Redigerer Vitenskap

[[File:Vitenskapelig metode.png|thumb|Vitenskap er et systematisk og kritisk studium for å oppnå erkjennelse og innsikt. Figuren viser stegene i den [[Vitenskapelig metode|naturvitenskapelige metoden]] som prøver å beskrive, tolke og forklare observerte fenomener på en [[objektiv]], testbar måte og som er åpen for endring, for å skaffe [[kunnskap]] om verden.{{byline|type=Diagram|Petter Ulleland, 2011}}]]
'''Vitenskap''' er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer [[kunnskap]] og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og [[observasjon]]er skal forstås. Moderne vitenskap deles ofte i [[naturvitenskap]], som er studiet av den materielle verden, [[samfunnsvitenskap]], som studerer folk og samfunn, og [[formell vitenskap]], som [[logikk]] og [[matematikk]].<ref>{{snl|vitenskap}}</ref> De formelle vitenskapene regnes ikke alltid med ettersom de er basert på en metodikk som ikke baserer seg på [[empiri]] (erfaring) og observasjoner. Fagfelt som bruker vitenskap, som [[medisin]] eller [[ingeniørfag]], regnes som [[anvendt vitenskap]].

Vitenskap bygger på ideen om at verden kan forstås ved hjelp av en kombinasjon av rasjonelle og empiriske framgangsmåter, og har vært beskrevet som «en kreativ prosess som handler om å frembringe ideer og resonnementer, mens forskning omfatter datainnsamling, analyse og publikasjon».<ref>[http://www.forskerforum.no/hva-er-god-vitenskap/ Forskerforum: Hva er god vitenskap]</ref>

Fra [[antikken]] og frem til 1800-tallet var [[filosofi]] og vitenskap knyttet sammen, og forskere innen [[astronomi]], [[fysikk]] eller medisin ble kalt naturfilosofer. 

Araberen [[Ibn al-Haitham]] (965–1040) arbeidet med [[optikk]], og la grunnlaget for den [[vitenskapelig metode|vitenskapelige metoden]] gjennom sine systematiske [[eksperiment]]er.<ref name="brit">[https://www.britannica.com/biography/Ibn-al-Haytham Encyclopedia Brotannica: Ibn al-Haytham]</ref>

På 1600- og 1700-tallet ønsket stadig flere å formulere viten i form av [[fysiske lover]]. På 1800-tallet ble vitenskap mer og mer assosiert med metodikken man brukte i studier av verden, og fagfelt som [[biologi]], [[kjemi]] og fysikk fant sin moderne form. Termer som «forsker» og «vitenskapelige miljø» oppstod,<ref>{{Kilde www|url=http://theconversation.com/how-man-of-science-was-dumped-in-favour-of-scientist-30132|tittel=How 'man of science' was dumped in favour of 'scientist'|besøksdato=2022-06-23|fornavn=Melinda|etternavn=Baldwin|språk=en|verk=The Conversation}}</ref> og frem mot 1900-tallet fikk vitenskap gradvis mer prestisje og økt betydning og påvirkning i forhold til flere deler av samfunnet og kulturen.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/scienceinamerica00rein|tittel=Science in America, a documentary history, 1900-1939|etternavn=Reingold|fornavn=Nathan|etternavn2=Reingold|fornavn2=Ida H.|dato=1981|utgiver=Chicago : University of Chicago Press|isbn=978-0-226-70946-8}}</ref> Store forskningsprogrammer som [[Manhattanprosjektet]] og [[Apollo-programmet]] ble svært viktige for den geopolitiske situasjonen i etterkrigstiden. <ref>{{Kilde www|url=https://science.thewire.in/culture/books/the-apollo-missions-were-driven-more-by-politics-than-science/|tittel=The Apollo Missions Were Driven More by Politics Than Science|besøksdato=23.06.2022|forfattere=Mark Wolverton|dato=01.01.2021|forlag=The Wire|sitat=It was not science, the innate human thirst for exploration, or economic incentive that drove the human spaceflight program; instead, it was politics, or more precisely, the particular geopolitical moment, where global superpowers competed for global leadership through demonstrations of technological superiority}}</ref>

==Historie==
I førhistorisk tid ble kunnskap delt man [[muntlig tradisjon]] mellom generasjonene. Utviklingen av skrivekunsten åpnet for at kunnskap kunne lagres og mer nøyaktig formidles. Mange tidlige kulturer, særlig i [[Egypt]] og [[Mesopotamia]], gjorde nøyaktige astronomiske observasjoner og gjorde fremskritt innen medisin og matematikk. Årets lengde og månens bevegelse ble beskrevet med stor nøyaktighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/Babylonian-calendar|tittel=Babylonian calendar {{!}} chronology|besøksdato=2020-10-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

[[Fil:Thales.jpg|thumb|right|Tales regnes ofte som den første vitenskapsmann]]
Grekeren [[Tales fra Milet]] (640–546 f.Kr.) var den første til å forklare naturlige fenomener med naturlige krefter, for eksempel at land flyter på vann, og jordskjelv skyldes at vannet under endrer seg, ikke guden Poseidon.<ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/thales/|tittel=Thales of Miletus {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US}}</ref> [[Pytagoras]] utforsket matematikken og postulerte at jorda var rund. <ref>{{Kilde www|url=http://www.aps.org/publications/apsnews/200606/history.cfm|tittel=This Month in Physics History|besøksdato=2020-10-26|språk=en|verk=www.aps.org}}</ref> [[Platon]] og [[Aristoteles]] hadde systemer for å diskutere naturfilosofien, og Aristoteles idé om å observere naturen og ut fra det å trekke generelle konklusjoner via [[induksjon (filosofi)|induksjon]] fikk stor betydning for ettertiden.<ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/aristotl/|tittel=Aristotle {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US}}</ref> Aristoteles undersøkte og klassifiserte over 500 fugler, dyr og fisk, og studerte anatomien til over hundre dyr, mange ved [[dissekere|disseksjon]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aristotle’s scientific contributions to the classification, nomenclature and distribution of marine organisms|publikasjon=Mediterranean Marine Science|doi=10.12681/mms.13874|url=https://ejournals.epublishing.ekt.gr/index.php/hcmr-med-mar-sc/article/view/13874|dato=2017|fornavn=Eleni|etternavn=Voultsiadou|etternavn2=Gerovasileiou|fornavn2=Vasilis|etternavn3=Vandepitte|fornavn3=Leen|etternavn4=Ganias|fornavn4=Kostas|etternavn5=Arvanitidis|fornavn5=Christos|serie=3|språk=en|bind=18|sider=468–478|issn=1791-6763|besøksdato=2020-10-26}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/aris-bio/|tittel=Aristotle: Biology {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US}}</ref> [[Hippokrates]] beskrev en rekke sykdommer og medisinske tilstander, og formulerte etiske retningslinjer for medisinen med [[den hippokratiske ed]]en. Grekerne [[Euklid]] og [[Arkimedes]] bidro med å utvikle matematisk metodikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matematikk.org/biografi.html?tid=62616|tittel=Arkimedes av Syracuse|besøksdato=2020-10-26|verk=www.matematikk.org}}</ref>

I India var lingvistikk et tema i oldtiden,<ref>{{Kilde www|url=https://www.sas.upenn.edu/~haroldfs/540/handouts/indiapol/node5.html|tittel=Language in Ancient India|besøksdato=2020-10-26|verk=www.sas.upenn.edu}}</ref>og [[Pāṇini]] (ca 520–460 f.Kr) formulerte {{formatnum:4000}} grammatiske regler for [[Sanskrit]] og hadde en analytisk tilnærming til språket. En tid etter introduserte astronomen og matematikeren [[Aryabhata]] (476–550) funksjoner som sinus og cosinus. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE BHASKARA-ARYABHATA APPROXIMATION TO THE SINE FUNCTION|publikasjon=https://www.researchgate.net/|url=https://www.researchgate.net/publication/233644718_The_Bhaskara-Aryabhata_Approximation_to_the_Sine_Function|dato=|forfattere=SHAILESH A SHIRALI|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> [[Brahmagupta]] og forklarte hvorfor tallet 0 var viktig i et tallsystem med desimaltall,<ref>{{Kilde www|url=https://www.storyofmathematics.com/indian_brahmagupta.html|tittel=Brahmagupta: Mathematician and Astronomer|besøksdato=2020-10-26|språk=en-US|verk=The Story of Mathematics - A History of Mathematical Thought from Ancient Times to the Modern Day}}</ref> og det hindu-arabiske tallsystemet spredte seg siden til hele verden.

Kina var tidlig ute med observasjoner av solflekker, supernovaer og forutsigelser av solformørkelser,<ref>{{Kilde www|url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEhistory/SEhistory.html|tittel=NASA - olar Eclipses of History|besøksdato=2020-10-26|dato=2008-03-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-06-30|arkiv-url=https://archive.today/20120630095752/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEhistory/SEhistory.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.atlasobscura.com/articles/history-supernova-stellar-death-zombie-star|tittel=A Short History of the Supernova, From Ancient China to the New 'Zombie Star'|besøksdato=2020-10-26|dato=2017-11-10|fornavn=Vittoria|etternavn=Traverso|språk=en|verk=Atlas Obscura}}</ref> men kunnskapen gikk tapt under Ming-dynastiet. Fra det første århundret regnet kineserne med negative tall <ref>{{Kilde www|url=https://nrich.maths.org/5961|tittel=The History of Negative Numbers|besøksdato=2020-10-26|verk=nrich.maths.org}}</ref>, og fra 1200-tallet løste de ligninger med grad mer enn tre.<ref>{{Kilde www|url=https://mitpress.mit.edu/books/chinese-mathematics-thirteenth-century|tittel=Chinese Mathematics in the Thirteenth Century {{!}} The MIT Press|besøksdato=2020-10-26|fornavn=The MIT|etternavn=Press|språk=en|verk=mitpress.mit.edu}}</ref> Shen Kuo (1031–1095) beskrev hvordan magnetisme kunne brukes til navigasjon,<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Shen-Kuo|tittel=Shen Kuo {{!}} Chinese astronomer, mathematician and official|besøksdato=2020-10-26|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> og bidro til anvendt vitenskap med å beskrive hvordan en tørrdokk kunne bygges. I opplysningstiden sendte misjonærer meldinger tilbake til Europa om kinesisk vitenskap og bidro slik til at kinesisk teknologi fant veien til europeiske universiteter.<ref>{{Kilde www|url=https://strangenotions.com/how-catholic-missionaries-brought-science-to-china/|tittel=How Catholic Missionaries Brought Science to China|besøksdato=2020-10-26|dato=2014-07-23|språk=en|verk=Strange Notions}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oxfordhandbooks.com/view/10.1093/oxfordhb/9780199935420.001.0001/oxfordhb-9780199935420-e-53|tittel=Jesuits and China|besøksdato=2020-10-26|dato=2015-04-07|fornavn=Benoît Vermander|etternavn=Sj|språk=en|verk=Oxford Handbooks Online|doi=10.1093/oxfordhb/9780199935420.001.0001/oxfordhb-9780199935420-e-53}}</ref>

I [[middelalderen]] utviklet vitenskapelig metode seg i den muslimske verden. Ibn al-Haytham redegjorde i sin «Optikk» (كتاب المناظر) for bruk av eksperimentelle data som grunnlag for vitenskapelige argumenter.<ref name="brit"/>  Algoritme fikk navn etter Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi, som selv kom med termen algebra.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=algoritme|url=http://snl.no/algoritme|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-05-18|besøksdato=2020-10-26|språk=nb|fornavn=Kjell-Olav|etternavn=Hovde}}</ref> Astronomer bevarte gammel gresk kunnskap, og revisjoner av det geosentriske [[verdensbilde]]t hadde likheter med [[Nikolaus Kopernikus]]' heliosentriske modell.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nicolaus Copernicus|url=https://stanford.library.sydney.edu.au/entries/copernicus/index.html|dato=2004-11-30|fornavn=Sheila|etternavn=Rabin|besøksdato=2020-10-26}}</ref>

Medisinere og [[alkymi]]ster la fundamentet for moderne kjemi, og Jābir ibn Hayyān (Geber) introduserte termen «alkali» og regnes av mange som grunnlegger av kjemi som fagfelt.<ref>[http://journals.iucr.org/a/issues/2008/01/00/sc5012/index.html On wine, chirality and crystallography],Zygmunt S. Derewendaa </ref>

De første universitetene i Europa oppstod på 1100-tallet,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=universitet|url=http://snl.no/universitet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-12-09|besøksdato=2020-10-26|språk=nb}}</ref> og kontakt med den muslimske verden via Spania og Sicilia gjorde at gamle greske filosofer, og arabiske tenkere, kunne oversettes til latin og studeres. Innen hundre år fantes nesten alle viktige vitenskapelige verk på latin, og ble spredt via universiteter og klostre. I 1210, 1270 og 1277 fordømte universitetet i Paris, etter undersøkelser foretatt av biskopen, en rekke «hedenske» skrifter, deriblant mange teologiske skrifter og Aristoteles «Fysikk» (Φυσικὴ ἀκρόασις).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Four Condemnations Philosophy and Religion in Conflict, Lecture Notes|publikasjon=yale.edu| url=https://cpb-us-w2.wpmucdn.com/campuspress.yale.edu/dist/8/1250/files/2017/09/Four-Condemnations-1qypp7l.pdf| dato=2015|forfatter=Karsten Harries}}</ref> Dette åpnet for en kritikk av Aristotelisk tenking, og mens for eksempel [[vakuum]] ble avfeid som umulig innen aristotelisk tenking, ble dette utforsket av senere naturfilosofer.<ref name="stanford">https://plato.stanford.edu/entries/religion-science/</ref>

[[Svartedauden]] satte i 1348 en stopper for den raske vitenskapelige utviklingen i Europa.

[[Fil:Frontpage_of_Dialogo_di_Galileo_Galilei_Linceo.png|thumb|right|[[Galileo Galilei]]s bok ''Dialog'' som ble forbudt etter at Galilei i 1633 ble dømt til husarrest.]]
På 1600-tallet tok stadig flere i bruk vitenskapelig metode. Nikolaus Kopernikus og [[Galileo Galilei]] (1564–1642) var i utgangspunktet støttet av kirken, men Galileo ble satt i husarrest og hans verk ''Dialog'' ble forbudt. Troen på at jorden gikk rundt solen ble ansett som vranglære. [[Tycho Brahe]] kunne i 1572 ikke se noen [[parallakse]] på supernovaer, og konkluderte at universet ikke var uforanderlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasa.gov/audience/forstudents/postsecondary/features/F_Tycho_Nova.html|tittel=NASA - Tycho's Nova|besøksdato=2020-10-26|fornavn=Jennifer|etternavn=Wall:MSFC|språk=en|verk=www.nasa.gov|arkiv-dato=2021-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211019131913/https://www.nasa.gov/audience/forstudents/postsecondary/features/F_Tycho_Nova.html|url-status=yes}}</ref> Mangelen på en parallakse ble i samtiden ansett som bevis på at solen gikk rundt jorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/collections/finding-our-place-in-the-cosmos-with-carl-sagan/articles-and-essays/modeling-the-cosmos/whose-revolution-copernicus-brahe-and-kepler|tittel=Whose Revolution? Copernicus, Brahe & Kepler {{!}} Modeling the Cosmos {{!}} Articles and Essays {{!}} Finding Our Place in the Cosmos: From Galileo to Sagan and Beyond {{!}} Digital Collections {{!}} Library of Congress|besøksdato=2020-10-26|verk=Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA}}</ref>

[[Isaac Newton]] (1642-1727) forklarte hvordan usynlige krefter styrte planetenes bevegelse,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Newton’s Philosophy|url=https://plato.stanford.edu/archives/win2019/entries/newton-philosophy/|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|dato=2019|besøksdato=2020-10-26|fornavn=Andrew|etternavn=Janiak|redaktørfornavn=Edward N.|redaktøretternavn=Zalta}}</ref> og hans teorier og metodikk ble raskt akseptert og førte til en kraftig vekst i vitenskapelige publikasjoner i Europa. Hans bevegelseslover førte til at klassisk mekanikk vokste frem som fagfelt.

På 1900-tallet lanserte fysikere som [[Niels Bohr]], [[Max Planck]] og [[Albert Einstein]], [[kvantefysikk]]en. Den endret forståelsen av mekaniske lover i liten skala, og rokket hele forståelsen av tid og rom. [[Werner Heisenberg]] og [[Erwin Schrödinger]] formulerte [[kvantemekanikk]]en i 1925, og [[Edwin Hubble]]s observasjoner av galaksenes hastighet la grunnlaget for at presten [[Georges Lemaître]] formulerte det som av motstandere ble kalt [[Big Bang]]-teorien. En moderne vitenskap, der også «sikre observasjoner» må tolkes i lys av de gjeldende teoriene vokste frem.

Kjemiske egenskaper ble kartlagt av blant annet [[Antoine Lavoisier]] og [[John Dalton]], og i 1869 beskrev [[Dmitrij Mendelejev]] det periodiske system.

[[Fil:Charles Darwin by Julia Margaret Cameron, c. 1868.jpg|thumb|right|[[Charles Darwin]] revolusjonerte biologien med sitt verk ''[[Artenes opprinnelse]]'' ]]

Biologi, medisin og genetikk ble forandret da [[Ignác Fülöp Semmelweis]], [[Joseph Lister]] og [[Louis Pasteur]] viste at mikroorganismer kunne skape sykdom og at [[antiseptisk|antiseptika]] kunne forebygge dem. [[Charles Darwin]] revolusjonerte biologien ved sin [[evolusjonsteori]], og munken [[Gregor Mendel]]s studier av arv la grunnlaget for genetikk. Beskrivelsen av [[DNA]]-strukturen i 1953 åpnet nye muligheter innen vitenskap og industri.

Samfunnsvitenskap ble et begrep på 1800-tallet. Selv om moralfilosofi, politisk filosofi og historie har røtter eldre enn Platon og Aristoteles, er felt som ideologi, internasjonale studier, geopolitikk, politisk økonomi, offentlig administrasjon og fredsforskning, alle fagfelt fra 1900-tallet.

Psykologi, sosiologi og antropologi kom også som et resultat av den moderne vitenskapen. Studier fra 1800-tallet var ofte sterkt preget av kolonialistisk tenking og la grunnlag for en «[[Rasebiologi|vitenskapelig rasisme]]».

==Vitenskapelig metode==
{{Main|Vitenskapelig metode}}

Naturvitenskapelig forskning drives i hovedsak ved at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Fenomener som forutsies av hypotesen testes mot observasjoner («empiri»), gjerne ved bruk av eksperimenter. Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres. Den hypotesen som best forklarer et fenomen beholdes mens de andre forkastes. (Kjent som [[Ockhams barberkniv]].) En hypotese som ikke kan forutsi målbare resultater som kan bevise at hypotesen er feil, regnes som uvitenskapelig. Arbeidsmåten kalles også for den [[Hypotetisk-deduktiv metode|hypotetisk-deduktive metode]].

Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist», bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Det som til enhver tid blir regnet som de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om et fagfelt regnes som vitenskapelige. 

Innen matematikk og logikk brukes [[Aksiomatisk-deduktivt system|aksiomatisk metode]]. Et sett med grunnregler vedtas og blir definisjoner (en sirkel er rund) eller [[aksiom]]er (a+b=b+a), og ved å ikke fravike systemet og unngå selvmotsigelser, bevares sannheten. Noen fagfelt, som astrofysikk, der eksperimentering er vanskelig, og partikkelfysikk, der observasjon er vanskelig, baserer seg i stor grad på forutsigelser som er utledet matematisk under forutsetning at formulerte lovmessigheter beskriver naturen korrekt.

Metodikken for å finne data varierer mellom fagfelt. Innen fysikk kan empiri være måleresulater fra instrumenter. Innen samfunnsvitenskap kan det for eksempel være svar fra spørreundersøkelser. I historievitenskap finnes data i historiske kilder eller arkeologiske utgravninger. I rettsvitenskap brukes lover og rettspraksis m.m. Det er også variasjoner i hvordan de ulike fagene rapporterer og publiserer sine resultater. En av de vanligste måtene å formidle resultater er gjennom artikler i vitenskapelige tidsskrifter der artiklene ofte følger en [[ITMRD]]-struktur.

==Vitenskapsfilosofi==
{{main|Vitenskapsteori}}

Mange sentrale problemer innen vitenskapsfilosofien er det ikke enighet om, blant annet om vitenskapen kan avdekke sannheter om det vi ikke kan observere, eller om vitenskapelig funderte beslutninger kan tas i det hele tatt. Antipositivistene er talsmenn for bruk av hermeneutiske eller fenomenologiske metoder i samfunnsvitenskapene. Positivistene, empirisk orienterte vitenskapsfilosofer, ser den hypotetisk-deduktive metode som en sentral vitenskapelig metode, og har satt studiet av vitenskapens logiske strukturer i sentrum.<ref name="SNL-vitenskapsfilosofi">{{snl|vitenskapsfilosofi}}</ref> I tillegg til generelle problemstillinger diskuterer vitenskapsfilosofer også problemer innen avgrensede felt, som biologi, fysikk eller humaniora.

Forskere tar normalt for gitt at det finnes en objektiv verden som kan studeres, at det finnes naturlover som forklarer denne virkeligheten, og at disse lovene kan avdekkes ved bruk av systematiske observasjoner og eksperimenter. Vitenskapsfilosofien studerer disse betingelsene og hvor riktige de er.

Forståelsen av hva vitenskap er og hvordan kunnskap blir til har endret seg gjennom historien. I moderne tid kan man dele inn vitenskapsfilosofien i [[empirisme]] og [[instrumentalisme]]. Empirisme baserer seg på at man gjennom observasjoner lager hypoteser som kan forutsi nye observasjoner. Klassisk vitenskap trakk slutninger via [[induksjon (filosofi)|induksjon]], mens [[Bayes' teorem|bayesianisme]] og hypotetisk-deduktiv metode er mer moderne metodikker. Empirisme står filosofisk i kontrast til [[rasjonalisme]]. [[Karl Popper]] har hevdet at empirisk baserte hypoteser må være falsifiserbare for å være vitenskap.

Instrumentalisme fokuserer på målbarhet og bruker teorier som instrumenter for å forklare og forutsi fenomener. Hypoteser anses som svarte bokser der bare utgangspunktet (inn) og resultatet (ut) er relevant. Instrumentalisme har som hovedkriterium at en teori må gi riktige prediksjoner av det som kan observeres. 

Innen humaniora er det tvil om den hypotetisk-deduktive metoden er brukbar.<ref name="SNL-vitenskapsfilosofi"/> Den gjør det vanskelig å utforske intensjonalitet, og får problemet med forholdet mellom det som er i bevisstheten (immanent) og det som er utenfor (transcendent).<ref>{{snl|intensjonalitet}}</ref>

===Avgensning av vitenskap===
[[Karl Popper]] (1902-1994) var opptatt av falsifiserbarhet. En teori som ikke kan forutsi en observasjon som kan bevise at teorien er feil, er ikke vitenskapelig. Popper var også opptatt av at vitenskapelig status andre typer teorier, som Marxisme eller psykoanalyse, ikke er falsifiserbare, og må regnes som pseudo-vitenskapelige.<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/scientific-method/ Plato.Stanford.Edu: Scientific Method]</ref> En samfunnsfaglig hypotese blir ikke motbevist av en eneste observasjon som ikke passer med forventningen, men bare av at det er flere observasjoner som ikke passer enn det er observasjoner som passer med forventningene. Popper valgte å ikke kalle fagfelt som ikke kan levere falsifiserbare naturlover for vitenskap.<ref>[http://www.evol.no/hanno/98/KK5.htm Metafysikk, vitenskap og Popper], Hanno Sandvik</ref>

Karl Popper skilte klart mellom sannhet og sikkerhet, og at vitenskapen bare kan oppnå sikkerhet, men aldri sannhet. [[Charles Sanders Peirce]] var en pragmatiker, og mente at metodikken var fallibilistisk, den er bevisst sin egen feilbarlighet.<ref>{{snl|Charles_Sanders_Peirce|Charles Sanders Peirce}}</ref> Når alle teorier kan motbevises med ett enkelt tilfelle, er det viktigere å se på om metodikken er praktisk enn å krangle om detaljer. Pierce mente genuin tvil var viktig, men at alle sterke teorier burde understøttes av flere typer argumentasjon.

Ronald Fisher mente hypoteser burde forkastes hvis resultatene var usannsynlige i forhold til hypotesen. Jerzy Neyman og Karl Pearson mente derimot at hvordan man forholder seg til hypotesen var viktigst, og laget et skille mellom det å forkaste en sann hypotese på bakgrunn av sviktende data, og det å akseptere en gal hypotese på samme grunnlag.

[[Hypotetisk-deduktiv metode]], den grunnleggende metodikken innen naturvitenskap, og ideen om at vitenskapen vokser sakte frem og stadig styrkes, er blitt kritisert av [[Thomas Kuhn]]. Han argumenterte for at [[paradigme]]t man er en del av avgjør hvilke eksperimenter forskere gjør, og hvilke spørsmål de stiller.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Thomas-S-Kuhn Encyclopedia Britannica: Thomas Kuhn]</ref>

==Vitenskap og religion==
[[Fil:Studying_astronomy_and_geometry.jpg|thumb|right|Kirkeskrivere studerer astronomi. Fransk illustrasjon fra 1400-tallet ]]
Både religion og vitenskap er forholdsvis moderne og kulturavhengige begreper. Avgrensningen mellom vitenskap og religion har variert gjennom historien. I [[Norge]] registrerte flere prester menighetens båter, klær og språk eller samlet data om vær og vind, planter og dyr, for å lære om Gud ved å studere skaperverket.<ref>http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/02/vitenskap-endrer-seg</ref><ref>{{snl|Hans_Jacob_Wille|Hans Jacob Wille}}</ref>

En type avgrensning er å si at vitenskap handler om den materielle verden, mens religion angår både den materielle og den åndelige verden. Metodologisk naturalisme skiller seg fra filosofisk naturalisme ved at førstnevnte mener at eventuelt overnaturlige vesener kan eksistere, men er utenfor vitenskapens handlingsrom. Filosofisk naturalisme avviser det overnaturlige.<ref name="stanford" /> I USA ble [[Intelligent Design]] i 1996 avvist av rettsvesenet som en vitenskapelig teori på bakgrunn av at hypotesen forutsetter noe overnaturlig og ikke er falsifiserbar.<ref>[https://web.archive.org/web/20051221144316/http://www.pamd.uscourts.gov/kitzmiller/kitzmiller_342.pdf Kitzmiller v. Dover Area School District]</ref>

En utbredt modell for forholdet mellom vitenskap og religion, lansert av Ian Barbour, er at det er fire tilstander, konflikt, uavhengighet, dialog eller integrasjon.<ref name="stanford" /> Konflikt-modellen, som ble popularisert av [[John William Draper]] (1811–1882), tar utgangspunkt i historiske konflikter, som Galileos konflikt med kirken eller darwinismens mottagelse i enkelte kristne kretser. Modellen antar at vitenskap og religion bruker forskjellige metoder for å forklare det samme, og dermed er i konflikt med hverandre. Vitenskapelig materialisme og ekstrem bibelsk litteralisme legger ofte denne modellen til grunn.<ref name="stanford" />

Uavhengighetsmodellen beskrevet av [[Stephen Jay Gould]] (1941–2002) antar at vitenskap og religion utforsker forskjellige områder og stiller forskjellige typer spørsmål. <ref>{{Kilde www|url=http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|besøksdato=2021-01-18|verk=www.stephenjaygould.org|tittel=Arkivert kopi|arkiv-dato=2017-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170104061453/http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|url-status=død}}</ref> Naturen bryr seg ikke, mener Gould, om moral, og moralske diskusjoner er derfor frigjort fra "villfarelsen om at vi kan lese moralske sannheter ut fra naturens faktualitet." <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nonoverlapping Magisteria|publikasjon=Natural History|url=http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|dato=mars 1997|forfattere=Stephen Jay Gould|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=I regard such a position as liberating, not depressing, because we then become free to conduct moral discourse—and nothing could be more important—in our own terms, spared from the delusion that we might read moral truth passively from nature's factuality.|besøksdato=2021-01-18|arkiv-dato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403152432/http://www.stephenjaygould.org/library/gould_noma.html|url-status=unfit}}</ref>   

Dialogmodellen tar utgangspunkt i at religion og vitenskap overlapper og kan berike hverandre. Kulturell kontekst, som troen på at verden er ordnet og kan forklares, kan ha gitt jødisk/kristne kulturer en historisk fordel i utviklingen av empirisk forskning.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/education/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/science-and-religion-models-and-relations|tittel=Science and Religion, Models and Relations {{!}} Encyclopedia.com|besøksdato=2021-01-18|verk=www.encyclopedia.com}}</ref> Vitenskap og religion er forskjellige felt, men metoder, modeller og verdier skaper et rom for en "grasiøs duett". <ref name="stanford" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Duet Or Duel?: Theology and Science in a Postmodern World|etternavn=Van Huyssteen|fornavn=Wentzel|utgiver=Trinity Press|år=1998|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Integrasjons-modellen tar utgangspunkt i at vitenskap, teologi, politikk samt sosiale og politiske forhold henger sammen i et komplekst system, og at å operere med vitenskap og religion adskilt strider mot den historiske normen. En tilnærming er at vitenskap kan gi utgangspunkt for religiøs tro og kunnskap om Gud gjennom [[naturteologi]]. En annen er at vitenskap ikke kan gi kunnskap om Gud, men kan endre forståelsen av religiøse doktriner. Dersom man tar Gud for gitt kan skapelsens mekanismer og resultater utforskes vitenskapelig. En tredje tilnærming er å bruke [[prosessfilosofi]] og lage en [[metafysikk]] som er samlende og åpner for en [[Holisme|holistisk]] metodikk. Gud blir kilden til en prosess som ikke er deterministisk, og Gud endrer seg sammen med naturen. Den tredje tilnærmingen er vanskeligere å forene med et kristent gudsbilde enn med østlige og nyreligiøse strømninger, noe som i seg selv øker kompleksiteten, og tilnærmingen er vanskelig i praksis. <ref>{{Kilde www|url=https://www.openhorizons.org/four-ways-of-relating-religion-and-science-8203conflict-independence-dialogue-and-integration.html|tittel=Four Ways of Relating Religion and Science: Conflict, Independence, Dialogue and Integration|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=Open Horizons}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://serc.carleton.edu/sp/library/sac/examples/barbour.html|tittel=Barbour's Typologies|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=Examples}}</ref> <ref name=":0" />

Alvin Plantinga (1932–) mener at den egentlige konflikten står mellom vitenskap og filosofisk [[Naturalisme (filosofi)|naturalisme]] (kun naturlige fysiske forklaringer finnes), et syn naturalister mener er feil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/13.7/2012/03/01/147755696/is-there-a-conflict-between-science-and-religion|tittel=Is There A Conflict Between Science And Religion?|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=NPR.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plantinga’s Probability Arguments Against Evolutionary Naturalism|publikasjon=Philosophy Department University of Wisconsin–Madison|url=http://fitelson.org/plant.pdf|dato=20. november 1997|forfattere=Branden Fitelson, Elliott Sober|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat="Plantinga further develops the main argument in his unpublished paper “Naturalism Defeated” (Plantinga 1994).We will try to show that both arguments contain serious errors."}}</ref>

==Vitenskap og samfunn==
Vitenskapen har påvirket samfunnet ikke bare gjennom sine hypoteser og resultater, men også gjennom institusjoner. Italienske ''L'Accademia dei Lincei'' fra 1603 er den eldste eksisterende akademiske institusjonen. Nasjonale vitenskapsakademier har hatt stor betydning gjennom historien, som ''[[Royal Society]]'' (1660) og ''[[Académie des Sciences]]'' fra 1666.

De første vitenskapelige tidsskriftene ''Journal des Sçavans'' og ''Philosophical Transactions'' startet i 1655. I 1981 antok man at antallet journaler var ca 11500, og i 2014 var det omtrent 28100 [[fagfellevurdering|fagfellevurderte]] tidsskrifter.

===Kvinner i vitenskapen===
[[Fil:Marie Curie c1920.jpg|thumb|[[Marie Curie]] vant [[nobelprisen i fysikk]] i 1903 og i kjemi i 1911, og var den første kvinnelige professor ved [[Universitetet i Paris]]]]
Vitenskap har vært et mannsdominert felt. Noen historiske unntak har bl.a. vært matematikeren [[Hypatia]] (370-415), en som underviste i astronomi og filosofi i Alexandria og Trotula fra Salerno (ca 1100) som tillegges tre tekseter om kvinnemedisin. På 1800-tallet fremstod viktige kvinner som dataprogrammeringens mor [[Ada Lovelace]], fysiker og kjemiker [[Marie Curie]], matematiker [[Emmy Noether]] astronom [[Henrietta Swan Leavitt]], og i Norge ble [[Kristine Bonnevie]] professor i 1912.<ref>{{Kilde www |url=http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/slik-forandret-uio-norge/forendeskikkelser.html |tittel=Førende skikkelser ved UiO gjennom 200 år |besøksdato=2017-10-12 |arkiv-dato=2017-10-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171012202420/http://www.uio.no/om/tall-og-fakta/slik-forandret-uio-norge/forendeskikkelser.html |url-status=yes }}</ref>

Etter andre verdenskrig ble kvinner aktivt rekruttert til vitenskapelig arbeid, og kvinner kom for fullt inn i akademia. Kvinner og menn har likevel ikke fordelt seg likt mellom fagfeltene. I 2015 ble 70&nbsp;% av alle doktorgrader i historie, psykologi og antropologi gitt til kvinner. 50&nbsp;% av molekylærbiologier og hjerneforskere i USA kvinner, mens bare 20 prosent var kvinner innen felt som fysikk og informatikk.<ref>[http://blog.scielo.org/en/2015/03/08/title-inequity-of-gender-in-science-varies-over-disciplines/ Gender inequality in science varies among disciplines], Lilian Nassi-Calò</ref>

===Vitenskapspolitikk===
Vitenskap er også et politisk felt, fordi forskning kan gi teknologi som har stor betydning for produksjon og økonomi, våpenutvikling, helse og miljøvern. Vitenskap kan også gi politisk status, som gjennom romfart eller unike bygge-prosjekter. I Storbritannia har Royal Society fått støtte siden 1600-tallet, og offentlig støtte til universiteter, fra EU eller over statsbudsjettet, er vanlig i Europa.<ref>[http://www.eua.be/activities-services/eua-campaigns/eu-funding-for-universities Strong Universities for Europe]</ref> Hoveddelen av ny patenter i verden utvikles innen bedrifter, og 28 OECD land bruker skatte-incentiver for å støtte opp om forskning.<ref>[http://www.oecd-ilibrary.org/oecd-science-technology-and-industry-scoreboard-2015-summary-english_sti-scoreboard-2015-sum-en.pdf OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2015]</ref>

Vitenskap er også politisk kontroversielt. Vitenskapelig metode forutsetter at hypoteser og data ikke påvirkes av frykt for å miste økonomisk støtte, sosial status eller andre samfunnsmessige faktorer. I Norge skapte fiskeriminister [[Per Sandberg]] debatt blant annet i 2016 <ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/6nz4r/Per-Sandberg-roter-om-forskning Per Sandberg roter om forskning]</ref><ref>{{kilde www |url=http://forskning.no/forskningspolitikk/2016/11/sandberg-i-ny-forskerstrid |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20171012202729/http://forskning.no/forskningspolitikk/2016/11/sandberg-i-ny-forskerstrid |arkivdato=2017-10-12 }}</ref> ved å skape tvil om statlig finansierte forskningsinstitusjoners uavhengighet og konklusjoner.

Forholdet mellom politikk og forskning er komplisert og variere fra område til område. Klimaforskning er et område som er kontroversielt, fordi feltet leverer prediksjoner som kan brukes som politiske argumenter. Forskning innen atomfysikk er politisk betent, fordi nye nasjoner kan bruke økt kunnskap til å utvikle atomvåpen. Samfunnsforskning kan gi data som angir hvor godt nye lover har fungert eller lage hypoteser for hva som vil skje som følge av politiske endringer, og blir gjenstand for politisk tolkning. Medisinsk forskning eller mikrobiologi kan finne nye sykdommer eller sammenhenger som krever politisk handling, og nye dyre behandlinger utfordrer helseforetakenes budsjettering og prioritering.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/kreftmedisin-brukes-over-hele-europa-er-for-dyr-for-norge/a/23406085/ Kreftmedisin brukes over hele Europa – er for dyr for Norge], Aanne Stine Sæther</ref> Forskningen påvirkes også av hvilke oppgaver man enklest får penger til. I Norge er petroleumsvirksomheten stor og lønnsom og bruker mye penger på forskning <ref>[http://forskning.no/forskningspolitikk/2017/08/sa-mye-penger-bruker-norge-pa-forskning Så mye penger bruker Norge på forskning], Bård Amundsen</ref>, noe regjeringen støtter <ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Styrker-forskning-pa-energi-og-petroleum/id2005666/ Regjeringen.no: Styrker forskning på energi og petroleum]</ref>, mens forskere i Danmark kritiserer at universitetene bruker penger på slik forskning.<ref>[http://videnskab.dk/kultur-samfund/politikere-har-fuld-tillid-til-olieforskere Politikere har fuld tillid til olieforskere]</ref>

== Inndeling ==
Vitenskapene kan inndeles eller klassifiseres på mange ulike måter. Ingen av inndelingene har imidlertid helt klare grenser. Flere vitenskaper faller mellom kategoriene eller i flere av dem samtidig. I Norge er vanlige inndelinger av vitenskapsgrener [[Deweys desimalklassifikasjon]], [[Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner]] eller i undervisningsfag gjennom [[NUS2000]]-standarden.

=== Inndeling etter universalitet ===
Tar man utgangspunkt i om vitenskapen prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede lovmessigheter på tvers av slike, får man en todeling:
* [[Idiografisk vitenskap|Idiografiske vitenskaper]] søker å forklare enkeltfenomener som for eksempel historiske hendelser.
* [[Nomotetisk vitenskap|Nomotetiske vitenskaper]] leter etter generaliseringer som for eksempel [[naturlov]]er.

=== Inndeling etter fagområde ===
En vanlig inndeling av vitenskapene tar utgangspunkt i hva som undersøkes:
* [[Naturvitenskap]]ene forsker på naturfenomener.
* [[Samfunnsvitenskap]]ene forsker på samfunnsmessige og økonomiske fenomener.
* [[Humaniora]] forsker på språk, litteratur, filosofi, rettsvitenskap m.m.
* [[Teknologi]] forsker på praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri.

=== Inndeling etter metode ===
Etter metoden som brukes i en vitenskap kan man dele dem inn i:
* [[empiri]]ske eller [[Deduksjon (filosofi)|deduktive]] vitenskaper,
* [[formalvitenskap|formal-]] eller [[induksjon|induktive]] vitenskaper,
* [[hermeneutikk|hermeneutiske]] vitenskaper.
<!--== Metode ==-->

== Se også ==
* [[Erkjennelsesteori]]
* [[Forklaringsmodell]]
* [[Forskning]]
* [[Forskningsetikk]]
* [[Hypotese]]
* [[Teori]]
* [[Vitenskapsfilosofi]]
* [[Vitenskapelig metode]]

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* [[Guttorm Fløistad (filosof)|Guttorm Fløistad]] ''Filosofi og vitenskap fra renessansen til vår egen tid'', 1991 ISBN 9788200212744
* [[Knut Erik Tranøy]] ''Filosofi og vitenskap fra antikken til høymiddelalderen'', 1991 ISBN 9788200212751

== Eksterne lenker ==
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/vitenskapelig_litteratur.pdf Vitenskapelig litteratur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Vitenskap| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]