Redigerer Vy

{{forveksles|Norges Statsbaner}}
{{Infoboks firma}}

[[Fil:Vy Bybil.jpg|thumb|Vy GreenMobility]]
'''Vygruppen AS''', markedsført som '''Vy''', tidligere '''Norges Statsbaner''' ('''NSB'''), er et [[Norge|norsk]] transportkonsern eid av staten ved [[Samferdselsdepartementet]]. Selskapet driver primært tog- og godstrafikk på jernbane og persontransport med buss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/bane-nor-ma-kalles-ved-sitt-rette-navn-norges-statsbaner/465699|tittel=Bane NOR må kalles ved sitt rette navn: Norges Statsbaner|besøksdato=24. mai 2019|forfattere=Erling Sæther|dato=23. mai 2019|forlag=Teknisk ukeblad|sitat=Nettbuss vant mange anbud og er nå det overlegent største busselskapet i Norden med nesten 7.000 ansatte, nesten det doble av antall ansatte i jernbaneselskapet. Faktisk er Vy nå i hovedsak et busselskap som også driver togtjenester.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vy.no/vygruppen/om-oss|tittel=Om oss - vy.no|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=www.vy.no|forlag=|sitat=}}</ref>

Persontogvirksomheten i konsernet består av Vygruppen med datterselskapene [[Vy Gjøvikbanen]] og [[Vy Tåg]]. Bussvirksomheten i konsernet utføres av datterselskapet [[Vy Buss]], og godstogvirskomheten utføres av [[CargoNet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vy.no/om-vy|tittel=Om Vygruppen {{!}} vy.no|besøksdato=2019-03-18|verk=www.vy.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190312134835/https://www.vy.no/om-vy|arkivdato=2019-03-12|url-status=død}}</ref>

Selskapet har røtter i [[Norges Statsbaner]] (NSB) som bygget og drev jernbaner i Norge fra 1883 til 1996. I 1996 ble trafikkdelen i statsbanene etter et [[Stortinget|stortingsvedtak]] organisert som [[særlovselskap]]et Norges Statsbaner BA (fortsatt kalt NSB),<ref>{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=984661177|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene|forfattere=|dato=|verk=w2.brreg.no|forlag=|sitat=}}</ref> mens infrastrukturdelen ble videreført i forvaltningsorganet [[Jernbaneverket]] (senere [[Bane NOR]]). Norges Statsbaner BA ble et [[statsaksjeselskap]] under navnet Norges statsbaner AS i 2002. Selskapets styre vedtok å endre navn til Vygruppen i 2019 uten politisk behandling; navneendringen var svært omstridt og ble kritisert av [[Språkrådet]] og opposisjonen på [[Stortinget]].<ref name="frifagbevegelse" />

I 2015 ble det gjennomført 72,4 millioner reiser med konsernets tog, hvorav 67,1 millioner i Norge og 5,3 i Sverige. 372 748 containere ble fraktet med konsernets godstog, og 109,6 millioner bussreiser ble foretatt, hvorav 75,3 millioner i Norge og 34,2 i Sverige.<ref name="årsrapport2015" />

Totalt har Vygruppen ca. {{formatnum:10000}} ansatte i Norge og Sverige, både innefor buss og tog. {{formatnum:3184}} av disse jobber innenfor togvirksomheten.<ref>[https://www.nrk.no/norge/vy-tapte-for-andre-gang---ma-ned-i-storrelse-1.14591655]</ref>

==Historie==
[[Fil:E12271-41.jpg|thumb|[[NSB type 73]] i ekspresstog 41 ved Krogstadsanden rett nord for Støren, 30. august 2008]]
De første store skrittene fra Statsbanene som en enhetlig forvaltningsbedrift til dagens oppdeling av jernbanemarkedet ble foretatt 1. januar 1989, da man gikk bort fra jernbanedistriktene og over til en divisjonering av selskapet basert på markeds- og fagområder. To markedsområder hadde allerede blitt divisjonert tidligere, Reisebyrådivisjonen ([[NSB Reisebyrå]]) fra 1. januar 1985 og Biltrafikkdivisjonen ([[NSB Biltrafikk]]) fra 1. september 1988, men fra 1989 ble også Persontrafikkdivisjonen, Godstrafikkdivisjonen, Eiendomsdivisjonen, Materielldivisjonen og Banedivisjonen opprettet.<ref name="årsrapport1988" /> Fra 1. januar 1990 ble Statsbanene regnskapmessig delt i to, der de fleste divisjonene ble lagt under «trafikkdelen», mens banedivisjonen ble lagt under «kjørevegsdelen».{{tr}} I 1990 gikk flertallet i styret også inn for at hele selskapet eller trafikkdelen i fremtiden burde omdannes til et særlovselskap eller statseid aksjeselskap. Dette var under [[Jan P. Syses regjering]], men [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland III-regjeringen]], som overtok i løpet av høsten, signaliserte at dette ikke var aktuelt å gå videre med da.<ref name="årsrapport1990" />

22. mai 1995 vedtok styret å utrede overgang til statsaksjeselskap, og 26. juni ble det besluttet at NSB Biltrafikk og NSB Reisebyrå skulle omdannes til egne akseselskaper fra 1. januar 1996. Omdannelsen av NSB Reisebyrå ble vedtatt av Stortinget 15. desember, og NSB Reisebyrå AS ble stiftet 19. desember, mens NSB Biltrafikk ble inntil videre satt på vent.<ref name="årsrapport1995" /> 14. november 1996 vedtok Stortinget at trafikkdelen skulle omdannes til et [[særlovselskap]] med [[Samferdselsdepartementet]] som eier og [[Norges samferdselsminister|samferdselsministeren]] som generalforsamling, og 1. desember 1996 ble Norges Statsbaner BA<ref name="nsbba-kunn" /> opprettet. Forskjellen mellom særlovselskapet og et vanlig statlig aksjeselskap var at de ansatte fikk beholde de fleste rettighetene de hadde fra det gamle selskapet. Samme dag ble NSB Biltrafikk skilt ut som eget datterselskap og underkonsern, mens datterselskapene NSB Reisebyrå og [[Flytoget AS|NSB Gardermobanen]] ble med inn i konsernet. Infrastrukturdelen ble videreført i JBV.<ref name="st-prp-2-1996-97" /><ref name="st-prp-4-1996-97" /><ref name="s-31-1996-97" /><ref name="årsrapport1996" /> Alle stasjoner og stasjonsområder bygget fram til da ble overdratt til NSB BAs eiendomsvirksomhet, ikke Jernbaneverket. Ved delingen av Statsbanene ble det opprettholdt felles styre og administrerende direktør med JBV, men dette opphørte fra 1. juli 1999.<ref name="årsrapport1999-styret" />

===Konsernhistorikk===
Mellom 1999 og 2002 ble en rekke virksomhetsområder skilt ut i egne datterselskaper, noen heleide, noen deleide, og noen ble solgt ganske fort. 1. juli 1999 ble virksomheten for oppgradering og ombygging av rullende materiell (NSB Materiellfornyelse) skilt ut i Mitrans AS med hovedkontor på Sundland i [[Drammen]].<ref name="nsb1999-03-18" /><ref name="årsrapport2001" /> Med virkning fra 1. januar 2000 ble datterselskapet NSB Reisebyrå solgt til [[Egencia|Via Gruppen]]. 10. februar ble NSB Biltrafikk delt i to, der bussaktivitetene fortsatte som [[Vy Buss|Nettbuss]], mens lastebilaktivitetene ble skilt ut i [[Nettlast]], som 15. november ble solgt til [[Posten Norge]]. 12. mai 2000 etablerte NSB i samarbeid med [[Statens Järnvägar|SJ]] selskapet [[Linx]], som etter hvert skulle overta den internasjonale persontrafikken mellom de tre skandinaviske hovedstedene. I september 2000 ble [[NSB Arkitektkontor|NSBs arkitektkontor]] skilt ut i Linje arkitekter AS, der NSB hadde en eierandel på 30&nbsp;%. Eiendomsutviklingsselskapet NSB Eiendomsutvikling AS, som var blitt opprettet som datterselskap 18. desember 1998, byttet 1. desember 2000 navn til [[Rom Eiendom]] og ble fra 1. januar 2001 operativt.<ref name="årsrapport2000" />

IT-tjenester ble skilt ut i [[Arrive]] 1. juli 2001, togrenhold i NSB Trafikkservice AS (eid 15&nbsp;% av danske [[Integrated Service Solutions]]) 1. oktober og forsikringer i NSB Forsikring AS 1. desember.<ref name="årsrapport2001" /> 1. januar 2002 ble NSB Gods skilt ut i [[CargoNet]], ekspressgods i Ekspressgods AS, teknisk vedlikehold i [[Mantena]] og eiendomsvirksomhet i NSB Eiendom AS. Det svenske statseide godstrafikkselskapet [[Green Cargo]] fikk ved opprettelsen en eierandel i CargoNet på 45&nbsp;% som en byttehandel der CargoNet overtok alle aksjene i [[Kombiterminal|kombitransport]]selskapet RailCombi AB. Samme dato etablerte også Nettbuss bussvirksomhet i Sverige ved å ta over [[Nettbuss Sverige|Rimbom]]-konsernet.<ref name="årsrapport2002" /> 1. juli 2002 ble selskapsformen til NSB endret fra [[særlovselskap]] til [[statsaksjeselskap]] og navnet ble Norges Statsbaner AS.<ref name="st-prp-62-2001–2002" /> 1. januar 2003 ble [[Flytoget AS]] (tidligere NSB Gardermobanen) solgt til Samferdselsdepartementet, og var dermed ikke lenger en del av NSB-konsernet.<ref name="årsrapport2002" />

Ved utgangen av 2003 ble selskapet Ekspressgods avviklet.<ref name="årsrapport2003" /> Eierskapet i MiTrans ble 1. januar 2004 overført til datterselskapet Mantena. 26. mars 2004 endret NSB Forsikring navn til Finse Forsikring AS. 13. mai 2004 ble det vedtatt å legge ned datterselskapet Linx ved utgangen av året, og NSB tok over trafikken til Göteborg selv fra 1. januar 2005. 3. desember 2004 inngikk NSB opsjonsavtale om å kjøpe 34&nbsp;% av aksjene i [[Svenska Tågkompaniet]],<ref name="årsrapport2004" /> med overtakelse 1. april 2005. 30. mai 2005 ble NSBs datterselskap [[NSB Gjøvikbanen|NSB Anbud]] tildelt anbudet for persontrafikk på [[Gjøvikbanen]] fra juni 2006 og ti år fremover med inntil to års forlengelse. 18. november 2005 utvidet Nettbuss aktivitetene til Danmark ved å opprette [[Nettbuss Danmark|Netbus Holding]], som 2. desember inngikk avtale om å overta alle aksjene i Partner Bus A/S i [[Frederikssund]]. I løpet av 2005 solgte NSB seg ytterligere ned i NSB Trafikkservice til 55&nbsp;% med ISS som kjøper.<ref name="årsrapport2005" /> Fra 1. januar 2007 ble NSB Eiendom fusjonert inn i ROM eiendom. 10. januar 2007 kjøpte NSB resterende aksjer i Svenska Tågkompaniet som da ble et heleid datterselskap.<ref name="årsrapport2006" /> I november 2010 overtok NSB resterende aksjer i CargoNet fra Green Cargo.<ref name="årsrapport2010" /> I mars 2014 ble Arrive oppløst.

===Trafikk===
Ved etableringen tok selskapet over all rutegående togtrafikk fra de gamle Statsbanene, med persontog under NSB Persontrafikk og godstog under NSB Gods som tidligere. I april 1999 lanserte NSB nye merkevarer for persontrafikken, der [[lokaltog]] skulle bli markedsført som NSB Puls, [[regiontog]] som NSB Agenda og [[fjerntog]] som NSB Signatur.<ref name="nsb1999-04-22" /> 1. juli samme år ble persontrafikken omorganisert med separete resultatenheter for de forskjellige togtypene. I Sør-Norge ble lokaltogene (Puls) lagt til NSB Kortdistanse, regiontogene (Agenda) til NSB Mellomdistanse og fjerntogene (Signatur) til NSB Langdistanse, mens NSB Persontrafikk Nord i Trondheim skulle ha ansvar for alle typer persontog med dieselmateriell.<ref name="nsb1999-05-31" /><ref name="årsrapport1999-utdrag" /> 1. januar 2002 ble all trafikk i NSB Gods overført til det nyetablerte datterselskapet [[CargoNet]]. I februar 2003 valgte man å gå bort fra de forskjellige merkevarene og samle alt under NSB Persontog.<ref name="årsrapport2003" /> Siden da har lokaltogene blitt omtalt som NSB Lokaltog, mens regiontog og fjerntog har blitt omtalt som NSB Regiontog.<ref name="årsrapport2004" />

NSB og Samferdselsdepartementet inngikk 4. januar 2012 avtale om statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB for årene 2012–2017, der strekninger, rutefrekvens og mange andre forhold er regulert.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/tema/jernbane_og_jernbanetransport/kjop-av-persontransporttjenester.html?id=449035 ''Kjøp av persontransporttjenester.'' Samferdselsdepartementets hjemmeside, uten dato.] (besøkt 5. januar 2012)</ref>

9. desember 2012 var det en omfattende endring av lokal- og regiontogruter i Oslo-området i samarbeid med [[Ruter]]. Alle ruter ble lagt om for å få mest mulig hensiktsmessig bruk av sporkapasiteten og forutsigbare rutetider. I tillegg ble rutenumrene totalt endret ved at man fikk en prefiksbokstav for å kunne skille lokaltog og regiontog, og antall siffer i rutenummeret angir rutetype.<ref name="nrkost2012-12-03" /> Det ble en ytterligere endring ved ruteskiftet 14. desember 2014, da regiontogene som hadde gått Skien–Lillehammer ble splittet opp til å gå Skien–Eidsvoll og Drammen–Lillehammer med togbytte i Oslo. I tillegg ble lokaltogene på Trønderbanen forlenget sørover til Melhus og Lundamo, mens antall avganger på Sørldandsbanen ble doblet.<ref name="nsb2014-12-11" />

===Omdømme på 2000-tallet===
NSB opplevde mye motgang i løpet av de første årene i det nye millenniet. [[Åsta-ulykken]] i 2000, mangel på [[lokomotivfører]]e, hyppige forsinkelser og leverandørenes problemer med det nye togmateriellet ga selskapet et dårlig omdømme.{{tr}}

===Navnebytte===
[[Fil:NSB (Norske tog) 75-39 i Vy-dekor, Sundhaugen, Drammen.jpg|mini|Togsett i Vy-dekor på Sundhaugen i Drammen.{{Byline|Øyvind Berg}}]]
Styret<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/nsb-og-nettbuss-blir-ei-felles-merkevare-og-skiftar-nam/id2632119/|tittel=NSB og Nettbuss blir ei felles merkevare og skiftar namn|besøksdato=2019-03-12|dato=2019-03-12|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> i NSB kunngjorde 12. mars 2019 at NSB og Nettbuss skulle endre navn til Vy.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vy.no/|besøksdato=2019-03-12|verk=www.vy.no}}</ref> Styret mente at NSB-navnet var lite representativt per 2019, siden ⅔ av de ansatte i konsernet nå jobbet i Nettbuss og selve baneinfrastrukturen hadde tilhørt Jernbaneverket/Bane NOR siden 1996.<ref>[https://www.tv2.no/a/10475257/ tv2.no] - ''NSB bytter navn til Vy'' (12.03.2019)</ref> Navnebyttet ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling i NSB 22. mars 2019,<ref>{{Kilde www|url=http://nettavisen.no/artikkel/3423609990|tittel=Reklamebyrå tatt på senga - «Vi er Vy»|besøksdato=2019-03-12|fornavn=Trond|etternavn=Lepperød|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> og fikk virkning fra 24. april.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dinside.no/a/70862570|tittel=VY: Dette koster navnebyttet|besøksdato=2019-03-12|dato=2019-03-12|fornavn=Kristin|etternavn=Sørdal|språk=no|verk=DinSide.no}}</ref> Det nye [[merkenavn]]et Vy ble laget av arkitektkontoret [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70863897|tittel=Slik svarer Snøhetta på kritikken|besøksdato=2019-03-12|dato=2019-03-12|fornavn=Mathilde|etternavn=Lea|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://snohetta.com/news/434-snohetta-designs-a-visionary-new-name-and-visual-identity-for-the-norwegian-state-railways|tittel=Snøhetta Designs a Visionary New Name and Visual Identity for the Norwegian State Railways|besøksdato=2019-03-12|språk=en-US|verk=snohetta.com|arkiv-dato=2019-04-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190402175004/https://snohetta.com/news/434-snohetta-designs-a-visionary-new-name-and-visual-identity-for-the-norwegian-state-railways|url-status=yes}}</ref> Gjennom patentbyrået [[Zacco]] søkte NSB 17. juli 2018 om [[varemerke]]registrering for Vy. Registreringen trådte i kraft 30. november samme år.<ref name="patentstyret301384" /> Det nye navnebyttet fra NSB til Vy ble lansert på Oslo S med pressekonferanse den 12 mars 2019. Her ble det vist frem Vy tog Flirt 75-39 og Vy buss(KJ15307), Vy bil(EV25757) med Vy logo og Vy grønne farger og design. Etter at det ble påpekt at foretaksloven krever at et foretaksnavn må bestå av minst tre bokstaver uttalte NSB at de ville registrere selskapet under et annet navn.<ref>«[https://www.aftenposten.no/norge/i/a25yBa/NSB-skal-skifte-navn-til-Vy-Men-loven-sier-at-et-foretaksnavn-ma-ha-tre-bokstaver NSB skal skifte navn til Vy. Men loven sier at et foretaksnavn må ha tre bokstaver]», Aftenposten, 14. mars 2019</ref> Den 22. mars 2019 ble det besluttet i ekstraordinær generalforsamling å endre navn fra Norges Statsbaner AS til Vygruppen AS.<ref>[https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/ekstraordinar-generalforsamling-namneendring-fra-norges-statsbaner-as-til-vygruppen-as-vedtatt/id2637427/]</ref> Ifølge en undersøkelse gjennomført for [[Språkrådet]] var et stort flertall av nordmenn negative til navneendringen, mens bare 7 prosent var positive.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/2Gbw4x/Folk-flest-misliker-navnene-Vy_-Equinor-og-Oslo-Met Folk flest misliker navnene Vy, Equinor og Oslo Met], Aftenposten, 2. juli 2019</ref> På sosiale medier ble navnendringen møtt med sterke reaksjoner,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70862419|tittel=Twitter tar av etter NSBs navneskifte|besøksdato=2020-01-28|dato=2019-03-12|fornavn=Helene H.|etternavn=Rossholt|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> og blant annet gitt opphav til den satiriske parodi-kontoen VyNotTravel.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://twitter.com/vytravel|tittel=VyNotTravel (@VyTravel) {{!}} Twitter|besøksdato=2020-01-28|språk=no|verk=twitter.com}}</ref> Vy har også måttet slette og omsider stenge kommentarfeltet sitt på YouTube om sin navneendring, på grunn av negative meninger fra publikum.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=NSB og Nettbuss blir Vy|url=https://www.youtube.com/watch?v=9xgU1LZ6G3s|språk=nb-NO|besøksdato=2020-01-28}}</ref> Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet var sterkt kritiske til navneendringen; Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson [[Sverre Myrli]] omtalte det som «galskap», mens SV-leder [[Audun Lysbakken]] uttalte at SV vil gå inn for å samle bane og tog i et felles selskap som «skal ha et skikkelig navn, for eksempel NSB». [[Språkrådet]] som faginstans for statlige navn uttalte at deres råd var å beholde navnet NSB og at «det er en del av den norske kulturarven, det er et godt innarbeidet navn og kundene vet hva det står for».<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/xRG5nV/ap-om-nsbs-nye-navn-galskapen-vil-ingen-ende-ta Ap om NSBs nye navn: – Galskapen vil ingen ende ta], Aftenposten</ref><ref name="frifagbevegelse">[https://frifagbevegelse.no/aktuell/her-er-prislappen-nar-nsb-skifter-navn--galskapen-vil-ingen-ende-ta-mener-ap-6.468.616621.cee3f4e432 Her er prislappen når NSB skifter navn: – Galskapen vil ingen ende ta, mener Ap], Fri Fagbevegelse</ref>

==Dagens persontrafikk i Norge==
[[Fil:NSB Class 69 and 72 in Drammen.jpg|mini|Lokaltog i Oslo-området av [[Type 69 (motorvognsett)|type 69]] og [[Type 72 (motorvognsett)|72]] på Skamarken i [[Drammen]].{{byline|Knut-Olav Hoven}}]]
Selskapet hadde tidligere det meste av persontrafikken på det norske jernbanenettet, men i forbindelse med [[Jernbanedirektoratet]]s konkurranser om [[offentlig kjøp av persontogtrafikk i Norge]] tok [[Go-Ahead Norge|Go-Ahead]] over trafikken på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen den 15. desember 2019, og [[SJ Norge]] tok over trafikken på Dovrebanen og Rørosbanen og alt annet nordover til Bodø fra 8. juni 2020.

Morselskapet opererer persontog i det norske jernbanenettet på Østlandet, og på Flåmsbana som teknisk operatør for [[Flåm Utvikling]]. I tillegg opereres trafikken på Gjøvikbanen av datterselskapet [[Vy Gjøvikbanen]] siden 11. juni 2006, og på Bergensbanen og Vossebanen av datterselskapet Vy Tog siden 13. desember 2020. Trafikkpakke 4 og 5, som omfatter trafikken på Østlandet, er ventet å ha trafikkstart i henholdsvis desember 2022 og desember 2024 i forbindelse med åpningen av store jernbaneprosjekter.

For lokal- og regionaltrafikken på Østlandet er det siden 2012 tatt i bruk nye rutenumre. De har en prefiksbokstav som er «L» for lokaltog og «R» for regiontog. De indre lokaltogene som opererer som [[forstadsbane]] har et énsifret tall, mens de øvrige har et tosifret tall. Første siffer henger sammen med hvilken «korridor» togene betjener.

===Som teknisk operatør for Flåm Utvikling===
* {{Jbikon/Norge|R45}} [[Flåm stasjon|Flåm]] – [[Myrdal stasjon|Myrdal]] ([[Flåmsbana]])

===Kjøres av datterselskapet Vy Tog===
* {{Jbikon/Norge|F4}} [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] – [[Bergen stasjon|Bergen]] ([[Bergensbanen]])
* {{Jbikon/Norge|L4}} [[Bergen stasjon|Bergen]] – [[Arna stasjon|Arna]]
* {{Jbikon/Norge|R40}} [[Bergen stasjon|Bergen]] – [[Voss stasjon|Voss]] – [[Myrdal stasjon|Myrdal]]

=== Kjøres av datterselskapet Vy Gjøvikbanen ===

* RE30 Oslo S - Roa - Gjøvik
* R31 Oslo S - Harestua - Jaren

===Rutepakke 4===
[[Fil:20190808130350 IMG 0466.jpg|mini|Vy Lokaltog til Eidsvoll]]
* {{Jbikon/Norge|L1}} [[Spikkestad stasjon|Spikkestad]] - [[Asker stasjon|Asker]] - [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]]
* {{Jbikon/Norge|L2}} [[Stabekk stasjon|Stabekk]] - [[Lysaker stasjon|Lysaker]] - [[Ski stasjon|Ski]]
* L2x Oslo S - Ski
* {{Jbikon/Norge|RE20}} [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] – [[Halden stasjon|Halden]] - [[Göteborg sentralstasjon|Göteborg C]]
* RX20 Oslo S - Fredrikstad
* {{Jbikon/Norge|R21}} Stabekk – [[Moss stasjon|Moss]]
* {{Jbikon/Norge|R22}} [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] – [[Mysen stasjon|Mysen]] - [[Rakkestad stasjon|Rakkestad]]
* {{Jbikon/Norge|R23}} [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] - [[Ski stasjon|Ski]]
* R23x Oslo S - Moss

===Rutepakke 5===
* {{Jbikon/Norge|RE10}} ([[Dombås stasjon|Dombås]] -) [[Lillehammer stasjon|Lillehammer]] – [[Drammen stasjon|Drammen]]
* {{Jbikon/Norge|RE11}} [[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]] - [[Skien stasjon|Skien]]
* RX11 Eidsvoll - Skien
* {{Jbikon/Norge|R12}} [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]] - [[Eidsvoll stasjon|Eidsvoll]]
* {{Jbikon/Norge|R13}} ([[Kongsberg stasjon|Kongsberg]] -) [[Drammen stasjon|Drammen]] - [[Dal stasjon|Dal]]
* {{Jbikon/Norge|R14}} [[Asker stasjon|Asker]] - [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]]
* {{Jbikon/Norge|R55}} [[Notodden skysstasjon|Notodden]] - [[Porsgrunn stasjon|Porsgrunn]] ([[Bratsbergbanen]])

== Konsern ==
=== Heleide datterselskaper ===
* Agilia – driver renhold av tog og graffitifjerning
* [[CargoNet]] – driver godstransport på jernbane i Norge og Sverige
* Finse Forsikring – forsikringsselskap for selskapene i konsernet (selv[[assurandør]])
* [[Vy Buss]] – driver persontransport med buss og tungbilverksteder i Norge og Sverige
* [[Vy Gjøvikbanen]] – [[anbudsselskap]], driver persontrafikken på [[Gjøvikbanen]]
* Vy Mobility – øvrig mobilitetsvirksomhet
** Go Mobile – teknologiselskap, utvikler apper for kollektivtransport og taxi
** Vy Bybil<ref>{{Kilde www|url=http://www.nsbkonsernet.no/no/forsiden/nsb-med-endelig-avtale-om-elektriske-bybiler-i-oslo|tittel=NSB med endelig avtale om elektriske bybiler i Oslo|forfattere=|dato=|etternavn=NSB-konsernet|språk=no|verk=nsbkonsernet.no|forlag=|sitat=}}</ref> – bildelingstjeneste i samarbeid med danske GreenMobility
* Vy Tog – anbudsselskap, overtar persontrafikken på [[Bergensbanen]] og [[Vossebanen]] fra desember 2020
* [[Vy Tåg]] – driver persontransport på jernbane i Sverige (tidligere Svenska Tågkompaniet)

=== Felleseide datterselskaper ===
* Fjord Tours Group – eierselskap for turistvirksomhet (50&nbsp;%, resten eid av [[Fjord1]])
** [[Fjord Tours]] – turoperatør som blant annet driver «[[Norge i et nøtteskall]]» (74&nbsp;% eid av Fjord Tours Group, resten Aurland Ressursutvikling og [[Tide]])
* [[Flåm Utvikling]] – ansvarlig for persontrafikken på [[Flåmsbana]] siden 1997, Vy bemanner og drifter selve togene (50&nbsp;%, resten eid av Aurland Ressursutvikling)

=== Historisk ===
* [[Linx]] ([[Göteborg]], 2000–2004) – drev persontransport på jernbane mellom Göteborg, [[København]], [[Oslo]] og [[Stockholm]] (50&nbsp;%, resten eid av [[SJ]])

== Bilder ==
<gallery>
Vy train Oslo.jpg|Vy-tog på [[Skøyen stasjon]]
</gallery>

==Se også==
* [[Jernbanedirektoratet]]
* [[Bane NOR]]
* [[Flytoget AS]]

==Referanser==
<references>
<ref name="årsrapport1988">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154463 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1988 |sider=14–15 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1989-03-29 |format=PDF}}</ref>
<ref name="årsrapport1990">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154461 |tittel=Årsrapport for Norges Statsbaner 1990 |sider=2, 9–10 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1991-04-17 |format=PDF}}</ref>
<ref name="årsrapport1995">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154456 |tittel=Årsrapport 1995 |sider=4, 7, 36 |utgiver=[[Norges Statsbaner]] |dato=1996-04-30 |format=PDF}}</ref>
<ref name="st-prp-2-1996-97">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=2&wid=a&psid=DIVL186&pgid=a_0007 |tittel=St. prp. nr. 2 (1996–97): Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1996-09-27}}</ref>
<ref name="st-prp-4-1996-97">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=2&wid=a&psid=DIVL212 |tittel=St. prp. nr. 4 (1996–97): Om endring av forslag i St prp nr 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=1996-10-11}}</ref>
<ref name="s-31-1996-97">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=6&wid=aIa&psid=DIVL628&pgid=aIa_0195 |tittel=Innst. S. nr. 31 (1996–97): Innstilling fra samferdselskomiteen om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. St.prp. nr. 2 (1996—97) og St.prp. nr. 4 (1996—97) |utgiver=[[Samferdselskomitéen]] |dato=1996-11-07}}</ref>
<ref name="årsrapport1996">{{kilde www |url=http://hdl.handle.net/11250/154455 |tittel=Årsrapport 1996 |sider=2–12 |utgiver=NSB BA |dato=1997-05-23 |format=PDF}}</ref>
<ref name="nsb1999-03-18">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_npm-1799.htm |tittel=NSBs ombyggingsverksted i Drammen blir aksjeselskap |utgiver=NSB |dato=1999-03-18 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010210032411/http://www.nsb.no/konsern/_npm-1799.htm |arkivdato=2001-02-10}}</ref>
<ref name="nsb1999-04-22">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_npm-2599.htm |tittel=NSB i ny drakt |utgiver=NSB |dato=1999-04-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20000229091402/http://www.nsb.no/konsern/_npm-2599.htm |arkivdato=2000-02-29}}</ref>
<ref name="nsb1999-05-31">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/_npm-3599.htm |tittel=NSB omorganiserer og flater ut mot kundene |utgiver=NSB |dato=1999-05-31 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010210025334/http://www.nsb.no/konsern/_npm-3599.htm |arkivdato=2001-02-10}}</ref>
<ref name="årsrapport1999-utdrag">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/aarsrapport99/data/kon3utd.htm |tittel=Årsrapport 1999 – Utdrag fra NSBs virksomhet i 1999 |utgiver=NSB AS |dato=2000-07-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020203113722/http://www.nsb.no/konsern/aarsrapport99/data/kon3utd.htm |arkivdato=2002-02-03}}</ref>
<ref name="årsrapport1999-styret">{{kilde www |url=http://www.nsb.no/konsern/aarsrapport99/data/kon6styr.htm |tittel=Årsrapport 1999 – Styrets beretning |utgiver=NSB AS |dato=2000-07-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010210152708/http://www.nsb.no/konsern/aarsrapport99/data/kon6styr.htm |arkivdato=2001-02-10}}</ref>
<ref name="årsrapport2000">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/249?_download=true&_ts=13deda6afc8 |tittel=NSB BA Årsrapport 2000 |sider=14, 33 |utgiver=NSB BA |dato=2001-04-27 |format=PDF |besøksdato=2016-02-28 |arkiv-dato=2016-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160423123114/http://www.nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/249?_download=true&_ts=13deda6afc8 |url-status=død }}</ref>
<ref name="årsrapport2001">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/251?_download=true&_ts=13deda71170 |tittel=Årsrapport 2001 – NSB-konsernet |sider=2–6, 22, 27–28 |utgiver=NSB BA |dato=2002-04-05 |format=PDF |besøksdato=2016-02-28 |arkiv-dato=2014-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140209213123/http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/251?_download=true&_ts=13deda71170 |url-status=død }}</ref>
<ref name="st-prp-62-2001–2002">{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=2001-2002&paid=2&wid=c&psid=DIVL1418 |tittel=St. prp. nr. 62 (2001–2002): Om omdanning av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=2002-05-07}}</ref>
<ref name="årsrapport2002">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/253?_download=true&_ts=13deda7d8a8 |tittel=Årsrapport 2002 – NSB-konsernet |sider=18, 26, 32–34 |utgiver=NSB AS |dato=2003-04-04 |format=PDF |besøksdato=2016-02-28 |arkiv-dato=2014-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140209211417/http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/253?_download=true&_ts=13deda7d8a8 |url-status=død }}</ref>
<ref name="årsrapport2003">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/255?_download=true&_ts=13deda826c8 |tittel=Årsrapport 2003 – NSB-konsernet |side=23 |utgiver=NSB AS |dato=2004-04-16 |format=PDF |besøksdato=2016-04-19 |arkiv-dato=2016-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160423121357/http://www.nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/255?_download=true&_ts=13deda826c8 |url-status=død }}</ref>
<ref name="årsrapport2004">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/257?_download=true&_ts=13deda8b368 |tittel=Årsrapport 2004 – NSB-konsernet |sider=2–3, 26 |utgiver=NSB AS |dato=2005-02-18 |format=PDF |besøksdato=2016-04-19 |arkiv-dato=2016-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160423121359/http://www.nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/257?_download=true&_ts=13deda8b368 |url-status=død }}</ref>
<ref name="årsrapport2005">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/259?_download=true&_ts=13deda93450 |tittel=Årsrapport 2005 – NSB-konsernet |sider=2–4, 32–33 |utgiver=NSB AS |dato=2006-06-15 |format=PDF |besøksdato=2016-04-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140209211029/http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/259?_download=true&_ts=13deda93450 |arkivdato=2014-02-09 |url-status=død }}</ref>
<ref name="årsrapport2006">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/262?_download=true&_ts=13dedaa41d8 |tittel=Årsrapport 2006 – NSB-konsernet |sider=9, 13 |utgiver=NSB AS |dato=2007-03-08 |format=PDF |besøksdato=2016-04-19 |arkiv-dato=2014-02-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140209212348/http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/262?_download=true&_ts=13dedaa41d8 |url-status=død }}</ref>
<ref name="årsrapport2010">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/270?_download=true&_ts=13dedad9950 |tittel=Årsrapport 2010 – NSB-konsernet |side=7 |utgiver=NSB AS |dato=2011-03-16 |format=PDF |besøksdato=2016-04-20 |arkiv-dato=2016-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160423123253/http://www.nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/270?_download=true&_ts=13dedad9950 |url-status=død }}</ref>
<ref name="nrkost2012-12-03">{{kilde www |url=http://www.nrk.no/ostlandssendingen/ruteendringer-til-helgen-1.9216889 |tittel=Største ruteendring noensinne |utgiver=[[NRK Østlandssendingen]] |dato=2012-12-03 |besøksdato=2016-05-10}}</ref>
<ref name="nsb2014-12-11">{{kilde www |url=https://www.nsb.no/om-nsb/siste-fra-nsb/nsb-tilbyr-flere-tog-enn-noensinne |tittel=NSB tilbyr flere tog enn noensinne |utgiver=NSB |dato=2014-12-11 |besøksdato=2016-05-10}}</ref>
<ref name="årsrapport2015">{{kilde www |url=http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/18076?_download=true&_ts=15317f63dd8 |tittel=Årsrapport 2015 – NSB-konsernet |utgiver=NSB AS |dato=2016-02-24 |format=PDF |besøksdato=2016-02-28 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304163031/http://nsbkonsernet.no/no/finansiell-informasjon/arsrapporter/_attachment/18076?_download=true&_ts=15317f63dd8 |url-status=død }}</ref>
<ref name="nsbba-kunn">{{kilde www |url=http://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_nr.jsp?orgnr=976948343 |tittel=Kunngjøringer – 976 948 343 |utgiver=[[Foretaksregisteret]] |besøksdato=2016-02-28}}</ref>
<ref name="patentstyret301384">{{Kilde www |url=https://search.patentstyret.no/Trademark/201809369/301384 |tittel=Varemerke – Vy |utgiver=[[Patentstyret]] |besøksdato=2019-04-06 |arkiv-dato=2021-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210417233931/https://search.patentstyret.no/Trademark/201809369/301384 |url-status=død }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Norske persontogstrekninger Vy}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vy| ]]