Redigerer Werner Christie (1746–1822)

{{Andre personer|Werner Christie|Werner Christie}}
{{infoboks biografi}}
'''Werner Hosewinckel Christie''' (født [[30. november]] [[1746]] i [[Tysnes]], død [[19. september]] [[1822]] i [[Bergen]]) var en norsk [[lagmann]] og industrigründer.

== Liv og virke ==
[[File:Wernersholm Bernardus kirke (cropped).jpg|thumb|Eiendommen [[Wernersholm]] med den åttekantede kirken]]
=== Bakgrunn ===
Werner Christies foreldre var soknepresten, oppfinneren og forretningsmannen Edvard Davidson Christie (1701–57) og proprietær Magdalene Margrethe Koren (1722–1806). 

Familien på Tysnes prestegård var særdeles velstående, og Werner Christie ble sendt på privatskole i Bergen, før han studerte [[juss]] ved [[Københavns Universitet|Universitetet i København]]. Han skal også ha studert [[mekanikk]], [[matematikk]], [[arkitektur]] og [[språk]] i utlandet. 

=== Karriere ===
Etter han kom hjem fra utenlandsreisene ble han huslærer på [[Finnås]] på [[Bømlo]] hos sokneprest Peder Harboe Hertzberg for den eldste sønnen Niels Hertzberg. 

I [[1774]] ble Christie «[[landmåling|Conducteur og Land-Maaler]]» i Bergens stift. I [[1780]] ble han [[kanselliråd]] og i [[1783]] lagmann over Bergen og Gulating lagstol, et embete han hadde til det ble opphevet i 1797. Sammen med andre embetsmenn og kjøpmenn i Bergen stiftet han [[Det Nyttige Selskab]] i 1774. 

I 1780 ble han gift med oppfinner og kunstner Helene Magrethe Kamstrup (24.2.1756–16.3.1829), som var datter av sokneprest og prost Hans Kamstrup (1724–65) og Helene Elligers Winther (1732–1801).

=== Marmordrift ===
Sammen med sokneprest Hertzberg tok Christie opp driften av det nedlagte marmorbruddet på [[Moster (øy)|Moster i Bømlo]], og i 1775 hadde han fått privilegium på all marmordrift i [[Sunnhordland]]. Senere fikk han privilegium på marmordrift i hele Hordaland. Han eide selv de fleste av marmorbruddene. 

Ved Hopsfossen på [[Hop (Bergen)|Hop]] i [[Fana]] i [[Bergen]] startet han et marmorverk med sager drevet av [[vannkraft]]. Fra dette leverte han trappesteiner, gravsteiner, mortere, bordplater med mer i polert marmor, og leverte mye materiale til [[Christiansborg slott]] og [[Marmorkirken]] i [[København]]. I tillegg drev han med [[kalkbrenning]]. 

I 1784 kjøpte han gården Hop, rev ned de gamle gårdsbygningene og bygde seg lystgården [[Wernersholm]], som han bygde med egenproduserte materialer. Her fikk han også løyve til å bygge gravplass for seg selv og kona. 

På Wernersholm bygde han også en åttekantet kirke med kuppel og spir, kledd i det selvproduserte byggematerialet sitt. Kirken kunne romme hele 800 mennesker. På denne tid var Wernersholm en av attraksjonene i området, og bygningene her ble omtalt både i norsk og utenlandsk litteratur på grunn av den arkitektoniske utforming og materialene som ble benyttet. Kirken ble sammenlignet med både [[Peterskirken]] og [[Pantheon]] i [[Roma]]. Både hovedhuset og kirken ble revet av den neste eieren av Wernersholm, [[Michael Krohn (forretningsmann)|Michael Krohn]], som tok over da Christie døde barnløs. 

Han laget også kart fra bergensområdet med kulturhistorisk verdi.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Runeberg.org|dbl|3|0567.html Christie, Werner Hozewinckel|[[Yngvar Nielsen]]}}
* Nicolay Nicolaysen: ''Norske Stiftelser III'', 880 f.
* Edouard Romeo Vargas-Bedemar: ''Reise nach dem hohen Norden I'', 497 f. 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Christie, Werner}}
[[Kategori:Norske dommere]]
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Personer fra Tysnes kommune]]