Redigerer Washington D.C.

{{Forveksles|Washington}}
{{Se også|Washington (andre betydninger)}} 
{{Portal|USA}}
{{Infoboks geografi
| distrikt = [[District of Columbia]]
}}
[[Fil:Washington DC view1.jpg|thumb|Sentrale deler av Washington, DC]]
'''Washington D.C.''' (uttales {{IPA|/ˈwɒʃɪŋtən ˌdiːˈsiː/}}, formelt '''[[District of Columbia]]''') er [[USA]]s hovedstad og et [[Føderasjon|føderalt]] område i USA.

== Navnet ==
Selv om distriktet er kjent under navnet Washington D.C., er ikke dette hovedstadens offisielle navn. Opprinnelig var området delt opp i fem byer/kommuner: Georgetown, City of Washington, City of Alexandria, County of Washington og County of Alexandria. Det hvite hus og kongressen lå i City of Washington. Områdene sør for elven Potomac, City of Alexandria og Alexandria County, ble i 1846 tilbakeført til [[Virginia]]. I 1871 besluttet kongressen at hele det føderale området skulle få et felles styre. De tre gjenværende områdene ble således slått sammen til ett og fikk navnet District of Columbia.

Selv om City of Washington offisielt forsvant i 1871, fortsatte man å bruke navnet på folkemunne. Det er derfor distriktet i dag er kjent som Washington D.C. selv om det offisielle navnet på hovedstaden i USA altså er District of Columbia.

== Historie ==
Etter frigjøringen fra [[Storbritannia]] i 1776, ble det klart at man hadde behov for en hovedstad som var selvstendig og ikke underlagt en enkelt [[delstat]]. I hovedsak fungerte [[Philadelphia]] som hovedstad i tiden frem til et føderalt område ble tatt i bruk. [[16. juli]] [[1790]] besluttet kongressen at området rundt elven Potomac skulle benyttes som føderalt område. Det ble opp til president [[George Washington]] å finne det nøyaktige området. Deler av [[Maryland]] og [[Virginia]] ble avstått til føderale myndigheter og et område på 10x10 miles (16x16 km) ble til det som først ble hetende Territory of Columbia. Området bestod av to eksisterende byer, City of Alexandria på sørsiden av Potomac og Georgetown på nordsiden. Øst for Georgetown grunnla myndighetene en ny føderal by og kalte den City of Washington. Her ble så [[Det hvite hus]] og kongressbygningen ([[Capitol Hill]]) bygd. [[George Washington]] omtalte den selv aldri som annet enn Den føderale byen. I 1801 ble det føderale området offisielt organisert under navnet District of Columbia (DC). Herunder hørte de tre byene City of Washington, Georgetown og City of Alexandria. De resterende områdene innenfor DC ble delt i to kommuner, Alexandria County og Washington County.

USAs myndigheter flyttet til distriktet i 1800, og 27. februar 1801 ble det formelt plassert under Kongressens jurisdiksjon.

Den eldste utdannelsesinstitusjonen innen Washingtons opprinnelige bygrenser var Washington Seminary som ble grunnlagt i 1821, og som i dag går under navnet [[Gonzaga College High School]].

I 1846 ble hele området sør for Potomac tilbakeført til [[Virginia]] etter at innbyggerne hadde vist stor misnøye med de føderale myndighetenes politikk for området. Det gjenværende området nord for Potomac er det området som vi i dag kjenner som District of Columbia og det består kun av avstått land fra [[Maryland]].

Først i 1938 fikk distriktet sitt eget [[Washington, DCs flagg|flagg]].

== Politikk ==
[[Fil:Wilsonbldg.JPG|thumb|Borgermesteren og byrådet har kontorer i [[John A. Wilson Building]].]]
Distriktet styres av den amerikanske [[Kongressen (USA)|Kongressen]], som har delegert en del makt til distriktets lokale myndigheter.
District of Columbias innbyggere har kunnet stemme ved [[presidentvalg]] siden valget i 1963, jfr. det [[23. grunnlovstillegg]], ratifisert 29. mars 1961. Distriktet er kun representert i Kongressen av én delegat uten stemmerett i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. De har ikke representasjon i [[Senatet (USA)|Senatet]].

Washingtons lokale myndigheter består av en valgt [[Borgermesteren i District of Columbia|borgermester]] og et [[bystyre]]. Ikke før 1973 fikk distriktet lov til å ha lokalt valgte politikere. [[Walter E. Washington]] var byens første borgermester, og satt fra 1975 til 1979. Nåværende borgermester er [[Muriel Bowser]]. Alle borgermesterne som har blitt valgt har vært fra [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]. Bystyret består av tretten valgte representanter. Hver av de åtte bydelene har en representant, mens formannen samt fire representanter velges fra hele byen.

Borgermesteren og byrådet kan sette lokale skatter og lage budsjett, men disse må godkjennes av Kongressen. Det er ikke uvanlig at lokale avgjørelser blir tilsidesatt av den føderale kongressen.{{tr}}

Innbyggerne betaler alle føderale skatter (som inntektsskatt), så vel som lokale skatter. Borgermesteren og bystyret vedtar et lokalt budsjett som Kongressen har anledning til å endre. Fordi store deler av byens verdifulle eiendommer er føderal eiendom, og dermed unntatt fra lokal eiendomsskatt, har de lokale myndighetene ofte lave inntekter og dårlig økonomi.{{tr}}

== Demografi og kultur ==
Ifølge estimater fra [[Bureau of the Census]] hadde Washington pr. 1. juli 2013 en befolkning på 646&nbsp;449 innbyggere, en økning på 7,4 prosent siden folketellingen i USA i 2010.<ref>[http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2013/tables/NST-EST2013-01.csv «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2013»] ([[Comma-separated values|CSV]]), ''2013 Population Estimates'', [[Bureau of the Census|United States Census Bureau]], desember 2013. Besøkt 14. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref> Økningen er en del av en siden 2000 kontinuerlig veksttrend for byen, etter et halvt århundre med befolkningsnedgang.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/12/21/AR2010122102609.html «D.C. population soars past 600,000 for first time in years»], av Carol Morello og Dan Keating, washingtonpost.com, 22. desember 2010. Besøkt 14. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref> Byen var den [[Liste over byer i USA med mer enn 100 000 innbyggere|med 24. høyeste innbyggertall]] i USA i 2010.<ref>[http://www.census.gov/population/www/cen2010/cph-t/cph-t-3.html «2010 Census Population and Housing Tables (CPH-Ts)»], [[Bureau of the Census|United States Census Bureau]], 27. september 2011. Besøkt 14. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref> Ifølge data fra 2010, øker antallet personer innenfor distriktets grenser til over en million personer på dagtid som et resultat av pendlere fra distriktets forsteder.<ref>[http://wamu.org/news/13/05/31/dcs_population_grows_79_percent_every_workday_outpacing_other_cities «D.C.'s Population Grows 79 Percent Every Workday, Outpacing Other Cities»], av Martin Austermuhle, WAMU, 31. mai 2013. Besøkt 14. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref>

Befolkningen består av 57,7&nbsp;% [[afroamerikanere]], 37,4&nbsp;% hvite, 3,0&nbsp;% asiater, samt flere minoriteter (2005). Byen var tidligere kjent som USAs drapshovedstad, med 482 drap i 1991. Det har imidlertid vært en kraftig tilbakegang i voldsepisoder det siste{{hvilket}} tiåret.{{tr}}

Noen av de viktigste bydelene er [[Adams Morgan]], [[Anacostia (Washington, D.C.)|Anacostia]], [[Barry Farm]], [[Capitol Hill]], [[Chevy Chase (Washington, DC)|Chevy Chase]] [[Chinatown (Washington, DC)|Chinatown]], [[Foggy Bottom]], [[Fort Totten]] og [[Georgetown (Washington, DC)|Georgetown]].

=== Arkitektur ===
Washington har noen av USAs mest berømte bygg, slik som [[Det hvite hus (USA)|Det hvite hus]] og [[United States Capitol|Kongressbygningen]]. I tillegg inneholder distriktet et vell av kjente monumenter. Blant disse er det 169 meter høye [[Washington-monumentet]] og minnesmerker over blant andre [[Abraham Lincoln]], [[Thomas Jefferson]], [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Albert Einstein]]. Washington har også museer som [[Smithsonian American Art Museum]]. Byen er også sete for en rekke internasjonale organisasjoner, som [[Verdensbanken]], [[Det internasjonale pengefondet]] og [[Organisasjonen av amerikanske stater]].

== Økonomi ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
|BNP
| 87,7 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
|  6,0%
|
|  2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
|  19,8%
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  55.755 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

Washington D.C. har en diversifisert økonomi i vekst, hvor privat sektor utgjør en stadig større andel av distriktets arbeidsplasser.<ref>[http://www.nytimes.com/roomfordebate/2011/06/02/double-dip-not-in-washington-dc/what-housing-crisis «What Housing Crisis?»], av Richard Florida, ''[[The New York Times]]'', 5. januar 2012. Besøkt 14. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref> Nettoproduksjonen av verdier i distriktet var 103,3 milliarder [[Amerikansk dollar|USD]], tilsvarende en 35.-plass av USAs 50 delstater. Nettoproduksjonen for Washington-metropolen var 425 milliarder USD, noe som gjør Washington-metropolen til den fjerde største økonomien blant USAs metropoler.<ref>[http://www.bea.gov/iTable/iTableHtml.cfm?reqid=70&step=10&isuri=1&7001=2200&7002=2&7003=200&7004=NAICS&7005=1&7006=XX&7007=2010 «Gross Metropolitan Product»], United States Bureau of Economic Analysis, 29. september 2011. Besøkt 14. mars 2014 {{Språkikon|en}}</ref>

== Samferdsel ==
To av de mest trafikkerte lufthavnene som betjener Washington D.C. ligger begge i delstaten [[Virginia]]:
* [[Ronald Reagan Washington nasjonale lufthavn]] har avganger til innenriksdestinasjoner i USA og i [[Canada]].
* [[Washington Dulles internasjonale lufthavn]] er en lufthavn som har avganger, både til en rekke innenriks destinasjoner og utenriks.
Den tredje lufthavnen i området ligger i delstaten [[Maryland]]:
* [[Baltimore–Washington internasjonale lufthavn]], med både nasjonal og internasjonal trafikk, og den største av de tre.

== Kjente personer ==
* [[John Foster Dulles]]
* [[Duke Ellington]]
* [[Goldie Hawn]]
* [[J. Edgar Hoover]]
* [[Eugene J. Martin]]
* [[John Philip Sousa]]
* [[George Washington]]

== Vennskapsbyer ==
Washington D.C. har tolv vennskapsbyer. Alle er hovedsteder bortsett fra Sunderland, som er med på grunn av byen [[Washington (Tyne and Wear)]], der George Washingtons forfedre kom fra.
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Ankara]]
* {{Flagg|Ghana}} [[Accra]]
* {{Flagg|Hellas}} [[Athen]]
* {{Flagg|Thailand}} [[Bangkok]]
* {{Flagg|Kina}} [[Beijing]]
* {{Flagg|Belgia}} [[Brussel]]
* {{Flagg|Senegal}} [[Dakar]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Paris]]
* {{Flagg|Sør-Afrika}} [[Pretoria]]
* {{Flagg|Italia}} [[Roma]]
* {{Flagg|Sør-Korea}} [[Seoul]]
* {{Flagg|Storbritannia}} [[Sunderland]]

== Galleri ==
<gallery>
Washington DC view1.jpg|Oversiktsbilde
Lincoln_memorial_dc_20041011_095847_1.3008x2000.jpg|Lincoln Memorial
Uscapitolindaylight.jpg|Capitol
Washington C D.C. Tidal Basin cherry trees.jpg|[[Washingtonmonumentet|Washington Monument]]
The Pentagon US Department of Defense building.jpg|[[The Pentagon|Pentagon]]
Supreme Court.jpg|[[Supreme Court]] (høyesterett)
</gallery>

=== Det hvite hus ===
<gallery>
White House (south side).JPG|[[Det hvite hus]] (sørsiden)
North Portico of the White House.jpg|[[Det hvite hus]] (nordsiden)
Det Hvite Hus - A.JPG|[[Det hvite hus]] {{Byline|Oskar Aanmoen}}
Det Hvite Hus - B.JPG|[[Det hvite hus]] {{Byline|Oskar Aanmoen}}
Det Hvite Hus - C.JPG|[[Det hvite hus]] {{Byline|Oskar Aanmoen}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Washington, D.C.}}

{{USAs delstater}}
{{Femti største byene i USA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Washington D.C.| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Planlagte hovedsteder]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1790]]
[[Kategori:1790 i Nord-Amerika]]
[[Kategori:Bosetninger ved Potomac]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1790]]