Redigerer WRUL (kortbølgeradiostasjon)

* ''For FM-radioen med samme navn, se [[WRUL (FM-radio)]]
'''WNYW''' (Radio New York Worldwide) var en [[USA|amerikansk]] [[kortbølge]]kringkaster,<ref>[http://www.nrk.no/kanal/nrk_utenlandssendingen/1486693.html «Hva er kortbølge?»], ''NRK''</ref> som sendte fra [[Scituate (Massachusetts)|Scituate]] i [[Massachusetts]]. Under [[den andre verdenskrigen]] var dens [[kallesignal]] '''WRUL'''. Utover 1960-tallet var storhetstiden over. Den [[20. oktober]] [[1973]] anskaffet Family Stations, Inc. seg stasjonen for å bli en del av selskapets nettverk av radiostasjoner og endret dets kallesignalbokstaver til '''WYFR'''. Family Stations flyttet etter hvert senderen til [[Okeechobee (Florida)|Okeechobee]] i [[Florida]]. Senderen i Scituate fortsatte å sende fram til [[16. november]] [[1979]] da den ble stengt av for siste gang.

== Historie ==
=== Opprettelse ===
Den [[15. oktober]] [[1927]] ble [[Walter Lemmon]] ([[1896]]-[[1971]]), en radioingeniør som hadde arbeidet for [[IBM]], gitt bevilgning til den første radiolisens for kortbølger i USA. Han begynte å eksperimentere med kortbølgestasjonen W1XAL i [[Boston]] i [[Massachusetts]]. I 1935 begynte stasjonen å sende ikke-kommersiell, pedagogiske og kulturelle programmer. Støttet av veldedige organisasjoner, blant annet [[Rockefeller-stiftelsen]], ble den drevet uten profitthensyn.<ref name="patriotledger">O’keefe, Jim (8. august 2010): [http://www.patriotledger.com/article/20100808/News/308089859 «Scituate's radio station helped save the world»], ''Patriot Ledger''</ref><ref>Buxton, William J. (2009): [http://www.rockarch.org/publications/resrep/buxton2.pdf ''Rockefeller Family Support for W1XAL/WRUL, «Boston’s Vest-pocket BBC»''] {{Wayback|url=http://www.rockarch.org/publications/resrep/buxton2.pdf |date=20130617153203 }} (PDF), ''Rockarch.org''</ref> Walter Lemmon ønsket å nå bredest mulig ut; han solgte sendetid til religiøse misjonærgrupper, og hadde sendinger i åtte ulike språk. Han tilbød til og med slik trivielle programmer som å samle på [[frimerke]]r på norsk språk.<ref name="patriotledger"/>

=== WRUL i propagandakrigen ===
Fire dager etter [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] erklærte krig mot [[Nazi-Tyskland]] den [[7. september]] [[1939]] utpekte den føderale kommisjonen for kommunikasjon (''Federal Communications Commission'', FCC) kallesignalbokstavene WRUL for stasjonen. De sto for ''World Radio University Listeners''. Ettersom radiostasjonen hadde en stor, verdensomspennende lytterskare, som jevnlig brevvekslet med stasjonen, og hadde et kraftig sendeapparat, ble stasjonen vurdert av [[British Security Co-ordination]] (BSC), en dekkorganisasjon for Storbritannias [[Secret Intelligence Service|hemmelige tjenester]] etablert i [[New York City]], som et verktøy for å utføre politisk krigføring på vegne av britene. Til tross for at stasjonen sendte på mange språk, var det store flertallet av sendingen på engelsk slik BSC sørget via tredjepart å skaffe finansering, oversettere, og utenlandskspråklige programledere for å framstille radioprogrammer av høy kvalitet i flere språk. BSC sørget også for materiale som kunne bli sendt, og ved 1941 hadde WRUL uten å vite det blitt et underbruk av BSC, skjønt utad var det uavhengig og var selv fast i troen på at stasjonen var det.<ref>Stephenson, William Samuel (1999): ''British Security Coordination: The Secret History of British Intelligence in the Americas, 1940-1945'', Fromm Intl, s. 60-62</ref><ref>Boyd, William (19. august 2006): [https://www.theguardian.com/uk/2006/aug/19/military.secondworldwar «The secret persuaders»], ''The Guaridan''</ref>

Fra [[1939]] til [[1942]] sendte WRUL radio til [[Europa]] og [[Sør-Amerika]] på åtte språk, men også i USA over et uformelt nettverk på over 300 radiostasjoner, inkludert [[WNYC]] i [[New York City]]. Som følge av etableringen av hva som ble [[OSS]],<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/intelligence-history/oss/art03.htm «What Was OSS?»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/intelligence-history/oss/art03.htm |date=20160927004452 }}, ''CIA''</ref> ble amerikansk [[propaganda]] gitt til stasjonen, men det var ikke før USA ble med i den andre verdenskrig at BSC overga sin kontroll til amerikanerne. Som alle amerikanske [[kortbølge]]stasjoner, leide den amerikanske regjeringen i november 1942 WRUL for ytterligere krigspropaganda. WRUL fikk tillatelse til å gjenoppta delvis uavhengig radiosendinger i [[1947]], og full uavhengighet først i [[1954]].

=== Norsk involvering ===
Etter at felttoget i Norge var over kom norsk radio under kontroll av [[Vidkun Quislings første regjering|Quislings regjering]] og [[Nazi-Tyskland]], som beordret alle norske handelsskip til umiddelbart å gå til tyske, italienske eller japanske havner. Norges ambassadør i [[Washington]], [[Wilhelm von Munthe af Morgenstierne]], var informert med dette.<ref name="patriotledger"/> Han overtalte Lemmon til å la ham sende på WRUL på vegne av den frie norske regjeringen i London og tilbakekalle ordren fra de nazistiske styresmaktene i Norge. Ingen norske skip seilte til [[aksemaktene]]s havner,<ref name="patriotledger"/> men søkte isteden til [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert havn]].

[[Johan Nygaardsvolds regjering]] ønsket å styrke de norske sendinger fra det nøytrale USA og sendte daværende tekniker i [[NRK]], [[Gunnar Nygård]] til USA. I [[Boston]] fikk NRK i september 1940 tilgang til å sende norske sendinger over WRUL med en daglig halvtime beregnet på sjøfolkene i den norske [[handelsflåten]] som befant seg over hele kloden. Nygård ledet sendingene sammen med [[Finn Lied]] og Karl K. Larsen under hele krigen og ble kjent som «Stemmen fra Boston». Stasjonens studio lå i Boston og de kraftige [[kortbølge]]senderne som kunne høres i [[Atlanterhavet]], [[Indiahavet]] og store deler av [[Stillehavet]]. Deler av de norske sendingene ble også framstilt av regjeringens informasjonskontor i [[New York]], hvor blant annet også [[Sigrid Undset]] og [[Hans Olav]] arbeidet.<ref>[[Alf R. Jacobsen|Jacobsen, Alf R.]] (2015): ''På havets bunn. Sjøkrig og skattejakt'', Vega forlag, s. 48</ref>

Sendingene var populære blant [[krigsseiler]]ne. Sjøfolk som var innom Boston fikk anledning til å sende hilsener til sine kamerater på andre båter et eller annet sted på kloden, og den er nevnt i flere bøker om handelsflåten og [[konvoi]]seilasen, blant annet i [[Lise Lindbæk]]s ''Tusen norske skip''. Her fortelles at sjøfolk som hadde rømt fra den internerte båten, [[MS «Lidvard» (1939)|MS «Lidvard»]]<ref>[http://www.warsailors.com/singleships/lidvard.html «M/S Lidvard»], ''Warsailors.com''</ref> kunne hilse og fortelle sine kamerater som forsatt befant seg innesperret i [[Dakar]] om vellykket flukt. Den er også nevnt flere ganger i [[Jon Michelet]]s epos om krigsseilerne, ''[[En sjøens helt - Skogsmatrosen|En sjøens helt]]'' (2012).

=== Etterkrigstiden ===
I 1960 hadde WRUL sitt andre studio i New York City, og «muligens det største publikumet til noen radiostasjon i hele verden», som ''[[New York Herald Tribune]]'' skrev. Stasjonen aksepterte også de amerikanske myndighetene lot den sende hemmelige beskjeder fra eksilkubanere til [[Cuba]]. Da [[Cubakrisen]] var over ga president [[John F. Kennedy]] radiostasjonen en særskilt rosende omtale, men det ble også stasjonens siste storhetstid. I løpet av [[1960-tallet|1960-]] og 1970-tallet gjennomgikk radiostasjonen en katastrofal brann som satte den tilbake, og gikk gjennom flere nye eiere.<ref name="patriotledger"/>

Det store mediaselskapet [[Metromedia]] kjøpte stasjonen i 1960. I juni 1962 kjøpte Educational Broadcasting Corporation (nå [[Bonneville International]]) stasjonen. Dette selskapet var eid av [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]], mer kjent som mormonere. Den 1. juni 1966 endret WRUL sine bokstaver til WNYW som sto for Radio New York Worldwide. Den benyttet studioene i New York City og et voksent samtidsformat sammen med materiale fra ABC Radio eller CBS Radio til halvtimes eller times nyhetssendinger, og fra dets søsterstasjon WRFM. Personalet fra WRFM kunne også ha adskilte skift på WNYW. Stasjonen forsøkte å få mer kommersielle programmer, men det var få annonsører ettersom det var vanskelig å beregne lytteroppslutning for det brede geografiske området som kortbølgeradioer vanligvis dekket.

I [[1970]] tilbød Bonneville å selge radiostasjonen til den amerikanske regjeringen for en symbolsk betaling på 1 dollar for bruk av propagandastasjonen [[Voice of America]], men intet salg skjedde. I [[1974]] greide Bonneville å selge WNYW. Kallesignalet ble overført til [[Fox Broadcasting Company]]. I [[1977]] hadde stasjonen flyttet fra Scituate til [[Okeechobee (Florida)|Okeechobee]] i Florida, og da var det ingenting igjen av radioens tidligere historie.<ref name="patriotledger"/>

== Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[https://www.patriotledger.com/article/20100808/News/308089859 Om gamle WRUL]
*[http://www.stellamaris.no/wrulwar.htm About the WRUL programs “Norway fights on” and “the Spirit of the Vikings”]
*[http://www.stellamaris.no/wnyw2.htm Powerpoint presentasjon fra 2004 om WNYW Radio New York Worldwide av Lou Josephs]
*[http://www.stellamaris.no/wnyw3.htm The Global Medium on the Massachusetts Coast(2004): A short history of WRUL Radio Boston, WNYW Radio New York Worldwide and WYFR Family Radio av Lou Josephs]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radiokanaler i USA]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Radiokanaler etablert i 1927]]
[[Kategori:Radiokanaler opphørt i 1979]]