Redigerer Vivestadmål

{{kildeløs}}
{{Infoboks språk
|land= {{flagg|Norge|lenke}}
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Germanske språk|Germansk]]
|slekt3=[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]]
|slekt4=[[Vestnordiske språk|Vestnordisk]]
|slekt5=[[Norsk]]
|slekt6=[[Østlandsk]]
|slekt7=[[Vikværsk]]
|slekt8=[[Vestfoldmål]]
|slekt9=[[Indre vestfoldmål]]
|slekt10='''Vivestadmål'''
|skriftsystem=[[Nynorsk]]{{efn|Nynorsk er den tradisjonelle målformen i Vivestad og områdene rundt, men de aller fleste skoleelever fra dagens generasjon har bokmål som sitt hovedmål.}}
|offisielt= [[Tønsberg]] kommune i [[Vestfold]]
}}

[[Fil:Vivestadmål kart.png|thumb|Kart over [[Vestfold]]. Det røde området indikerer språkområdet hvor vivestadmålet snakkes.]]

'''Vivestadmål''' er et talemål som snakkes i [[Vivestad]], en liten bygd i [[Tønsberg]] kommune i [[Vestfold]]. Vivestadmålet ligner i hovedsak på [[Indre vestfoldmål|bygdemålet i indre Vestfold]] som er et [[vikværsk]] [[flatbygdmål]], men det har innslag av [[midtlandsmål]] (fjellbygdmål) pga. nærheten til fjelldistriktene i [[Buskerud]] og [[Telemark]], da spesielt fra [[telemarksmål]] og [[numedalsmål]], men vivestadmålet har også noen trekk fra [[hallingmål]] og [[setesdalsk]]. Vivestadmål er altså et flatbygdmål som er påvirka av fjellbygdmål.

Vivestadmålet er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra [[gammelnorsk]] og [[norrønt]]. Bl.a. er diftonger som ''ei'' og ''au'' bevart i de fleste ord som f.eks. ''ein'' og ''lauk''. Vivestadmålet er også en dialekt som ligger nærmere [[landsmål]] (nynorsk) enn [[bokmål]]. Dialekta lyder også markant forskjellig fra bymålene i [[Vestfold]] og [[Grenland]] som f.eks. [[tønsbergdialekt]]a. Og brei vivestadmål kan være innbyrdes uforståelig for folk fra andre steder i Norge, selv også for folk fra andre steder i Vestfold.

==Grammatikk==
Vivestadmålet har, som alle andre [[vikværsk]]e dialekter ''-ær''- ''-æ''- og ''-æne''-endinger i flertalls hankjønnsord og ''-ær''-endinger svake presensverb. [[Kløyvd infinitiv]] er også et viktig kjennetegn for vivestadmålet.
===Substantiv, tre kjønn===
:Hankjønn: ''æin gutt'', ''gutten'', ''flæire guttær'', ''guttæne''
:Hunkjønn: ''æi jinte'' (jente), ''jintæ'', ''flæire jinter'', ''jintene''
:Intetkjønn: ''æit høl'' (hull), ''høli'', ''flæire høl'', ''hølæne''

===Verb===
''å handle'', ''handlær'', ''handlæ'', ''har handlæ''<br />
''å læike'' (leke), ''læikær'', ''læikte'', ''har læikæ''<br />
''å søvæ'' (sove), ''søver'', ''søv'', ''har søvi''<br />
''å slø'' (slå), ''slør'', ''slo'', ''har sløtt''

==Uttale==
* Den gammelnorske diftongen ''ei'' er bevart i en del ord, men uttales som regel ''æi'': ''bæin'', ''væit'', ''æin'' og ''mæir''. I andre ord er diftongen forenkla til ''i'' som i ''him'' (hjem).
* Diftongen ''au'' er bevart i de mange ord, men uttales som regel ''ævv'': ''ævvse'', lævv (løv), ''lævvk'', ''lævvs'', ''rævv'' (rød) og ''grævvt''.
* Bokstaven L blir ofte, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som [[tjukk l]]: ''gvaL'' (hval), ''kåL'' og ''taLe''.
* Bokstaven A blir, som i de fleste andre vikværske dialekter, uttalt ''æ'' i utlyd: ''jintæ'' (jenta), ''kløkkæ'' (klokka), ''stugguæ'' (stua) og ''bøgdæ'' (bygda).
* Gammelnorsk ''hv'' har blitt til ''gv'': ''gvass'', ''gvine'', ''gvit'' og ''gviske''.
* Gammalnorsk ''rð'' blir, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: ''gaL'' (gård), ''haL'', ''boL'', ''joL'', ''noL'' og ''oL''.
* Gammelnorsk ''ki'' blir uttalt ''kje'': ''ikkje'' (erstatta av formen ''itte'' i nyere vivestadmål), ''kjørkje'' (kirke) og ''rekkje''.
* Gammelnorsk ''rst'' blir ofte uttalt ''sst'': ''fysst'' (først) og ''tysst'' (tørst).
* Bokstaven E blir ofte uttalt som ''e'' som i ''ser'' i mange ord: ''her'', ''der'', ''ver'' (vær), ''ske'' (skal) og ''e'' (er).
* [[Segmentering (språk)|Segmentering]] av ''nn'' hvor lyden blir til ''tn'' er vanlig i mange ord: ''vatn'' og ''båtn'' (bunn).
* Hunkjønnsord i bestemt form ender som regel med ''-æ'': ''bruæ'', ''støgguæ'' (stua) og ''damæ''. Intetkjønnsord i bestemt form ender som regel med ''-i'': ''trævi'' (loftet), ''taki'' og ''fjelli''.

==Ord og uttrykk på vivestadmål==
{| class="wikitable"
|+ Ordeksempler på vivestadmål, og oversettelse til standard østnorsk:
! Vivestadmål !! [[Standard østnorsk]]
|-
| tysj || tenke/synes
|-
| høvdekåLe/høggukåLe || hodepute
|-
| rultin || stor
|-
| krimsjuke || forkjølelse
|-
| støggu || stue
|-
| fyrri || foran/før
|-
| døgguL || lunsj/formiddagsmat
|-
| hattefoku || krangel
|-
| hivil || håndtak
|-
| øllbågæ || albue
|-
| økklu || ankel
|-
| jællævvs || veldig
|-
| silju || selje
|-
| køku || pannekake
|-
| nykkjil || nøkkel
|-
| ikønn || ekorn
|-
| skinnvænge || flaggermus
|-
| nåsæ || nese
|-
| låg || lav
|-
| dynn || dør
|-
| pæning || penger
|-
| snykkjut || snørrete
|-
| koe || tyggegummi
|-
| bæLut || vanskelig
|-
| løjin || lattermild
|-
| bønnjøle || barnevakt
|-
| dikkan || dere
|-
| gværrvill || haug av slått gress/høy
|-
| nyfikjin || nysgjerrig
|-
| eftæn || ettermiddag/aften
|-
| joleftæn || julaften
|-
| aksle || skulder
|-
| joLæple || potet
|-
| stampgrævvt || potetmos
|-
| nomin || trøtt
|-
| ryltin || ustø
|-
| tuppe || høne
|-
| tåppe || hane
|-
| spurrning || gåte
|-
| tra || jorde
|-
| hæsj || hals
|-
| jønge || spisekniv/bordkniv
|-
| æismæL || alene
|-
| ekkjæ || enke
|-
| fønæ || sau
|-
| grylint || kaldt
|-
| två || vaske
|-
| kjakpust || kinnskjegg
|-
| kjyru || tjære
|-
| kjakpust || kinnskjegg
|-
| engbæite || meitemark
|-
| lit || ansikt
|}

{| class="wikitable"
|+ Tallene 1 til 10 på vivestadmål
! Tall !! Vivestadmål
|-
| 1 || æin
|-
| 2 || tvæ
|-
| 3 || tri
|-
| 4 || firu
|-
| 5 || fæmm
|-
| 6 || sæks
|-
| 7 || sjævv
|-
| 8 || åttæ
|-
| 9 || niu
|-
| 10 || tiu
|}

{| class="wikitable"
|+ Spørreord
! Vivestadmål !! [[Standard østnorsk]]
|-
| å || hva/hvilken
|-
| øffår || hvorfor
|-
| øssen || hvordan
|-
| økkån || hvem/hvilken
|-
| ørr || hvor
|-
| ørrti || når
|}

{| class="wikitable"
|+ Eksempler på diverse uttrykk på vivestadmål, og oversettelse til standard østnorsk:
! Vivestadmål !! [[Standard østnorsk]]
|-
| Kan jæ få værra mæ dikkan him i mørræ? || Kan jeg få bli med dere hjem i morgen?
|-
| Dæ e æit ikønn på tøppen ta træi || Det er et ekorn på toppen av treet
|-
| Jæ tysj dæ e gøtt å drekkæ mjølk || Jeg synes det er godt å drikke melk
|-
| Brævv mæ smær || Brød med smør
|-
| Jæ he fått krimsjukæ, så jæ må hølle sængæ || Jeg har blitt forkjøla, så jeg må holde senga
|-
| Jæ såg mællom røyri ve seto || Jeg så gjennom røret ved jordet
|-
| Næste viku blirre snog || Neste uke skal det snø
|-
| Jæ kan itte tvågæ førro || Jeg kan ikke stå i veien for henne
|-
| Vaffelrævvru mæ gvæitmjøl å sokkerbettær || Vaffelrøre med hvetemel og sukkerbiter
|-
| Tuppæ kømm itte fyrri æggi || Høna kom ikke før egget
|-
| Jæ he vørri på Mærkjedammen i fyrri viku å fæsjæ || Jeg var på [[Merkedammen]] i forrige uke og fiska
|-
| Ho tvår støgguæ || Hun vasker stua
|-
| Du he æit rultint høvde/høggu || Du har et stort hode
|-
| Hime i Ræ || Hjemme i [[Re]]
|-
| Dænnæ hæLjæ vikklæ jæ økklæ || Denne helga vrikket jeg ankelen
|-
| Dænn hænne e hosiss || Den her er hennes
|-
| Gver joleftæn e jæ te kjørkjæ || Hver julaften drar jeg til kirken
|-
| De e møkje føLk på Vivsta Hævvstmærke i år || Det er mange folk på [[Vivestad Høstmarked]] i år
|-
| Itte tætt mællom nykkjilhøLet! || Ikke kikk gjennom nøkkelhullet!
|-
| Jæ gjængær yvi fjælli || Jeg går over fjellet
|-
| Jæ skjævvt æin bjønn å æin æLj i fyrri viku || Jeg skjøt en bjørn og en elg i forrige uke
|-
| Bikkja mi e vække || Hunden min er borte
|-
| Jæ såg ho førr fysste gong || Jeg så henne for første gang
|-
| Jæ he soppu te døgguL || Jeg skal ha suppe til lunsj
|-
| Kjetlingæ søver onde boLe || Kattungen sover under bordet
|}

==Lydopptak av vivestadmål==
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Vivestad1.ogg|Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Vivestad2.ogg|Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
</gallery>


==Se også==
*[[Vestfoldmål]]
*[[Indre vestfoldmål]]
*[[Tønsbergdialekt]]
*[[Vikværsk]]

== Noter ==
<references group="lower-alpha" />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Språk i Norge]]
[[Kategori:Re]]
[[Kategori:Dialekter i Tønsberg]]