Redigerer Vladimir I

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Anton Losenko. Vladimir and Rogneda.jpg|thumb|right|Vladimir I]]
'''Vladimir I Svjatoslavitsj''' (ukrainsk: Володимир, ''Volodymyr''; russisk: Владимир, ''Vladimir'' eller den nordiske skrivemåten ''[[Valdemar]]''; født omkring 956–958, død [[15. juli]] [[1015]] i Berestovo), kalt ''Vladimir den store'' (''Vladimir Velikij'') eller ''Vladimir den hellige'' (''Vladimir Svatoj''), var storfyrste av [[Kyiv]].  Med ambisjonen om å forene folket i [[Kyivriket]] ville storfyrst Vladimir gi dem en felles religion. Han prøvde å slå sammen alle de hedenske gudene i riket til en religion, men det mislyktes og han lot seg døpe i [[988]] og dermed ble [[den gresk-ortodokse kirke]]n etablert i landet. Vladimir kristnet da hele [[Kyivriket]]. Han giftet seg i 989 med [[Anna av Bysants]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var uekte sønn av [[Svjatoslav I]] og Malusja. Svjatoslav flyttet i 969 sin hovedstad til [[Perejaslavets]], og utpekte da Vladimir til hersker over [[Novgorod]] men ga Kyiv til sin ektefødte sønn [[Jaropolk av Kyiv|Jaropolk]]. 

Etter Svjatoslavs død i 972 brøt det ut en brødrekrig i 976 mellom Jaropolk og hans yngre bror [[Oleg av Drelinia|Oleg]], hersker over [[drevlierne]]. I 977 flyktet Vladimir til sin frende [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]], som hersket i [[Norge]], og reiste der en hærstyrke med så mange norske krigsmenn han kunne for å kunne gjenerobre  Novgorod. Han reiste hjemover året etter, og rykket frem mot Jaropolk. På sin vei mot Kyiv sendte han budbringere til [[Rogvolod]] (''Ragnvald''), fyrsten av [[Polotsk]], for å be om hans datters hånd - [[Rogneda av Polotsk|Rogneda]] (''Ragnhild''). Prinsessen motsatte seg å knytte seg til sønnen av en tjenestekvinne, så Vladimir angrep Polotsk, drepte Rogvolod, og tok Ragnhild med makt. Polotsk var en viktig befestning på veien mot Kyiv, og erobringen av Polotsk og [[Smolensk]] gjorde det lettere å innta Kyiv i 978, der han drepte Jaropolk og lot seg hylle som [[knjas]] over alle [[Kyiv-rus']].<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/vladimi1 «Den hellige Vladimir av Kyiv (~956–1015)»], ''Katolsk.no''</ref>

=== Kristningen av Rus ===
[[Fil:Vasnetsov Bapt Vladimir.jpg|miniatyr|[[Viktor Mikhailovitsj Vasnetsov]]: ''Vladimirs dåp'' (1890)]]
Den viktigste hendelse i Vladimirs regjeringstid var kristningen av de kyivske rus' i 988, etter at han ble forlovet med prinsesse [[Anna Porfyrogenita|Anna av Bysants]], datter av den bysantinske keiser [[Romanos II Porfyrogennetos]]. Det var for denne kristningen at han skulle få tilnavnet ''den hellige'', og etter sin død ble helgenkåret i [[den ortodokse kirke]].

Forut for hans egen dåp var han, ifølge helgenlegenden, et ødeland med syv hovedhustruer og 800 elskerinner. Han lot gudebilder oppstille overalt, og var en ivrig tilhenger av den slaviske hedendom. Ifølge overleveringen var det fornuften som bragte ham til den kristne tro. Angivelig hentet han til seg lærde fra alle de forskjellige religioner, hørte på deres fremstillinger, og så valgte han ut den beste. (Hans innvending mot den muslimske utsending: «Ruserne er glad i drukkenskap, og vi kan ikke klare oss uten den».)

Vladimirs dåp var i alle fall et diplomatisk sjakktrekk: Han klarte med dette å etablere et nyttig bånd med det bysantinske keiserhus. Keiser [[Basileios II]] trengte hjelp mot [[bulgarene]]; de var deres felles fiender. Vladimir sendte en hær med 6000 [[rus']] til [[Konstantinopel]]. Dessuten la han et visst press på keiseren ved det at han angrep den bysantinske by [[Chersones (by)|Chersones]] på [[Krim|Krimhalvøya]]. Til slutt innvilget keiseren ønsket: Dersom Vladimir lot seg døpe, så ville Basileios II gi ham sin søster [[Anna Porfyrogenita|Anna]] til hustru som takk for den militære støtte. Slik ble det til at Vladimir I ble den første europeiske hersker som kunne ta en «purpurfødt»<ref>«Porfyrogenita» betyr «født i purpur», det vil si født i det purpurfargete rom i keiserpalasset som bare er forbeholdt ektefødte barn av en regjerende keiser.</ref> kvinne til sin hustru. 

Knjasernes dåp ble feiret som en storslagen begivenhet i Kyiv: Etter at man hadde revet ned de hedenske gudebilder fant det sted en massedåp i floden [[Dnjepr]]. Det synes ikke å ha vært noen åpen motstand mot kristningen, men ute på landsbygda tok det lenger tid før hedendommen mistet grepet om folk. Kirken begynte raskt med oppbyggingen av et nettverk av klostre og kirkebygninger, og dette bidro vesentlig til rikets nasjonsbygging. Den nye tro skulle også raskt sette et sterkt preg på kulturen. 

I sammenheng med kristningen overtok man ikke bare den kirkelige kalender og de kristne skikker i hverdagen, men tok seg også det [[gammelbulgarsk]]e eller gammelkirkeslaviske skriftspråk, som med tiden utviklet seg til kirkeslavisk.

===Etterslekt===
'''Barn:'''
#[[Jaroslav I av Kyiv]]
#Vissavald
#Iasaslav
#Mtsislav
#Premislava som ble gift med [[Vladislav av Ungarn]].
#Svjatoslav, (?-1015)
#Sudislav
#Wizeslav

'''Adoptivbarn:'''
#[[Svjatopolk I]]

==Minnesmerker==
Vladimir til ære ble [[Sankt Vladimirs orden]] innstiftet. I 1853 ble det også til hans ære oppstilt et stort minnesmerke i [[Kiev]] ved vestbredden av [[Dnjepr]].

Et ytterligere og ikonogravisk lignende minnesmerke ble anstilt i 2016 ved Kremls murer i [[Moskva]]. Denne bronseskulpturen som viser Vladimir med sverd i beltet og kirset høyt hevet i hans høyre hånd, er tolv meter høy (med korset 16&nbsp;meter), og er laget av billedhuggeren [[Salavat Sjerbakov]].<ref>[http://www.deutschlandfunk.de/moskau-ein-denkmal-fuer-fuerst-wladimir.1773.de.html?dram:article_id=370405 ''Ein Denkmal für Fürst Wladimir''], [[Deutschlandfunk]] 4. november 2016, lest 5. november 2016.</ref> For historikeren [[Serhii Plokhy]] symbolisiserer denne statuen fremfor alt det russiske anspråk på arven fra Kiev, og understreker betydningen av Kiev Rus' for det moderne Russlands historiske identitet.<ref>Serhii Plokhy: ''Lost Kingdom. The Quest for Empire and the Making of the Russian Nation.'' Basic Books, New York 2017, ISBN 978-0-465-09849-1, [https://books.google.de/books?id=smGyDgAAQBAJ&pg=PT5 S.&nbsp;VII–VIII].</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storfyrster i Kievriket]]
[[Kategori:Isapostolos]]
[[Kategori:Fødsler på 900-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1015]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*