Redigerer
Vivallen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | land = Sverige | zoom = }} {{sørsamer}} '''Vivallen''' er et gravfelt som ligger i den nedre delen av fjellet Lill-Skarvens østlige skråning, fem kilometer nordvest for Funäsdalen i [[Härjedalen]].<ref>{{Kilde www|url=https://gaavnoes.no/2017/11/vivallen/|tittel=Vivallen|forlag=Gaavnoes}}</ref> Gravfeltet er datert til 1000- og 1100-tallet. Det inkluderer 21 kjente graver med rester etter 19 mennesker begravet og pakket inn i bjørkebark, og et stort antall gjenstander. 70 meter nordvest for gravplassen er det rester etter en bosetning fra samme tidsepoke som gravene. Ved bosetningen er det rester av to faste [[gamme]]r og bein etter rein, sauer eller geiter og storfe. Både gravplassen og bosetningen regnes for å være samisk, og funnet har vært avgjørende for forståelsen av hvor langt sør man opprinnelig trodde at samene hadde bosettinger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Samar i sør : artiklar om sørsamiske forhold|etternavn=Jünge|fornavn=Åke|utgiver=Høgskolen i Nord-Trøndelag|år=2000|side=43|url=https://www.nb.no/items/261e8682325b1cbcfcde19b2373eefc8?page=43}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Samiske bosettinger mye lenger sør i Norge enn tidligere antatt|avis=NRK Sápmi|dato=29. oktober 2012|url=https://www.nrk.no/sapmi/_-bosettinger-mye-lenger-sor-1.8376386}}</ref> == Etymologi == Da gravfeltet ved Vivallen ble oppdaget i 1909, antok man at stedsnavnet hadde noe å gjøre med ''vi'' i betydningen av offerplass. I dag er det en mer utbredt oppfatning at ''vi'' er en dialektform av det svenske ordet ''vide'' som betyr [[selje (tre)|selje]].<ref name="IZ1">{{kilde bok |etternavn=Zachrisson |fornavn=Inger |medforfatter= |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side= 53–56 |kapittel=Historik}}</ref> == Oppdagelses- og utgravningshistorie == Gravfeltet ved Vivallen ble oppdaget sommeren 1909 av Hans Berg som bodde på den tidligere [[seter]]en. I forbindelse med gravearbeid utenfor huset, fant han fire hodeskaller, noen bein og fire gjenstander. Hodeskallene ble sendt til Statshistorisk museum av kjøpmann Erik Fundin, grunnlegger av Härjedalens antikvitetsforening. Da utgravningene ble videreført sommeren etter, ble flere [[skjelett]]er funnet. Erik Fundin overtalte landeieren til å stanse arbeidene og var da i løpende dialog med Riksantikvarien for å prøve å få til en utgraving med [[arkeologi]]sk ekspertise.<ref name="IZ1"/> I oktober 1913 gjennomførte [[Gustaf Hallström]] utgravninger ved Vivallen. Da fant han 16 sikre graver, fire mistenkte graver og to groper samt et stort antall gjenstander.<ref name="IZ1"/> Da det ble gjennomført nye utgravinger i 1986 i regi av [[Inger Zachrisson]], ble enda en grav funnet på Vivallen ved hjelp av [[georadar]]. I nærheten ble det også funnet en bosetting som var av nyere datering enn gravene.<ref name="IZ2">{{kilde bok |etternavn=Zachrisson |fornavn=Inger |medforfatter= |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side= 56–60 |kapittel=Gravarna }}</ref> == Gravene == Gravene ved Vivallen lå under flat mark, altså uten synlige markeringer over bakken. Totalt er det funnet 21 graver, de fleste av dem er anordnet i to rader, men to ligger adskilt fra de andre. De fleste gravene hadde hodet mot nord-nordøst og fotenden mot sør-sørvest. De døde lå vanligvis lagt i sideleie og var godt innpakket i bjørkebark. Det var ingen spor etter kister eller ild, og heller ikke noe som kunne assosieres med kristne skikker.<ref name="IZ2"/> Menneskerester er funnet i 19 av gravene, noen ganger bare i form av noen få tenner. Både menn og kvinner er gravlagt i Vivallen.<ref name="I&A">{{kilde bok |etternavn=Iregren |fornavn=Elisabeth |medforfatter= Verner Alexandersen |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side=81–84 |kapittel=Vivallen grav för grav }}</ref> == Gjenstander == [[Fil:Vivallen - KMB - 16000300024202.jpg|thumb|left|Luftfoto av Vivallen fra 1996.]] Det er funnet en rekke gjenstander i gravene, både draktdetaljer, smykker og gravgaver. Det er funnet spenner som holdt sammen klær, fingerringer, glassperler, rav, bronse, tinn og bergkrystall samt ekte ferskvannsperler, anheng av kobberplate, belteinnredning, nålehus, mynter og to nøkler.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arkeologi og etnisitet : NAM-Forskningsseminar nr. 3 Kongsvoll fjellstue, 25.-27. sept. 1984|utgiver=Arkeologisk museum i Stavanger|år=1985|isbn=8290215657|side=50|url=https://www.nb.no/items/d90bb3adb769ccc4bc2504ba58f93c33?page=49}}</ref> Det dukket opp pilspisser, en øks og kniver av jern, og man har også funnet fyrtøy og et bryne. De er også funnet pelsrester er funnet å stamme fra [[mår]].<ref name="IZ3">{{kilde bok |etternavn=Zachrisson |fornavn=Inger |medforfatter= |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side= 61–71 |kapittel=Gravgåvorna}}</ref> De daterbare gjenstandene i gravene er fra 1000- og 1100-tallet, sannsynligvis med hovedvekt på 1100-tallet. Gjenstandene kommer fra forskjellige retninger - fra nordøst (Nord-Skandinavia, Finland og Russland), sørøst (Østersjøregionen og Sør-Skandinavia) og vest (Norge).<ref name="IZ3"/> == Drakter == Det er funnet tekstiler i syv graver, hvorav fem inneholdt mengder som kunne analyseres. Materialet er hovedsakelig vevet [[ull]], men også [[lin]]. Det ser ut til at mennene hadde en klesdrakt som var vanlig i det tilstøtende germanske området (Skandinavia, Finland, Øst-Østersjøen og Gotland) i løpet av yngre jernalder. Øverst var en skjorte eller kofte og nederst brede, kne- eller ankellengde bukser. På toppen av dette ble en vest eller jakke omspunnet med belte. Kvinnenes klesdrakt er vanskeligere å tolke, men mangler stroppene under skuldrene som var typiske for kvinnedrakter i det germanske området.<ref name="IZ3"/> == Bosettinger == Da Vivallen ble undersøkt på nytt på midten av 1980-tallet, ble det også søkt etter bosettinger i området rundt. Rundt 70 meter nordvest for gravplassen ble funnet et bosetningsområde med to [[ildsted]]er av den samiske typen. Et av ildstedene ble gravd ut og funnet å være restene av en gamme med vegger dekket med torv. Fem prøver av karbon og bein fra ildstedet er datert ved bruk av [[Karbondatering|C-14-metoden]]. Den eldste prøven tidfestes til 689–1159 e.Kr. den yngste til 1219–1397 e.Kr. (alle kalibrerte verdier).<ref name="Z&I">{{kilde bok |etternavn=Zachrisson |fornavn=Inger |medforfatter= Elisabeth Iregren |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side=117–124 |kapittel= Vivallen – en samisk boplats}}</ref> === Matrester === Det er funnet mye dyrebein i tilknytning til bostedet på Vivallen. Dette er bein av [[rein]], [[sau]]er eller [[geit]]er samt [[storfe]]. Reinsdyrene har vært voksne, store dyr, sannsynligvis villrein. Beinene fra sau og geit kommer fra hele dyret, noe som tyder på at dyrene ble slaktet på stedet og sannsynligvis også bodde der. Bare en tann ble funnet av storfe.<ref>{{kilde bok |etternavn=Iregren |fornavn=Elisabeth |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side=125–129 |kapittel=Människors matrester – ben av husdjur och vilt }}</ref> Basert på analyser av tannfunn er det antatt at menneskene som levde her hadde et kosthold dominert av kjøtt og melkeprodukter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.samer.se/5524|tittel=Vivallen - upptäckten av en samisk boplats|forfattere=Inger Zachrisson|forlag=Samer.se}}</ref> == Etnisitet == Da Gustaf Hallström analyserte funnene fra Vivallen, konkluderte han - til tross for funn av typisk samiske gjenstander - at gravplassen hadde blitt opprettet av en koloni av svensker som bodde på stedet for å drive handel.<ref>{{kilde artikkel | tittel = Gravfältet på Vivallen i Funäsdalen | år = 1944 | verk = Heimbygdas tidskrift | utgivelsessted = Östersund | side = 305–344 | fornavn =Gustaf | etternavn = Hallström}} </ref><ref name="IZ4">{{kilde bok |etternavn=Zachrisson |fornavn=Inger |medforfatter= |redaktør=Zachrisson Inger |tittel=Möten i gränsland: samer och germaner i Mellanskandinavien |serie=Monographs / Statens historiska museum, 1101-9301 ; 4 |år=1997 |utgiver=Statens historiska museum |utgivelsessted=Stockholm |språk=svensk |isbn=91-7209-057-X |side= 76–80 |kapittel=Vad förtäljer gravarna?}}</ref> Etter de nye utgravningene i 1980-årene mente Inger Zachrisson at gravfeltet må ha blitt anlagt av samer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sørsamisk historie : ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630-1900|etternavn=Haarstad|fornavn=Kjell|utgiver=Tapir|år=1992|isbn=8251911141|side=51|url=https://www.nb.no/items/e6eaeef7f7f11ba08af98f8eef1705fc?page=51}}</ref> Å begrave sine døde ubrente under flat mark har vært en tradisjonell samisk gravskikk. Svøpningen i [[bark]] er også karakteristisk for samiske graver, særlig fra [[jernalderen]] og utover. Mangfoldet i gjenstander fra det vestlige og det sørlige Skandinavia og fra områder lenger øst tilsvarer også det som er funnet på samiske offersteder fra samme tidsperiode. Pilspissene er av en type som generelt anses for å være samisk.<ref name="IZ4"/> Zachrisson har også anført at samene må ha hatt tilhold i områdene [[Jämtland]] og [[Härjedalen]] sammenhengende siden 800-tallet, og kanskje også tidligere enn dette.<ref>{{Kilde bok|tittel=Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia : to historieoppfatningar i debatt 1970-1996|etternavn=Jünge|fornavn=Åke|utgiver=Dokumentarforlaget|år=1996|isbn=8299277523|sider=94-95|url=https://www.nb.no/items/b1625a7b1b4a87004c3d7cbb8999d588?page=93}}</ref> Vivallen ligger ikke langt fra den norske grensen, og ca. 5 mil fra [[Røros]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Sørsamene - et utfolk i sør|avis=Levanger-Avisa|dato=15. februar 1990|url=https://www.nb.no/items/10173c888e7a317203199e1917e4b86d?page=7|etternavn=Jünge|fornavn=Åke}}</ref> hvilket har medført at konklusjonene til Zachrisson har fått betydning for hvordan man historisk betrakter samenes bosetningsmønster.<ref>{{Kilde avis|tittel=Samer eit urfolk i Midt-Noreg?|avis=Innherreds Folkeblad Verdalingen|dato=27. januar 1989|etternavn=Jünge|fornavn=Åke|url=https://www.nb.no/items/7e06156a9eb3aea8aa0d4d4ea56b368c?page=9}}</ref> Tidligere har man basert seg på den såkalte ''framrykkingsteorien'' som går ut på at samer innvandret til Sør-Norge nordfra på 1700-tallet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/heimen/2017/02/_om_framstillinga_av_soersamar_itroendelagshistorie|tittel=Om framstillinga av sørsamar i Trøndelags historie|forfattere=Leiv Sem|boktittel=Heimen 02 / 2017}}</ref> og funnene i Vivallen satte alvorlige brister i denne teorien. Hypotesen om samenes sammenhengende tilstedeværelse i Sør-Norge siden jernalderen støttes også av språkforskere.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/historie/samisk-jernalder-i-osterdalen/982506|tittel=Samisk jernalder i Østerdalen|forfattere=Lars Akerhaug|dato=14. januar 2008|forlag=forskning.no}}</ref> Studier av det menneskelige beinmaterialet tyder på at de som ble gravlagt på Vivallen var individer av både samisk og svensk avstamning.<ref name="I&A"/> Oppfatningen om at Vivallen er et samisk gravfelt er nå alminnelig akseptert. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * [http://www.samer.se/4473 Vivallen]; samer.se {{Samer}} {{autoritetsdata}} [[Kategori:Berg kommune]] [[Kategori:Härjedalen]] [[Kategori:Gravlunder i Sverige]] [[Kategori:Samisk historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon