Redigerer Wales

{{Koord|52|30|N|3|50|W|scale:2000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
|lokalenavn=Wales<br />Cymru
|norsknavn=
|flagg=Flag of Wales 2.svg
|flaggramme=ja
|flaggstørrelse=
|flagglink=Wales’ flagg
|våpen=
|våpenstørrelse=
|våpenlink=Wales’ riksvåpen
|motto=''Cymru am byth'' ([[walisisk]])<br />''Wales for ever'' ([[engelsk]])<br />«''Wales for alltid''»
|antallspråk=2
|språk=[[Engelsk]] og [[walisisk]]
|hovedstad=[[Cardiff]] (Caerdydd)
|innbyggernavn= waliser, walisisk
|valgfri1v=
|valgfri1h=
|valgfri2v=
|valgfri2h=
|styreform=Delvis selvstyrt del av [[Storbritannia]]
|leder1t=[[Den britiske monarken|Konge]]
|leder1p=[[Charles III av Storbritannia]]
|leder2t=[[Førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales|Førsteminister]]
|leder2p=[[Mark Drakeford]]
|areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|vann = 
|befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|befolkningsrang =
|befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|avhengig=[[Storbritannia]]
|uavhengighetfra=
|uavhengighettid=
|valuta=[[Britisk pund]]
|valutakode=GBP
|tidssone=GMT
|nasjonaldag=
|nasjonalsang=«[[Hen Wlad fy Nhadau]]»<br />«Mitt fedreland»
|ISO 3166=
|toppnivådomene=
|altplassering=Wales in the UK and Europe.svg
|plassering=
|kart=
|fotnoter=
}}
'''Wales''' ([[walisisk]] '''Cymru''') er et land som utgjør en del av [[Storbritannia]]. Det består av en halvøy sørvest i Storbritannia. Wales har et areal på ca. 20 768 km² og en befolkning på 3&nbsp;063&nbsp;456 (2011), den høyeste befolkningen i landets historie.<ref name="2011census">{{Cite web|title=2011 Census - Population and Household Estimates for Wales, March 2011 |page=6 |date= 16. juli 2012 |url=http://www.ons.gov.uk/ons/dcp171778_272571.pdf |publisher=[[Office for National Statistics]] |format=PDF |accessdate=23. juni 2014}}</ref> Hovedstaden heter [[Cardiff]]. Den britiske tronarvingen har tittelen [[fyrste av Wales]] (engelsk: ''Prince of Wales''), men han har ingen politisk rolle i Wales.

== Etymologi ==

=== ''Wales'' ===
De engelske ordene «Wales» og «Welsh» stammer fra det samme [[Vestgermanske språk|vestgermanske]] ordet ''Walh'' (entall) ''Walha'' (flertall) - ''[[velsk]]'',  som har en betydning i retning av  «annerledes» (på samme måte som områdene [[Vallonia]], [[Valakia]] på [[Kontinentet]] har fått via [[gammelkirkeslavisk]].<ref name="Wales Hist 71">John Davies: ''A History of Wales'', side 71 London: Penguin. ISBN 0-14-014581-8.</ref><ref>Albert Henry, ''Histoire des mots Wallons et Wallonie'', Institut Jules Destrée, Coll. «Notre histoire», Mont-sur-Marchienne, 1990, 3. utgave. (første gang utgitt 1965), fotnote 13 s. 86. Henry skrev det samme om [[Valakia]].</ref><ref name="Tolkien 1">{{Cite book|last=Tolkien|first=J. R. R. |authorlink =J. R. R. Tolkien|title=Angles and Britons: O'Donnell Lectures|publisher=University of Wales Press|year=1963|location=Cardiff|pages=English and Welsh, en forelesning på Oxford 21. oktober 1955|nopp=true}}</ref><ref name="Gilleland">{{Cite web| last = Gilleland| first = Michael| title = Laudator Temporis Acti: More on the Etymology of Walden| work = Laudator Temporis Acti nettside| publisher = Michael Gilleland| date = 12. desember 2007| url = http://laudatortemporisacti.blogspot.com/2007/12/more-on-etymology-of-walden.html| accessdate=23. juni 2014}}</ref> 

[[Angelsaksere|Angelsakserne]] snakket [[gammelengelsk]] og benyttet uttrykket ''Wælisc'' når de omtalte de [[Keltere|keltiske]] [[Britonere|britonerne]] og omtalte deres landområder som ''Wēalas''.<ref name="Wales Hist 71" /> Historisk har en ikke i [[Storbritannia]] begrenset bruken av disse ordene til det området vi i dag kaller Wales eller walisere, men til alt angelsakserne kunne forbinde med britonerne, herunder andre områder på [[De britiske øyer]], som [[Cornwall]]) og germanske områder som ble forbundet med de keltiske britonerne som [[Walworth]] i [[Durham (grevskap)|grevskapet Durham]] og Walton i [[West Yorkshire]]),<ref>{{Cite book|last=Rollason|first=David|author-link=David Rollason|year=2003|contribution=Origins of a People|title=Northumbria, 500–1100|publisher=Cambridge University Press|publication-date=2003|location=Cambridge|page=60|isbn=978-0-521-04102-7}}</ref> samt gjenstander forbundet med ikke-germanske europeere, slik som ''walnut'' («[[valnøtt]]»).

=== ''Cymru'' ===
Dagens walisiske navn for walisere er ''Cymry'' og ''Cymru'' er det walisiske navnet for Wales. Disse ordene, som begge uttales ''kəm.rɨ'', stammer fra det [[Brytoniske språk|brytonske]] ordet ''combrogi'' som betyr «felles landsmenn».<ref name="Hist Wales 69">Davies (1994) s. 69</ref> Bruken av ordet ''Cymry'' som en beskrivelse av en selv, stammer fra [[Sub-romersk Britannia|tiden etter at romerne hadde trukket seg ut]] og beskriver forholdet mellom waliserne og de brytonsk-talende folkene i det nordlige England og det sørlige Skottland, folkene av ''[[Hen Ogledd|Yr Hen Ogledd]]'' («Det gamle nord»). Det legger vekt på forestillingen om at waliserne og «mennene fra nord» var et folk, som skilte seg ut fra andre folk.<ref>{{Cite journal
|last=Lloyd
|first=John Edward
|author-link=
|year=1911
|contribution=Note to Chapter VI, the Name "Cymry"
|contribution-url=http://books.google.com/books?id=NYwNAAAAIAAJ&pg=PA191
|title=A History of Wales from the Earliest Times to the Edwardian Conquest
|volume=I
|edition=andre
|publisher=Longmans, Green, and Co.
|publication-date=1912
|publication-place=London
|pages=191–192
|url=
}}</ref> Denne betegnelsen ble illustrerende nok ikke benyttet om folk fra [[Cornwall]] eller [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]], til tross for at disse hadde samme kulturelle og språklige bakgrunn som både waliserne og «mennene fra nord». Ordet ble tatt i bruk som en selvbeskrivelse sannsynligvis før [[800-tallet]].<ref>{{Cite book|last=Phillimore|first=Egerton|year=1891|editor-last=Phillimore|editor-first=Egerton|contribution=Note (a) to The Settlement of Brittany|contribution-url=http://books.google.com/books?id=M35QO0vor-EC&pg=PA97|title=Y Cymmrodor|volume=XI|publisher=Honourable Society of Cymmrodorion |publication-date=1892|location=London|pages=97–101}}</ref> Det er referert til dette i hyllingsdiktet til [[Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd]] (''Moliant Cadwallon'' av Afan Ferddig), ca. 633.<ref>Davies (1994) s. 71, diktet har følgende linje: 'Ar wynep Kymry Cadwallawn was'.</ref> I [[walisisk litteratur]] ble ordet ''Cymry'' benyttet gjennom [[middelalderen]]  for å beskrive waliserne, mens også det eldre ordet ''Brythoniaid'' fortsatt ble brukt for å beskrive enhver [[Britonere|britoner]], inklusive waliserne, og dette var vanlig i litteraturen fram til rundt [[1100]]. Deretter fortsatte bruken av ordet ''Cymry'' som er henvisning til waliserne. Fram til rundt [[1560]] ble ordet stavet ''Kymry'' eller ''Cymry'', uavhengig av om det ble vist til landet eller folket.<ref name="Hist Wales 69" />

De [[Latin|latinske]] formene ''Cambrian'', ''Cambric'' og ''[[Cambria]]'' overlevde som mindre brukte alternative former Wales, walisisk og walisere. Eksempler på dette er [[Cambrian Mountains]] (som dekker det meste av Wales og ga navn til den [[Geologisk tidsskala|geologiske perioden]] [[Kambrium]]), avisen ''[[Cambrian News]]'', samt virksomheter som [[Cambrian Airways]], [[Cambrian Railways]], [[Cambrian Archaeological Association]] og [[Royal Cambrian Academy of Art]]. Utenfor Wales eksisterer den beslektede formen [[Cumbria]] i [[Nordvest-England]], som var en del av ''Yr Hen Ogledd''. Denne formen opptrer også i blant i litterære sammenhenger, hvor den mest kjent er kanskje den [[Pseudohistorie|pseudohistoriske]] ''[[Historia Regum Britanniae]]'' av [[Geoffrey of Monmouth]], hvor den fiktive personen [[Kamber]] er framstilt som konge av Cymru.

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Wales' historie}}
Wales har ikke vært selvstendig siden [[1282]], da landet ble erobret av den engelske kongen. Wales har vært del av Storbritannia siden [[1707]] og ble styrt direkte fra London inntil [[1999]]. Den keltiske egenarten er blitt beholdt og har ifra [[1800-tallet]] dannet grunnlag for en nasjonalistisk bevegelse, [[Plaid Cymru]], som i [[1974]] fikk to representanter i det britiske parlamentet.

== Styresett ==
[[Fil:Senedd.JPG|mini|[[Senedd]], [[Nasjonalforsamlingen for Wales|den walisiske nasjonalforsamlingens bygning]], tegnet av [[Richard Rogers]] og åpnet på festdagen for [[David av Wales]], 1. mars 2006]]
[[Fil:Cynhadledd i'r wasg gyda'r Prif Weinidog Mark Drakeford - Press conference with the First Minister.webm|mini|start=7:09|end=58:10|Mark Drakeford, førsteminister i Wales, i en av den walisiske regjeringens daglige covid-19 pressekonferanser.]]
[[Fil:Carwyn Jones 2011 (crop).jpg|mini|[[Carwyn Jones]], [[Førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales|førsteminister av Wales]] fra 2009 til 2018]]
[[Nasjonalforsamlingen for Wales]] utgjør dagens [[styresmakt]], men den har bare begrenset myndighet delegert fra [[det britiske parlamentet]].

Wales er et land som er en del av Storbritannia.<ref name="Stats 1">[http://www.ons.gov.uk/ons/guide-method/geography/beginner-s-guide/administrative/the-countries-of-the-uk/index.html The UK and its countries: facts and figures] statistics.gov.uk., besøkt 23. juni 2014</ref><ref>[http://www.iso.org/iso/iso_3166-2_newsletter_ii-3_2011-12-13.pdf ISO 3166-2 NEWSLETTER, 2011, s.27], besøkt 23. juni 2014</ref> Konstitusjonelt sett er Storbritannia ''[[de jure]]'' en [[enhetsstat]] med sin folkevalgte forsamling og regjering i [[Det britiske parlamentet|Westminster]]. I [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] er Wales representert med 40 [[parlamentsmedlem]]mer (av totalt 650) valgt inn fra valgkretser i Wales. Etter [[parlamentsvalget i Storbritannia 2017|valget 2017]] har  [[Labour Party]] 28 av disse plassene, [[Plaid Cymru]] fire og [[Det konservative parti (Storbritannia)|de konservative]] åtte plasser. Wales har en egen minister («Secretary of State for Wales») i den [[Storbritannias regjering|britiske regjeringen]] og denne er ansvarlig for saker som er særlig knyttet til Wales. ''[[Wales Office]]'' ([[engelsk]]) eller ''Swyddfa Cymru'' ([[walisisk]]) er et [[departement]] i regjeringen med ansvar for gjennomføring av [[selvstyre]] i Wales og «reserverte» (ikke-delegerte) saker som angår Wales. Departementet ble opprettet i 1999 og har kontorer i [[London]] og [[Cardiff]].

Det ble avholdt folkeavstemninger i Wales og Skottland i 1997 som bestemte at det skulle etableres en form for selvstyre i begge land. I Wales begynte denne [[devolusjon]]-prosessen med en lov av 1998 («[[Government of Wales Act 1998]]», som etablerte [[Nasjonalforsamlingen for Wales]] (walisisk: ''Cynulliad Cenedlaethol Cymru'').<ref name="Westminster 1">{{Cite web|title=UK Parliament -Parliament's role|url=http://www.parliament.uk/about/how/role.cfm|accessdate=23. juni 2014|publisher=[[Det britiske parlamentet]]|date=29. juni 2009|work=Den britiske regjeringens nettside}}</ref> Fullmakter som tidligere lå hos Wales-ministeren ble overført til de nye walisiske myndighetene 1. juli 1999, og den walisiske nasjonalforsamlingen fikk ansvaret for disponeringen av den britiske regjeringens bevilgninger for de walisiske områdene.<ref name="WAG 1">{{Cite web |url=https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |title=The role of the Secretary of State for Wales |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[Den walisiske regjeringen]] |year=2005 |work=[[Den walisiske regjeringen]]s nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110903192944/https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |archivedate=2011-09-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110903192944/https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |arkivdato=2011-09-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2011-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110903192944/https://www.justice.gov.uk/guidance/docs/dgn04.pdf |url-status=yes }}</ref> Loven fra 1998 ble supplert med en ny lov i 2006 ([[Government of Wales Act 2006]]) som utvidet nasjonalforsamlingens myndighet ved at det fikk lovgivningsmyndighet tilsvarende [[Skottlands parlament]] og [[Den nordirske forsamling]]. Den walisiske nasjonalforsamlingen har 60 medlemmer, kalt [[Member of the National Assembly for Wales|Assembly Members]] (walisisk: ''Aelodau y Cynulliad''). Medlemmene er valgt for fire år gjennom et blandet, proporsjonalt system. 40 av medlemmene representerer geografiske [[valgkrets]]er hvor de er valgt gjennom [[flertallsvalg]] i en-mannskretser. De resterende 20 representantene blir valgt fra fem regioner hvor hver av dem representerer mellom syv og ni valgkretser, beregnet ved [[D'Hondts metode]] for [[forholdstallsvalg]].<ref name="Cynulliad 1">{{Cite web |title=How the Assembly is elected |url=http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[National Assembly for Wales]] |year=2010 |work=[[National Assembly for Wales]] nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090109000000/http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |archivedate=2009-01-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090109000000/http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |arkivdato=2009-01-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2009-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090109132651/http://www.assemblywales.org/abthome/abt-nafw/abt-assembly-elections-2/abt-nafw-how-assembly-elected.htm |url-status=unfit }}</ref> Nasjonalforsamlingen velger en [[Førsteminister av nasjonalforsamlingen for Wales|førsteminister]], som velger medlemmer av den walisiske regjeringen.
{{Utdypende|Hovedområde (Wales)}}
Med hensyn til det lokale styret, er Wales delt inn i 22 distrikter, eller hovedområder («principal areas»<ref>Part 1, Local Government (Wales) Act 1994</ref>) som er en [[enhetlig myndighet]] med lokalt selvstyre. De 22 hovedområdene i Wales har forskjellige benevnelser &ndash; 9 grevskap (''counties''), 3 byer (''cities'') og 10 grevskapsdistrikter (''county boroughs'') &ndash; men alle har samme status. Hovedområdene ble opprettet [[1. april]] [[1996]].

De åtte grevskapene som fantes mellom [[1974]] og 1996 kalles nå [[bevart grevskap i Wales|bevarte grevskap]], og har visse seremonielle funksjoner. Hovedområdene er ansvarlige for alle lokale offentlige tjenester, herunder utdanning, sosiale tjenester, miljø og veier.<ref>{{Cite web |url=http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |title=Local Authorities |publisher=Welsh Assembly Government |accessdate=23. juni 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140530004428/http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |archivedate=2014-05-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140530004428/http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |arkivdato=2014-05-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2014-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140530004428/http://new.wales.gov.uk/topics/localgovernment/localauthorities/?lang=en |url-status=yes }}</ref>

{| class="wikitable"
|- valign="top"
|<center>'''Kart over Wales hovedområder'''</center>[[Fil:Wales Administrative Map 2009.png|noframe|500px|link=]]
||
* [[Blaenau Gwent]] †
* [[Bridgend (grevskapsdistrikt)|Bridgend]] (''Pen-y-bont ar Ogwr'') †
* [[Caerphilly (grevskapsdistrikt)|Caerphilly]] (''Caerffili'') †
* [[Cardiff]] (''Caerdydd'') *
* [[Carmarthenshire]] (''Sir Gaerfyrddin'')
* [[Ceredigion]]
* [[Conwy (grevskapsdistrikt)|Conwy]] †
* [[Denbighshire]] (''Sir Ddinbych'')
* [[Flintshire]] (''Sir y Fflint'')
* [[Gwynedd]]
* [[Anglesey]] (''Ynys Môn'')
* [[Merthyr Tydfil]] (''Merthyr Tudful'') †
* [[Monmouthshire]] (''Sir Fynwy'')
* [[Neath Port Talbot]] (''Castell-nedd Port Talbot'') †
* [[Newport]] (''Casnewydd'') *
* [[Pembrokeshire]] (''Sir Benfro'')
* [[Powys]]
* [[Rhondda Cynon Taf]] †
* [[Swansea]] (''Abertawe'') *
* [[Torfaen]] (''Tor-faen'') †
* [[Vale of Glamorgan]] (''Bro Morgannwg'') †
* [[Wrexham (grevskapsdistrikt)|Wrexham]] (''Wrecsam'') †
|}
''Hovedområdene er ''counties'', med mindre det er markert * for byer (''cities'') eller † (for County Boroughs). Walisiske benevnelser er i parentes der hvor de er annerledes enn engelsk.''

NB: Wales har seks byer med [[Bystatus#Engelsktalende_land|bystatus (cities)]]. I tillegg til [[Cardiff]], [[Newport]] og [[Swansea]], er dette [[Bangor (Wales)|Bangor]], [[St Asaph]] og [[St Davids]].

== Geografi ==
[[Fil:Map of Wales.svg|mini|Relieffkart over Wales:<br />{{Legend|#e9c6af|Topografi over {{Convert|600|ft|m}}}}{{Legend|#228b22|[[Nasjonalparker i England og Wales|Nasjonalparker]]}}]]
Wales er et hovedsakelig fjelland på den vestlige siden av det sentrale, sørlige Storbritannia.<ref name="ONS Cymru">{{Cite book|url=http://www.ons.gov.uk/ons/rel/social-trends-rd/the-official-yearbook-of-the-united-kingdom/2005-edition/the-official-yearbook-of-the-united-kingdom---2005-edition.pdf|publisher=[[Office for National Statistics]] |year=2004 |title=UK 2005 – The Official Yearbook of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland |pages=2 & 30|accessdate=23. juni 2014 |isbn=0-11-621738-3}}</ref> Det er rundt 270 [[kilometer|km]] fra nord til sør, og rundt 100 km øst-vest.<ref>{{Cite web|url=http://www.visitwales.co.uk/about-wales-guide-to-wales-culture-people-and-language/welsh-geography/|title=Geography: About Wales|publisher=Welsh Assembly Government |year= 2010 |accessdate=23. juni 2014 |work=Visit Wales-nettside}}</ref> 

Wales grenser til England i øst og mot sjøen i de andre retningene: [[Irskesjøen]] mot nord og vest, [[St. George's Channel]] og [[Det keltiske havet]] mot sørvest og [[Bristolkanalen]] mot sør.<ref>[http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1974/dec/16/celtic-sea#S5CV0883P0-06989 Celtic Sea] {{Wayback|url=http://hansard.millbanksystems.com/written_answers/1974/dec/16/celtic-sea#S5CV0883P0-06989 |date=20210815171657 }}, spørsmål i Underhuset, 16. desember 1974, besøkt 23. juni 2014</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.iho-ohi.net/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |title=Limits of Oceans and Seas, 3rd edition + corrections |year=1971 |publisher=[[International Hydrographic Organization]] |accessdate=23. juni 2014 |page=42 [rettelse av side 13] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111008191433/http://www.iho-ohi.net/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |archivedate=2011-10-08 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111008191433/http://www.iho-ohi.net/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |arkivdato=2011-10-08 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.iho-ohi.net/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2013-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130728114005/http://www.iho-ohi.net/iho_pubs/standard/S-23/S23_1953.pdf |url-status=yes }}</ref> Wales har en kystlinje på {{formatnum:2700}} km, inkludert fastlandet, [[Anglesey]] og [[Holyhead]].<ref>{{Cite web |url=http://www.cartography.org.uk/default.asp?contentID=749 |title=How long is the UK coastline? |author=Giles Darkes |date=januar 2008 |publisher=British Cartographic Society |access-date=2014-06-22 |archive-date=2012-05-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120522042745/http://www.cartography.org.uk/default.asp?contentID=749 |url-status=yes }}</ref> Wales har over 50 øyer utenfor fastlandet, den største av disse er Anglesey i nordvest.

Den første grensen mellom Wales og England var [[Sonal og meridional|sonal]], bortsett fra området rundt elven [[Wye]] som var den første anerkjente grensen.<ref name="Davies75">Davies (2008) side 75</ref> [[Offas dike]] hadde til hensikt å skape en tidlig, tydelig grense, men dette ble forpurret av [[Gruffudd ap Llewellyn]], som inntok områder på den andre siden av diket.<ref name="Davies75" /> [[Laws in Wales Acts 1535–1542|The Act of Union fra 1536]] etablerte en lineær grense som strakk seg fra munningen av elven [[Dee (Wales)|Dee]] til munningen av Wye.<ref name="Davies75" /> Men selv etter denne lovgivningen var deler av grensedragningen uklar og ble endret fram til [[Welsh Sunday Closing act of 1881]], som påla de lokale virksomheter å bestemme hvilket land de var underordnet, og om de ville følge walisisk eller engelsk lovgivning.<ref name="Davies75" />

Mye av Wales varierte natur er kupert, med fjell og åser., særlig i de nordlige og sentrale regionene. Fjellene ble dannet under den siste istiden. Det høyeste fjellområdet i Wales er [[Snowdonia]] (walisisk: ''Eryri''), hvor fem topper er over {{formatnum:1000}} [[meter over havet|moh.]] Den høyeste av disse er [[Snowdon]] (walisisk: ''Yr Wyddfa'') på {{formatnum:1085}} moh.<ref>{{Cite news|url=http://www.guardian.co.uk/artanddesign/2009/aug/02/mount-snowdon-cafe|publisher=[[guardian.co.uk]] |date=2. august 2009|title=High tea: Mount Snowdon's magical mountaintop cafe |accessdate=23. juni 2014 |location=London |first=Jonathan |last=Glancey}}</ref><ref name="WalesOnline mynyddoedd">{{Cite web|url =http://www.walesonline.co.uk/news/wales-news/2010/09/22/mountain-upgraded-to-super-status-91466-27315826/ |title = Mountain upgraded to 'super' status |accessdate = 23. juni 2014 |date = 22. september 2010 |publisher = Media Wales Ltd |work=WalesOnline-nettside}}</ref> De 14 walisiske fjellene, eller 15 dersom en inkluderer Garnedd Uchaf - ofte utelatt på grunn av dets lave [[primærfaktor]] - med en høyde over {{Convert|3000|ft|m|abbr=off}} blir ofte kalt [[Welsh 3000s]] og ligger innenfor en lite område i nordvest.<ref>{{Cite web|url=http://www.welsh3000s.co.uk/|publisher=welsh3000s.co.uk |title=The Welsh 3000s Challenge |accessdate=23. juni 2014}}</ref>

Wales har tre nasjonalparker: [[Snowdonia]], [[Brecon Beacons]] og [[Pembrokeshire Coast nasjonalpark|Pembrokeshire Coast]]. Landet har [[Area of Outstanding Natural Beauty]].<ref>{{Cite web|url=http://wales.gov.uk/topics/environmentcountryside/consmanagement/aonb/?lang=en|publisher=[[Welsh Assembly Government]]|work=[[Welsh Assembly Government]] nettside|title=Areas of Outstanding Natural Beauty|accessdate=23. juni 2014|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120625232127/http://wales.gov.uk/topics/environmentcountryside/consmanagement/aonb/?lang=en|archivedate=2012-06-25|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-06-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120625232127/http://wales.gov.uk/topics/environmentcountryside/consmanagement/aonb/?lang=en|arkivdato=2012-06-25|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://wales.gov.uk/topics/environmentcountryside/consmanagement/aonb/?lang=en |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkiv-dato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625232127/http://wales.gov.uk/topics/environmentcountryside/consmanagement/aonb/?lang=en |url-status=unfit }}</ref> Disse områdene er blant andre Anglesey, [[Clwydianåsene]], [[Gowerhalvøya]] og [[Wyedalen]].

== Økonomi ==
I Wales brukes britiske pund, forkortet GBP.

== Demografi ==

=== Språk ===
[[Fil:Welsh speakers in the 2011 census.png|mini|Fordelingen av de som hevdet å kunne snakke walisisk fra folketellingen i 2011]]
I en bok fra 1707, ''Archaeologia Britannica'', påviser [[Edward Lhuyd]], [[Kurator|bestyrer]] av [[Ashmolean Museum]], likheten mellom de to keltiske språkgruppene: [[Brittonske språk|brittonsk]] eller [[Keltiske språk|P–keltisk]] ([[bretonsk]], [[kornisk]] og [[walisisk]]), og [[Goidelske språk|goidelsk]] eller Q–keltisk ([[irsk]], [[Manx (språk)|manx]] og [[skotsk-gælisk]]). Han hevdet at brittonsk stammet opprinnelige fra [[Gallia]] (dagens Frankrike), og at goidelsk stammet opprinnelig fra [[Den iberiske halvøy]]. Lhuyd konkluderte med at ettersom språkene hadde [[keltere|keltisk bakgrunn]], måtte alle de som snakket disse språkene være keltere. Ifølge nyere hypoteser, som også er gjeldende i dag, er brittonske og goidelske språk, kjent under fellesnavnet [[øykeltiske språk]], utviklet sammen for en tid, adskilt fra [[kontinentalkeltiske språk]]. Fra 1700-tallet ble folkene fra [[Bretagne (historisk region)|Bretagne]], [[Cornwall]], [[Irland]], [[Man]], [[Skottland]] og Wales kjent som keltere, og ansett som dagens [[De keltiske nasjonene|keltiske nasjoner]].<ref name="Hist Wales 54">Davies (1994) side 54</ref><ref name="Amgueddfa DNA">{{Cite web |title=Who were the Celts? ... Rhagor |url=http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[National Museum Cardiff|Amgueddfa Cymru– National Museum Wales]] |date=4. mai 2007 |work=Amgueddfa Cymru – National Museum Wales nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090917180311/http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ |archivedate=2009-09-17 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-10 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090917180311/http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ |arkivdato=2009-09-17 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2009-09-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090917180311/http://www.museumwales.ac.uk/en/rhagor/article/1939/ |url-status=unfit }}</ref>
[[Fil:BpWilliamMorgan.jpg|left|mini|[[William Morgan (Bibeloversetter)|Biskop William Morgan]], som oversatte den første fullstendige versjonen av Bibelen til walisisk i 1588]]
Oversettelsen av [[Bibelen]] til walisisk bidro til å opprettholde walisisk i dagliglivet. [[Det nye testamente]] ble oversatt av [[William Salesbury]] i [[1567]], etterfulgt av en fullstendig bibeloversettelse av [[William Morgan (Bibeloversetter)|William Morgan]] i [[1588]].

En egen språklov av 1993 («[[Welsh Language Act 1993]]») og Government of Wales Act 1993 fastslår at engelsk og walisisk er likestilte språk. Engelsk blir i realiteten snakket av alle i Wales, og er ''de facto'' hovedspråket. Blandingsspråk mellom walisisk og engelsk er imidlertid vanlig over hele Wales og er kjent under en rekke navn, men er ikke anerkjent blant språkforskerne.<ref name="Davies 262">Davies (2008) side 262</ref> «[[Walisisk engelsk|Wenglish]]» er den walisiske engelske dialekten, og er påvirket av walisisk grammatikk og inneholder ord som stammer fra walisisk. Det det nordlige og vestlige Wales er det fortsatt en rekke områder hvor et flertall av befolkningen bruker walisisk som førstespråk, og engelsk som sekundærspråk. Folketellingen i 2011 viste at {{formatnum:562016}} personer, eller 19,0 % av den walisiske befolkningen, kunne snakke walisisk, en nedgang fra 20,8 % i folketellingen i 2001.<ref name="2011 Census Language">{{Cite news|url=http://www.ons.gov.uk/ons/publications/re-reference-tables.html?edition=tcm%3A77-286268 |title=2011 Census, Key Statistics for Unitary Authorities in Wales |publisher=Office for National Statistics |date=11. desember 2012|accessdate=23. juni 2014}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.byig-wlb.org.uk/English/publications/Publications/332.doc |title=Census 2001: Main statistics about Welsh |publisher=[[Welsh Language Board]] |accessdate=23. juni 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110524063247/http://www.byig-wlb.org.uk/english/publications/publications/332.doc |archivedate=2011-05-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110524063247/http://www.byig-wlb.org.uk/english/publications/publications/332.doc |arkivdato=2011-05-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.byig-wlb.org.uk/English/publications/Publications/332.doc |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2011-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524063247/http://www.byig-wlb.org.uk/English/publications/Publications/332.doc |url-status=yes }}</ref> Selv om det fortsatt er [[enspråklighet]] blant små barn, blir livslang enspråklighet i walisisk ansett for å høre fortiden til.<ref>Davies (2008) side 940</ref>

Veiskilt er vanligvis på begge språk dersom det er forskjell på det engelske og det walisiske navnet (for eksempel «Cardiff» og «Caerdydd»). Beslutningen om hvilket navn som skal stå først eller øverst blir tatt av de lokale myndighetene.

=== Religion ===
{{Utdypende|Kirken i Wales}}
Kristendom er den største religionen i Wales, med 57,6 % av befolkningen som beskriver seg selv som kristen i folketellingen i 2011.<ref name="2011 Census Faith">{{Cite news|url=http://www.ons.gov.uk/ons/rel/census/2011-census/key-statistics-for-unitary-authorities-in-wales/stb-2011-census-key-statistics-for-wales.html#tab---Religion |title=Statistical bulletin: 2011 Census: Key Statistics for Wales, March 2011 |publisher=Office for National Statistics |date=11. desember 2012|accessdate=24. juni 2014}}</ref> Den [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] [[Kirken i Wales]] med {{formatnum:56000}} medlemmer er det største trosamfunnet.<ref name="Faith in Wales">{{Cite web |url=http://www.gweini.org.uk/download/English%2003_03%20comp%20smaller.pdf |title=Faith in Wales, Counting for Communities |page=21 |year=2008 |accessdate=24. juni 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131024162623/http://www.gweini.org.uk/download/English%2003_03%20comp%20smaller.pdf |archivedate=2013-10-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131024162623/http://www.gweini.org.uk/download/English%2003_03%20comp%20smaller.pdf |arkivdato=2013-10-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.gweini.org.uk/download/English%2003_03%20comp%20smaller.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkiv-dato=2013-10-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131024162623/http://www.gweini.org.uk/download/English%2003_03%20comp%20smaller.pdf |url-status=unfit }}</ref> Den er en del av [[Den anglikanske kirke|det anglikanske kirkefellesskap]] og var en del av [[Den engelske kirke]] fram til disse ble skilt i 1920 som følge av [[Welsh Church Act 1914]]. [[Presbyterian Church of Wales]] utviklet seg fra den walisiske metodiske vekkelsen på 1700-tallet og gikk ut fra Den engelske kirke i 1811.<ref>{{Cite web |url=http://www.archiveswales.org.uk/anw/get_collection.php?inst_id=33&coll_id=76790&expand= |title=Glamorgan Archives, Glamorgan Presbyterian Church Marriage registers |publisher=Archives Wales |accessdate=24. juni 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160427122509/http://www.archiveswales.org.uk/anw/get_collection.php?inst_id=33&coll_id=76790&expand= |archivedate=2016-04-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160427122509/http://www.archiveswales.org.uk/anw/get_collection.php?inst_id=33&coll_id=76790&expand= |arkivdato=2016-04-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.archiveswales.org.uk/anw/get_collection.php?inst_id=33&coll_id=76790&expand= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkiv-dato=2016-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160427122509/http://www.archiveswales.org.uk/anw/get_collection.php?inst_id=33&coll_id=76790&expand= |url-status=yes }}</ref>
{{Utdypende|Vekkelsen i Wales}}
I 1904 og 1905 var det en [[Protestantisme|protestantisk]] [[vekkelse]] i landet, ledet av [[Evan Roberts]] som fikk stor innvirkning på samfunnslivet<ref>Pedersen, Hans P. ([[Danmark|dansk]]) i boken: ''2000 år med Den Hellige Ånd''.</ref> da trolig 150&nbsp;000 [[menneske]]r ble omvendt «på nytt» til kristendommen.<ref>[[Korsets Seier]], 9. juni 2006. ''150.000 søkte frelse i Wales'', side 12-13.</ref> Denne ble en forløper til [[Pinsevekkelsen]].
[[Fil:Cardiff_Metropolitan_Cathedral_(June_2014).JPG|mini|[[Cardiff katedral|Katedralen i Cardiff]] er setet for [[Cardiff erkebispedømme|erkebiskopen i Cardiff]], den høyeste katolske [[prelat]]en i Wales]]
{{Utdypende|Den katolske kirke i England og Wales}}
Det nest største trossamfunnet i Wales er [[Den katolske kirke]], med anslagsvis {{formatnum:43000}} medlemmer.<ref name="Faith in Wales" /> De ikke-kristne trossamfunnene er små i Wales, og utgjør anslagsvis 2,7 % av befolkningen.<ref name="2011 Census Faith" /> Folketellingen i 2011 registrerte 32,1 % av befolkningen som oppga ingen trosamfunn, mens 7,6 % svarte ikke.<ref name="2011 Census Faith" /> Wales [[skytshelgen]]  er [[David av Wales|St. David]] ([[walisisk]]: ''Dewi Sant''), med nasjonaldagen St. Davids dag (walisisk: ''Dydd Gŵyl Dewi Sant'') blir feiret hvert år 1. mars.

[[Islam]] er det største ikke-kristne trossamfunnet i Wales, med mer enn {{formatnum:24000}} (0,8 %) medlemmer ifølge folketellingen i 2011.<ref name="2011 Census Faith" /> [[2 Glynrhondda Street]] i [[Cathays]] i Cardiff,skal være den første [[Moské|moskeen]] i Storbritannia<ref>{{Cite web|url=http://www.guardian.co.uk/uk/2002/jun/18/september11.religion|title=From scholarship, sailors and sects to the mills and the mosques|publisher=The Guardian|date=18. juni 2002|accessdate=24. juni 2014}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/history/uk_1.shtml|title=Islam and Britain|publisher=BBC|year=2002|accessdate=24. juni 2014}}</ref> grunnlagt i 1860 av sjømenn fra [[Jemen]] og [[Somalia]] som reiste mellom [[Aden]] og [[Cardiff Docks]].<ref>{{Cite web|url=http://www.islamcan.com/cgi-bin/increaseiman/htmlfiles/static/11319277925439.shtml|title=Did You Know?|publisher=Islam Can|accessdate=24. juni 2014|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160919073958/http://www.islamcan.com/cgi-bin/increaseiman/htmlfiles/static/11319277925439.shtml|archivedate=2016-09-19|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-06-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160919073958/http://www.islamcan.com/cgi-bin/increaseiman/htmlfiles/static/11319277925439.shtml|arkivdato=2016-09-19|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.islamcan.com/cgi-bin/increaseiman/htmlfiles/static/11319277925439.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkiv-dato=2016-09-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160919073958/http://www.islamcan.com/cgi-bin/increaseiman/htmlfiles/static/11319277925439.shtml |url-status=yes }}</ref> Om den faktisk er den første moskeen er imidlertid omstridt, da dette kan være Liverpool Muslim Institute fra 1891.<ref name="Gilliat-Ray">{{Cite journal|last=Gilliat-Ray|first=Sophie|title=The first registered mosque in the UK, Cardiff, 1860’: the evolution of a myth|journal=Contemporary Islam|date=juli 2010|volume=4|issue=2|page=179-193|url=http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11562-010-0116-9#|accessdate=24. juni 2014|publisher=Springer Netherlands|issn=1872-0218}}</ref>

Det er også kommuniteter av [[Hinduisme|hinduer]] og [[Sikhisme|sikher]], hovedsakelig i de sør-walisiske byene Newport, Cardiff og Swansea, mens den største konsentrasjonen av [[Buddhisme|buddhister]] er i det vestlige, landlige county [[Ceredigion]].<ref>{{Cite web |url=http://www.diversiton.com/religion/census/britain.asp |title=Religion in Britain |publisher=diversiton.com |accessdate=24. juni 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150424025633/http://www.diversiton.com/religion/census/britain.asp |archivedate=2015-04-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150424025633/http://www.diversiton.com/religion/census/britain.asp |arkivdato=2015-04-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.diversiton.com/religion/census/britain.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-24 |arkiv-dato=2015-04-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150424025633/http://www.diversiton.com/religion/census/britain.asp |url-status=unfit }}</ref>
[[Jødedom]] var det første ikke-kristne trossamfunnet som ble etablert i Wales etter den romerske tiden, men ved folketellingen i 2001 var deres medlemskap sunket til rundt {{formatnum:2000}} medlemmer,<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/wales/religion/sites/timeline/pages/religion_in_wales_15.shtml |title=History of religion: Multicultural Wales |publisher=BBC |date=15. juni 2006 |accessdate=24. juni 2014}}</ref> og omtrent det samme antallet ble rapportert i 2011-tellingen.<ref name="2011 Census Faith" />

== Kultur ==
Wales har en egen kultur med sine egne kulturelle særtrekk, herunder et eget språk, skikker, høytidsdager og musikk.

Wales har tre [[UNESCO]] [[Verdensarven|verdensarvsteder]]: [[Edvard I av England|Kong Edvard Is]] slott og bymurer: [[Harlech Castle]], [[Beaumaris Castle]], [[Caernarfon Castle]] og [[Conwy Castle]] ([[Gwynedd]]) (fra 1986), [[Pontcysyllteakvedukten]] (fra 2009) og [[Blaenavon industrielle landskap]] (fra 2000).<ref>{{Cite web|url=http://whc.unesco.org/en/statesparties/gb |title=World Heritage – United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland |publisher=[[UNESCO]] |year=2010 |accessdate=25. juni 2014 |work=[[Verdensarven|UNESCO Verdensarven]] nettside}}</ref>

[[Eisteddfod]] er en form for tradisjonell kulturfestival med røtter tilbake til det 12. århundre. Siden 1861 avholdes den nasjonale Eisteddfod i Wales, en festival som har vokst til å bli Europas største musikk- og diktfestival.<ref>{{kilde www|etternavn=Williams|fornavn=Sian|tittel=Druids, bards and rituals: What is an Eisteddfod?|url=http://www.bbc.co.uk/guides/ztbk87h|utgiver=BBC|besøksdato=2. mars 2016|arkiv-dato=2016-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160309044033/http://www.bbc.co.uk/guides/ztbk87h|url-status=død}}</ref> 

=== Mytologi ===
{{Utdypende|Walisisk mytologi}}
Levningene av religiøse og [[mytologi]]ske forestillinger hos de førkristne, [[Hedendom|hedenske]] [[britonere]], den stedegne [[walisisk]]talende befolkningen i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i [[middelalderen]]s walisiske manuskripter som ''[[Llyfr coch Hergest]]'' (''Hergests røde bok''), ''[[Llyfr Gwyn Rhydderch]]'' (''Rhydderchs hvite bok''), ''[[Boken til Aneirin|Llyfr Aneirin]]'' (''Boken til Aneirin''), og ''[[Llyfr Taliesin]]'' (''Boken til Taliesin'').

[[Prosa]]fortellingene i de hvite og røde bøkene er kjent kollektivt som ''[[Mabinogion]]'', en tittel gitt til dem av deres første oversetter, [[Charlotte Guest]], og er siden også benyttet av senere oversettere. Dikt som ''[[Cad Goddeu]]'' (''Slaget ved trærne'') og [[Mnemoteknikk|mnemoniske]] (det som hjelper hukommelsen) tekstlister som ''[[De walisiske triader]]'' og ''[[Tretten skatter på øya Britannia]]'', inneholder også en del mytologisk materiale. Disse tekstene omfatter også de tidligste formene av [[legende]]n om [[Arthur av britene|kong Arthur]] og den tradisjonelle historien til [[sub-romersk Britannia]].

Andre kilder er den [[latin]]ske historiske samlingen ''[[Historia Britonum]]'' (''Britonenes historie'') fra [[800-tallet]], og [[Geoffrey av Monmouth]]s latinske pseudo-krønike ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''De britiske kongenes historie'') fra [[1100-tallet]], foruten også en del senere [[folkeminne]] som ''Walisisk eventyrbok'' av W. Jenkyn Thomas fra [[1908]].

=== Nasjonalbiblioteket ===
[[Fil:WNLW_08.jpg|mini|[[Wales’ nasjonalbibliotek|Det nasjonale bibliotek i Wales]] i [[Aberystwyth]]]]
[[Wales’ nasjonalbibliotek|Det nasjonale bibliotek i Wales]] holder til i [[Aberystwyth]], og inneholder noen av de viktigste samlingene i Wales, herunder John Williams bibliotek og samlingen fra [[Shirburn Castle]].<ref name="Davies594">Davies (2008) s. 594</ref> I tillegg til samlingen av trykt materiale har også nasjonalbiblioteket en stor samling av portretter og fotografier, publikasjoner som postkort, plakater og [[Ordnance Survey]]-kart.<ref name="Davies594" />

=== Litteratur ===
{{Utdypende|Walisisk litteratur}}
Wales kan påberope seg en av de eldste ubrutte litterære tradisjoner i Europa.<ref name="Davies464">Davies (2008) s. 464</ref> Den litterære tradisjonen i Wales strekker seg tilbake til [[500-tallet]], og  med [[Geoffrey av Monmouth]] og [[Gerald av Wales]] har landet to av de mest fremtredende forfatterne på [[latin]] i [[middelalderen]].<ref name="Davies464" /> De tidligste utgavene av walisisk lyrikk, med poeter som [[Taliesin]] og [[Aneirin]] har ikke overlevd i sin originale form, men i versjoner fra middelalderen og har gjennomgått omfattende språklige endringer.<ref name="Davies464" /> Walisisk poesi og [[folklore]] og kunnskap har overlevd gjennom århundrene. De ansatte poetene for kongene skrev hymner til disse, mens adelskapets poeter foretrakk [[cywydd]] diktformen.<ref name="Davies688-9">Davies (2008) ss. 688–689</ref> Denne perioden er kjent for å ha frambrakt en av Wales mest framtredende poeter, [[Dafydd ap Gwilym]].<ref>Davies (2008) s. 191</ref> Etter [[anglisering]]en av det walisiske adelskapet har denne tradisjonen blitt borte.<ref name="Davies688-9" />

=== Sport ===
[[Fil:Millennium Stadium, Cardiff, Wales.jpg|mini|[[Millennium Stadium]] i Cardiff]]
Wales har over 50 nasjonale særforbund innen idrett som styrer og organiserer idrettsaktivitetene.<ref>{{Cite web |url=http://www.sportwales.org.uk/about-us/how-we-can-help/working-in-partnership/national-governing-bodies-of-sport/ngb-websites.aspx?lang=en& |title=NGB websites: About us: Sport Wales – Chwaraeon Cymru |publisher=Sport Wales |year=2010 |accessdate=23. juni 2014 |work=Sport Wales' nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120310074525/http://www.sportwales.org.uk/about-us/how-we-can-help/working-in-partnership/national-governing-bodies-of-sport/ngb-websites.aspx?lang=en& |archivedate=2012-03-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120310074525/http://www.sportwales.org.uk/about-us/how-we-can-help/working-in-partnership/national-governing-bodies-of-sport/ngb-websites.aspx?lang=en& |arkivdato=2012-03-10 |url-status=død }}</ref> De fleste av disse sørger også for nasjonale landslag og nasjonale representanter for internasjonale konkurranser og turneringer. Wales er representert i store mesterskap og turneringer som [[Verdensmesterskapet i fotball]], [[Verdensmesterskapet i rugby]], [[Verdensmesterskapet i rugby league]] og [[Samveldelekene]]. Under Olympiske leker deltar walisiske utøvere sammen med engelske, skotske og nordirske utøvere som en del av [[Storbritannia under OL|Storbritannia]].

Selv om fotball tradisjonelt har vært mest populær i det nordlige Wales, har [[rugby union]] en sterk posisjon og blir ansett som et symbol på walisisk identitet og et uttrykk for nasjonal bevissthet.<ref>Davies (2008) s. 782</ref> [[Wales' herrelandslag i rugby union]] deltar i den årlige [[Seksnasjonersturneringen]] og har også deltatt i alle verdensmesterskapene.  Wales var vertskap for [[Verdensmesterskapet i rugby union 1999|verdensmesterskapet i 1999]] og det ble spilt kamper i Cardiff under [[Verdensmesterskapet i rugby union 2015|verdensmesterskapet i 2015]] da England var arrangør. De fem profesjonelle lagene som erstattet de opprinnelige klubbene i 2003, ble i 2004 erstattet av fire regionlag: [[Scarlets]], [[Cardiff Blues]], [[Newport Gwent Dragons]] og [[Ospreys (rugbylag)|Ospreys]].<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/rugby_union/welsh/2913753.stm |title=Questions facing Wales' regional plans |accessdate=23. juni 2014 |date=3. april 2003 |publisher =BBC |work=[[BBC Sport]] nettside}}</ref><ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/rugby_union/welsh/3754959.stm |title=WRU axe falls on Warriors |accessdate=23. juni 2014 |date=1. juni 2004 |publisher=BBC |work=[[BBC Sport]] nettside}}</ref> De walisiske regionslagene spiller i ligaen [[Pro14]], som også har med lag fra Irland, Italia og Skottland, og  de internasjonale turneringene [[Anglo-Welsh Cup]], [[European Rugby Champions Cup]] og [[European Rugby Challenge Cup]].

Wales har siden 1992 hatt sin egen fotballiga, [[Welsh Premier League]].<ref>{{Cite web|url =http://www.welshpremier.com/History.ink |title = A Brief History of the League |accessdate = 23. juni 2010 |publisher= Welsh Premier League |author=Evans, Alun}}</ref> Av historiske grunner har imidlertid seks walisiske klubber spilt i [[Ligasystemet i engelsk fotball|det engelske ligasystemet]]: [[Cardiff City FC|Cardiff City]], [[Swansea City AFC|Swansea City]], [[Newport County AFC|Newport County]], [[Wrexham AFC|Wrexham]], [[Colwyn Bay FC|Colwyn Bay]] og [[Merthyr Town FC|Merthyr Town]]<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/blogs/waleshistory/2010/11/the_cardiff_and_swansea_derby.html |title=The Cardiff and Swansea Derby |accessdate=23. juni 2014|date=5. november 2010 |publisher=BBC |work=[[BBC Cymru Wales]] nettside}}</ref> Kjente walisiske fotballspiller gjennom årene har vært blant andre [[John Charles]], [[Ian Rush]], [[Ryan Giggs]], [[Gareth Bale]] og [[Aaron Ramsey]].

I internasjonal [[cricket]] har Wales og England hatt et felles landslag, administrert av [[England and Wales Cricket Board]] (ECB). Dette landslaget blir kalt [[England cricket team]], eller kortere bare 'England'.<ref>{{Cite web |url =http://www.ecb.co.uk/ecb/ |title =What we do at the ECB |accessdate =23. juni 2014 |publisher =[[England and Wales Cricket Board]] |archive-date =2014-06-24 |archive-url =https://web.archive.org/web/20140624020944/http://www.ecb.co.uk/ecb/ |url-status =yes }}</ref> Fra tid til annet har det vært dannet et [[Wales cricket team|walisisk landslag]] som har delta i noen avgrensede turneringer. [[Glamorgan County Cricket Club]] er det eneste walisiske laget i England and Wales County Championship.<ref>{{Cite web |url=http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |title=History of Welsh county cricket |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[Glamorgan County Cricket Club|Glamorgan Cricket]] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090328032604/http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |archivedate=2009-03-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090328032604/http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |arkivdato=2009-03-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2009-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090328032604/http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |url-status=yes }}</ref>

Wales har gjennom årene også hatt en rekke individuelle utøvere som har utmerket seg i sine grener, som [[snooker]]-spillerne [[Ray Reardon]], [[Terry Griffiths]], [[Mark Williams (snookerspiller)|Mark Williams]] og [[Matthew Stevens]].<ref>{{Cite web |url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |title=Snooker |accessdate=23. juni 2014 |date= |publisher=BBC |work=BBC Wales south east |archiveurl=https://archive.today/20120719125631/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |archivedate=2012-07-19 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2012-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121111122040/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |url-status=unfit }}</ref> Kjente friidrettsutøver er blant andre [[Colin Jackson]] ([[110 meter hekk]]) som har hatt verdensrekorden og vunnet flere olympiske gullmedaljer, samt verdensmesterskap og europamesterskap, samt [[Tanni Grey-Thompson]] som har vunnet 11 gullmedaljer i [[paralympiske leker]].<ref>{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/colin_jackson.shtml |title=Colin Jackson, Record breaking 110m hurdler |accessdate=23. juni 2014 |year=2009 |publisher=BBC |work=BBC Wales south east |archiveurl=https://archive.today/20120719110627/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/colin_jackson.shtml |archivedate=2012-07-19 |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite news|url =http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk_politics/wales/8593755.stm |title=Paralympian Tanni Grey-Thompson becomes people's peer |accessdate=23. juni 2014|date=29. mars 2010 |publisher=BBC|work=[[BBC News]] nettside}}</ref> 

Syklisten [[Nicole Cooke]] ble i 2008 både [[Sykling under Sommer-OL 2008|olympisk mester]] og verdensmester i [[landeveissykling]].

Wales har også hatt en sterk tradisjon innen boksing, med [[Joe Calzaghe]] som var [[WBO]]-verdensmester i [[super mellomvekt]], og deretter vant en rekke andre titler.<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/joe_calzaghe.shtml |title=Joe Calzaghe, Wales's greatest ever boxer? |accessdate=23. juni 2014 |publisher=BBC |work=BBC Wales south east |archiveurl=https://archive.today/20120731025632/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/joe_calzaghe.shtml |archivedate=2012-07-31 |url-status=dead }}</ref> Andre tidligere walisiske verdensmestere er [[Enzo Maccarinelli]], [[Freddie Welsh]], [[Howard Winstone]], [[Percy Jones (bokser)|Percy Jones]], [[Jimmy Wilde]], [[Steve Robinson (bokser)|Steve Robinson]] og [[Robbie Regan]].<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/boxing/7313653.stm |author=Davies, Sean |title=Wales' boxing world champions |accessdate=23. juni 2014|publisher=BBC|work=[[BBC Sport]] nettside|date=25. mars 2008}}</ref> [[Tommy Farr]], kalt «Tonypandy Terror» holdt på å slå [[tungvekt]]smesteren [[Joe Louis]] da han var på høyde av sin karriere i 1937.<ref>[http://trove.nla.gov.au/ndp/del/page/8039402 Crowd Yells Fury as Louis Gets the Verdict] ''[[Daily News (Perth, Western Australia)]]'', 31. august 1937, på Det australske nasjonalbiblioteket, Trove</ref>

Wales har vært vertskap for flere internasjonale mesterskap, som Samveldelekene i 1958, [[Verdensmesterskapet i rugby union 1999|verdensmesterskapet i rugby union i 1999]] og [[Ryder Cup 2010]].

=== Media ===

== Kjente walisere ==
Filosof og nobelprisvinner [[Bertrand Russell]], forfatteren [[Roald Dahl]], sangeren [[Tom Jones]] og skuespillerne [[Richard Burton]], [[Anthony Hopkins]], [[Catherine Zeta-Jones]], [[Taron Egerton]] og [[Griff Rhys Jones]]. Fotballspillerne [[Ian Rush]], [[Gareth Frank Bale]] og Ryan Giggs er også kjente.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Wales| ]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Storbritannia]]