Redigerer Walther Nernst

{{Infoboks vitenskapsmann
|fødested = [[Wąbrzeźno|Briesen]], [[Vestpreussen]]/[[Pommern]] 
|dødssted = [[Lausitz|Zibelle, Lausitz]], [[Tyskland]] 
|bopel =  
|statsborgerskap =  
|nasjonalitet = [[Tyskland|Tysk]]
|etnisitet = 
|fagfelt = 
|arbeidssteder = [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]]<br />[[Humboldt-Universität zu Berlin]]<br />[[Universität Leipzig]]
|alma_mater        = [[Universität Zürich]]<br />[[Humboldt-Universität zu Berlin]]<br />[[Karl-Franzens-Universität Graz|Universität Graz]]<br />[[Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg|University of Würzburg]]
|doktorgradsveileder = [[Friedrich Kohlrausch]]
|doktorgradsstudenter = [[Irving Langmuir]] 
|kjent_for = [[Termodynamikkens tredje lov]]<br />[[Nernstlampe]]<br />[[Nernst-ligningen]] 
|author_abbrev_bot = 
|author_abbrev_zoo = 
|influert_av = 
|influert =  
|priser = 
|religion =  
|fotnoter =  
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i kjemi| år=1920}}
'''Walther Hermann Nernst''' (født [[25. juni]] [[1864]] i [[Briesen]] i [[Vestpreussen]], død [[18. november]] [[1941]] i [[Zibelle]] i [[Oberlausitz]] ved [[Bad Muskau]]) var en tysk fysiker og kjemiker. Han var en av grunnleggerne av den moderne fysiske kjemi, og bidro innen elektrokjemi, termodynamikk og fotokjemi. Han er også kjent for å ha oppdaget [[Nernst-ligningen]]. Han fikk [[Nobelprisen i kjemi]] i [[1920]].
__NOTOC__
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Nernst var sønn av Gustav Nernst (1827-1888) og Ottilie Nerger (1833-1876).<ref>[http://www.deutsche-biographie.de/sfz71086.html]</ref> Faren var fylkesdommer. Nernst hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Den tredje søsteren døde av [[kolera]].{{Tr}}

=== Studier ===
Etter artium ved gymnasiet i [[Graudenz]] studerte han i Zürich, [[Humboldt-Universität zu Berlin|Berlin]] og [[Universität Graz|Graz]]. Nernst bedrev studier under flere berømte forskere, blant annet med [[Svante Arrhenius]] i [[Graz]] under [[Ludwig Boltzmann]] og [[Albert von Ettingshausen]].{{Tr}}

=== Karriere ===
Han tok doktorgraden i 1887 under veiledning av [[Friedrich Kohlrausch (fysiker)|Friedrich Kohlrausch]] i [[Universität Würzburg|Würzburg]]. I 1889 [[habilisasjon|habiliterte]] han under veiledning av [[Wilhelm Ostwald]] i [[Universität Leipzig|Leipzig]]. 1889 ble han assistent og privatdosent for [[Eduard Riecke]] i [[Universität Göttingen|Göttingen]].

I 1892 ble han gift med Emma Lohmeyer, datter av en medisinprofessor og kirurg fra Göttingen. I ekteskapet fikk han døtrene Hildegard, Edith og Angela og sønnene Rudolf og Gustav. I 1899 anskaffet Nernst seg den første privatbilen i Göttingen.{{Tr}} En lidenskap for Nernst var jakt.{{Tr}} 

Etter at par år å ha virket i [[Göttingen]] som ekstraordinær professor ble Nernst ordinær professor i 1894. Her innrettet han det nye fysikalsk-kjemiske instituttet. Fra mange land strømmet studenter, og med dem utførte Nernst et tett samarbeid med rike frukter.{{Tr}} I sine første år her utarbeidet han sin ''Theoretische Chemie'' (1893), som kom til å innta en dominerende stilling og utkom i flere opplag.{{Tr}} I Göttingen-tiden skrev han også sammen med [[Arthur Moritz Schoenflies]] ''Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften''. De viktigste undersøkelsene fra disse år vedrører fordelingssatsen, dielektrisititetskonstanten og elektrostrisjonen. I 1897 løste han et teknisk problem idet han konstruerte den såkalte ''Nerstlampen''. I en rekke år redigerte han det av [[Wilhelm Borchers]] utgitte ''Zeitschrift für Elektrochemie''.

Nernst ble i 1905 kalt til [[Berlin]] som professor i fysikalsk kjemi. Nernst og hans skoles undersøkelser kom her å konsentreres på det termodynamiske område. Det viktigste resultatet ble oppdagelsen av den såkalte ''Nernste varmesats''. Denne sats kom Nernst med sine elever å utprøve i et antall svært nøyaktige eksperimentalundersøkelser. En stor del av disse gjelder atomvarmer ved lave temperaturer og gav resultater som stred mot den klassisk-kinetiske teori, men stemte med de på kvanteteorien baserte beregninger foretatt av [[Albert Einstein]] og [[Peter Debye]]. Derved bidro de til kvanteteoriens gjennombrudd.{{Tr}} 

En sammenfatning av sine 1906 påbegynte arbeider over dithørende spørsmål gav Nernst i ''Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes'' (1918).

Krigsårene under [[første verdenskrig]] betegnet han som år av ''nød og dysterhet''.{{Tr}} Begge hans sønner falt som offiserer. Selv tjenestegjorde han ved en kjemisk fabrikk. Etter krigen fortsatte han sitt vitenskapelige arbeid. I 1920 fikk han [[Nobelprisen i fysikk]], og i 1922 overtok han presidiet for Physikalisch-technische Reichsanstalt, men forlot det allerede i 1924 for istedet å etterfølge [[Heinrich Rubens]] som professor i fysikk ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]]. I 1922 kjøpt han riddergodset Ober-Zibelle ved [[Bad Muskau|Muskau]], hvor han trakk seg tilbake etter at han ble pensjonert.

Et termodynamisk postulat med stor gyldighet som ble formulert av Nernst sier at det ikke er mulig å med hjelp av noen som helst anordning å senke temperaturen hos et system til [[det absolutte nullpunkt]].{{Tr}}

== Verker ==
* ''Theoretische Chemie vom Standpunkte der Avogadroschen Regel und der Thermodynamik''. Stuttgart 1893
* mit [[Arthur Moritz Schönflies|A. Schönflies]]: ''Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften''. München 1895
* ''Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes''. Halle 1918

== Litteratur ==
* Hans-Georg Bartel: ''Walther Nernst''. Teubner, Leipzig 1989, ISBN 3-322-00684-0

== Galleri ==
<gallery>
Bilde:Liebermann Walther Nernst 1912.jpeg|Portrait av [[Max Liebermann]] i 1912
Bilde:Walther Nernst (Nobel).png|Nernst i 1920
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{PND|11858698X}}
* {{Offisielt nettsted|1=http://www.nernst.de/}}
* {{HistVV|nernst_w|S|1890}}
{{Nobeltildeling|kjemi|1920|nernst}}

{{Nobelprisvinnere i kjemi 1901-1925}}

{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nerst, Walther Hermann}}
[[Kategori:Personer fra Wąbrzeźno fylke]]
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Tyske kjemikere]]
[[Kategori:Tyske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)]]
[[Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]