Redigerer Warszawa

{{Infoboks geografi
| navn = Warszawa
| motto = ''Contemnit procellas''<br />''Semper invicta''
| land = Polen
| voivodskap = {{Flagg|Masoviske voivodskap|lenke}}
| ordfører = Hanna Gronkiewicz-Waltz
| befolkning_metro = {{formatnum:2879000}}
| grunnlagt = [[13. århundre]]
| breddegrad = 52.2323
| lengdegrad = 21.0084
| zoom = 5
}}
'''Warszawa'''{{efn|{{IPAudio|Pl-Warszawa.ogg|2=[{{IPA|varˈʂava}}]}}; historisk norsk ''Varsjava''{{tr}} og ''Warschau''}} er hovedstad og største by i [[Polen]]. Byen har status som [[powiat|distriktsnivåby]], og er et viktig senter for kultur, vitenskap, politikk og industri. Warszawa ligger ved elven [[Wisła]], cirka 350 km sør for [[Østersjøen]] like langt nord for [[Karpatene]]. Sammen med omkringliggende områder utgjør den [[Warszawa-agglomerasjonen]] med {{formatnum:2900000}} innbyggere. Byen, som også er hovedstaden i det [[masoviske voivodskap]], er hjemstedet for rundt 66 institusjoner for høyere utdannelse (blant annet [[Uniwersytet Warszawski]] og [[Politechnika Warszawska]]), over 30 teatre ([[Teatr Wielki (Warszawa)|Nasjonalteateret]], [[Teatr Wielki (Warszawa)|Nasjonaloperaen]] og [[Filharmonia Narodowa|Nasjonalfilharmonien]]), samt mange industriselskaper innen blant annet stålproduksjon, elektroteknikk og bilindustri. Warszawas gamleby er skrevet inn på [[Verdensarven|UNESCOS liste over verdens kulturarv]].

Byen er internasjonalt kjent for å ha gitt navnet til [[Warszawapakten]], [[Warszawakonvensjonen]] og [[Warszawatraktaten]].

== Historie ==
[[Fil:Royal castle.jpg|miniatyr|venstre|[[Kongeslottet i Warszawa]].]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-695-0423-13, Warschauer Aufstand, flüchtende Zivilisten.jpg|miniatyr|venstre|Befolkning fordrevet av tyske soldater under [[Warszawaoppstanden]] i 1944.]]

Navnet Warszawa kommer fra eiendomsformen til navnet ''Warsz'' (kortformen til navnet ''Warcisław''), altså ''Warszowa'' eller ''Warszewa''. Folkeetymologi avleder derimot navnet fra fiskeren ''Wars'' og [[Wisła]]-sirenen ''Sawa'', kjent fra en populær legende.

Warszawa gjør seg gjeldende blant Europas hovedsteder ikke for sin størrelse, alder eller skjønnhet, men snarere for sin uforgjengelighet. Byen sammenlignes ofte med en [[føniks]] som gang på gang har gjenoppstått fra askene. Etter å ha lidd enorm skade under krigene med Sverige og [[Preussen]] 1655–1656, ble den igjen overfalt i 1794, da den russiske armeen massakrerte bydelen Pragas befolkning. Warszawas mest bemerkelsesverdige overlevelse var allikevel gjenoppstandelsen etter nærmest fullstendig ødeleggelse under [[andre verdenskrig]].

Byen fikk byrettigheter (Magdeburg-rettigheter) i 1334. Den ble sete for hertugen av [[Masovia]], og i 1596 ble den hovedstad for det [[Sverige|svenske]] [[Huset Vasa|Vasa]]-dynastiet som hersket over [[Polen-Litauen]]. Byen har gjennom historien vært okkupert av mange naboland, deriblant [[Sverige]], [[Tyskland]] og [[Russland]].

Under [[andre verdenskrig]] var Warszawa skueplass for [[Warszawaoppstanden]] i 1944 som varte i 63 dager, der den polske undergrunnshæren kjempet for å befri hovedstaden fra de tyske okkupantene. Den første uken gikk det hardest ut over forstedene [[Wola]] og [[Ochota]] på vestsiden av byen, enda de var uten militær betydning og bestod av boligkvarterer med innslag av fabrikker, offentlige bygg og sykehus. Under fremrykningen til [[36. Waffen-grenaderdivisjon av SS|SS-brigade «Dirlewanger»]] og [[Kaminski]] mot sentrum, gikk disse løs på sivilbefolkningen i stedet for på hjemmestyrkene som faktisk beskjøt dem. I 5–6 dager ble sivile i et antall av minst {{formatnum:40000}} drept – noen slept ut på gaten og stukket i hjel med bajonetter; en stor flokk ble jagd inn på en kirkegård og meid ned med maskingevær; sykehuspasientene ble drept i sengene sine; gravide kvinner buksprettet og partert; barna hakket i småbiter. Husene ble deretter brent ned.<ref>Norman Davies: ''Europe at War'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, {{ISBN|978-82-05-37623-6}}</ref>

Etter massiv gjengjeldelse fra tyskerne og deres allierte tropper, mistet over {{formatnum:250000}} mennesker livet (mer enn ved bombingen av Hiroshima og Nagasaki tilsammen), hvoretter byen ble systematisk ødelagt. Den sovjetisk Røde armé unnlot med hensikt å unnsette byen, historikeren [[Norman Davies]] beskriver det som «i bunn og grunn var den et sent eksempel på et de facto samarbeid mellom nazister og sovjetere». Den gjenlevende polske befolkning ble internert i tyske leirer frem til en ny okkupasjon i [[Den røde armé]]s regi.<ref>Davies, 2008, s. 330–331</ref><ref>Davies, 2008, s. 336–337</ref> Mange av de historiske gatene, bygningene og kirkene er siden blitt gjenoppbygd.

== Bygninger ==
[[Gamlebyen i Warszawa]] (polsk Stare Miasto) er det eldste historiske distriktet i den polske hovedstaden, og en av byens viktigste turistattraksjoner. Gamlebyen ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv i 1980, som et eksempel på en nesten fullstendig gjenoppbygning av et historisk kulturminneområde, etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. 
De viktigste severdighetene i Gamlebyen er [[Slottsplassen i Warszawa|Slottsplassen]] med [[Kongeslottet i Warszawa|Kongeslottet]], [[Sigismundsøylen]] og [[Kobbertakspalasset]], [[Gamlebytorget i Warszawa|Gamlebytorget]] med mursteinshus, [[Bymurene i Warszawa|Bymurene]] med [[Portfestningen i Warszawa|Portfestningen]], [[St. Johannes døperens katedral i Warszawa|St. Johannes døperens katedral]], [[Jesuittkirken i Warszawa|Jesuittkirken]] og [[St. Martin kirke i Warszawa|St. Martin kirke]].

Noen øvrige kirker i Warszawa er [[St. Florian og St. Mikael katedralbasilika]], [[St. Anna kirke i Warszawa|St. Anna kirke]], og [[St. Aleksander kirke i Warszawa|St. Aleksander kirke]]. [[St. Aleksander Nevskij-katedralen i Warszawa|St. Aleksander Nevskij-katedralen]] var en katedral som stod kun 15 år før den ble revet ned i 1924–1926. En av de rikeste magnatresidenser i Warszawa var [[Branicki-palasset]] i nærheten av Kongeslottet.

== Transport ==
Byen betjenes av to flyplasser:
* [[Frédéric Chopin lufthavn Warszawa-Okęcie]], i bydelen Okęcie i Warszawa, åpnet i 1934
* [[Warszawa-Modlin lufthavn]] ble åpnet i juli 2012

== Vennskapsbyer ==
{{Kolonner}}
* {{Flagg|Kasakhstan}} [[Astana]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Berlin]]
* {{Flagg|Ungarn}} [[Budapest]]
* {{Flagg|USA}} [[Chicago]]
* {{Flagg|Tyskland}} [[Düsseldorf]]
* {{Flagg|Russland}} [[Groznyj]]
* {{Flagg|Nederland}} [[Haag]]
* {{Flagg|Japan}} [[Hamamatsu]]
* {{Flagg|Vietnam}} [[Hanoi]]
* {{Flagg|Kina}} [[Harbin]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Île-de-France]]
* {{Flagg|Ukraina}} [[Kyiv]]
* {{Flagg|Russland}} [[Moskva]]
* {{Flagg|Brasil}} [[Rio de Janeiro]]
* {{Flagg|Latvia}} [[Riga]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Saint-Étienne]]
* {{Flagg|Russland}} [[St. Petersburg]]
* {{Flagg|Sør-Korea}} [[Seoul]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Istanbul]]
* {{Flagg|Taiwan}} [[Taipei]]
* {{Flagg|Israel}} [[Tel Aviv-Jaffa]]
* {{Flagg|Canada}} [[Toronto]]
* {{Flagg|Litauen}} [[Vilnius]]
* {{Flagg|Østerrike}} [[Wien]]

== Kjente personer fra Warszawa ==
* [[Mordechai Anielewicz]] (1919–1943), leder for oppstanden i Warszawas ghetto 
* [[Eugeniusz Bodo]] (1899–1943), sanger og skuespiller
* [[Zbigniew Brzeziński]] (1928–2017), politisk rådgiver for [[USA]]s president [[Jimmy Carter]]
* [[Frédéric Chopin|Fryderyk Chopin]] (1810–1849), pianist og komponist
* [[Marie Curie|Maria Skłodowska-Curie]] (1867–1934), kjemiker, fysiker, to ganger [[nobelprisen|nobelprisvinner]]
* [[Lucyna Ćwierczakiewiczowa]] (1829–1901), kokk og forfatter (de populære polske kokebøker)
* [[Edward Flatau]] (1868–1932), grunnlegger av den polske neurologi
* [[Witold Gombrowicz]] (1904–1969), forfatter og dramatiker
* [[Abraham Joshua Heschel]] (1907–1972), jødisk teolog og filosof
* [[Agnieszka Holland]] (født 1948), filmregissør
* [[Adam Jarzębski]] (1590–1649), forfatter (første Warszawaguide)
* [[Jacek Kaczmarski]] (1957–2004), dikter og forfatter
* [[Lech Kaczyński]] (1949–2010), president og politiker
* [[Ryszard Kapuściński]] (1932–2007), forfatter og journalist
* [[Krzysztof Kieślowski]] (1941–1996), filmregissør
* [[Krzysztof Komeda]] (1931–1969), komponist, pioner innen frijazz
* [[Janusz Korczak]] (1879–1942), forfatter, jurist
* [[Ryszard Kukliński]] (1930–2004), [[CIA]]-spion under den kalde krigen
* [[Kazimierz Kuratowski]] (1896–1980), matematiker
* [[Janusz Kusociński]] (1907–1940), atlet, olympisk mester
* [[Tamara de Lempicka]] (1898–1980), maler
* [[Witold Lutosławski]] (1913–1994), komponist
* [[Benoît Mandelbrot]] (1924–2010), matematiker
* [[Icchok Lejb Perec]] (1851–1915), jiddisk forfatter og dikter
* [[Wlasyslaw Pilars de Pilar]] (1874–1952), dikter, professor i litteratur
* [[Bolesław Prus]] (1847–1912), forfatter
* [[Adam Michnik]] (født 1946), redaktør for avisen [[Gazeta Wyborcza]]
* [[Władysław Reymont]] (1867–1925), forfatter, [[nobelprisen|nobelprisvinner]]
* [[Jerzy Rybicki]] (født 1953), bokser, olympisk mester
* [[Wacław Sierpiński]] (1882–1969), matematiker
* [[Isaac Bashevis Singer]] (1902–1991), forfatter, [[nobelprisen|nobelprisvinner]]
* [[Antoni Słonimski]] (1895–1976), dikter
* [[Stefan Starzyński]] (1893–1943), Warszawas president 1934–1939, drept i tysk konsentrasjonsleir i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]
* [[Stanisław Staszic]] (1755–1826), geistlig, filosof, forfatter, tolk
* [[Władysław Szpilman]] (1911–2000), komponist
* [[Stanisław Ignacy Witkiewicz]] (''Witkacy'') (1885–1939), forfatter og maler
* [[Janusz Zajdel]] (1938–1995), science-fiction-forfatter
* [[Ludwik Zamenhof]] (1859–1917), oppfinneren av språket [[Esperanto]]

== Se også ==
* [[Warszawa-gettoen]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Norman Davies|Davies, Norman]]: ''Europa i krig : 1939–1945 : ingen enkel seier'', Gyldendal, 2008, {{ISBN|978-82-05-38330-2}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Warsaw}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Warszawa| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]