !! align="right"| Innbyggere
|-
| align="left"| 1754 || align="right"| {{formatnum:175460}}
|-
| align="left"| 1796 || align="right"| {{formatnum:235098}}
|-
| align="left"| 1810 || align="right"| {{formatnum:224548}}
|-
| align="left"| 1830 || align="right"| {{formatnum:401200}}
|-
| align="left"| 1840 || align="right"| {{formatnum:469400}}
|-
| align="left"| 1850 || align="right"| {{formatnum:551300}}
|-
| align="left"| 1857 || align="right"| {{formatnum:683000}}
|-
| align="left"| 1869 || align="right"| {{formatnum:900998}}
|-
| align="left"| 1880 || align="right"| {{formatnum:1162591}}
|-
| align="left"| 1890 || align="right"| {{formatnum:1430213}}
|-
| align="left"| 1900 || align="right"| {{formatnum:1769137}}
|-
| align="left"| 1910 || align="right"| {{formatnum:2083630}}
|}
| valign="top" | <br />
{| class="toccolours" cellpadding="1" cellspacing="0" style="margin:0 0 1em 1em; font-size: 95%;"
|-
! align="left"| Årstall&nbsp;!! align="right"| Innbyggere
|-
| align="left"| 1916 || align="right"| {{formatnum:2239000}}
|-
| align="left"| 1923 || align="right"| {{formatnum:1918720}}
|-
| align="left"| 1934 || align="right"| {{formatnum:1935881}}
|-
| align="left"| 1939 || align="right"| {{formatnum:1770938}}
|-
| align="left"| 1951 || align="right"| {{formatnum:1616125}}
|-
| align="left"| 1961 || align="right"| {{formatnum:1627566}}
|-
| align="left"| 1971 || align="right"| {{formatnum:1619885}}
|-
| align="left"| 1981 || align="right"| {{formatnum:1531346}}
|-
| align="left"| 1988 || align="right"| {{formatnum:1506201}}
|-
| align="left"| 1991 || align="right"| {{formatnum:1539848}}
|-
| align="left"| 2001 || align="right"| {{formatnum:1550123}}
|-
| align="left"| 2007 || align="right"| {{formatnum:1668737}}
|}
|}</div>
Befolkningstallet i Wien nådde en topp i 1916 etter en lengre tids tilvekst. Tilveksten skjedde på tross av barske vilkår for de tilflyttende, men forholdene ble gradvist forbedret, særlig med de store tiltakene under Røde Wien. Byen har i dag gode forhold, både med hensyn til utdannelse, transport, helse, kultur og natur. Etter 1916 inntraff et befolkningsfall pga. krigs- og etterkrigstidene og [[Børskrakket i 1929|Wall Street-krakket]] og [[Den store depresjonen|depresjonen i 1930-årene]]. 

Befolkningssammensetningen er preget av tiden da Wien var hovedstad i det multietniske [[Østerrike-Ungarn]]. Både kultur, religion og språk stammer fra forskjellige folkeslag. Forskjellene er likevel i stor grad visket ut, og bevisstheten om opphav er derfor liten i dag. For eksempel betraktes mange slaviske etternavn i dag som alminnelige «wieneriske». Samtidig er den opprinnelige wienerdialekten sammensatt av ord fra både [[tysk (språk)|tysk]] og det tysk-slaviske-jødiske [[jiddisch]]. Dialekten er nå for det meste erstattet av en ny, «hevet» wienerdialekt. Jødiske borgere har også etter 2. verdenskrig stort sett forsvunnet fra byen.

I nyere tid har det laveste innbyggertallet vært i [[1987]], etter dette har det igjen er steget svakt, og i begynnelsen av 2007 bodde rundt 1,67 millioner mennesker i byen. Omtrent en sjettedel av befolkningen i Wien hadde riktignok ikke østerriksk statsborgerskap. Av utlendingene kommer de fleste fra et av de tidligere [[Jugoslavia|jugoslaviske]] landene.

Randområdene av Wien (kalt «fleskebeltet») har de siste årtiene vokst ved tilflytning, noe som skyldes bedre pendlermuligheter samt roligere og grønnere omgivelser enn i sentrum. Dessuten er folk fra det øvrige Østerrike og spesielt fra [[Niederösterreich]] flyttet til hit stort omfang, idet jobbmulighetene i Wien er større enn i de øvrige delstatene generelt.

=== Religion ===
[[Fil:Stadttempel Vienna August 2006 014.jpg|thumb|right|165px|Stadttempel sett innenfra.]]
Selv om andelen av folk som bekjenner seg til den [[Den katolske kirke|romersk-katolske tro]] har falt sterkt siden midten av det 20. århundre er denne trosretningen likevel stadig den dominerende i Wien. Omtrent halvdelen av innbyggerne bekjenner seg til den. [[Stefansdomen]] er [[katedral]]en for [[Wien erkebispedømme]].

I Østerrike har [[Islam]] været anerkjent siden [[1912]] og presidenten for Østerrikes muslimske trossamfunn har hovedsete i Wien, hvor religionen har blitt den nest største med ca. 8 % av innbyggerne.

Den jødiske menigheten i Wien består kun av omkring {{formatnum:7000}} personer etter en stor emigrasjon før og utryddelse under 2. verdenskrig. Den eneste [[synagoge]]n som overlevde [[Krystallnatten]] er Stadttempelet i [[Innere Stadt|1. Bezirk]].<ref name="joeder">[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/Vienna.html www.jewishvirtuallibrary.org]</ref>

Det finnes også en [[Den ortodokse kirke|ortodoks menighet]] med ca. 6 % og en [[Lutheranisme|evangelisk-luthersk]] biskop i byen med ca. 5 % av innbyggere.

== Geografi ==
Wien er med et areal på 414,65&nbsp;km² den minste [[Østerrikes delstater|delstaten]] i Østerrike. Samtidig er det den eneste delstaten som ikke grenser opp til et annet land, da den er avgrenset av delstaten [[Niederösterreich]] på alle sider. På grunn av sin særstatus som delstat og samtidig statutarby råder Wien over det største trafikk- og byggeareal av de 9 delstatene i forhold til størrelsen. 11,3 % av det samlede arealet er bebygget, 11,1 % er ferdselsarealer og 2,2 % er banelegemer. Dessuten er Wien delstaten med størst andel parkarealer som utgjør 28,4 % eller 117,76&nbsp;km². Wien er også en av fire delstater som driver [[vinifikasjon]], 1,7 % av arealet er dekket av vinmarker. Skogarealet dekker 16,6 % og landbruksjord utgjør i alt 15,8 %.

=== Beliggenhet ===
At Wien har utviklet seg til en av Europas viktigste storbyer kan byen blant annet takke sin geografiske plassering for. Byen ligger mellom den nordøstlige enden av [[Alpene]] i den nordøstlige delen av [[Wienbekkenet]]. Den historiske byen [[Vindobona]] oppsto opprinnelig på den sydlige siden av [[Donau]], men i dag strekker byområdet seg på begge sider av elven. Wien oppsto i skjæringspunktet mellom de gamle ferdselsårene i øst-vestlig retning (Donau) og nord-sydlig-retning (Bernsteinstrasse). Her kunne Donau lett passeres, ettersom elven i Wienbekkenet forgrenet seg i tallrike elvearmer med mellomliggende småøyer.

Siden [[Jernteppet]]s fall i 1989 har trafikk- og handelsforbindelsene til de nordlige og østlige nabolandene vokst. Den geografiske nærheten til den forhenværende [[østblokken]] er særlig viktig i denne sammenhengen. Wien ligger for eksempel kun 60&nbsp;km fra den [[Slovakia|slovakiske]] hovedstaden [[Bratislava]], noe som er den korteste avstanden mellom to hovedsteder i Europa.

=== Landskap ===
[[Fil:Wien, vom Kahlenberg.jpg|thumb|Utsikt over byen.]]
Av Wiens byområder er kun en relativt liten del bebygget. Omkring halvparten av Wiens areal er [[gresslette]]r, hvorav store deler blir utnyttet til landbruk.

Wien stiger fra 151 moh i Lobau til 542 m, som nås på Hermannskogel. I nordvest, såvel som i den vestlige og sydvestlige delen av Wien, strekker [[Wienerwald]] (Wienskogen) seg med sine høye fjell (Leopoldsberg og Kahlenberg) og skoger helt inn til byområdet. Donau løper gjennom «Wienerporten», som er en snever åpning mellom Leopoldsberg på høyre bredde og Bisamberg på venstre bredde, på sin vei inn mot Wien. Fra Wienerwald flyter også tallrige små elver inn i byen, hvorav den mest kjente er [[Wien (elv)|Wienerelven]]. Fjellene i vest går i syd over i [[Terrasser (geologi)|jernalderterrassene]] (Wienerberg og Laaer Berg). Dette samlede området blir utnyttet til dyrking av vindruer.

Den østlige delen av byen er preget av flate områder omkring Moravafeltet, som benyttes til [[landbruk]], men som riktignok i tiltagende grad blir bebygget. I sydøst ligger [[Donau-Auen nasjonalpark]], et landskap langs Donau som i 1996 ble nasjonalpark.

Byen er som mange europeiske byer preget av den fremherskende vestavinden, som muligens har medvirket til at beboelsesområdene fortrinnsvis ligger mot vest, mens de forurensende industriområdene overveiende er plassert i byens østlige del.

=== Inndeling ===
Wien er oppdelt i 23 bydeler ("bezirke") som hver ledes av en bezirksformann. Inndelingen har eksisteret i sin nåværende form siden 1954. 
{| 
|valign=top width=180px|
* I. Bezirk: [[Innere Stadt]]
* II. Bezirk: [[Leopoldstadt]]
* III. Bezirk: [[Landstraße]]
* IV. Bezirk: [[Wieden]]
* V. Bezirk: [[Margareten]]
* VI. Bezirk: [[Mariahilf]]
* VII. Bezirk: [[Neubau]]
* VIII. Bezirk: [[Josefstadt]]
* IX. Bezirk: [[Alsergrund]]
* X. Bezirk: [[Favoriten]]
* XI. Bezirk: [[Simmering]]
* XII. Bezirk: [[Meidling]]
|valign=top width=250px|
* XIII. Bezirk: [[Hietzing]]
* XIV. Bezirk: [[Penzing]]
* XV. Bezirk: [[Rudolfsheim-Fünfhaus]]
* XVI. Bezirk: [[Ottakring]]
* XVII. Bezirk: [[Hernals]]
* XVIII. Bezirk: [[Währing]]
* XIX. Bezirk: [[Döbling]]
* XX. Bezirk: [[Brigittenau]]
* XXI. Bezirk: [[Floridsdorf]]
* XXII. Bezirk: [[Donaustadt]]
* XXIII. Bezirk: [[Liesing]]
||[[Fil:Wien districts with numbers.png|thumb|300px|right|Wiens bydeler (die Wiener Gemeindebezirke).]]
|}

=== Klima ===
[[Fil:Tramwien E2 schwarzenberplatz.jpg|thumb|Vinter i Wien byr på snø]]
Wien ligger i overgangen mellom et [[maritimt klima]] og [[fuktig kontinentalklima]] i henhold til [[Köppens klimaklassifisering]]. Byen har varme somre med gjennomsnittlig høye temperaturer på 22 til 26 °C, med maksimumstemperaturer over 30 °C og minimumstemperaturer på rundt 15 °C. Vintrene er relativt kalde med gjennomsnittlig temperaturer rundt frysepunktet, og snøfall forekommer hovedsakelig fra desember til mars. Vår og høst er kjølig til mildt. Nedbør er generelt moderat gjennom hele året, i snitt 620 mm årlig, med betydelige lokale variasjoner, Wienskogen i vest er den våteste delen (700 til 800 mm årlig) og de flate slettene i øst den tørreste delen (500 til 550 mm årlig).
{{Klimatabell|sted= Vienna
|metric first= Y
|single line= Y
|Jan varmerekord C = 16.7
|Feb varmerekord C = 19.1
|Mar varmerekord C = 25.5
|Apr varmerekord C = 27.8
|Mai varmerekord C = 30.7
|Jun varmerekord C = 35.9
|Jul varmerekord C = 36.0
|Aug varmerekord C = 37.0
|Sep varmerekord C = 31.1
|Okt varmerekord C = 26.4
|Nov varmerekord C = 20.8
|Des varmerekord C = 16.1
|år varmerekord C = 37.0
|Jan maks C= 2.9
|Feb maks C= 5.1
|Mar maks C= 10.3
|Apr maks C= 15.2
|Mai maks C= 20.5
|Jun maks C= 23.4
|Jul maks C= 25.6
|Aug maks C= 25.4
|Sep maks C= 20.3
|Okt maks C= 14.2
|Nov maks C= 7.5
|Des maks C= 4.0
|år maks C= 14.5
|Jan normal C = 0.1
|Feb normal C = 1.6
|Mar normal C = 5.7
|Apr normal C = 10.0
|Mai normal C = 15.2
|Jun normal C = 18.2
|Jul normal C = 20.2
|Aug normal C = 19.8
|Sep normal C = 15.3
|Okt normal C = 9.9
|Nov normal C = 4.6
|Des normal C = 1.5
|år normal C = 10.2
|Jan min C= -2.0
|Feb min C= -0.9
|Mar min C= 2.4
|Apr min C= 5.8
|Mai min C= 10.5
|Jun min C= 13.5
|Jul min C= 15.4
|Aug min C= 15.3
|Sep min C= 11.7
|Okt min C= 7.0
|Nov min C= 2.4
|Des min C= -0.5
|år min C= 6.7
|Jan kulderekord C = -19.6
|Feb kulderekord C = -17.2
|Mar kulderekord C = -15.3
|Apr kulderekord C = -2.7
|Mai kulderekord C = 1.0
|Jun kulderekord C = 4.8
|Jul kulderekord C = 8.4
|Aug kulderekord C = 7.0
|Sep kulderekord C = 3.1
|Okt kulderekord C = -4.5
|Nov kulderekord C = -9.6
|Des kulderekord C = -18.1
|år kulderekord C = -19.6
|nedbørsfarge= green
|Jan nedbør mm= 37.2
|Feb nedbør mm= 39.4
|Mar nedbør mm= 46.1
|Apr nedbør mm= 51.7
|Mai nedbør mm= 61.8
|Jun nedbør mm= 70.2
|Jul nedbør mm= 68.2
|Aug nedbør mm= 57.8
|Sep nedbør mm= 53.5
|Okt nedbør mm= 40.0
|Nov nedbør mm= 50.0
|Des nedbør mm= 44.4
|Jan snø cm = 18.6
|Feb snø cm = 15.6
|Mar snø cm = 8.3
|Apr snø cm = 1.5
|Mai snø cm = 0.0
|Jun snø cm = 0.0
|Jul snø cm = 0.0
|Aug snø cm = 0.0
|Sep snø cm = 0.0
|Okt snø cm = 0.0
|Nov snø cm = 7.9
|Des snø cm = 16.4
|år snø cm = 68.3
|enhet nedbørdager = 1.0 mm
|Jan nedbørdager= 7.3
|Feb nedbørdager= 7.6
|Mar nedbørdager= 8.3
|Apr nedbørdager= 7.5
|Mai nedbørdager= 8.5
|Jun nedbørdager= 9.1
|Jul nedbørdager= 9.0
|Aug nedbørdager= 8.0
|Sep nedbørdager= 7.0
|Okt nedbørdager= 6.0
|Nov nedbørdager= 8.3
|Des nedbørdager= 8.2
|enhet snødager = 1.0 cm
|Jan snødager = 13.9
|Feb snødager = 10.0
|Mar snødager = 4.0
|Apr snødager = 0.4
|Mai snødager = 0.0
|Jun snødager = 0.0
|Jul snødager = 0.0
|Aug snødager = 0.0
|Sep snødager = 0.0
|Okt snødager = 0.0
|Nov snødager = 2.7
|Des snødager = 8.3
|år snødager = 39.3
|Jan sol= 60.9
|Feb sol= 90.1
|Mar sol= 131.5
|Apr sol= 173.8
|Mai sol= 228.0
|Jun sol= 222.8
|Jul sol= 241.8
|Aug sol= 239.2
|Sep sol= 167.6
|Okt sol= 131.2
|Nov sol= 65.5
|Des sol= 52.0
|år sol = 1804.4
|kilde= Central Institute for Meteorology and Geodynamics<ref name="ZAMG">{{Cite web|url=http://www.zamg.ac.at/fix/klima/oe71-00/klima2000/klimadaten_oesterreich_1971_frame1.htm|title=Klimadaten von Österreich 1971 - 2000 - Wien-Hohe Warte|language = tysk| publisher= Central Institute for Meteorology and Geodynamics|accessdate=2012-09-06}}</ref>
|date = September 2012}}

== Transport ==
Kollektivtrafikken i Wien er sammensluttet i et felles trafikkselskap, Wiener Linien, som inngår i aksjeselskapet Wiener Stadtwerke, som eies 100 prosent av Wiens bystyre. Nettet er godt utbygget og består av 33 sporvognslinjer, 45 busslinjer og 5 [[Wiens undergrunnsbane|U-banelinjer]], samt lokaltoget til Baden (Badner Bahn). I Wiens indre by, innenfor [[Ringstraße]], kjører som regel minibusser som lett kan komme rundt i de små gatene. Den største del av sporvognene kjører langs med eller ut fra Ringstraße; hele 7 linjer går ut fra Schottentor. Busslinjene går hovedsakelig fra U-banestasjonene og betjener ytterområdene. Utover Wiener Linien betjener det private selskapet Dr. Richard også en rekke busslinjer. [[Wiens undergrunnsbane|Wiener U-Bahn]] ble åpnet i 1976, og de fem nåværende linjene, som kjører som en blanding av [[undergrunnsbane]] og [[bybane]], bygges ut fortløpende. Der er konkrete planer for (og dermed også finansiering til) utbygging frem til 2020. Wiener Linien transporterer årlig 772 millioner passasjerer (2006).

S-Bahn Wien drives av [[Österreichische Bundesbahnen]] og består av 15 linjer som med utgangspunkt i de store hovedbanestasjonene i Wien, eller fra stamstrekningen gjennom Wien Mitte, betjener Wiens omegn. S-banenettet innenfor Gürtel er ombygget til U-bane.

Den nasjonale og internasjonale togtrafikken utgår fra de 2 store [[sekkestasjon]]ene Westbahnhof og Franz-Josef-Bahnhof. Det bygges også en ny gjennomgangsstasjon, Wien Hauptbahnhof, som når den står ferdig i 2015 skal knytte sammen linjene fra nord, øst, sør og vest, og dermed forbedre Wiens internasjonale togforbindelser.

Hovedveinettet fra Wien stråler ut fra Gürtel mot de viktigste byene i det gamle [[Østerrike-Ungarn]] (f.eks. [[Praha]], [[Trieste]] og [[Budapest]]). Motorveinettet går mot vest, sør og øst samt en kortere strekning mot nord langs en del av Donau. Motorveiene bindes sammen på tvers av to forbindelsesmotorveier. For den interne trafikken i Wien spiller Ringstraße og Gürtelstraße viktige roller som gjennomkjørsels- og fordelingsgater. De to ringveiene løper langs de gamle vold- og forsvarverkene.

Flytrafikken betjenes fra [[Wien internasjonale lufthavn|Flughafen Wien-Schwechat]] som årlig betjener 7,9 millioner passasjerer og {{formatnum:115000}} flyavganger (2005). Den ligger i Schwechat 18 km sørøst for Wien.

Historisk sett har [[Donau]] hatt stor betydning for transport av gods og passasjerer, men i dag er betydningen for Wien minimal og passasjertransporten er hovedsakelig begrenset til turistseilaser.

== Kultur ==
Viktige strømninger som har sitt opphav i Wien er gjerne også navngitt etter byen. Eksempler på dette er [[wienerklassisismen]], første og Andre Wienerskole (musikk), [[Wienerkretsen]] (filosofi), Wienergruppen (litteratur) samt [[den østerrikske skole]] (vitenskapsteori). Den europeiske kulturepoken omkring århundreskiftet 1900 er ofte kalt Wiener Moderne, idet byen i dette tidsrommet hadde stor innflytelse på hovedstrømningen av europeisk kultur.<ref>{{Kilde www|url=http://www.austria.gv.at/DocView.axd?CobId=3460|tittel=Om Wiener Moderne|utgivelsesdato=1999|besøksdato=12. juli 2008|språk=de|forfatter=Dr. Isabella Ackerl}}</ref>

Som [[kultur]]by har Wien stor internasjonal betydning, og mange prominente [[musiker]]e og [[komponist]]er kommer da også fra denne byen. Musikalske spesialiteter fra Wien inkluderer [[Wienervals]]en, [[Wiener Sängerknaben]] samt store begivenheter som [[Nyttårskonserten]] og Operaballet. [[Wiener Staatsoper]] og [[Volksoper]] er sentrale scener for henholdsvis opera- og operetteforestillinger, men de oppfører begge forskjellige, gjerne overlappende, genre. Volksoper setter også opp [[Musikal|musicals]].

[[Theater an der Wien]] har hatt mange [[urfremføring]]er av forestillinger de siste årene, blant annet på [[Schönbrunn]] slott hvor det er marionettedukketeater. Klassisk musikk høres hovedsakelig på [[Wiener Musikverein]] og Wiener Konzerthaus, men nylig er det også oppført et ''Musikkens Hus'' som fungerer som klangmuseum. Slottet [[Belvedere]] fungerer også som museum med østerriksk kunst fra middelalder til i dag. Alle stilperioder representeres også innenfor arkitekturen i Wien: fra den [[gotikk|gotiske]] Stefandomen over Stadtbahnstation Karlsplatz i [[jugendstil]] til det farverike Hundertwasserhaus og Wiener Gasometer som er en kombinasjon av gammelt og nytt.

[[Subkultur|Sub]]- og [[ungdomskultur]]en i Wien har et hovedsete i ''Werkstätten- und Kulturhaus'' («Verksted- og kulturhus»), som huser flere hundre arrangementer årlig. Med sine over {{formatnum:12000}} kvadrameter grunnflate er det blant de største bygningene i av denne art i Europa. Også ''Ernst-Kirchweger-Haus,'' som har vært okkupert siden 1990, er sentrum for en aktiv og aktivistisk ungdomskultur. Volxtheaterkarawanen er et av tiltakene fra ungdomskulturen som gjennom diverse aksjoner og begivenheter prøver å skape oppmerksomhet omkring forhold de betrakter som urettferdige.

=== Kulinariske spesialiteter ===
Wien er dessuten berømt for sitt kjøkken, sin litteratur og sin kaffehuskultur, som blant annet er representert ved [[Café Hawelka]] og [[Café Landtmann]].
==== Mat ====
[[Fil:Sachertorte DSC03027.JPG|thumb|[[Sachertorte]]]]
Wien er verdenskjent for sin [[Wienerschnitzel]], et stykke benfritt kalvekjøtt som er banket flatt, dekket med mel, egg og raspet brød og så stekt i smør. Denne spesialiteten kan man få nesten overalt hvor det serveres mat fra wienerkjøkkenet. Av andre eksempler på Wiens kjøkken kan «Tafelspitz» (meget magert kokt kjøtt av rundbiff), som tradisjonelt serveres med «Geröstete Erdäpfel» ([[kokte poteter]] most med en gaffel og deretter stekt) og pepperrotsaus, «Apfelkren» (en blanding av pepperrot og eple) og «Schnittlauchsauce» (en purreløksaus tilberedt med majones).

Wien har dessuten en lang tradisjon med kaker og desserter: apfelstrudel (varm butterdeigstang med eple), «palatschinken» (søte pannekaker) og knödel (boller) ofte fylt med frukter som for eksempel aprikos. [[Sachertorte]], en tørr sjokoladekake med aprikosmarmelade fra Hotel Sacher, er verdenskjent.

Om vinteren er det små gateboder der det selges Maroni (stekte [[Edelkastanje|kastanjer]]) og potet[[rösti]]. Pølser er også populære og selges også fra gateboder natten igjennom. Av populære pølser kan nevnes Wiener-/Frankfurterpølsen, «Burenwurst» (kokt med blandet kjøtt) og «Käsekrainer» (krydret svinekjøtt med små stykker ost). 

«Naschmarkt» var opprinnelig et marked med frukt, grønnsaker, krydder, fisk, kjøtt og andre matvarer fra hele verden. Idag eksisterer de side om side med restaurantboder som serverer delikatesser. Det avholdes et [[loppemarked]] ved siden av Naschmarkt hver lørdag.

I sentrum av Wien ligger det også mange spesialforretninger for mat.

==== Drikkevarer ====
Wien er, i likhet med [[Paris]] og [[Praha]], en by som har sin egen vinproduksjon i umiddelbar nærhet. Vinen som produseres blir servert i små vinstuer og er kjent som [[Heuriger]]. Den dyrkes blant annet i Döbling og Floridsdorf. Vinen blir ofte drukket med kullsyreholdig vann som ''Gespritzter'' eller ''Spritzer.'' [[Grüner Veltliner]] er den mest kjente hvitvinen i Østerrike. ''Zweigelt'' og ''Blaufränkisch'' er de vanligste rødvinene.

[[Øl]] er den nest viktigste drikken i Wien etter vin. Wien har et enkelt stort bryggeri, Ottakringer Brauerei, og mer enn ti småbryggerier. En «Beisl» er en typisk liten østerriksk pub som det finnes mange av i Wien.

== Vennskapsbyer ==
Wien er [[vennskapsby]] med følgende byer:
{|
|{{Flagg|Kroatia}} || [[Zagreb]] ([[Kroatia]]), siden 1994
|-
|{{Flagg|Israel}} || [[Tel Aviv]] ([[Israel]]), siden 2005
|-
|{{Flagg|Serbia}} || [[Beograd]] ([[Serbia]]), siden 2003
|-
|{{Flagg|Tsjekkia}} || [[Brno]] ([[Tsjekkia]]), siden 1998
|-
|{{Flagg|Polen}} || [[Warszawa]] ([[Polen]]), siden 2001
|-
|{{Flagg|Russland}} || [[Moskva]] ([[Russland]]), siden 1991
|-
|{{Flagg|Ungarn}} || [[Budapest]] ([[Ungarn]]), siden 1990
|-
|{{Flagg|Slovakia}} || [[Bratislava]] ([[Slovakia]]), siden 1993 - fornyet 2003
|-
|}

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Schloss Schoenbrunn DSC01996.JPG|[[Schönbrunn]]palasset
Fil:Przed Hofburgiem.jpg|Ved [[Hofburg]]
Fil:Wien - Stephansdom.JPG|Stefansdomen
Fil:Wien Josephsplatz.jpg|Josephsplatz
Fil:Wien - Karlskirche (1).JPG|Karlskirche
Fil:Essig Naschmarkt.jpg|Eddiksorter i glassballonger på Naschmarkt
Fil:Secession Vienna June 2006 005.jpg|Inngangen til ''Wiener Secession,'' et kunstgalleri i [[jugendstil]]
Fil:Café Hawelka 03.jpg|[[Café Hawelka]]s interiør
Fil:Wien Heurigen-Lokal 2014 1.jpg|Et ''Heurigen-''lokale i bydelen Grinzing
Fil:Lipizz23.jpg|Lipizzaner fra Den spanske rideskolen i Wien
</gallery>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Vienna}}
* [http://www.wien.info/ Turistinformasjon] info på 14 språk

{{Distrikter i Wien}}
{{Østerrikes delstater}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Donau}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wien| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1221]]