Redigerer Walther Rathenau

{{Infoboks politiker}}
[[File:'Walter Rathenau' by Edvard Munch, Bergen Kunstmuseum.JPG|thumb|Rathenau malt av [[Edvard Munch]], olje på lerret, 1907, KODE. Rathenau støttet Munch og bidro til hans gjennombrudd.]]
'''Walther Rathenau''' (1867–1922) var en [[Tyskland|tysk]] industrileder og politiker ([[Deutsche Demokratische Partei|DDP]]). Han var [[Liste over Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]] fra januar 1922 til han ble myrdet i juni samme år.   

Rathenau gjorde seg først gjeldende som industrileder, og tilkjennega da en større tro på [[Teknokrati|teknokratiet]] enn på det representative demokratiet. Han skrev filosofiske og sosialpolitiske verker. Sammen med kunstnere og intellektuelle var han del av opposisjonen i [[Det tyske keiserrike|keisertidens Tyskland]]. I Berlin var han [[Edvard Munch]]s viktigste støttespiller, og bidro til hans gjennombrudd der.<ref name=snl>{{SNL}}</ref>

Han gikk relativt sent inn i politikken, men som utenriksminister var han blant de ledende politikerne i [[Weimarrepublikken]]. Mens han fremdeles var minister, ble Rathenau myrdet av medlemmer av den høyreradikale [[Organisation Consul]]. Den antatt underliggende beveggrunn bak angrepet på Rathenau var et komplott mot den [[Weimarrepublikken|(Weimar-)republikanske]] regjeringen.

== Bakgrunn ==
Hans mor Mathilde, født Nachmann kom fra en velstående jødisk bankierfamilie i [[Mainz]]. Hans far [[Emil Rathenau]] var forretningsmann og grunnlegger av [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG)]].<ref name=":5" />

Selv om hans familiære bakgrunn styrte ham mot en karriere i industrien, stilte han seg i starten nokså motstrebende til dette. Han drømte om en karriere som kunstner eller forfatter og dyrket sine kulturelle interesser og evner. Hans uttrykk for misnøye ble så tydelig at hans mor, rådet ham til å skifte yrke, til kunstner eller professor. Han fortsatt imidlertid den opptrukne sti, og forsikret at han gjennom ren energi kunne utføre noe på ethvert område der han var fullstendig talentløs - «som en ku».<ref name=":3" />

Walter Rathenau hadde fulgt sin fars råd og studerte fysikk, kjemi og filosofi ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]] og i [[Strasbourg]]. Han skrev i 1889 en avhandling ved [[Technische Universität München]], som han kalte «Die Absorption des Lichts in Metallen» (absorpsjon av lys i metaller).<ref name=":0" /> Etter militærtjenesten 1890/1891 i kavaleriet (Gardekürassier), ble han som jøde forhindret fra å ta reserveoffiserseksamen.<ref name=":3" />I 1895 forlot han den jødiske menighet i [[Berlin-Charlottenburg]], men uten å søke inn i noe annet trossamfunn.<ref name=":0" />

== Industriell virksomhet ==
Rathenau arbeidet i perioden fra 1892 til 1907 i ledelsen av ulike elektrokjemiske selskaper i AEG-gruppen. Han begynte i 1892 i et AEG-selskap i Neuhausen i Sveits. I 1893 startet han oppbygningen av de elektrokjemiske verkene i [[Bitterfeld]]. Rathenau utviklet bruken av [[elektrolytt]]er til industriproduksjon av [[aluminium]], [[kalsiumkarbid]] og [[acetylen]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.deutsche-biographie.de/pnd118598430.html#ndbcontent|tittel=Neue Deutsche Biographie, Band 21|etternavn=Sabrow|fornavn=Martin|dato=2003}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/lebenslauf/|tittel=Walther Rathenau {{!}} Lebenslauf {{!}} Walther Rathenau Gesellschaft e. V.|besøksdato=2021-06-06|språk=de-DE}}</ref> I årene som fulgte arbeidet han med opprettelsen av ny elektrokjemisk industri og forsket på kraftoverføring. Han ble i 1899 valgt inn i styret i AEG, med ansvar for avdelingen for elektrisitetsverker.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Fra 1902 var han disponent (Geschäftsinhaber) for Berliner Handels-Gesellschaft, AEGs finansavdeling, underlagt direktør Carl Fürstenberg (1850–1933). I 1904 ble han valgt som medlem av AEGs representantskap (Aufsichtsrat), og fra 1912 ble han leder samme sted.<ref name=":0" />

Som industrimann talte Rathenau mer for et teknokrati enn et representativt demokrati. Han uttrykte i 1921 at «Næringslivet er vår skjebne. Allerede om få år vil vi oppleve at politikken ikke vil få det siste ord.» Hans initiativ for en sosial modernisering av kapitalismen fikk ikke like stor oppmerksomhet.<ref>{{Kilde www|url=http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/|tittel=Biografie|besøksdato=2022-06-28|språk=de-DE|verk=Walther Rathenau Gesellschaft e.V.|sitat=Die Wirtschaft ist unser Schicksal. Schon in wenigen Jahren wird die Welt erkennen, daß die Politik nicht das Letzte entscheidet. (Tale i Riksforbundet for tysk industri - Reichsverbandes der deutschen Industrie, 1921).}}</ref><ref name=":4" />

== Virksomhet som forfatter, kunstner og kunstsamler ==
Rathenau hadde i sin ungdom vært i sterk tvil om han skulle velge en annen karrierevei enn i industrien. Han vurderte kunsten og vitenskapen som av vidt forskjellige opphav. Kunsten kom fra «sjelens rike», mens vitenskapen var et produkt av fornuften.<ref name=":3" />

I den litterære offentlighet opptrådte han første gang i [[Maximilian Harden]]s tidsskrift ''Die Zukunft.'' Der skrev han først under [[pseudonym]] og siden under eget navn. Det dreide seg om en rekke artikler om etikk og samfunnsspørsmål på tidsskriftets kultursider ([[Feuilleton]]). Gjennom Harden kom han i kontakt med flere av keisertidens opposisjonelle, [[Frank Wedekind]], [[Stefan Zweig]], [[Hugo von Hofmannsthal]] og [[Harry Graf Kessler|Graf Kessler]]. Han ble kjent med [[Gerhart Hauptmann]] i 1905.<ref name=":3" /><ref name=":0" /><ref name=":2" />

Det vakte oppsikt da han i 1897 offentliggjorde artikler som tenderte til [[antisemittisme]]. I artikkelen ''Höre, Israel!'' («Hør, Israel!») tok han til orde for [[Assimilering|assimilasjon]] av jødene. Han hevdet at jødene skulle oppgi sitt særpreg og gå inn i samfunnet som alle andre. Artikkelen er tolket på bakgrunn av at Rathenau som følge av sin jødiske bakgrunn alltid følte seg som et annenrangs menneske i samfunnet. Han var ingen praktiserende jøde og gikk aldri inn i kristendommen etter å ha forlatt jødedommen. Det er påpekt som et paradoksalt trekk ved artikkelen at tittelen er hentet fra de innledende ordene til den jødiske trosbekjennelse, ''Schm'a Jisrael (Hør Israel)''. <ref>{{Kilde www|url=https://www.wrs-berlin.de/walther-rathenau-150/rathenau-und-judentum/|tittel=Rathenau und Judentum :: WRS-Berlin.de|besøksdato=2022-07-01|verk=www.wrs-berlin.de|arkiv-dato=2022-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220520162059/https://www.wrs-berlin.de/walther-rathenau-150/rathenau-und-judentum/|url-status=yes}}</ref> 

I bøkene ''Kritik der Zeit'' («Kritikk av samtiden») fra 1912 og ''Zur Mechanik des Geistes oder Vom Reich der Seele'' (Om åndslivets mekanismer eller fra Sjelens rike) fra 1913, gjør Rathenau en filosofisk analyse av samtiden. Han beskriver den som en tidsalder for mekanisering, og taler for overgangen fra den intellektuelle, mekaniserte verden til et sjelens rike. Han foretar en inndeling av menneskene, i henholdsvis fryktsomme og modige, men har allerede da tatt avstand fra sitt til dels jødefiendtlige standpunkt fra 1897.<ref name=":0" />

Rathenau var [[Edvard Munch]]s store [[mesén]] i Berlin, og bidro her til hans gjennombrudd. Et Munch-portrett fra 1907 av Rathenau er en del av den faste samlingen på [[Märkisches Museum (Berlin)|Märkisches Museum]] i [[Berlin-Mitte]]. En annen versjon av portrettet finnes ved [[Bergen kunstmuseum]], [[Rasmus Meyers samlinger]] (KODE 3). Selv førte han skissebøker helt fra studietiden. Hans stil er vurdert som saklig og kjølig, men at påvirkningen fra Munch og [[Max Liebermann]] likevel er tydelig.<ref name=":3" />

Rathenaus samlede verker i fem bind utkom første gang i 1918. Han medvirket samme år til inngåelsen av [[Stinnes-Legien-avtalen]], en kollektiv avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/walther-rathenau.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2022-07-01|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><gallery>
Rathenau sergeant.jpg|Rathenau som Gardekürassier ca. 1890.
Burte-Zeichnig Walther Rathenau.jpg|Tegning av [[Hermann Burte]], ca 1912/13.
Bundesarchiv Bild 183-L40010, Walter Rathenau.jpg|Utenriksminister i 1922.
Den tyske minister - no-nb digifoto 20140703 00075 NB NS NM 09698A (cropped).jpg|Rathenau på besøk i Norge, et sted mellom 1900 og 1930. Foto [[Narve Skarpmoen]].
</gallery>

== Politisk virksomhet ==
Rathenaus jødiske bakgrunn gjorde det vanskelig for ham å skaffe seg en politisk posisjon. Han fulgte statssekretær [[Bernhard Dernburg]] i det nyetablerte [[Reichskolonialamt]], under to reiser til [[Tysk Øst-Afrika]] og [[Tysk Sydvest-Afrika]] i henholdsvis 1907 og 1908. Dette var imidlertid uoffisielle reiser, og ga liten anerkjennelse. Han mislyktes i å komme inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] ved [[Riksdagsvalget i Tyskland 1912|valget i 1912]].<ref name=":3" /><ref name=":0" /> I sin overgang til det politiske liv, reflekterte han over politikken på europeisk plan:

{{Sitat|Dersom økonomien i Europa smelter sammen til et fellesskap, og det vil skje tidligere enn vi kan tenke oss, vil også politikken smelte sammen.  Det er ikke det samme som verdensfred, ikke avrustning og vil ikke fjerne enhver spenning, men vil være formildende, spare oss for krefter og gi en solidarisk sivilisasjon.|Verschmilzt die Wirtschaft Europa zur Gemeinschaft, und das wird früher geschehen als wir denken, so verschmilzt auch die Politik. Das ist nicht der Weltfriede, nicht die Abrüstung und nicht die Erschlaffung, aber es ist Milderung der Konflikte, Kraftersparnis und solidarische Zivilisation. <small>(I ''Deutsche Gefahren und neue Ziele'', (Tyske farer og nye mål), 1913.</small><ref>[http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/ Rathenauselskapet]</ref>}}

Under [[første verdenskrig]] tok han initiativ til etableringen av krigs&shy;råstoff&shy;avdelingen i [[Preussens krigsministre|Preussens krigsdepartement]], og ledet avdelingen frem til 1915. Han stilte seg kritisk til den [[Uinnskrenket ubåtkrig|uinnskrenkede ubåtkrigen]], noe som gjorde ham upopulær hos det patriotisk innstilte borgerskapet.<ref name=":3" /><ref>Strachan 2001, s. 1015</ref>

Han ble medlem av det tyske demokratiske parti, [[Deutsche Demokratische Partei|DDP]]. I mai 1921 ble Rathenau utnevnt til gjenoppbyggingsminister i [[Joseph Wirths første regjering]], men fratrådte allerede i september. Det samme året kommenterte han landets situasjon.

{{Sitat|Tyskland ønsker å bli i Vest-Europa og medlem av alle folkefellesskap som går inn for fremgang for sivilisasjonen; men dersom dets lidelser blir for store, som er radikalismens såkorn, og som finnes over alt i Tyskland, er det forståelig dersom de vokser seg til en fryktelig avling.|Deutschland wünscht in Westeuropa zu bleiben und ein Glied jener Völkergruppe zu sein, die den Fortschritt der Zivilisation vertritt; aber es ist verständlich, daß wenn sein Leiden zu bitter wird, die Saat des Radikalismus, die wohl heute überall in Deutschland zu finden ist, zu einer furchtbaren Ernte heranwächst. <small>(I ''Was aus Europa werden soll'', (Hvordan det skal gå med Europa), 1921.</small><ref>[http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/ Rathenauselskapet]</ref>}}

Etter hans uttreden fra regjeringen i 1921 fortsatte han likevel å arbeide på vegne av regjeringen. I 1922 ble han [[Liste over Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]] i [[Joseph Wirths andre regjering|Wirths andre regjering]]. I de knappe seks månedene lyktes det Rathenau å få Tyskland ut av den utenrikspolitiske isolasjon landet var kommet i. Under konferansen i Cannes fikk han utsettelser med betalingen av krigserstatningen til de seirende parter, avtalt i [[Versaillestraktaten]]. Under konferansen i Genova undertegnet han [[Rapalloavtalen]] som skapte likeverdighet mellom Tyskland og Sovjetunionen. Hans forsøk på å skape minnelighet møtte imidlertid motstand hjemme.<ref name=":0" />

== Mordet på Rathenau ==
=== Opptakt og mord ===
Undertegnelsen av [[Rapalloavtalen]] mellom Tyskland og Sovjetunionen, ble for [[Völkischbevegelsen]]s presseorganer et bevis for «jøderepublikkens» makt. Politiet hadde på forhånd advart Rathenau om risikoen for angrep, men han avslo ethvert sikkerhetstiltak. I [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]] var [[Karl Helfferich]] blant de sterkeste kritikerne, og krevde riksrett reist mot regjeringen.<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://walther-rathenau.de/walther-rathenau/|tittel=Biografie|besøksdato=2022-06-28|språk=de-DE|verk=Walther Rathenau Gesellschaft e.V.}}</ref>

Etter mordene på [[Karl Gareis]] og [[Matthias Erzberger]], og [[attentat]]ene mot Maximilian Harden og [[Philipp Scheidemann]], gikk den nasjonalistiske pressen nærmest utilslørt inn for nye attentater mot andre jødiske politikere. Et tilsvarende mot Rathenau hadde vært forberedt i månedsvis. Om morgenen 24. juni 1922 var Rathenau på vei til sitt kontor i [[Auswärtiges Amt|Tysklands utenriksdepartement]]. I en sving kjørte en stor bil opp på siden av Rathenaus mindre og åpne [[NAG]] kabriolet. Det ble åpnet ild med maskinpistol mot Rathenau og en håndgranat ble kastet mot bilen hans.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/innenpolitik/ermordung-rathenaus-1922.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik, die Ermordung Walther Rathenaus|besøksdato=2019-02-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref><ref name=":3" />

Gjerningsmennene Erwin Kern (23) og Hermann Fischer (26), og sjåføren Ernst Werner Techow (20), tilhørte ikke det parlamentariske høyre. De hadde tilknytning til [[Organisation Consul]]. Kern og Fischer ble forfulgt av politiet i fire uker. Under en skuddveksling med politiet ble Kern drept, mens Fischer døde for egen hånd. Den overlevende sjåføren og andre ble dømt til langvarige straffer. Den senere forfatteren [[Ernst von Salomon]] ble dømt til fem års fengsel for bistand til mordet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/ernst-von-salomon.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Ernst von Salomon|besøksdato=2022-06-28|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> Den antatt underliggende beveggrunn bak angrepet på Rathenau var et komplott mot regjeringen og Weimarrepublikken. Dette ble imidlertid dysset ned av utenrikspolitiske grunner, og kom aldri for dagen.<ref name=":3" />

=== Antatt motiv og virkning ===
Historikeren [[Martin Sabrow]] mener at motivet var å bekjempe den demokratiske styreform i Weimarrepublikken. Formålet var gjennom dette og senere politiske mord å utløse en borgerkrig som førte landet tilbake til monarkiet. Få av de ansvarlige for mordet fikk senere tilknytning til [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]].<ref>{{Kilde www|url=https://books.google.de/books?id=UyjpBQAAQBAJ&q=%22Das+Attentat+auf+Walther+Rathenau+am+24.+Juni+1922%22#v=onepage&q=114&f=false|tittel=Der Rathenaumord: Rekonstruktion einer Verschwörung gegen die Weimarer Republik|besøksdato=30. juni 2022|forfattere=Martin Sabrow|dato=1994|side=114, 149}}</ref><ref name=":3" />

Drapet resulterte i generalstreik som varte én dag. Det ble avholdt demonstrasjoner mot terroren i alle store byer, og bare i Berlin demonstrerte {{formatnum:400000}} mennesker mot mordet og for Weimarrepublikken. Som demonstrasjon på det motsatte syn, la en høyreradikaler en blomsterkrans i svart, hvitt og rødt, det gamle keiserdømmets farger, på Helfferichs skrivebord.<ref name=":3" />

Dagen etter mordet vedtok regjeringen en forordning som senere ble avløst av en lov, og som skulle beskytte republikken mot ekstremistiske grupper. Bare et fåtall grupperinger ble forbudt med hjemmel i disse reglene, og de var overveiende venstreradikale, ikke høyreradikale.<ref name=":1" />

I sin minnetale sa rikskansler [[Joseph Wirth]] at fienden står til høyre («Der Feind steht rechts»), en anklage rettet mot [[Karl Helfferich|Helfferich]] og hans parti [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP.]] <ref name=":1" />
<gallery>
Bundesarchiv Bild 102-00096, Berlin, Rathenau-Museum.jpg|Rathenauvillaen Berlin-Grunewald i 1923.
Bundesarchiv Bild 102-00099, Berlin, Gedächtnisfeier für Rathenau.jpg|Sørgetog før begravelsen.
Bundesarchiv Bild 102-07962, Berlin, Enthüllung einer Rathenau-Gedenktafel.jpg|Avduking av minnesmerke i juni 1929. På bildet med stokk og flosshatt [[Wilhelm Groener]], i midten Rathenaus søster, til høyre for henne [[Joseph Wirth]].
Bundesarchiv Bild 183-Z1117-502, Berlin, Staatsakt für Walter Rathenau.jpg|Offentlig minnestund 27. juni 1922 i Riksdagen.
</gallery>

== Ettermæle ==
Minnet etter Rathenau ble under Weimarrepublikken markert med en rekke plaketter og andre minnesmerker, inntil nasjonalsosialistene tok skritt for å skjule dem. Etter 1945 ble han i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]] (Øst-Tyskland) tatt til inntekt for en tysk-sovjetisk forståelse, med grunnlag i hans betydning for inngåelse av [[Rapalloavtalen]]. Noen egentlig analyse av hans liv ble ikke gjennomført. Hans overklassebakgrunn, virksomhet som [[mesén]], industrialist eller jødiske opphav ble ikke nevnt. Også under DDR ble minnesmerker over Rathenau fjernet. I [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]] (vest) ble han i sterkere grad minnet som offer for fanatisk antisemittisme og politisk ekstremisme. Det som i vest ikke ble gitt oppmerksomhet var bakgrunnen for mordet på Rathenau. Det er hevdet at slike undersøkelser ville bragt i dagen en kontinuitet i den konservative og høyreorienterte juridiske elite fra Weimarrepublikken, videre inn i den nasjonalsosialistiske tid og til og med den første tid av Forbundsrepublikken Tyskland.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/themen/deutschlandarchiv/510150/das-bild-walther-rathenaus-in-der-ddr-und-der-bundesrepublik/|tittel=Das Bild Walther Rathenaus in der DDR und der Bundesrepublik|besøksdato=2022-09-23|dato=4. juli 2022|fornavn=Wolfgang|etternavn=Templin|språk=de|verk=bpb.de}}</ref>

Den nederlandske historikeren [[Geert Mak]] har sagt at «Attentatet mot Rathenau var muligens det mest betydningsfulle politiske mordet i det 20. århundre.  Han var en like ualminnelig skikkelse som [[Winston Churchill]] og [[Charles de Gaulle]], minst like briljant og karismatisk.»<ref name="GM">*{{Kilde bok| forfatter=Geert Mak| utgivelsesår=2008| tittel=Europa.  En reise gjennom det 20. århundre| forlag=Cappelen Damm |side=209 | isbn=978-82-02-29845-6}}</ref>

Rathenau var modell for figuren Arnheim i [[Robert Musil]]s roman ''[[Mannen uten egenskaper]]'' (1930–1943).<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/sfz67509.html#ndbcontent|tittel=Musil, Robert - Deutsche Biographie|besøksdato=2022-06-28|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>

Han regnes av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>
<gallery>
Bundesarchiv Bild 102-07960, Berlin, Walter Rathenau Gedenktafel.jpg|Minnesmerke etter Rathenau, avbildet 1929.
GrunewaldRathenauplatz2.JPG|Rathenauplatz i Berlin, med skulptur av [[Wolf Vostell]].
Brunnen in Berlin-Mitte, Rathenaubrunnen 2.jpg|Rathenaufontenen i [[Volkspark Rehberge]] i Berlin til minne om Emil og Walter Rathenau.
GrunewaldHerbertstraße.JPG|Walter Rathenau-skolen i [[Berlin-Grunewald]].
Gedenkstein Walther Rathenau.JPG|Minnesmerket ved mordstedet i Koenigsallee, Berlin, avbildet 2010.
</gallery>

== Verker ==
* 1908 ''Reflektionen''
* 1912 ''Zur Kritik der Zeit''
* 1913 ''Zur Mechanik des Geistes''
* 1917 ''Von kommenden Dingen''
* 1918 ''An Deutschlands Jugend''
* 1919 ''Die neue Gesellschaft''
* 1919 ''Der neue Staat''
* 1919 ''Der Kaiser''
* 1919 ''Kritik der dreifachen Revolution''
* ''Gesammelte Schriften in 6 Bänden''
* 1924 ''Gesammelte Reden''
* 1926 ''Briefe, 2 Bände''
* 1927 ''Neue Briefe''
* 1929 ''Politische Briefe''

== Se også ==
* [[Det tyske demokratiets pionerer]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Harry Graf Kessler: ''Walther Rathenau'', 1928.
* D. Felix: ''Walther Rathenau and the Weimar Republic. The Politics of Reparations'', 1971.
* Ernst Schulin: ''Walther Rathenau'', 1979.
* Ernst von Salomon: ''Der Fragebogen'', 1951

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20030126031306/http://www.walther-rathenau.de/ Walther Rathenau Gesellschaft e.V.]
* {{språkikon|de}} [https://www.dhm.de/lemo/biografie/walther-rathenau.html Deutsches Historisches Museum: Biografi]
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/lemo/html/weimar/innenpolitik/rathenau/index.html Bericht zur Ermordung Rathenaus]
* {{språkikon|de}} [http://www.dhm.de/sammlungen/zendok/reden/ebert.htm Tale av rikspresident Friedrich Ebert ved Rathenaus begravelse] {{Wayback|url=http://www.dhm.de/sammlungen/zendok/reden/ebert.htm |date=20110718230433 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Joseph Wirth]]|Hva=[[Tysklands utenriksministre|Tysklands utenriksminister]]|Startår=[[1922]]|Sluttår=[[1922]]|Etterfølger=[[Frederic von Rosenberg]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{portal|Tyskland}}
{{STANDARDSORTERING:Rathenau, Walther}}
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Tyske utenriksministre]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
{{anbefalt}}