Redigerer Wakhankorridoren

{{Koord|37|0|0|N|73|0|0|E|type:adm1st|vis=tittel}}
[[Fil:Wakhan.png|right|thumb|250px|Wakhan-korridoren]]
'''Wakhankorridoren''', også skrevet '''Vakhankorridoren''', er en lang og tynn landkorridor som utgjør [[Afghanistan]]s østligste ytterpunkt i [[Pamir]]fjellene. Den er omtrent 210 km lang og mellom 20 og 60 km bred.<ref name="reu">[http://www.reuters.com/article/featuredCrisis/idUSSP389507 FACTBOX-Key facts about the Wakhan Corridor]. [[Reuters]]. Besøkt 12. juni 2009.</ref> Den er oppkalt etter [[Wakhan]]-regionen i den afghanske provinsen [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]]. Opprettelsen av korridoren, som forbinder Afghanistan med [[Folkerepublikken Kina|Kina]] i øst og skiller [[Tadsjikistan]] i nord fra [[Pakistan]] i sør, var et politisk resultat av [[det store spillet]]. Den anglo-russiske grensekommisjonen av 1895-1896 avgrenset området som en buffersone mellom [[Britisk India]] og det [[Russisk Turkestan|russiske Sentral-Asia]].<ref name="reu" /> Wakhankorridoren var en gang en del av [[Silkeveien]], og har vært stengt for grensetrafikk i nærmere 100 år på grunn av politiske årsaker.<ref name="reu" /> 

I dag er korridoren tynt befolket med 10&nbsp;600 [[Wakhi (folk)|wakhibønder]] og [[Kirgisere|kirgisiske]] gjetere.<ref name="reu" /> Den er blant Afghanistans mest fredelige områder og har i stor grad unngått krigene som har herjet landet siden 1979.<ref name="reu" /> Det er Afghanistans viktigste habitat for [[snøleopard]]er.<ref name="reu" /> 

== Geografi ==
[[Fil:Thomas Edward Gordon Lake Victoria, Great Pamir, May 2nd, 1874.png|right|thumb|''Lake Victoria, Great Pamir, May 2nd, 1874'', akvarell av Thomas Edward Gordon<ref>[http://www.sphinxfineart.com/Sir-Thomas-Edward-Gordon-Aberdeen-Scotland-1832-1914-Lake-Victoria-Great-Pamir-May-2nd-1874-DesktopDefault.aspx?tabid=6&tabindex=5&objectid=143219 "Lake Victoria, Great Pamir, May 2nd, 1874"]</ref>]]
[[Pamir (elv)|Pamirelven]] som renner ut fra innsjøen [[Zorkul]] danner korridorens nordlige grense. [[Wakhan|Wakhanelven]] passerer gjennom korridoren fra øst til Kala-i-Panj, og renner deretter sammen med Pamirelven og danner [[Pjandzj]]. 

I sør grenser Wakhan-korridoren til de høye fjellene i [[Hindu Kush]], og krysses av fjellpassene [[Broghol]], [[Irshad-passet|Irshad]] og Dilisang-passet, der sistnevnte ikke lenger er i bruk og fører til Pakistan.<ref>Passet ble krysset av et ektepar i 1950 og et annet par i 2004. Se: [http://www.mockandoneil.com/stg04r2.htm J.Mock and K. O'Neil: Expedition Report]</ref> I øst går Wakhjir-passet gjennom Hindu Kush i en høyde på 4&nbsp;923 [[moh]], et av de høyeste i verden.<ref name="reu" /> Wakhjir-passet har den største offisielle variasjonen i antall tidssoner ([[UTC+4:30]] i Afghanistan til [[UTC+8]] i Kina). Grensen til Kina er blant de høyestliggende internasjonale grensene i verden.

Ifølge en artikkel av Townsend (2005) «er fjellovergangen stengt i minst fem måneder i året og uregelmessig åpen resten av året.»<ref name="townsend" /> 

Korridoren var tidligere en del av Silkeveien, men har som gjennomfartsåre vært stengt for vanlig trafikk i over 100 år.<ref name="reu" />  

== Befolkning ==
[[Fil:Wakhan, Badakhshan.jpg|right|thumb|200px|En wakhibønde samler ved i den snødekte Wakhan-korridoren]]
Korridoren er tynt befolket, med en samlet befolkning anslått til rundt 10&nbsp;600.<ref name="reu" /> I likhet med 1980 og [[Den afghansk-sovjetiske krig|den sovjetiske invasjonen av Afghanistan]] består befolkningen i dag nesten kun av det hardføre [[Wakhi (folk)|wakhi-folket]].  

Frem til da var de nordøstlige delene av korridoren hjem til ca. 3-5&nbsp;000 etniske kirgisere.<ref name="reu" /><ref>[http://www.mockandoneil.com/stg04r3.htm Mock and O'Neil, Expedition Report (2004)]</ref> Etter den sovjetiske invasjonen skjedde det en kirgisisk masseflukt fra korridoren til Pakistan, under ledelse av kirgisernes stammehøvding. I Pakistan la flyktningene frem krav om 5&nbsp;000 visum fra [[USA]]s konsulat i Peshawar slik at de kunne omplasseres til det ubebodde [[Alaska]] (en region som har samme klima og temperaturer som i Wakhan-korridoren). Deres ønske ble avvist. I mellomtiden tok de varme og uhygieniske forholdene livet av kirgisiske flyktninger i et stadig mer urovekkende tempo. [[Tyrkia]], som da var et militærregime styrt av general [[Kenan Evren]], blandet seg inn og lot hele gruppen av flyktninger bosette seg i regionen rundt [[Vansjøen]] i Tyrkia i 1982. Landsbyen Ulupimar i [[Erciş]] ved Vansjøen ble gitt til disse, og rundt 2&nbsp;000 av dem bor fortsatt der i dag. Dokumentarfilmen ''37 Uses for a Dead Sheep - the story of the Pamir Kirghiz'' er basert på livet til disse kirgiserne i deres nye hjem. 

Regionen som ble valgt for omplassering av kirgiserne lå selvfølgelig i hjertet av Tyrkias [[Kurdistan]]. Denne handlingen fikk to positive konsekvenser for den militære regjeringen i Tyrkia på den tiden: for det første ville kirgisernes tilstedeværelse i kurdiske områder i det østlige Tyrkia svekke det rent kurdiske grepet i området, blant annet fordi kirgiserne har [[Tyrkere|tyrkisk]] opphav. Dessuten ville en slik handling vise Tyrkia som «forsvarer av alle tyrkiske folkeslag», på bekostning av [[Kurdere|kurderne]]. 

Ifølge en rapport fra [[FNs miljøprogram]] og [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|organisasjon for ernæring og landbruk]] utgitt i 2003 lider den gjenværende befolkningen i Wakhan av fattigdom, dårlig helse, matusikkerhet, [[opium]]avhengighet og mangel på utdanning.<ref>United Nations Environment Programme; Food and Agriculture Organization. Afghanistan: Post-conflict Environmental Assessment Report.</ref> 

Townsend (2005) diskuterer muligheten for narkotikasmugling fra Afghanistan til Kina via Wakhan-korridoren og Wakhjir-passet, men konkluderer med at på grunn av vanskelighetene med reise- og grenseoverganger er slik trafficking liten sammenlignet med den smuglingen som skjer via [[Tadsjikistan]]s autonome provins [[Kuhistoni Badakhshon autonome provins|Kuhistoni Badakhshon]] eller via Pakistan, begge land som har langt mer tilgjengelige transportforbindelser til Kina.<ref name="townsend">[http://www.silkroadstudies.org/new/inside/publications/Townsend_4.pdf "China and Afghan Opiates: Assessing the Risk"] {{Wayback|url=http://www.silkroadstudies.org/new/inside/publications/Townsend_4.pdf |date=20070928083503 }} (Chapter 4). June 2005</ref> 

Alastair Leithead på [[BBC News|BBC News 24]] presenterte den 26. desember 2007 et halvtime langt program om korridoren, med særlig vekt på arbeidet til den britiske legen Alexander Duncan, som levde i eksil og ga mange ekstra mediarapporter fra det utilgjengelige området.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/6988551.stm BBC News: Doctor on call in Afghanistan]</ref> Han har også stått for TV-sending av Pamir-festivalen i området.<ref>[http://pamirtimes.wordpress.com/2007/11/20/pamir-festival-mehboob-aziz/ Pamir Times]</ref>

== Strategisk betydning ==
Afghanistan har ved flere anledninger bedt Kina om å åpne grensen i Wakhan-korridoren som en alternativ forsyningsrute for å bekjempe [[Taliban]]-opprøret, men dette har Kina motstått hovedsakelig på grunn av uro i sin vestligste provins [[Xinjiang]] som grenser til korridoren.<ref>[http://www.hindu.com/thehindu/holnus/003200906111512.htm Afghanistan tells China to open Wakhan corridor route] {{Wayback|url=http://www.hindu.com/thehindu/holnus/003200906111512.htm |date=20110108051455 }}. ''The Hindu''. Besøkt 11. juni 2009.</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/south_asia/8097933.stm China mulls Afghan border request]. ''BBC News Online''. Besøkt 12. juni 2009.</ref>  

== Turisme ==
I de senere år har Wakhan-korridoren blitt en destinasjon for eventyrlystne trekkere, og flere reiseselskaper tilbyr turer til området.<ref>Sleight, Christopher [http://news.bbc.co.uk/1/hi/scotland/tayside_and_central/8528678.stm Tourism plan for Afghan mountains]. Besøkt 25. februar 2010.</ref><ref>[http://www.mountainunity.org/trekking.html Mountain Unity] Trekking in Afghanistan</ref><ref>[http://www.greatgametravel.co.uk/afghanistan/ Great Game Travel Company] {{Wayback|url=http://www.greatgametravel.co.uk/afghanistan/ |date=20100527150535 }} Afghan trips</ref> Mountain Unity er et sosialt foretak satt opp for å fremme økonomisk utvikling i området. [[BBC]]-korrespondenten [[John Simpson (journalist)|John Simpson]] har anbefalt området som et sted der man kan ta en flott og relativt trygg ferie.<ref>Jamieson, Emma [http://www.iknowagreatplace.com/community/tips/view.aspx?id=1224&tid=909 BBC's John Simpson recommends: Trek Afghanistan] {{Wayback|url=http://www.iknowagreatplace.com/community/tips/view.aspx?id=1224&tid=909 |date=20110509222058 }}. Besøkt 7. februar 2010.</ref> Kate Humble, en TV-presentatør fra BBC, hevder at området er vakkert og gjestmildt.<ref>Humble, Kate [http://www.independent.co.uk/travel/asia/war-and-peace-kate-humble-treks-into-afghanistan-1890525.html War and peace: Kate Humble treks into Afghanistan] independent.co.uk. Besøkt 6. februar 2010.</ref>

== Se også ==
* [[Wakhan]]
* [[Durand-linjen]]
* [[Mount Imeon]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.mockandoneil.com/stg04tc.htm The Source of the Oxus River: Journey to the Wakhan Pamir & Across Dilisang Pass to Misgar (2004)]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20090901123817/http://wakhandev.org.uk/ Wakhan Development Partnership] - et prosjekt som arbeider med å forbedre livskvaliteten til befolkningen i Wakhan siden 2003
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20080413091927/http://www.avgustin.net/gallery.php?id=50 Bilder fra Wakhan-korridoren]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20100419055428/http://outside.away.com/outside/destinations/200511/afghanistan-1.html A Short Walk in the Wakhan Corridor] - artikkel av Mark Jenkins i november 2005-utgaven av magasinet ''Outside''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afghanistans geografi]]
[[Kategori:Silkeveien]]