Redigerer Voer kloster

{{koord|56|2|21.998|N|9|41|35.999|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Portal|Danmark}}
[[Fil:Klostermølle.jpg|thumb|250px|Det er utgravd rester av klosteret under gårdsplassen ved Klostermølle.]]
'''Voer kloster''' (også: '''Horø''' og '''Wore''') i Vorladegård sogn lå ved [[Gudenå]]en ved det nåværende Klostermølle i [[Jylland]].

== Historie ==
Langs Gudenåen ligger [[ruin]]er etter Danmarks største konsentrasjon av klostre. Voer kloster som tilhørte [[Benediktinerordenen]], er første gang omtalt i 1183, da en abbed var medviter da [[Knud 6.]] skjenket en gave til benediktinerklosteret i [[Odense]]. Voer kloster ble grunnlagt mens [[erkebiskop Eskil|Eskil]] var [[erkebiskop]], dvs. 1137-77, og mens en annen Eskil var [[biskop]] i [[Århus]]. Sistnevnte døde i 1165, så grunnleggelsen må da være eldre. Gradvis mistet Voer kloster kontakten med [[Cluny-klosteret|moderklosteret i Cluny]] og sluttet seg i stedet, med [[pave]]ns tillatelse, til Bursfelderkongregasjonen en gang på 1480-tallet. [[Kongregasjon]]en hadde utgangspunkt i det nærmereliggende Bursfeld-klosteret ved [[Gøttingen]].<ref name="danmarkskirker.natmus.dk">[http://danmarkskirker.natmus.dk/aarhus/voer-klosterkirke/ Voer klosterkirke s. 3874, natmus.dk]</ref>

Plasseringen vest for [[Mossø]] var ikke tilfeldig. Her var benediktinernes idealkrav oppfylt: Stedet er øde og uforstyrret, og det omkringliggende jordbrukslandet godt og variert. Gudenåen ga [[ferskvann]] og sammen med sjøene rikelig med fisk.

[[Munk]]ene ledet det meste av Gudenåens vann over i Klosterkanalen, til en [[vannmølle]] som [[kvern]]et [[korn]] og [[valking|valket]] klede. Kanalen er 1,3&nbsp;km lang<ref>[https://naturstyrelsen.dk/naturoplevelser/naturguider/natur-og-kulturhistorier-fra-soehoejlandet/kulturhistorier-i-skoven/munkenes-kanal/ Jan Kjærgaard: «Munkenes kanal»]</ref> og fremdeles åens hovedløp på stedet.

Lite er kjent om klosteret i [[middelalderen]], men i forhandlinger med [[nonne]]ne i [[Vissing kloster]] på 1480-tallet fremgår at Voer kloster tre ganger ble brannherjet. Forhandlingene var i forbindelse med at Voer kloster ble tilkjent en del jorder som nonneklosteret hadde regnet som sine. [[Christian 1.]]s hoffmester, [[Erik Ottesen Rosenkrantz]] til Bjørnholm i [[Djursland]] og [[Dorothea av Brandenburg|dronning Dorothea]] hadde sammen gått inn for at Voer kloster skulle inn i Bursfelderkongregasjonen, og på Rosenkrantz' dødsdag ble det holdt messe for ham i kirken.<ref name="ReferenceA">[http://danmarkskirker.natmus.dk/aarhus/voer-klosterkirke/ Voer klosterkirke s. 3876, natmus.dk]</ref>

I 1532 søkte klosteret vern i de urolige, reformatoriske tidene ved å legge «gods, eiendom og tjenere» under [[Ove Bille]], den siste katolske biskop i Århus. Dette hjalp lite, ettersom Danmarks katolske biskoper ble fengslet i 1536. Abbeden i Voer måtte dermed «preke det hellige [[evangelium]] og Guds ord» og løse de som ønsket det av 20 munkene i klosteret, fra [[klosterløfter|klosterløftet]].<ref name="danmarkskirker.natmus.dk"/>

Klosteret besto til 1552, og bygningene ble revet omkring 1561. Stenene ble brukt som byggemateriale til [[Skanderborg|Skanderborg slott]] som kongen var i ferd med å bygge og befeste. De gamle munkene flyttet over til Øm kloster hvor de fikk underhold mot å gjøre tjeneste i kirken.

Etter [[reformasjonen]] sørget [[Christian 3.]] for å få samlet inn klostrenes boksamlinger.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/b%C3%B8gerne-ud-af-byen Carsten Bach-Nielsen: «Bøgerne ud af byen»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 14. november 2007</ref> I 1554 kom kongens [[predikant]] Henrik von Bruchofen til Voer for å sikre seg de bøkene som var aktuelle, og sende dem til [[Københavns Universitetsbibliotek]]. Klosterbygningene tjente også som [[steinbrudd]], slik at 1.624 [[murstein]] derfra ble brukt på Voerladegård kirke, og i en salgs[[annonse]] fra 1783 opplyses at det fremdeles kan graves frem en del murstein fra det gamle klosteret.<ref name="ReferenceA"/>

Rester av [[munkesten]] og en spennende [[flora]] av [[Medisinsk urt|legeurter]] mellom de eksisterende bygninger på Klostermølle vitner om munkenes aktivitet i området. Kanskje har Voer vært dobbeltkloster med [[Vissing kloster]] som lå på den andre siden av vannløpet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070927143608/http://www.klostermoelle-naturcenter.dk/default.aspx?id=m3s0 Søhøjlandets Økomuseums side om Voer Kloster]
* [http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Nordens_middelalderark%C3%A6ologi/Voer_Kloster Den Store Danske om Voer]
* [https://web.archive.org/web/20100818002243/http://www.klostermuseet.dk/default.aspx?id=m7s3 Om Øm kloster]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klostre i Danmark]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Benediktinerordenens klostre]]
[[Kategori:Horsens kommune]]