Redigerer Waqf

[[File:Haseki-Huerrem-Sultan-waqf Jerusalem.png|thumb|150px|Et gammelt [[waqfiya|waqfdokument]]]]
'''Waqf''' ([[arabisk]] وقف, også transkribert ''vakf'' eller ''vakyf'', plural: أوقاف ''aukaf''; [[tyrkisk]]: ''vakıf'', flertall: [evkaf]; [[bulgarsk]]: вакъф, ''vakuf'', [[albansk]]: ''Vakëf'' eller ''vakfi'', i [[Maghreb]] ''habūs'') er i [[islam]]ske land en gave til [[Gud]] i velgjørende hensikt. Uansett hvilken verdi gaven har, er det intensjonen bak gaven som betyr noe. Om gaven er av stor verdi finnes det mulighet for donator å bestemme hva den skal benyttes til, ved å nedtegne donators vilje i et waqfdokument ([[waqfiya]]). 

En ''waqf'' skal gjerne være noe som kan beholde sin verdi, som for eksempel landegods eller bygninger. Andre eksempler på mulige donasjoner er penger, dersom de investeres godt, eller bøker til [[moské]]en.

Det finnes to forskjellige typer ''waqf''. Den første skulle kunne kalles «offentlig waqf». Hensikten med en offentlig waqf er blant annet å støtte de fattige eller finansiere moskébygg. Et moskébygg kan i seg selv ses som en waqf. Alle mennesker har mulighet til å donere en waqf, men historisk sett har det fremst vært formuende og fremstående mennesker som [[sultan]]er eller guvernører som har donert waqfer i store mengder for å forøke sin sosiale status og samtidig fremstå som gudfryktige.

Den andre typen av waqf er «familiewaqfen». Her anser donatoren at ''de trengende'' i stedet for de fattige er den egne familien. Donator får selv bestemme hvorledes systemet for familiewaqfen skal utformes og hvilke familiemedlemmer som skal få ta del av waqfen. Vanlig forekommende er at kvinnelige familiemedlemmer i første generasjon blir inkluderte men at deres barn ekskluderes. Også familiewaqfen anses å være religiøst motivert, ettersom donasjonen gis til Gud selv om den altså fysisk tilfaller donators familie. 

Ettersom en [[stiftelse]] til en moské er skattefri, har dette institutt i historiens løp blitt benyttet som et middel mot [[konfiskasjon]] og utpressing, ved at privatpersoner delvis har pleid å avstå sitt gods til moskéer og stiftelser i den form at eieren har betalt 10–15&nbsp;% av takseringsverdien og en lav årsrente, men for øvrig beholdt bruksretten og den øvrige delen av avkastningen. Stifterens rettigheter overgår på hans direkte avkom i ubrutt kjede; brytes denne, tilfaller eiendommen uavkortet donasjonsmottakeren. 

==Litteratur==
* John L. Esposito: ''Islam: den raka vägen''. Lund: Studentlitteratur 2001. ISBN 91-44-01716-2
* Knut S. Vikør: ''Between God and the sultan: a history of Islamic law''. London: Hurst 2005. ISBN 1-85065-738-6
*{{runeberg.org|nfck|0195.html Vakf}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:Rettsvitenskap]]
[[Kategori:økonomi]]
[[Kategori:Filantropi]]
[[Kategori:Arabiske ord og uttrykk]]