Redigerer Vulkan

:''Se [[Vulkan (Oslo)]] for industriområdet i Oslo som ble gentrifisert på 2000-tallet. Se [[Vulkan (API)]] for IT-grensesnittet.''
[[Fil:MtCleveland ISS013-E-24184.jpg|thumb|[[Mount Cleveland|Cleveland vulkan]] i [[Aleutene]] i [[Alaska]] fotografert fra [[Den internasjonale romstasjonen]]]]
[[Fil:Dahl-Vesuvius.png|thumb|J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826)]]
En '''vulkan''' er en [[Geologi|geologisk]] formasjon, som dannes når ''[[magma]]'' (flytende masse på 700–1350 °C<ref>Dr. G. Kent Colbath: Magma Chemistry and Physical Properties; {{kilde www |url=http://www.cerritos.edu/esci/tutor/On-Line_lecture_notes/Volcanoes/Unit_11_Lecture_Magma.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130109012304/http://www.cerritos.edu/esci/tutor/On-Line_lecture_notes/Volcanoes/Unit_11_Lecture_Magma.htm |arkivdato=2013-01-09 }}</ref> fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et [[magmakammer]], og til slutt bryter gjennom overflaten. Magmaen kan så flyte nedover fjellsiden som [[lava]] – eller sendes ut som [[aske]], faste eller delvis smeltede steinblokker («bomber»), og/eller [[pyroklastisk strøm|pyroklastiske strømmer]] («glødende skyer»). 

På [[jorda]] dannes vulkaner ofte ved [[kontinentalplate]]grensene der platene dras fra hverandre eller møter hverandre. En [[Midthavsrygger|midthavsrygg]], for eksempel [[Den midtatlantiske ryggen]], kan ha vulkaner som skapes når de tektoniske platene dras fra hverandre. [[Ildringen i Stillehavet]] er et eksempel på vulkaner skapt i [[subduksjonssone]]r når plater møtes. Vulkaner kan også dannes der [[Jordskorpen|jordskorpa]] blir strukket eller tynnet ut, slik som [[Riftdalen]] i [[Afrika]] og [[Rio Grande-riften]] i [[Nord-Amerika]]. Vulkaner dannes vanligvis ikke der to tektoniske plater glir på langs av hverandre. Utenom plategrensene, forekommer vulkaner som antas å skyldes varmepunkter i jordskorpen.

== Etymologi ==
Ordet ''vulkan'' er avledet fra navnet på den italienske øya [[Vulcano]]. Ifølge den [[romersk mytologi|romerske mytologi]] er øya [[smie]]n til ildguden [[Vulkan (gud)|Vulcanus]]. Læren om vulkaner kalles ''vulkanologi.''

== Platetektonikk ==
=== Divergerende plategrenser ===
På midthavsrygger driver to [[Tektonisk plate|tektoniske plater]] fra hverandre. Ny [[havbunnsskorpe]] dannes av varm, smeltet stein som sakte avkjøles og størkner. Skorpen er svært tynn på midthavsrygger siden platene drar i hver sin retning. Trykket frigjøres på grunn av den tynne skorpen og fører til [[adiabatisk prosess|adiabatisk]] utvidelse og delvis smelting av [[mantel]]en. Denne smeltingen fører til vulkanisme og danner ny havbunnsskorpe. De fleste divergente plategrensene fins på havbunnen, og derfor skjer mesteparten av vulkanaktiviteten under sjøen. [[Black smoker]] eller svartrøykarer er eksempel på denne typen vulkansk aktivitet. Der midthavsryggen kommer over havnivå blir det dannet vulkanske øyer, som [[Island]].

=== Konvergente plategrenser ===
[[Subduksjonssone]]r er steder der to plater, vanligvis en havplate og en kontinentalplate, kolliderer. I dette tilfellet forsvinner havplaten under kontinentalplaten og danner en dyp havgrøft like utenfor kysten. Skorpen vil da smelte på grunn av varmen fra mantelen og bli til [[magma]]. Dette kommer av at vanninnholdet fører til lavere smeltepunkt. Magmaen som dannes her er ofte veldig [[viskositet|viskøs]] (tyktflytende) på grunn av det store innholdet av [[silikat]]er og kommer sjelden til overflaten, men kjøles ned i dypet. Hvis den kommer til overflaten dannes det en vulkan. Typiske eksempler på denne typen vulkaner er [[Etna]] og vulkanene i [[Ildringen i Stillehavet]].

=== Varmepunkt ===
[[Varmepunkt]]er ligger vanligvis ikke på ryggene til jordskorpeplatene, men over [[Søylestrøm|mantelplummer]], der [[konveksjon]] i jordas mantel danner søyler med varmt stoff som stiger til de møter jordskorpen, som har en tendens til å være tynnere enn andre steder på Jorda. Temperaturen i plummen får skorpen til å smelte og danne kanaler der magmaen kan trenge gjennom. Siden jordskorpeplatene flytter seg mens mantelplummane er stasjonære, vil hver vulkan etter hvert bli inaktiv og en ny vulkan dannes der jordskorpen flytter seg over søylestrømmen. Det foreligger teorier om at øyene [[Hawaii]] har blitt dannet på denne måten. 

== Vulkantyper ==
[[Fil:Pu`u `O`o crater 2007.jpg|thumb|left|Innsiden av [[Puʻu ʻŌʻō]]-krateret til vulkanen [[Kīlauea]] på øya [[Hawaii (øy)|Hawaii]], sett fra luften. Vulkanen har vært i kontinuerlig utbrudd siden 1983]]
Den vanligste oppfatningen av en vulkan er et kjegleformet fjell som spyr ut [[lava]] og giftige [[vulkangass|gasser]] fra et [[vulkankrater|krater]] på toppen. 
''Kjeglevulkaner'' er [[vulkan]]er med bratte skråninger, 33 graders helning eller mer. De blir maks 300 meter høye og er den minste av de tre vulkantypene. De andre typene er [[skjoldvulkan]] og [[sammensatt vulkan]].{{tr}} 

Dette beskriver bare en av mange typer vulkaner, og egenskapene til vulkaner er langt mer kompliserte. Oppbyggingen og atferden til vulkaner er avhengig av mange faktorer. Noen vulkaner har kuperte topper formet av [[lavadom]]er i stedet for et krater på toppen, mens andre vulkaner har landskap som massive [[platå]]er. Ventiler som støter ut vulkansk materiale (lava, som er navnet til magma som har kommet opp på overflaten, og [[vulkansk aske|aske]]) og gasser (hovedsakelig damp og magmatiske gasser) fins hvor som helst på vulkanen. Mange av disse ventilene danner mindre kjegler som den i [[Pu'u 'Ō'ō]] på den ene siden av [[Kīlauea]] på [[Hawaii]].
[[Fil:Rinjani 1994.jpg|thumb|[[Indonesia]] – [[Lombok]]: [[Rinjani]] – utbrudd i 1995. [[Lyn]] dannes ofte rundt en vulkan under utbrudd.]] 
Type vulkan avhenger blant annet av magmaens sammensetning og vulkanens plassering i forhold til [[kontinentalplate]]ne. Der hvor kontinentalplatene glir fra hverandre, dannes gjerne vulkaner med lettflytende lava. Disse har gjerne relativt rolige utbrudd, men lavaen renner fort og kan derfor være farlig. Eksempler kan være vulkanene i [[Riftdalen]] i Øst-[[Afrika]] eller [[Beerenberg]] på [[Jan Mayen]]. En annen type forekommer der hvor kontinentalplater kolliderer. Disse har gjerne tyktflytende lava som danner propper i krateret som sperrer trykket inne. Resultatet er eksplosjonsartede utbrudd, som i [[Mount St. Helens]] i [[USA]], vulkanene i [[Karibia]], [[Vesuv]] i [[Italia]] og [[Krakatau]] i [[Indonesia]]. [[Muddervulkan]]er, som er formasjoner som ofte ikke er assosiert med magmatisk aktivitet, har ofte lavere temperaturer enn ildvulkaner, bortsett fra når de egentlig er ventiler på en ildvulkan. 
[[Fil:Destructive plate margin.png|thumb|Kolliderende [[kontinentalplate]]r]]
Verdens høyeste aktive vulkan i dag er sannsynligvis [[Ojos del Salado]] som ligger på grensen mellom [[Chile]] og [[Argentina]] og har en høyde på 6&nbsp;891 moh. Den har riktignok bare vist mindre tegn til aktivitet i den senere tid. Andre meget høye aktive vulkaner er [[Llullaillaco]] (også på grensen mellom Chile og Argentina) og [[Cotopaxi]] ([[Ecuador]]).

===Veldig variasjon i eksplosivitet===
Eksplosiviteten eller energiutfoldelsen i et utbrudd varierer innen vide grenser. De voldsomste utbruddene er hundrevis av millioner ganger så energirike som de «svakeste». Som mål på energimengden i et utbrudd brukes vanligvis mengden utstøtt materiale (ejekta), hvor 10-[[logaritme]]n av dette volumet uttrykkes på VEI-skalaen (vulkaneksposivitetsindeksen). En økning på én VEI-enhet tilsvarer altså en tidobling av utstøtte masse. De «svakeste» utbruddene har en VEI på 0. Ved det eksplosive utbruddet i [[1980]] utstøtte [[Mount St. Helens]] ca. 1 km³ masse og hadde VEI 5, [[Pinatubo]] i [[1991]] hadde VEI 6; en supervulkan slipper ut minst 1000 km³ masse og har en VEI på minst 8.

===Vulkaner andre steder i [[solsystemet]]===
Av slike vulkaner kan nevnes de fire store vulkanene på [[Mars (planet)|Mars]], hvorav [[Olympus Mons]] er den største, som med sin over 20&nbsp;000 meters høyde er solsystemets høyeste kjente fjell. På overflaten til [[Venus]] finner man også flere formasjoner av vulkansk opprinnelse. Man har imidlertid ikke påvist noen vulkansk aktivitet på Venus og Mars i vår tid. Området med flest vulkaner i hele solsystemet er [[Jupiter]]s måne [[Io (måne)|Io]] med kontinuerlig og voldsom vulkansk aktivitet. [[Kryovulkan]]er (eller isvulkaner) er særlig vanlig på noen måner av [[Jupiter]], [[Saturn]] og [[Neptun]]

=== Skjoldvulkaner ===
[[Fil:PahoehoeLava.jpg|thumb|Arm av en [[lava|pāhoehoe]] strekker seg over en veg i [[Kalapana]] i den østlige riftsonen til vulkanen [[Kilauea|Kīlauea]] på [[Hawaii]].]]
{{utdypende|Skjoldvulkan}}
[[Hawaii]] og [[Island]] er eksempler på steder der vulkaner støter ut store mengder [[basalt]]isk [[lava]] i ikke-eksplosive utbrudd som gradvis bygger opp vide fjell med en skjoldlignende profil. Lavaen deres er generelt svært varm og flytende og kan derfor strømme over lange avstander. Den største skjoldvulkanen på Jorda, [[Mauna Loa]], stiger over 9&nbsp;000 m opp fra havbunnen, er 120 km i diameter og danner en del av selve øya [[Hawaii]], sammen med andre skjoldvulkaner som [[Mauna Kea]] og [[Kīlauea]]. [[Olympus Mons]] på [[Mars (planet)|Mars]] er den største skjoldvulkanen i [[solsystemet]]. Mindre utgaver av skjoldvulkaner er ''lavakjegler'' og ''lavahauger''.

=== Sinderkjegler ===
{{utdypende|Vulkankjegle}}
''[[Vulkankjegle]]r'' eller ''[[sinderkjegle]]r'' oppstår i forbindelse med utbrudd som stort sett kaster ut små biter av [[vulkansk slagg|slagg]] eller [[tuff|pyroklastisk]] stein (begge ser ut som slagg eller [[sinder]], derav navnet på vulkantypen), som bygger seg opp rundt åpningen. Disse utbruddene kan være forholdsvis kortvarige og produsere kjegleformede åser med høyder på 30 til 400 meter. De fleste sinderkjeglene har bare ett utbrudd. Sinderkjegler kan dannes som sideventiler til større vulkaner eller oppstå på egen hånd. [[Paricutín]] i [[Mexico]] og [[Sunset Crater]] i [[Arizona]] er eksempler på sinderkjegler.

=== Stratovulkaner ===
[[Fil:Aa large.jpg|thumb|I motsetning til Pāhoehoe danner ʻAʻā (utalt A-a) en grov og taggete lavastrøm.]]
{{utdypende|stratovulkan}}
''[[Stratovulkan]]er'' er høye, kjegleformede fjell som består av lavastrømmer og annet som er kastet ut av vulkanen i forskjellige lag. Det er de forskjellige lagene (stratum) som har gitt navn til denne typen vulkaner. Stratovulkaner blir også kalt komposittvulkaner. Klassiske eksempler er [[Fuji-fjellet]] i [[Japan]], [[Mayon]] på [[Filippinene]] og [[Vesuv]] og [[Stromboli]] i [[Italia]].

=== Supervulkaner ===
{{utdypende|Supervulkan}}
''Supervulkan'' er et populært uttrykk for en vulkan som har hatt minst ett ekstremt voldsomt utbrudd (superutbrudd). Den har vanligvis en større [[kaldera]]. Et superutbrudd kan skape katastrofer på enorm, av og til kontinental eller global, skala. Slike utbrudd kan føre til lavere global temperatur i mange år etter utbruddet på grunn av de store mengdene med [[svovel]] og [[aske]] som kastes ut. Dette er den farligste av alle vulkantyper. Eksempler på denne typen vulkaner er [[Yellowstone-vulkanen]] i [[Yellowstone nasjonalpark]] vest i [[USA]], [[Lake Taupo]] i [[New Zealand]] og [[Toba]]sjøen på [[Sumatra]] i [[Indonesia]]. Det sier noe om voldsomheten at Tobasjøen (kalderaen etter superutbruddet for ca. 74&nbsp;000 år siden) måler ca. 95x28 km, mens krateret etter Mount St. Helens-utbruddet måler ca. 2x3 km.

Supervulkaner er vanskelige å identifisere på grunn av de store områdene de dekker, og fordi superutbrudd er svært sjeldne. Det hittil siste var Taupo for ca. 26&nbsp;000 år siden. [[Store vulkanområder]] blir også regnet som supervulkaner på grunn av de store mengdene [[basalt]]isk lava som blir kastet ut. 

=== Undersjøiske vulkaner ===
{{utdypende|Undersjøisk vulkan}}
[[Fil:Nur05018-Pillow lavas off Hawaii.jpg|thumb|left|Putelava ([[NOAA]])]]
''[[Undersjøisk vulkan|Undersjøiske vulkaner]]'' er vanlige på havbunnen. Noen er aktive og i grunt vann kan de kaste ut damp og stein høyt over havoverflaten. Mange andre ligger på så store dyp at den enorme vekten av alt vannet over dem hindrer eksplosive utbrudd av damp og gasser, men de kan oppdages med [[hydrofon]]er og ved misfarging av vannet på grunn av [[vulkansk gass|vulkanske gasser]]. Selv store undersjøiske utbrudd kan oppstå uten at det merkes på overflaten. Som følge av rask avkjøling i vann sammenlignet med luft og økt oppdrift danner undersjøiske utbrudd ofte bratte søyler over vulkanventilene sine sammenlignet med vulkaner på landoverflaten. De kan bli så høye at de bryter havoverflaten og danner nye øyer. [[Lava|Putelava]] er vanlig i forbindelse med undersjøiske vulkaner. 

=== Subglasiale vulkaner ===
{{utdypende|Subglasial vulkan}}
[[Fil:Herðubreið-Iceland-2.jpg|thumb|[[Herðubreið]], en av [[tuya]]ene på [[Island]]]]
''[[Subglasial vulkan|Subglasiale vulkaner]]'' oppstår under en [[Innlandsis|iskalott]]. De består av flat lavautstrømning på toppen av utstrakt putelava og [[palagonitt]]. Når iskalotten smelter kollapser lavaen på toppen og danner fjell med flate topper. Så kollapser putelavaen og gir en fjellside med helling på 37,5°. Disse vulkanene blir også kalt [[platåfjell]], [[tuya]] eller (mer sjelden) moberg. Gode eksempler på denne typen vulkaner finnes på Island og i [[Britisk Columbia]]. Opphavet til uttrykket kommer fra [[Tuya Butte]], som er en av flere tuyaer i området ved [[Tuyaelva]] og [[Tuyafjellene]] nord i British Columbia. Tuya Butte var den første av denne typen vulkaner som ble analysert og navnet har derfor siden blitt brukt om alle vulkanformasjoner av denne typen.

== Vulkansk aktivitet ==
[[Fil:Volcano q.jpg|thumb|right| Utbrudd fra vulkansprekk og kanal]]
[[Fil:Volcano.jpeg|thumb|right|[[Mount St. Helens]] i [[mai]] [[1980]] kort tid etter Mount St. Helens-utbruddet den [[18. mai]]]]

En måte å klassifisere vulkaner er hyppigheten av vulkanutbrudd. Jevnlige utbrudd forekommer fra en '''aktiv vulkan''', en '''sovende vulkan''' har sjeldne utbrudd, mens en '''utslukket vulkan''' ikke har hatt historisk kjente utbrudd. Slik klassifikasjon brukes for [[turist]]er, men siden vulkaner har flere millioner års levetid blir enkeltstående hendelser som disse av liten betydning for vulkanologisk klassifisering.

Det fins egentlig ikke en konsensus hos vulkanologer om hvordan man skal definere en «aktiv» vulkan. Levetiden til en vulkan kan variere fra måneder til flere millioner år og slike karakteristikker kan oppfattes som meningsløse sammenlignet med levetiden til menneske eller til og med sivilisasjoner. For eksempel har mange av Jordas vulkaner hatt mange utbrudd de siste par tusen årene, men mange viser ikke for tiden tegn på utbrudd. Med tanke på den lange levetiden til slike vulkaner er de svært aktive. I løpet av et menneskeliv er de derimot ikke særlig aktive.

Forskere regner vanligvis en vulkan som aktiv om den er i utbrudd eller viser tegn på uro, som uvanlig [[jordskjelv]]aktivitet eller vesentlige gassutslipp. Mange forskere regner også en vulkan som aktiv om den har hatt utbrudd i historisk tid. Det er viktig å merke seg at lengden på historisk tid varierer fra region til region, i middelhavsområdet mer enn 3000 år bakover i tid, men på Hawaii bare litt mer enn 200 år. Smithsonian Global Volcanism Programs definisjon for en aktiv vulkan er at den har hatt utbrudd i løpet av de siste 10 000 år.

Sovende vulkaner er de som ikke er aktive nå for tiden (som definert over), men kan bli aktive eller få nye utbrudd igjen. Det hender likevel ofte at vulkaner som forskere regner som aktive blir omtalt som sovende av ikke-fagpersoner eller i media.

Utdødde vulkaner er de som forskerne ikke regner med vil få utbrudd igjen. Om en vulkan virkelig er utdødd eller ikke er ofte vanskelig å avgjøre. Siden [[kaldera]]en til «supervulkaner» kan ha en utbruddssyklus på millioner av år kan en kaldera som ikke har hatt utbrudd på titusenvis av år regnes som sovende og ikke utdødd. Yellowstone Caldera i Yellowstone nasjonalpark er minst to millioner år gammel, men har ikke hatt kraftige utbrudd på rundt {{formatnum:640000}} år, selv om det har vært noe aktivitet i nyere tid. Det har vært hydrotermale utbrudd for mindre enn {{formatnum:10000}} år siden og lavastrømmer for om lag {{formatnum:70000}} år siden. På grunn av dette regnes ikke Yellowstone Caldera som utdødd. Faktisk produserer kalderaen ofte jordskjelv, har et særs aktivt geotermisk system og fører til at jordoverflaten hever seg.

== Vulkansk materiale ==
=== Lavasamansetning ===
[[Fil:Lava channel overflow.JPG|mini|Pāhoehoe [[lava]]strøm på [[Hawaii]]. Bildet viser noen få overløp av hovedkanalen til lavaen.]]
En annen måte å klassifisere vulkaner på er etter hva slags sammensetning [[lava]]en som velter ut har, siden dette påvirker formen til vulkanen. Lava kan generelt klassifiseres i fire forskjellige grupper (Cas & Wright, 1987):
* Om [[magma]]en inneholder  mye (>63 %) [[silikat]] blir lavaen kalt [[Felsiske mineraler|felsisk]].
** Felsisk lava (eller [[rhyolitt]]er) er ofte svært [[viskositet|viskøs]] (renner sakte) og blir kastet ut som kupler eller eller korte, avgrensede strømmer. Viskøs lava danner som regel [[stratovulkan]]er eller [[lavadom]]er. [[Lassen Peak]] i [[California]] er et eksempel på en vulkan dannet av felsisk lava og er egentlig en stor lavadom. 
** Siden silikatmagma er så viskøs fanger den ofte flyktige gasser, som kan føre til katastrofale utbrudd og etter hvert danne stratovulkaner. [[Pyroklastisk strøm|Pyroklastiske strømmer]] ([[ignimbritt]]er) er særs farlige produkter av slike vulkaner, siden de består av smeltet vulkansk aske som er for tung til å gå opp i atmosfæren slik at de i stedet raser ned fjellsiden og kan fare langt unna ventilene under store utbrudd. Det er registrert temperaturer opp til 1&nbsp;200&nbsp;°C  i pyroklastiske strømmer, noe som vil sette fyr på alt som kommer i veien og ofte kan dekke et område med flere meter med aske. I [[Alaska]] ligger [[Valley of Ten Thousand Smokes]], som ble skapt av utbruddet til [[Novarupta]] nær [[Katmai]] i 1912 og er et eksempel på avleiring etter en tykk pyroklastisk strøm eller ignimbrittavleiringer. Vulkansk aske som er lett nok til å kastes opp i atmosfæren kan fare mange kilometer før den faller til bakken som [[tuff]].
* Om magmaen inneholder 52–63 % silikat, har lavaen en ''intermediær'' sammensetning. 
** Disse «[[Andesitt|andesittiske]]» vulkanene oppstår generelt bare over [[subduksjonssone]]r (for eksempel [[Merapi]] i [[Indonesia]]).
* Om magmaen inneholder mellom 52 % og 45 % silikat kalles den [[mafisk]] (fordi den inneholder større mengder [[magnesium]] (Mg) og [[jern]] (Fe) eller [[basalt]]er. Denne typen lava er vanligvis mye mindre viskøs enn rhyolittisk lava etter hvilken temperatur de har under utbruddet. De er også som regel varmere enn felsisk lava. Mafisk lava oppstår mange steder: 
** [[Midthavsrygg]]er, der to havplater drar fra hverandre og basaltisk lava presser seg opp som lavaputer mellom dem for å fylle gapet. 
** [[Skjoldvulkan]]er (for eksempel [[Hawaii]], inkludert [[Mauna Loa]] og [[Kīlauea]]), både på land og i havet. 
** Som [[Flodbasalt|kontinentale flodbasalter]].
* Magma med mindre enn 45 % silikat produserer [[ultramafisk]] lava. Ultramafiske strømmer, også kalt [[komatiitt]]er, er svært sjeldne, og svært få har faktisk hatt utbrudd på jordoverflaten siden [[proterozoikum]] da varmen fra jorda var kraftigere. De er (eller var) den varmeste typen lava og trolig mer flytende enn vanlig mafisk lava.

=== Lavastruktur ===
To typer lava har fått navn etter overflatestrukturen deres: ʻAʻa (uttale {{IPA|[ʔaʔa]}}) og [[pāhoehoe]] (uttalt {{IPA|[paːho͡eːho͡eː]}}). Begge ordene har opphav fra [[Hawaii]]. ʻAʻa har en ru og klinkeaktig overflate, og de fleste typer viskøs og varm lava ser slik ut. Selv basaltisk eller mafisk strøm kan ha lavastruktur som ʻAʻa, særlig i utbrudd der mye masse blir kastet ut på en gang og fjellsiden er bratt. Pāhoehoe er lava med glatt og ofte trådaktig eller rynktete overflate og oppstår vanligvis fra mer flytende lava. Vanligvis er det bare mafiske strømmer som danner pāhoehoe siden de ofte har utbrudd med høyere temperaturer eller har den rette kjemiske blandingen som gjør at de er tynnere.

== Konsekvenser av vulkanutbrudd ==
[[Fil:Volcanic injection.svg|thumb|left|Vulkansk «innsprøyting»]]
[[Fil:Mauna Loa atmospheric transmission.png|thumb|Solstrålingsreduksjon på grunn av vulkanutbrudd.]]
[[Fil:TOMS SO2 time nov03.png|thumb|Svoveldioksidutslipp fra vulkaner.]]
[[Fil:SO2 Galapagos 20051101.jpg|thumb|Gjennomsnittlig svoveldioksidkonsentrasjon ved Sierra Negra-vulkanen på [[Gálapagos]] fra 23. oktober til 1. november 2005]]
Det er fem forskjellige vulkanske utslipp som er veldig skadelige og som gjør mest skade på [[menneske]]r, [[dyr]] og [[landskap]]. Disse er:

* [[Lavastrøm]]
* [[Gjørmestrøm]]
* [[Pyroklastisk strøm]]
* [[Askenedfall]]
* [[Utbruddssøyle]]

I tillegg kan vulkanutbrudd skape
* [[Tsunami]]er.
* [[Flom]], f.eks. ved utbrudd under [[isbre]]er.
* [[Global nedkjøling]], vesentlig etter de voldsomte utbruddene, særlig fra supervulkaner.

Det er mange forskjellige former for vulkansk aktivitet og utbrudd, som [[freatisk utbrudd]] (dampgenererete utbrudd), eksplosive utbrudd med høysilikatlava (for eksempel [[rhyolitt]]), utstrømmende og rolige utbrudd av lavsikilatlava (for eksempel [[basalt]]), [[pyroklastisk strøm]], [[lahar]] (gravitasjonsstrøm) og [[karbondioksid]]utslipp. Alle disse aktivitetene kan utgjøre fare for mennesker. [[Jordskjelv]], [[Varm kilde|varme kilder]], [[fumarole]]r, gjørmehull og [[geysir]]er er ofte tilknyttet vulkansk aktivitet. 

Konsentrasjonen av forskjellige vulkanske gasser kan varierer stort fra en vulkan til en annen. [[Vanndamp]] utgjør vanligvis den største delen av vulkanske gasser, etterfulgt av [[karbondioksid]] og [[svoveldioksid]]. Andre viktige vulkanske gasser er [[hydrogensulfid]], [[hydrogenklorid]] og [[flussyre]]. Mange andre mindre spor av andre gasser er også en del av vulkanutbrudd, som [[hydrogen]], [[karbonmonoksid]], [[halokarbon]]er, organiske stoff og flyktig metallklorid. 

Store, eksplosive vulkanske utbrudd sprøyter vanndamp, karbondioksid, svoveldioksid, hydrogenklorid, flussyre og aske (pulverisert stein og [[pimpstein]]) inn i [[stratosfære]]n til høyder omkring 16-32 km over jordoverflaten. Den viktigste innvirkningen av disse injeksjonene er omdanningen av svoveldioksid til [[svovelsyre]], som raskt kondenserer i stratosfæren til ørsmå [[sulfat]][[aerosol]]er. [[Aerosol]]ene øker [[albedo]]en til Jorda, altså refleksjonen av solstrålene tilbake til verdsrommet, og på den måten blir den nedre delen av [[jordatmosfæren]] eller [[troposfæren]] nedkjølt. På den andre siden absorberer de også varmestråling fra jordoverflata slik at stratosfæren varmes opp. Flere utbrudd de siste hundreårene har ført til et fall i den gjennomsnittlige temperaturen på jordoverflata i perioder på ett til tre år. Sulfataerosolene skaper også kompliserte kjemiske forhold på overflaten sin som endrer de kjemiske klor- og nitogenstoffene i stratosfæren. Denne effekten, sammen med økt stratosfærisk klornivå fra [[Klorfluorkarbon|KFK]]-forurensning, skaper klormonoksid som ødelegger [[ozon]]. Når aerosolene vokser og koagulerer faller de ned i den øvre troposfæren der de fungerer som [[kondensasjonskjerne]]r for [[cirrus]]skyer og slik påvirker strålingsbalansen til Jorda. Det meste av hydrogenkloriden og flussyren blir løst opp i vanndråpene og faller ned til overflaten som [[sur nedbør]]. Den injiserte asken faller også gradvis fra stratosfæren og det meste av denne er borte i løpet av noen dager eller et par uker. I tillegg til alt dette sprøyter vulkaner ut [[drivhusgass]]en karbondioksid og er slik en kilde til [[karbon]] i biogeokjemiske sykluser. 

Gassutslipp fra vulkaner er en naturlig medvirkning til [[sur nedbør]]. Vulkaner slipper ut om lag 130 til 230 teragram karbondioksid hvert år.<ref>{{kilde www|url=http://volcanoes.usgs.gov/Hazards/What/VolGas/volgas.html|tittel=Volcanic Gases and Their Effects|besøksdato=16. juni 2007|utgiver=U.S. Geological Survey|format=HTML}}</ref> Vulkanutbrudd kan sprøyte ut store mengder aerosoler i jordatmosfæren. Store utslipp kan skape visuelle effekter som uvanlig fargerike solnedganger og påvirke det globale klimaet ved nedkjøling. Vulkanutbrudd kan også være nyttige ved at de tilfører næringsstoffer til jordsmonnet via forvitring av vulkansk stein. Dette frodige jordsmonnet gir gode vekstvilkår for planter og forskjellige avlinger. Vulkanutbrudd kan også skape nye øyer da magmaen blir avkjølt når det kommer i kontakt med vann.

==Kjente vulkaner==
[[Fil:Vulcanian Eruption-blank.svg|200px|thumb|Skjematisk tegning av et vulkanutbrudd]]
*[[Beerenberg]] på [[Jan Mayen]] ([[Norge]]s eneste aktive vulkan)
*[[Bulusan (vulkan)|Bulusan]] på [[Filippinene]]
*[[Etna]] på [[Sicilia]], [[Italia]]
*[[Stromboli]] i Italia
*[[Vesuv]] ved [[Napoli]], Italia
*[[Fujiyama]]  i [[Japan]]
*[[Hekla]] og [[Katla]]  på [[Island]]
*[[Krakatau]] i [[Indonesia]]
*[[Mount St. Helens]]  i [[Washington]], [[USA]]
*[[Olympus Mons]] på planeten [[Mars (planet)|Mars]]
*[[Paricutín]] i [[Mexico]]
*[[Popocatépetl]]  i Mexico
*[[Mauna Loa]] på [[Hawaii]]
*[[Piton de la fournaise]] på øya [[Réunion]] i [[Indiahavet]]
*[[Montserrat]] i [[Det karibiske hav]]
*[[Teide]] på [[Tenerife]]

==Historiske vulkanutbrudd==
*For 27,8 mill. år siden skjedde det antakelig største vulkanutbrudd i jordens historie. I «[[Fish-Canyon-Tuff]]»-hendelsen i [[Colorado]] ble 5&nbsp;000 km³ lava kastet ut av en supervulkan.
*74&nbsp;000 f. Kr. brøt supervulkanen ''[[Toba]]'' på [[Sumatra]] ut og kastet 3&nbsp;000 km³ materiale opp i [[atmosfære]]n. Den vulkanske vinteren senket jordens gjennomsnittstemperatur med rundt 5 °C, noe som førte til at [[Homo sapiens]] nesten døde ut.
*[[79 e.Kr.]] brøt [[Vesuv]] ut. [[Pompeii]], [[Herculaneum]] og [[Stabiae]] ble ødelagt av pyroklastiske strømmer og askenedfall. 
*[[1815]] brøt vulkanen ''[[Tambora]]'' i [[Indonesia]] ut med en kraft som tilsvarte omtrent 170&nbsp;000 [[Hiroshima]]-bomber. Følgen var [[året uten sommer]], [[1816]], med [[frost]] i [[juli]], uår og [[hungersnød]].
*[[1883]] brøt ''[[Krakatau]]'' i [[Indonesia]] ut, 35&nbsp;000 mennesker omkom. For første gang ble en katastrofe en mediehendelse. Undersjøiske [[telegraf]]kabler hadde blitt lagt, nyhetene kunne bre seg raskt rundt i hele verden.
*[[8. mai]] [[1902]], etter flere uker med mindre utbrudd, fikk [[Montagne Pelée]] et VEI 4-utbrudd. En pyroklastisk strøm traff byen [[Saint-Pierre (Martinique)|Saint-Pierre]]. Bare to av 30&nbsp;000 innbyggere overlevde i den mest dødbringende vulkankatastrofe på 1900-tallet.

==Vulkanutbrudd i nyere tid==
*[[18. mai]] [[1980]] [[Mount St. Helens]] i [[Washington]], [[USA]], eksplosjonen blåste overende alle [[Tre|trærne]] innen et område på 400 [[kvadratkilometer]]. 59 mennesker omkom, og en mengde på 3-4 km³ med [[tefra]] ble sluppet ut.
*[[5. november]] [[1985]] [[Nevado del Ruiz]] i [[Colombia]] i [[Sør-Amerika]]. Utbruddet var lite (VEI 3<ref>http://www.ngdc.noaa.gov/hazard/stratoguide/nevadofact.html</ref>, men førte til snesmelting, [[flom]] og slamstrømmer som begravde byen [[Armero]] med dens 21&nbsp;000 [[innbygger]]e. 
*[[21. august]] [[1986]] i [[Kamerun]] i [[Vest-Afrika]], mer enn 1700 mennesker og en mengde dyr ble drept. [[Karbondioksid]]gass hadde samlet seg på bunnen av en [[kratersjø]] i en av Kameruns mange 'sovende' vulkaner, som vellet opp av sjøen.
*[[Juni]] [[1991]] [[Pinatubo]] på [[Filippinene]].
*[[Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 2010]]

==Vulkanske bergarter i Norge==
[[Fil:Beerenberg JanMayen.JPG|Den norske vulkanen [[Beerenberg]] på [[Jan Mayen]]|thumb]]
Det finnes ingen aktive vulkaner på Norges [[fastland]], men i [[Norges berggrunn]] finnes rikelig med vulkanske [[bergart]]er. Mest kjent er [[permtiden]] i [[Oslofeltet]], der [[rombeporfyr]] og [[kaldera]]er er kjente spor etter vulkansk aktivitet.

På [[Jan Mayen]] ligger [[Verdens ytterpunkter|verdens nordligste]] aktive vulkan, [[Beerenberg]], som med sine {{formatnum:2277}}&nbsp;[[meter]] også er et av [[Liste over Norges høyeste fjell|Norges høyeste fjell]]. Andre norske vulkaner er [[Bouvetøya]], [[Peter 1.s øy]], Håkon Mosby og Borealis; de to sistnevnte undersjøiske leirvulkaner mellom Tromsø og Bjørnøya.<ref>http://uit.no/ressurs/uit/mediebok/Labyrint0314/index.html#42</ref><ref>http://link.springer.com/chapter/10.1007%2F978-3-642-55846-7_19</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.awi.de/en/research/research_divisions/geosciences/marine_geochemistry/research_themes/methane_in_high_latitudes/haakon_mosby_mud_volcano_slope_of_the_barent_sea/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150106234717/http://www.awi.de/en/research/research_divisions/geosciences/marine_geochemistry/research_themes/methane_in_high_latitudes/haakon_mosby_mud_volcano_slope_of_the_barent_sea/ |arkivdato=2015-01-06 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/ny-vulkan-oppdaget-pa-havbunnen-i-barentshavet-1.16403295|tittel=Ny vulkan oppdaget på havbunnen i Barentshavet|besøksdato=2023-05-09|dato=2023-05-09|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

{| border="1" cellpadding="1" cellspacing="0" 
|- align="center" bgcolor="cccccc"
| rowspan="2"|Navn ||colspan ="2"| Høyde || Sted ||rowspan="2"| Siste utbrudd
|- align="center" bgcolor="cccccc"
| meter||fot||[[UTM-koordinater|Koordinater]]
|- align="center" bgcolor="cccccc"
|colspan="5"| [[Bouvetøya]] i [[Sør-Atlanteren]]
|- align="right"
| align="left"| [[Olavtoppen]] || 780 || 2600 || align="center"|{{koord|54|24|33|S|03|21|10|Ø}} ||-
|- align="right"
| align="left"| [[Wilhelm II platået]]|| -|| -|| -||-
|- align="center" bgcolor="cccccc"
|colspan="5"| [[Jan Mayen]] i [[Nord-Atlanteren]]
|- align="right"
| align="left"| [[Beerenberg]] || 2277 || 7470 ||  align="center"|{{koord|71|08|N|8|17|V|type:mountain}} || 1985
|- align="right"
| align="left"| [[Sør-Jan]] || -|| -|| -||-
|}

== Vulkaner på andre himmellegemer ==
[[Fil:Olympus Mons.jpeg|thumb|[[Olympus Mons]] er det høyeste kjente fjellet i [[solsystemet]] vårt og ligger på [[Mars (planet)|Mars]].]]

[[Månen]] til Jorda har ingen store vulkaner og ingen nåværende vulkansk aktivitet, men det er spor her som tyder på at den fremdeles har en delvis smeltet kjerne.<ref>{{kilde artikkel| forfatter=M. A. Wieczorek, B. L. Jolliff, A. Khan, M. E. Pritchard, B. P. Weiss, J. G. Williams, L. L. Hood, K. Righter, C. R. Neal, C. K. Shearer, I. S. McCallum, S. Tompkins, B. R. Hawke, C. Peterson, J, J. Gillis, B. Bussey | tittel=The Constitution and Structure of the Lunar Interior | publikasjon=Reviews in Mineralogy and Geochemistry | utgivelsesår =2006 | bind=60 | nummer=1 | side=221–364 | url=http://rimg.geoscienceworld.org/cgi/content/extract/60/1/221|besøksdato=2006-09-05 }}</ref> Månen har derimot mange vulkanske kjennetegn som [[månehav]] (de mørkere feltene som kan ses på overflaten), [[kanal (solsystemet)|kanaler]] og noe som kan være skjoldvulkaner.

[[Venus]] har en overflate som består av 90 % [[basalt]], noe som indikerer at vulkanisme spilte en stor rolle i utformingen av overflaten. Planeten kan ha hatt store vulkanske utbrudd for om lag 500 millioner år siden<ref>{{kilde www| forfatter=D.L. Bindschadler | url = http://www.agu.org/journals/rg/rg9504S/95RG00281/index.html | tittel = Magellan: A new view of Venus' geology and geophysics | utgiver = American Geophysical Union | språk = engelsk | besøksdato = 4. september 2006| dato = 1995 }}</ref> ut fra det forskerne kan si om tettheten av nedslagskrater på overflata. Lavastrømmene er omfattende og former for vulkanisme som en ikke ser på Jorda kan også oppstå. Endringer i planetens atmosfære og observasjoner av lynnedslag kan tyde på vulkansk aktivitet, men det er ikke stadfestet at Venus er vulkansk aktiv. Radarbilder av [[Magellan (romsonde)|Magellansonden]] viste at det nylig hadde vært vulkansk aktivitet fra den høyeste vulkanen på Venus, [[Maat Mons]], i form av askestrømmer nær toppen og på nordsiden. 
[[Fil:Tvashtarvideo.gif|thumb|left|Vulkanen [[Tvashtar Paterae|Tvashtar]] sprøyter ut materiale på overflaten av [[Jupiter]]s måne [[Io (måne)|Io]].]]

Det er flere utdødde vulkaner på [[Mars (planet)|Mars]]. Fire av disse er enorme skjoldvulkaner som er langt større enn de man finner på Jorda. Disse er [[Arsia Mons]], [[Ascraeus Mons]], [[Hecates Tholus]], [[Olympus Mons]] og [[Pavonis Mons]]. Disse vulkanene har vært utdødde i mange millioner år,<ref name="ESAmarsvolcanoes">{{kilde www|url=http://www.esa.int/esaMI/Mars_Express/SEMLF6D3M5E_0.html|tittel=Glacial, volcanic and fluvial activity on Mars: latest images |utgiver=[[European Space Agency]]|besøksdato=17. august 2006|dato=25. februar 2005}}</ref> men den europeiske ''[[Mars Express]]'' har funnet spor etter mulig vulkansk aktivitet på Mars i nyere tid.<ref name="ESAmarsvolcanoes"/>

[[Jupiter]]s [[måne]] [[Io (måne)|Io]] er det mest vulkansk aktive legemet i solsystemet på grunn av tidevannskreftene fra Jupiter. Den er dekket med vulkaner som spyr ut [[svovel]], [[svoveldioksid]] og [[silikat]]steiner og som følge av dette endrer Io overflate konstant. Lavaen her er den varmaste man kjenner til i hele solsystemet med temperaturer over 1500&nbsp;°C. I februar 2001 oppstod det største vulkanske utbruddet i solsystemet på Io.<ref>[https://web.archive.org/web/20050412165548/http://www2.keck.hawaii.edu/news/archive/eruption/ ''Exceptionally Bright Eruption on lo Rivals Largest in Solar System'', Nov. 13, 2002]</ref> [[Europa (måne)|Europa]], den minste av de fire store Jupitermånene ser også ut til å ha et aktivt vulkansystem, bortsett fra at vulkanaktiviteten bare består av vann, som fryser til is på den iskalde overflaten. Denne prosessen kalles [[kryovulkan]]isme og er tilsynelatende mest vanlig på de ytre planetene i [[solsystemet]]. 

I 1989 observerte romsonden [[Voyager 2]] [[kryovulkan]]er (isvulkaner) på [[Triton (måne)|Triton]], en av [[Neptun]]s måner og i 2005 fotograferte sonden [[Cassini-Huygens]] [[Enceladus|utbrudd av ispartikler fra Enceladus]], en av [[Saturn]]s måner.<ref>[http://www.pparc.ac.uk/Nw/enceladus.asp PPARC, ''Cassini Finds an Atmosphere on Saturn's Moon Enceladus'']  {{Wayback|url=http://www.pparc.ac.uk/Nw/enceladus.asp |date=20070310211512 }}</ref> Utslippet bestod av [[vann]], [[flytende nitrogen]], støv og [[metan]]sammensetninger. Cassini-Huygens fant også bevis for en kryovulkan som slapp ut metan på Saturnmånen [[Titan (måne)|Titan]], og man mener at dette er en av de viktigaste kildene for at det fins metan i atmosfæren til månen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn7489 |tittel=NewScientist, ''Hydrocarbon volcano discovered on Titan'', 8th June 2005 |besøksdato=2012-04-02 |arkiv-dato=2011-08-22 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/617WWqAfn?url=http://www.newscientist.com/article/dn7489 |url-status=død }}</ref> Det fins også en teori om at det er kryovulkanisme på Kuiperbeltelegemet [[50000 Quaoar|Quaoar]].

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080413005538/http://www.forskning.no/artikler/2003/oktober/1064413702.05 Forskning.no – Hva er en vulkan ?]
* [http://forskning.no/geofag-vulkaner/2008/02/dagens-dommedag-vulkanmoro Vulkanmoro] - artikkel fra forskning.no 13.7.03
* [http://www.vulkaner.no/ Vulkaner.no]
* [http://survival.4u.org/vulkane/index.htm Vulkan-monitor] {{Wayback|url=http://survival.4u.org/vulkane/index.htm |date=20050220012005 }} ''(tysk)''
* [http://volcanoes.usgs.gov/ USGS – Volcano Hazards Program] ''(engelsk)''
* [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4972366.stm BBC-animasjon om vulkaner] ''(engelsk)''


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vulkaner| ]]
[[Kategori:Naturkatastrofer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Geologiske prosesser]]