Redigerer Walcheren

{{Infoboks halvøy
| land = Nederland
| landregiontittel = [[Liste over nederlandske provinser|Provins]]
| landregion = [[Zeeland]]
| landstørsteby = [[Middelburg]]
| landstørstebybefolkning =
| befolkning = 113937
| befolkningsår = 1. juni 2005
| befolkningstetthet = 419,02
| zoom = 7
}}
[[Fil:Domburg Strand.jpg|thumb|Stranden og sanddynene ved Domburg]]
'''[[Walcheren]]''' er en tidligere [[øy]], nå halvøy, som ligger vest i den [[nederland]]ske [[Liste over nederlandske provinser|provinsen]] [[Zeeland]],  i elven [[Schelde]]s [[elvedelta|delta]]. Takket være [[demning]]ene i [[Deltaprosjektet]] ([[nederlandsk språk|ned.]] ''Deltawerken'') er den nå landfast, og kan dermed regnes som en [[halvøy]]. ''[[Zeeuwse linje]]'', jernbanestrekningen mellom [[Roosendaal]] og [[Vlissingen]] er sammen med riksvei ''A58'' en viktig forbindelse med resten av Nederland. På Walcheren ligger kommunene  [[Middelburg]], [[Veere]] og Vlissingen. Vlissingen, Zeelands største [[havn]], ligger på sørsiden av halvøyen. Middelburg, både Walcherens største by og provinshovedstad, ligger mer sentralt, 9 km nord for Vlissingen. </onlyinclude>

Langs [[Nordsjøen|Nordsjøkysten]] ligger [[sanddyne]]r, mens resten av kysten består av [[dike]]r. Ved siden av [[jordbruk]] (dyrking av [[hvete]], [[grønnsak]]er, [[sukkerbete]]r for produksjon av sukker og [[frukt]]) er [[fedrift]] (melk) en hovednæring. Under den [[andre verdenskrig]] var Walcheren okkupert av tyskerne og harde kamper fant sted her. For å drive de tyske troppene til overgivelse ble dikene bombet av de allierte i oktober 1944, slik at store deler av Walcheren ble oversvømmet.

== Kommuner ==
{|
|-
|[[Fil:GemeentenZeelandNrs.png|200px|Kommuner på Walcheren]]
|''Kommune''<br />5. [[Middelburg]]<br />12. [[Veere]]<br />13. [[Vlissingen]]
|''Innbyggere <small>2005</small>''<br />46.671<br />22.015<br />45.251
|''Totalt areal''<br />53,05 km²<br />134,94km²<br />344,98km²
|-
|}

== Geografi ==
Walcheren er en i hovedsak landlig halvøy som grenser til Nordsjøen i vest, [[Veerse Meer]] i nordøst og [[Westerschelde]] i sørøst. Med hensyn til andre øyer grenser den i øst mot [[Zuid-Beveland]] (kommunene [[Borsele]] og [[Goes]]) og i nordøst mot [[Noord-Beveland]] (på den andre siden av Veerse Meer).

Byene Vlissingen og Middelburg er de to største kjernene på halvøyen og sammen utgjør de et ''stadsgewest'' (regionalt samarbeide, ofte mellom byer/tettsteder som har vokst slik at de går over i hverandre). Nord for Middelburg ligger den historiske byen Veere ved den tidligere fjorden Veerse Gat, som nå er innsjøen Veerse Meer.

Vest for Middelburg og Vlissingen ligger [[Koudekerke]], Walcherens største landsby. I Veere kommune ligger flere badesteder, [[Domburg (Nederland)|Domburg]] er mest kjent, men også [[Westkapelle (Zeeland)|Westkapelle]], [[Zoutelande]], [[Oostkapelle]], [[Dishoek]] og [[Vrouwenpolder]]. Dette området trekker mange tyske turister.

== Historie ==
=== Romertiden ===
I [[Romerriket|romertiden]] var Walcheren bebodd, med Domburg som det viktigste handelsstedet. Det antas at Domburg på den tiden het ''Walacria'', noe som dermed forklarer opprinnelsen til halvøyens navn. Senere (i 1647 og i det 20. århundre har man funnet [[votivsten]]er, altere og  rester etter et tempel viet gudinnen [[Nehalennia]] i dette området. Sjøfolk og handelsreisende ofret til Nehalennia for å sikre seg en god reise over Nordsjøen til [[England]]. 

I det [[3. århundre|3.]] og [[4. århundre]] ble Walcheren oversvømmet, og halvøyen var nærmest ubebodd.

=== Middelalderen ===
[[Fil:20040103 Middelburg Stadhuis.jpg|thumb|Rådhuset i Middelburg, bygget 1458]]
Fra det [[11. århundre]] tar ''innpolderingen'' ([[nederlandsk språk|ned.]]) til, man bygger diker og tørker ut landet ved hjelp av pumper som drives av [[vindmølle]]r. Slik blir stadig mindre områder rammet av oversvømmelser, og den fruktbare leir-grunnen tas i bruk til [[landbruk]]. I løpet av to århundrer øker velferden i området, og fra det [[13. århundre]] vokser byer og landsbyer frem. De viktigste næringsveiene er handel, [[fiske]] og landbruk. Walcheren kan lett nås sjøveien og dette er gunstig for handel blant annet med utlandet.

=== 16. og 17. århundre ===
Disse århundrene brakte både medgang og motgang til Walcheren. Under [[åttiårskrigen]] fant krigshandlinger sted her, og vannet oversvømte Walcheren, som for eksempel under [[Allerheiligenvloed (1570)|Allerheiligenvloed]] i [[1570]]. Velstand kom i det [[17. århundre]] med [[Det nederlandske ostindiske kompani|VOC]] som drev handel med [[Asia]]. I flere provinser hadde VOC et eget kontor (''kamer'' (ned.)), i Zeeland var dette plassert i Middelburg.

=== 18. og 19. århundre ===
[[Fil:Jan van der Heyden - The Church at Veere.jpg|thumb|Kirken i Veere ca. 1700, malt av [[Jan van der Heyden]]]]
I løpet av det 18. århundre stopper VOCs suksess, blant annet på grunn av konkurranse fra England og [[Frankrike]] ved siden av at fordelene ikke lenger veide opp mot kostnadene for garnisoner og krigsskip som trengtes til beskyttelse av koloni-imperiet. Dette fører for Walcherens del til at den delen av økonomien stagnerer, heldigvis er landbruket et unntak i denne sammenhengen.

Under [[Napoleonskrigene]] lander en hærstyrke bestående av 39&nbsp;000 [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|britiske]] soldater på Walcheren under det som kalles ''The Walcheren Expedition'' 30. juli [[1809]]. De vil støtte [[østerrike]]rne i deres krig mot [[Napoléon Bonaparte]] ved å angripe den delen av den [[Frankrike|franske]] flåten som ligger for anker ved Vlissingen. Aksjonen var katastrofal for britene, Napoléon hadde allerede overvunnet østerrikerne under [[slaget ved Wagram]] – de ville slutte fred – og den franske flåten hadde flyttet seg til Antwerpen. Britene mistet dessuten mer enn 4&nbsp;000 soldater i ''Walcheren feber'', som ble ansett for å være en kombinasjon av [[malaria]] og [[tyfus]]. I desember 1809 ble de britiske troppene trukket tilbake.

=== Den annen verdenskrig ===
[[Fil:Battle of the Scheldt estuary.jpg|thumb|Slaget ved Schelde i 1944]]
I 1940 kjempet nederlandske og tyske tropper om Walcheren, og under [[slaget ved Schelde]] i 1944 fant igjen kamper sted her.

Etter at de allierte hadde gått i land i [[Normandie]] i juni [[1944]], rykket de opp mot Nederland. I løpet av september ble de sørlige provinsene befridd. Oppmarsjen stoppet midlertidig da de alliertes ''[[Arnhem-operasjonen]]'' mislykte. Selv om Zeeland var befridd, holdt tyske tropper fremdeles Walcheren og dermed var også innseilingen til havnebyen [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] under deres kontroll. Dette bremset de alliertes fremgang, de trengte en havn som både var større og lå nærmere kampområdene enn hva havnene i Normandie gjorde.

For å kunne innta Walcheren ble det bestemt at [[dike]]ne som beskyttet den mot Nordsjøen skulle bombarderes, slik at den ville komme til å stå under vann. Den 2. oktober droppet fly pamfletter med varsel til den nederlandske befolkningen om hva som ventet dem, og 3. oktober ble dikene ved [[Westkapelle (Zeeland)|Westkapelle]] bombet og brutt. Selv om de allierte hadde varslet denne aksjonen på forhånd, døde 180 mennesker i Westkapelle mens 600 av 650 bolighus ble ødelagt. Dikene ved [[Vlissingen]] og [[Veere]] ble også bombet, og 17. oktober slapp allierte bombefly igjen bomber over diket ved Westkapelle. Denne gangen for å gjøre åpningen i diket bredere og dypere. 

De allierte rykket opp mot Walcheren via [[Zuid-Beveland]], [[24. oktober]] inntok ''kanadiernes 2. infanteridivisjon'' [[Kreekrakdemningen]] øst på øyen etter harde kamper, og neste dag befridde de tettstedet Rilland Bath. Den skotske ''52. Lowland Divison'' gikk i land på sørsiden av Zuid-Beveland og 30. oktober 1944 var Zuid-Beveland befridd.

Tyskerne hadde et sterkt forsvar på Walcheren, noe som gjorde det vanskelig for de allierte troppene å gå i land. Opprinnelig var det meningen å krysse kanalen som skiller Zuid-Beveland og Walcheren, men kanadiernes 5. brigade merket at deres båter ikke kunne brukes, den eneste mulige ruten var via en 40 meter bred landforbindelse mellom øyene. Kanadiernes ''Black Watch'' gjorde et fremstøt der på kvelden 30. oktober, men ble stoppet. Etter dette gjorde ''Calgary Highlanders'' et fremstøt der de sendte to kompanier over etter hverandre, det andre angrepet ga de allierte et brohode på Walcheren. Etter kamper måtte de trekke seg tilbake, under dette fremstøtet døde 64 soldater. De ble avløst av ''Le Regiment de Maisonneuve'' etterfulgt av ''Glasgow Highlanders'' fra den britiske hær.

1. november 1944 landet den britiske ''4 Special Service Brigade'' på vestsiden av Walcheren, deres oppdrag var å ''ta seg av'' de tyske kystbatteriene som dominerte elven [[Schelde]] og dermed hovedleiden inn til havnen i Antwerpen. Denne operasjonen hadde fått navnet ''[[operasjon infatuate|infatuate]]'', og 8. november 1944 var all tysk motstand på Walcheren overvunnet.

Først i 1946 var Walcheren igjen tørrlagt etter disse bombardementene.

==== Norsk deltagelse i befrielsen av Walcheren<ref>http://www.hkwalcheren.nl/Monument%20Domburg%20Noren.htm</ref> ====
På Boulevard Van Schagen i [[Domburg (Nederland)|Domburg]] avduket Norges ambassadør i Nederland [[4. mai]] [[2005]] et minnesmerke i granitt over de 71 norske kommandosoldatene fra [[No. 5 Troop 10 Interallied Commando]] som deltok i befrielsen av byen. Til stede var også fem norske veteraner.

*''På minnesmerkets forside står følgende tekst:''
:Til minne om de norske
:commandosoldatene i No. 5 Troop/10Cdo
:og [[liaisonoffiser]]ene i 52nd Division
:som kjempet for å frigjøre
:Walcheren i november 1944

:Ter nagedachtenis aan de Noorse
:commando's van No. 5 Troop/10Cdo
:en de liaisonofficieren van de 52nd Division
:die streden voor de bevrijding van
:Walcheren in november 1944

*''På stenens bakside er navnene til de som døde under striden i november 1944 hugget inn:''
:Korporal Olav Bjørndalen
:Menig Ola Christophersen
:Korporal Ivar Marius Haga
:Menig Peter Emil Hopen
:Menig Lars Hofstad
:Menig Leif Ludvik Larsen
:Menig Bernt Myrvåg
:Menig Sverre Røsland
:Fenrik Gabriel Smith

==== Litteratur ====
*[[Eystein Fjærli]]: ''Den norske hær i Storbritannia'' (1982) &ndash; Undervedlegg nr. 1 til vedlegg nr. 22, No. 5 Troop 10 Interallied Commando under angrepet på Walcheren (Major Hauges rapport), s. 192-198

=== Den store oversvømmelsen ===
==== De watersnood van 1953 ====
Natten mellom 31. januar og 1. februar [[1953]] ble Zeeland truffet av en springflo, med påfølgende oversvømmelse, som kom til å bli hetende ''[[Watersnood (1953)|de watersnood van 1953]]''. Dette er en av de største katastrofene som har truffet Walcheren, og provinsen, i moderne tid. For å forhindre at dette skulle gjenta seg ble byggingen av det såkalte [[Deltaprosjektet]] (ned.: Deltawerken) startet i 1960. Prosjektet var positivt for provinsen, ikke bare ble den beskyttet mot oversvømmelser, men veinettet ble knyttet tettere opp mot resten av de nederlandske veiene fordi det ble anlagt veier over demningene.

==== Deltaprosjektet ====
Takket være dette prosjektet ble Walcherens Nordsjøkyst mye kortere, noe som betyr en kraftig reduksjon av faren for oversvømmelser på halvøyen. En av demningene i Deltaprosjektet, [[Veerse Gatdemningen]] som ble bygget i 1961,  forbinder Walcheren med [[Noord-Beveland]]. Fjorden ''[[Veerse Gat]]'' ble omdøpt til [[Veerse Meer]], og er i dag et område der vannsport og turisme er blant hovednæringene. Veeres havn ble avstengt fra Nordsjøen da [[Veerse Gatdemningen]] ble bygget, noe som førte til at fiskerflåten måtte søke andre havner.

== Infrastruktur ==
=== Transport ===
[[Fil:WalcherenKanaol.jpg|thumb|Kanalen gjennom Walcheren, sett fra broen mellom Oost- og West-Souburg]]
Riksvei A58 er viktigste veiforbindelse mellom [[Eindhoven]] i provinsen Noord-Brabant og Vlissingen. Jernbanestrekningen [[Zeeuwse linje]] fra [[Stasjon Bergen op Zoom|Bergen op Zoom]] har sitt andre endepunkt i [[Stasjon Vlissingen|Vlissingen]]. Vlissingen og [[Breskens]] forbindes av en passasjerferge, mens motorisert trafikk til [[Zeeuws-Vlaanderen]] går via [[Westerscheldetunnelen]].

Det er planer for å gjøre om fylkesvei N57 til en ringvei rundt Middelburg, slik at trafikken ikke lengre må gå gjennom byens sentrum. Man håper dermed å bekjempe de regelmessige trafikk-korkene. På østsiden av Middelburg skal den krysse ''[[Kanalen gjennom Walcheren]]'' over en [[akvedukt]], og i 2010 skal N57 være 13,4 km lengre enn i dag med en ny del som forbinder [[Nieuw- en Sint Joosland]] med Veerse gatdemningen. Veien vil da hovedsakelig ha to filer i hver retning.
Vannveien er det mulig å reise fra [[Westerschelde]] til Veerse Meer via ''kanalen gjennom Walcheren''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20150926071713/http://walcheren.nl/ Walcheren.nl (lenker)]
* [https://web.archive.org/web/20060715102129/http://ons-boeregoed.nl/walcheren.htm Bunader for Walcheren] 
* [https://web.archive.org/web/20060715101816/http://ons-boeregoed.nl/middelburg.htm Bunader for Middelburg]
* [https://web.archive.org/web/20060715102140/http://ons-boeregoed.nl/arnemuiden.htm Bunader for Arnemuiden] 
* [https://web.archive.org/web/20060427051200/http://www.ons-boeregoed.nl/nieuwland.htm Bunader for Nieuw- og St. Joosland]
* [http://www.combinedops.com/Walcheren.htm Walcheren – Operation Infatuate – 1 to 8 NOV 1944]

{{NL-Zeeland-Kommuner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Zeeland]]
[[Kategori:Tidligere øyer]]
[[Kategori:Rhinen–Maas–Schelde-deltaet]]