Redigerer Voeren

{{infoboks geografi
| navn = Voeren
| navn2 =Fourons
| land = Belgia
| bilde =Sint Martens Voeren.JPG
| bildetekst =Landsbyen Sint-Martens-Voeren (Fouron-Saint-Martin)
| region = {{flagg|Flandern|lenke}}
| provins = [[Limburg (Belgia)|Limburg]]
| distrikt = [[Maaseik (distrikt)|Maaseik]]
| areal =50.57
| befolkning =4157
| befolkningsår = 1. januar 2012<ref>{{cite web|url=http://statbel.fgov.be/nl/modules/publications/statistiques/bevolking/bevolking_-_cijfers_bevolking_2010_-_2012.jsp|title= Wettelijke bevolking per gemeente, per geslacht in 2011 en 2012 av Statistics Belgium|date=|language=Fransk|accessdate=1. september 2013}}</ref>
| breddegrad =50.76027
| lengdegrad =5.76
}}

'''Voeren''' ([[fransk]]: Fourons) er en kommune i den [[Belgia|belgiske]] provinsen [[Limburg (Belgia)|Limburg]]. Voeren ligger som en [[Enklave og eksklave|eksklave]] imellom [[Liège (provins)|Liège]] og [[Nederland]]. Kommunen består av seks [[Delkommune (Belgia)|delkommuner]]: Moelingen (Mouland), Sint-Martens-Voeren (Fouron-Saint-Martin), Remersdaal (Rémersdael), Sint-Pieters-Voeren (Fouron-Saint-Pierre), Teuven og 's-Gravenvoeren (Fouron-le-Comte). Kommunen ligger på språkgrensa mellom nederlandsk og fransk og er en så kalt [[fasilitetskommune (Belgia)|fasilitetskommune]] for fransk, som betyr at kommunen er pålagt å tilby sine minoritetsspråklige innbyggere kommunale tjenester på fransk om ønskelig. Kommunen har fått sitt navn fra elva Voer som renner gjennom den. Flanderns høyeste punkt, landsbyen Remersdaal som ligger på 287,5 moh., ligger også i Voeren.

==Språkstriden==
I området som i dag utgjør Voeren ble det tradisjonelt snakket limburgsk, ei nederlandsk dialekt, men på grunn av kommunens beliggenhet på grensa mellom fransk og nederlandsk og fransks status som administrativt språk i Liège, hadde kommunen i 1947 et knapt flertall av fransktalende innbyggere. Da språkgrensa mellom fransk og nederlandsk ble fastlagt i 1963 gikk de kommunene som i dag utgjør Voeren fra å ligge i den vallonske provinsen [[Liège (provins)|Liège]] til å bli en limburgsk enklave mellom Liège i sør og Nederland i nord. Dette skjedde mot de fransktalende innbyggernes og de pro-Lièges vilje og kommunen ble en av [[Språkstriden i Belgia|språkstriden]]s eple<ref>{{cite web|url=http://www.rtbf.be/info/regions/detail_1er-septembre-1963-la-frontiere-linguistique-a-50-ans?id=8079218 |title= 1. september 1963, språkgrensa fyller 50 år av RTBF.be info|date=1. september 2013|language=Fransk|accessdate=1. september 2013}}</ref>. Mellom 1979 og 1987 nådde konflikten sitt klimaks, med voldsomme demonstrasjoner, gatekamper, nedtaging av tospråklige veiskilt og regjeringsskifte i Belgia. I 1994 fikk kommunen et eget fransk kultursenter, men konflikten kulminerte først i 2000 da det nederlandskspråklige partiet fikk flertall i kommunestyret, mye på grunn av at de tilflyttede nederlenderne hadde fått stemmerett fordi EU-borgere i 1999 hadde fått stemmerett ved lokalvalg.

==Referanser==
<references/> 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Belgia_Limburg}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)]]