Redigerer Walter Fyrst

{{Infoboks filmperson}}
'''Walter Fyrst''' (født '''Fürst'''; 1901–1993) var en [[Norge|norsk]] [[reklame]]-, [[film]]- og [[TV]]-mann. Fyrst var politisk aktivist [[Mellomkrigstiden|før]] og under [[andre verdenskrig]], særlig innen [[propaganda]]virksomhet. Han var tidlig medlem av [[Nasjonal Samling]], offiser i [[Schutzstaffel]] (SS) under den andre verdenskrig, og ble dømt i [[det norske landssvikoppgjøret]]. Etter løslatelsen ble Fyrst ansatt av [[Max Manus]], til arbeid med [[reklame]] i Manus' foretak. Fyrst var også kjent som produsent av TV-programmer for [[NRK]] i etterkrigstiden.

=== Bakgrunn ===
Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom og tok seg etterhvert deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og [[elektrisitet|elektrisk strøm]] var ikke vanlig. Han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes nok i stedet bedre med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]]. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.

I 1919 gjorde den 18-årige Fürst et forsøk på å gi ut en ungdomsavis med navnet «Det Store Vi», men det ble med to numre før pengene tok slutt. Han avtjente [[verneplikt]]en som [[menig]] i [[Hans Majestet Kongens Garde|Garden]]. Han tilbrakte også et år i [[Frankrike]].

=== Fedrelandslaget ===
Høsten 1921 ble han rekruttert til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], men meldte seg snart ut igjen. Hans politiske interesser var lenge ikke store, men våren 1929 ble også han preget av frykt for [[kommunist]]isk overtakelse. Han meldte seg samme år inn i [[Fedrelandslaget]]. Han ble en aktivist i gatene og arrangerte motdemonstrasjoner mot 1. mai-tog og andre av [[arbeiderbevegelsen]]s arrangementer.

I 1932, da han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «optimisme og økt omsetning» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. Samtidig forsøkte han å arrangere en tverrpolitisk mobilisering for at arbeidsløse skulle settes inn i samfunnsnyttig arbeid, og særlig veibygging, men dette falt på grunn av motstand fra [[Martin Tranmæl]]. En aksjon uten [[Arbeiderpartiet]]s støtte ble allikevel startet opp i 1933 hvor private midler ble samlet inn sammen med statlige midler. Arbeid ble igangsatt flere steder i landet.

Fürst arrangerte også på denne tiden en møte- og diskusjonsserie innenfor en ramme som ble kalt «Den Nasjonale Klubb», av omgivelsene oppfattet som en [[fascisme|fascistisk]] forsamling, noe han selv avviste.

=== Film- og reklamearbeid ===
Han arbeidet på denne tiden med filmproduksjon og [[reklame]], den første av mange reklamefilmer ble laget i 1924. Filmene ''[[Troll-elgen (film)|Troll-elgen]]'' (1927) og ''[[Cafe X]]'' (1928) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame. Den første var basert på [[Mikkjel Fønhus]]' roman. I 1930 var han sentral da [[Norske Film- og TV-produsenters forening|Norske Filmprodusenters Forening]] ble stiftet og var formann de to første årene. I 1932 laget han lydfilmen ''Prinsessen som ingen kunne målbinde'', basert på ''[[Prinsessen som ingen kunne målbinde|folkeeventyret med samme navn]]''.

=== Nasjonalsosialist ===
Fürst hadde ved flere anledninger truffet [[Johan B. Hjort]] og [[Vidkun Quisling]], i håpet at det i disse kretser kunne finnes den sterke mann som mange i hans miljø etterlyste. Etter hvert ble det klart for dem at [[Johan B. Hjort|Hjort]] var den kandidat som ble foretrukket. Men Fürsts praktiske grep og gjennomføringsevne var viktige bidrag da [[Nasjonal Samling]] ble stiftet våren 1933 for å rekke [[stortingsvalg]]et samme høst. Fürst var partiets første propagandasjef, men meldte seg ut i mars 1935 etter intrigemakeri og skuffelse over Quislings manglende lederegenskaper. Han ble samtidig ekskludert for angivelig illojalitet.

I årene 1927&ndash;1935 var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Både filmarbeidet og det politiske arbeidet var noe han drev på si. Da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå''.

Fürst ble utover våren 1935 med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Tidsskriftet Ragnarok|Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen. [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var også sentrale deltakere i denne gruppen.

Gruppen representerte en [[Vidkun Quisling|Quisling]]-skeptisk venstreopposisjon innen den norske [[nasjonalsosialisme]]n, hvor fellesskapløsninger (''«fellesinteressen fremfor egeninteressen»''), [[planøkonomi]], sterk stat med offentlig eide institusjoner og sosiale systemer var nødvendig, Denne tenkningen var sterkt skeptisk til førerprinsippet.

Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «jord og blod» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i 1936. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[Norge under andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I 1938 ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med [[redaktør]]en [[Trygve J. B. Hoff]].

=== 9. april 1940 ===
Om morgenen 9. april 1940 meldte han seg til krigstjeneste ved den lokale politistasjon i [[Sandvika]] i [[Bærum]], men fikk beskjed om at det ikke var satte i gang mobilisering og ble sendt hjem. Fürst, som de andre medlemmene av den radikale [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] venstreopposisjonen så på det tyske angrepet som et overgrep.

=== Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste ===
Etter kort tid ble han bedt om å organisere [[Administrasjonsrådet]]s [[Arbeidstjeneste]]. Formålet var å «gjenopprette den økonomiske yteevne» i Norge. Han sluttet i ''Farmand'' i mai 1940. Utover sommeren kom det i gang et stort antall leire, men da Fürst skulle undertegne deltakerdiplomene, kom det reaksjoner fra deltakerne om hvorvidt det var en «tysker» som ledet denne arbeidstjenesten. Fürst trakk da tilbake diplomene, ba dem om å vente med å dele ut noen til han 8. juli 1940 fikk navne[[bevilling]], og fornorsket etternavnet fra Fürst til Fyrst. Men også fra denne arbeidstjenesten var det mange som ville ha ham bort, ut fra hans bakgrunn og politiske rykte.
Fyrst fikk sparken av NS-''statsråden for idrett og arbeidstjeneste'' [[Axel Stang]] 6. oktober 1940 og fikk stilling som konsulent i informasjonsavdelingen.

=== Nasjonal Samling ===
Fyrst meldte seg inn igjen i [[Nasjonal Samling]] desember 1940. I NS følte han seg imidlertid mistenkeliggjort av andre NS-medlemmer på grunn av gamle stridighetene. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.

=== Frontkjemper ===
Etter [[Tyskland]]s invasjon av [[Sovjetunionen]] 22. juni 1941, ble det propagandert for å sette opp norske enheter i «kampen mot verdenskommunismen», og Fyrst meldte seg til fronttjeneste for [[Den norske Legion]]. [[Gulbrand Lunde]] ba ham lede det såkalte «[[propagandakompani]]et», og han fikk rang som norsk [[Kaptein (grad)|kaptein]]. Fyrst befant seg imidlertid snart i tysk [[Waffen-SS]]-uniform med den tilsvarende graden [[Hauptsturmführer]]. Han ble sendt til fronten i [[Ukraina]] hos [[Leibstandarte SS Adolf Hitler]] under ledelse av [[Sepp Dietrich]], og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]] og skrev en del artikler om sitt besøk ved fronten før han ble dimittert av medisinske årsaker.

=== Filmpropaganda ===
Ved hjemkomsten til [[Oslo]] ble han satt til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske [[frontkjemper]]ne. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men partifilmen ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]'' var ment for et større publikum. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm.

=== Rettsoppgjør ===
I maidagene 1945 fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i [[Sandvika]] og ble internert på [[Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Ilebu]], som fangeleiren på [[Grini fangeleir|Grini]] ble omdøpt til da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte. Han ble dømt til 4½ års fengsel for medlemskapet i [[Nasjonal Samling|NS]], deltakelsen i [[Den norske Legion]], frontbrevene og propagandafilmene.

Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og [[Oslo fengsel|Oslo kretsfengsel]], begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere [[sabotasje|sabotøren]] og motstandsmannen [[Max Manus]] med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap ''Fokus-Film'' som produserte reklamefilmer. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av [[Rolf Hofmo]] i styret for [[Norsk Film]], slik at han fikk produsert spillefilmen ''[[Hjem går vi ikke]]'' i 1954/1955.

I 1965, i en alder av 64 år, fikk han innpass i [[NRK]] og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.

== Filmer ==
* {{Fi10|1955|[[Hjem går vi ikke]]}}
* {{Fi10|1944|Villmarkens lov}}
* {{Fi10|1944|[[Brudekronen]]}}
* {{Fi10|1943|[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]}}
* {{Fi10|1942|[[Vi er Vidkun Quislings hirdmenn]]}}
* {{Fi|1932|Prinsessen som ingen kunne målbinde}}
* {{Fi|1928|Cafe X}}
* {{Fi|1927|Troll-elgen}}

== Kortfilm (reklame) ==
* {{Fi10|1927|Teddy paa biltur}} ([[animasjon]])

== Biografi ==
* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag 1981 ISBN 82-990753-0-0

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}} 

{{Portal|Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fyrst, Walter}}
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske filmprodusenter]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer]]
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Programskapere for NRK]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]