Redigerer Vitamin D

{{Opprydding|trenger inngang}}{{Infoboks legemiddel|bilde=Cholecalciferol2.svg|bildetekst=[[Cholecalciferol]] (D<sub>3</sub>)|ATC-nummer=A11CC|synonymer=[[Calciferols]]|bilde2=Ergocalciferol.svg|bilde2tekst=[[Ergocalciferol]] (D<sub>2</sub>)}}

'''Vitamin D''' (kolekalsiferol) er et fettløselig [[vitamin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/v/vitamin-d.html|tittel=Vitamin D|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|etternavn2=|språk=no|verk=www.mn.uio.no|forlag=Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo|sitat=Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider.  Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran.  Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D3, selv om det ikke er bekreftet.}}</ref> 

En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av [[kalsium]] fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå [[beinskjørhet]]. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet [[fisk]], [[Rogn (egg)|fiskerogn]] og [[lever]].

== Definisjon ==
Vitamin D har flere former eller [[metabolitt]]er. Da vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, mens det egentlig ikke er et vitamin, siden kroppen kan produsere det selv – ved eksponering for sollys. Ved sollys syntetiseres vitaminet til sin aktive metabolitt mens ved inntak i kost blir det lagret i lever og fettvev i en beholdning som videre kan omdannes til aktiv metabolitt. D-vitamin er rent molekylært strukturert som et [[hormon]] eller nærmere bestemt et secosteroid, også på grunn av dets funksjon i kroppen.<ref>{{Kilde www|url=https://relis.no/sporsmal_og_svar/relisdb/4-4440|tittel=Vitamin D2 og Vitamin D3|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=|språk=no|verk=relis.no|forlag=RELIS Midt-Norge - Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell|sitat=}}</ref>

D<sub>2</sub> (ergokalsiferol) fra planter og D<sub>3</sub> (kolekalsiferol) fra for eksempel fet fisk er de D-vitaminformer vi finner i sjømat og andre kost-kilder.

Kalsidiol, mer spesifikt 25-hydroxyvitamin D<sub>3</sub>, er metabolitten som dannes i leveren fra D<sub>3</sub>, kolekalsiferol, eller D<sub>2</sub>. Ved målinger og når en snakker om «mangel» er det som regel kun kalsidiol som måles.

Hormonet kalsitriol, mer spesifikt 1,25-Dihydroxyvitamin D<sub>3</sub>, er den aktive metabolitten av vitamin D (kolekalsiferol). Kolekalsiferol hydrolykseres til 25(OH)D (kalsidiol) i levra. Denne blir odannet fra kalsidiol til kalsitriol i nyrene, og er av stor betydning for en rekke funksjoner i menneskekroppen. Forløperen kalsidiol har ingen bestemt funksjon utover å være forløper til kalsitriol.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hormone.org/your-health-and-hormones/glands-and-hormones-a-to-z/hormones/vitamin-d|tittel=Fakta om vitamin D fra Endocrine Society.|besøksdato=2021-04-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html|tittel=Beskrivelse av det endokrine system fra UiO.|besøksdato=2021-04-20}}</ref>

Når en snakker om mangel på D-vitamin er dette oftest kun basert på måling av kalsidiol (25(OH)D).

Vitamin D, som hormonet kalsitriol (1,25-Dihydroxyvitamin D<sub>3</sub>), kan koble seg på stort sett alle cellene i kroppen og kan regulere uttrykket av mer enn 3.000 gener.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nature.com/articles/s41598-020-78288-0.pdf?origin=ppub|tittel=Common and personal target genes of the micronutrient vitamin D in primary immune cells from human peripheral blood|besøksdato=2021-04-20}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1874939917301360?via%3Dihub|tittel=Selective regulation of biological processes by vitamin D based on the spatio-temporal cistrome of its receptor|besøksdato=2021-04-20}}</ref>  

Hormonet kalsitriol virker ved at det binder seg til vitamin D-reseptorer i cellene. Når kalsitriol binder seg til reseptoren VDR, kan hormonet modulere genuttrykk. Som reseptorene for andre steroidhormoner og skjoldbruskhormoner, har vitamin D-reseptoren hormonbindende og DNA-bindende funksjoner. <ref>{{Kilde www|url=http://www.vivo.colostate.edu/hbooks/pathphys/endocrine/otherendo/vitamind.html|tittel=VIVO Pathophysiology  Endocrine System > Other Endocrine Tissues and Hormones - Vitamin D (Calcitriol)|besøksdato=20.04.2021|arkiv-dato=2019-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190428224559/http://www.vivo.colostate.edu/hbooks/pathphys/endocrine/otherendo/vitamind.html|url-status=yes}}</ref>

Dr Tony Norman, UCR, som oppdaget 1,25-D, er en forsker som har viet sitt liv til å studere D-vitaminet fra et biologisk ståsted.<ref>{{kilde www| url=http://biochemistry.ucr.edu/faculty/norman.html|tittel=Arkivert kopi: Norman, Anthony W., professor emeritus|besøksdato=2009-02-12| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090303142417/http://biochemistry.ucr.edu/faculty/norman.html|arkivdato=2009-03-03| forfattere=Department of Biochemistry, University of California, Riverside| url-status=død}}</ref>

D-vitamin (prohormonet kalsitriol) er fettløselig, og kan ikke skilles ut i [[urin]]. Kolekalsiferol lagres primært i levra, men absorberes også i fettvev. Det eksisterer en myte som sier at vitamin D er farlig fordi det er fettløselig og lagres i kroppen.<ref>{{Kilde www| url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27542960/| tittel=Vitamin D Storage in Adipose Tissue of Obese and Normal Weight Women| besøksdato=2021-04-20}}</ref>

== Former ==
Prohormonet vitamin D eksisterer i flere forskjellige typer, men de to mest kjente er ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse ble tidligere antatt å ha samme biologiske effekt. Nyere forskning viser at vitamin D3 har større biologisk aktivitet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The case against ergocalciferol (vitamin D2) as a vitamin supplement|publikasjon=The American Journal of Clinical Nutrition|doi=10.1093/ajcn/84.4.694|url=https://academic.oup.com/ajcn/article/84/4/694/4633079|dato=2006-10-01|fornavn=Lisa A.|etternavn=Houghton|etternavn2=Vieth|fornavn2=Reinhold|serie=4|språk=en|bind=84|sider=694–697|issn=0002-9165|besøksdato=2021-01-18}}</ref> Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (for eksempel fete fiskeslag og tran).

== Funksjon ==
Vitamin D antas å ha en viktig rolle i [[Kalsiumhomeostasen|omsetningen av kalsium]] i kroppen, selv om toksisitet ofte fører til nedgang i kalsiumnivå. Den er nødvendig for [[Absorpsjon i biologien|opptaket]] av kalsium og fosfor i [[Tynntarm|tarmen]], for reabsorpsjon i [[Nyre|nyrene]], og for lagring av mineralene i skjelettet. Den antas dermed å være viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen. Disse er lite utforsket, men kan tenkes å være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, blant annet visse [[kreft]]former.

D-vitaminet er også immunsuppresserende - det vil si at det undertrykker immunforsvaret – noe som kan tilskrives den generelle fordelen{{klargjør}} ved autoimmune sykdommer.<ref>{{Kilde www|url=https://faseb.onlinelibrary.wiley.com/journal/15306860|tittel=The FASEB Journal|besøksdato=2021-01-18|språk=en|verk=Federation of American Societies for Experimental Biology}}</ref>

== Anbefalte serumnivåer ==
Anbefalinger om anbefalte 25(OH)D-serumnivåer varierer mellom myndigheter. I Norge angir ''Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi''<ref>{{Kilde www|url=https://www.brukerhandboken.no/index.php?action=showtopic&topic=b2217fa5114902ef2258|tittel=Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi|besøksdato=2024-02-25|verk=www.brukerhandboken.no}}</ref> anbefalt nivå:
{| class="wikitable"
|+
!Beskrivelse
!ng/ml
![[Mol (enhet)|nmol]]/L
|-
|{{No|Underskudd}}
|<10
|<25
|-
|{{maybe|Mangel}} 
|<20
|<50
|-
|{{yes|Optimalt nivå}}
|30–50
|76–125
|-
|{{maybe|Forgiftning}}
|>150
|>375
|}
Det uenighet om hva som anses som riktig vitamin D-nivå. Historisk basert på unngå [[rakitt]] og [[osteomalasi]]. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.13.1513|url=https://tidsskriftet.no/2014/04/kronikk/vitamin-d-hvor-mye-er-nok-og-er-mer-bedre-helsen|dato=2014-04-08|fornavn=Magritt|etternavn=Brustad|etternavn2=Meyer|fornavn2=Haakon E.|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2024-03-22}}</ref>

Serumnivå på 958,5 nmol/L har blitt dokumentert til å  ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250μg/dag med normale kalsiumnivå. <ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience|publikasjon=sciencedirect|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0960076018306228?via%3Dihub|dato=2018-10-23|forfattere=McCullough, Patrick J.;  Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey}}</ref>. 

I 2009, opplevde en 58 år gammel mann å ha et serumnivå  på 3045 nmol/L, etter å tatt vitamin D tilskudd på  46,600 μg (1,8[[Mega|M]] IU), i 2 måneder etter feilmerking og feil i innhold.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://academic.oup.com/jcem/article/96/12/3603/2834898?login=false|besøksdato=2024-03-29|verk=academic.oup.com}}</ref> resulterte i et serumkalsium på 3.75 mmol/liter, 50% over normal. 

I 2010 opplevde en 40 år gammel man å ha et serumnivå på  1609  nmol/L, etter å tatt vitamin D tilskudd på  24,300 μg (970k IE) i en måned etter feil innhold.<ref name=":5" /> resulterte i et serumkalsium på 3.3 mmol/liter, 30% over normal.

== Produksjon fra sollys ==
For å kunne produsere Vitamin D, kreves det [[UVB-stråler|UVB]] lys. For å ha tilstrekkelig lys som inneholder UVB er det behov for at [[UV-indeks|UV-indeksen]] er på 3 eller mer. <ref>{{Kilde www|url=https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-multippel-sklerose-ms/vitamin-d-kalkulator-beregn-ditt-vitamin-d-niva|tittel=Vitamin D-kalkulator: Beregn ditt vitamin D-nivå|besøksdato=2024-03-05|språk=nn|verk=www.helse-bergen.no|url-status=yes}}</ref> Vitamin D-produksjon er maksimal ved en tredjedel av minimal [[Erytema|erytemadose]]. Når UV-eksponering øker til en minimal erytemadose, stopper vitamin D-syntesen.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Benefits and Risks of Sun Exposure to Maintain Adequate Vitamin D Levels|publikasjon=PubMed Central|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10239563/|dato=2023-05-05|forfattere=Raymond-Lezman a,Jonathan R; Riskin, Suzanne I}}</ref>  Den mer nøyaktige definisjon er ≥30 [[Solinnstråling|solens zenithvinkel]], en må sør for  [[breddegrad]] 50°N  for å kunne produsere vitamin D om på [[Vintersolverv]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencelearn.org.nz/resources/1313-vitamin-d-and-uv|tittel=Vitamin D and UV|besøksdato=2024-04-05|språk=en|verk=Science Learning Hub}}</ref>  
[[Fil:Antall Pent eller klart vær (døgn per år).png|miniatyr|'''Antall Pent eller klart vær (døgn per år)''']]
I Norge er det gjennomsnittlig tilstrekkelig UV-indeks for å kunne produsere Vitamin D kun mellom mai og september.      

[[Fil:Maksimal_UVI_og_hvordan_denne_varierer_i_løpet_av_året_i_Norge.png|miniatyr|'''Maksimal UVI og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge''']]
{| class="wikitable"
|+Antall minutter ved ulike UV-nivå, 
for å oppnå tilstrekkelig månedlige behov<ref>{{Kilde www|url=https://www.gbhealthwatch.com/Did-you-know-Get-VitD-Sun-Exposure.php|tittel=Get Vitamin D from Sun Exposure|besøksdato=2024-03-05|verk=www.gbhealthwatch.com}}</ref>
! rowspan="2" |'''Hudreaksjon på sollys'''
! colspan="5" |'''UV-indeks'''
|-
!0–2
!3–5
!6–7
!8–10
!11+
|-
!'''Hudtype''' I: 
Blir alltid solbrent, blir aldri brun
|style="background: black;  color:white; text-align: center"|<big>[[Uendelig|∞]]</big>
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|10–15
|style="background: Green;  color:black; text-align: center"|5–10
|style="background: Green;  color:black; text-align: center"|2–8
|style="background: Green;  color:black; text-align: center"|1–5
|-
!'''Hudtype''' II: 
Blir lett solbrent, blir sjelden brun 
|style="background: black;  color:white; text-align: center"|<big>∞</big>
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: cente"|15–20
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|10–15
|style="background: Green;  color:black; text-align: center"|5–10
|style="background: Green;  color:black; text-align: center"|2–8
|-
!'''Hudtype''' III: 
Blir solbrent av og til, blir sakte brun
|style="background: black;  color:white; text-align: center"|<big>∞</big>
|style="background: orange;  color:white; text-align: center"|20–30
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|15–20
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|10–15
|style="background: Green;  color:black; text-align: center"|5–10
|-
!'''Hudtype''' IV: 
Blir sjelden solbrent, blir raskt brun
|style="background: black;  color:white; text-align: center"|<big>∞</big>
|style="background: red;  color:white; text-align: center"|30–40
|style="background: orange;  color:white; text-align: center"|20–30
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|15–20
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|10–15
|-
!'''Hudtype''' V & VI: 
Blir nesten aldri solbrent, alltid mørk
|style="background: black;  color:white; text-align: center"|<big>∞</big>
|style="background: red;  color:white; text-align: center"|40–60
|style="background: red;  color:white; text-align: center"|30–40
|style="background: orange;  color:white; text-align: center"|20–30 
|style="background: Yellow;  color:black; text-align: center"|15–20
|}
Tabellen over tar utgangspunkt i at en ute i sollys >3 ganger i uka, i kun badbukse og T-skjorta  eller badedrakt, og at en ikke har tatt på seg solkrem. En slik eksponering for hele hud overflaten tilsvarer å ta mellom 250–1250 μg vitamin D (10k og 50k IE) vitamin D per gang<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2290997/|tittel=Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health|besøksdato=2024-03-24|forfattere=Nathaniel Mead|dato=mars 2008|forlag=PubMed Center}}</ref> eller en lignende mengde som man får ved å konsumere 125–500 ml tran (200μg/100ml<ref>{{Kilde www|url=https://www.mollers.no/tran-vitamin-d/|tittel=Tran og Vitamin D - Kilder og tilskudd - Möller's|besøksdato=2024-03-09|dato=2017-10-11|etternavn=stok|språk=nb-NO|verk=Møllers}}</ref>). "sommernivået" faller til "vinternivå" innen 6 til 8 uker etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer|publikasjon=Anticancer Research|url=https://ar.iiarjournals.org/content/29/9/3495|dato=2009-09-01|fornavn=Emanuela|etternavn=Cicarma|etternavn2=Porojnicu|fornavn2=Alina Carmen|etternavn3=Lagunova|fornavn3=Zoya|etternavn4=Dahlback|fornavn4=Arne|etternavn5=Juzeniene|fornavn5=Asta|etternavn6=Moan|fornavn6=Johan|serie=9|språk=en|bind=29|sider=3495–3500|issn=0250-7005|pmid=19667143|besøksdato=2024-03-09}}</ref> 

;Hindre for UVB-opptak
* Solkrem
* Klær som dekker større areal.
* Overskyet himmel
* Opphold i skygge
* Ikke tilstrekkelig UV-indeks.

=== Fotosyntese av vitamin D i huden ===
Den primære kilden til vitamin D3 for mennesker er syntese i huden ved eksponering for UVB-stråling fra solen. Denne prosessen involverer en serie fotokjemiske reaksjoner som omdanner 7-dehydrokolesterol (en metabolitt i kolesterolbiosyntesen) , et molekyl som finnes i hudceller, til vitamin D3.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sunlight and Vitamin D|publikasjon=PubMed Central (PMC)|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3897598/|dato=2013-01-01|forfattere=Wacker, Matthias;F. Holick,Michael}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=D-vitaminets fotobiologi – ny aktualitet|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2006/04/aktuelt/d-vitaminets-fotobiologi-ny-aktualitet|dato=2006-04-06|fornavn=Johan|etternavn=Moan|etternavn2=Porojnicu|fornavn2=Alina Carmen|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2024-03-22}}</ref>

;1. Absorpsjon av UVB-stråling
* Huden inneholder 7-[[Kolesterol|dehydrokolesterol]] bundet til membraner i [[Hud|hudceller]].
* Når [[UVB-stråling]] treffer huden, absorberes den av 7-dehydrokolesterolmolekyler.
* Absorpsjonen av UVB-fotoner med bølgelengder mellom 290 og 315 nm starter den fotokjemiske reaksjonen. 

;2. Prekursor-dannelse
* Den absorberte energien fører til at 7-dehydrokolesterolmolekylet omdannes til et [[Kaltsiferol|prekursormonokaltsiferol]].
* Denne reaksjonen involverer ringåpning av B-ringen i 7-dehydrokolesterol og dannelse av en previtamin D3-struktur.

;3. Termisk isomerisering
* Previtamin D3 er et ustabilt molekyl som gjennomgår en spontan termisk isomerisering til vitamin D3.
* Denne reaksjonen kan skje spontant ved kroppstemperatur eller aktiveres av lys eller varme.

;4. Produksjon av vitamin D3
* Vitamin D3 er det endelige produktet av den fotokjemiske reaksjonen.
* Det er et stabilt molekyl som kan lagres i huden i flere uker eller måneder.

=== Opptak i kroppen fra sol ===

{{Flere bilder
| bilde1     =
| bildetekst1 = Serum vitamin D, 25-OH-D, og 1𝛼,1,25-(OH)_2-D nivåer hos en 24 år gammel hvit kvinne før og etter å ha mottatt en total kroppseksponering for 3 minimale erytemdoser av UV-eksponering
| bredde1       = 250 
| bilde2     =
| bildetekst2 = Serum konsentrasjon av vitamin D (ng/dl). Forskjellen mellom hvordan kroppen bruker vitamin D, fra D2 tilskudd 10 IE, 25 IE, og 1 minimale erytemdoser av UV-eksponering. 
| bredde2       = 120 
}}

Vitamin D opptak i fra sol er annerledes enn opptak i fra tilskudd. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=The cutaneous photosynthesis of previtamin D3: a unique photoendocrine system|publikasjon=The Journal of Investigative Dermatology|doi=10.1111/1523-1747.ep12479237|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6265564/|dato=1981-07-01|fornavn=M. F.|etternavn=Holick|serie=1|bind=77|sider=51–58|issn=0022-202X|pmid=6265564|besøksdato=2024-04-05}}</ref> Ved opptak av 3 minimum [[Erytema|erythema]] does MED (tiden det tar før huden blir rød), hvor hele kroppen var utsatt for UV lys:

* 24 timer, serum vitamin D steg fra 15 nmol/l til 149 nmol/l.

* 1 uke, serum vitamin D falt tilbake til starts verdi. serum 1,25-(OH)<sub>2</sub>-D når sitt toppunkt.

* 2-3 uker, serum 25-OH-D konsentasjon når sitt høyeste verdi. serum 1,25-(OH)<sub>2</sub>-D faller tilbake til starts verdi. 

Studien sier ikke noe om tiden det tar serum 25-OH-D falle tilbake til starts verdi.

I en annen studie som ser på forskjellen mellom 1 MED,  625μg D<sub>2</sub> (25k IE) tilskudd, og 250μg D<sub>2</sub>  (10k IE) tilskudd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Human plasma transport of vitamin D after its endogenous synthesis.|publikasjon=The Journal of Clinical Investigation|doi=10.1172/JCI116492|url=https://www.jci.org/articles/view/116492|dato=1993-06-01|fornavn=J. G.|etternavn=Haddad|etternavn2=Matsuoka|fornavn2=L. Y.|etternavn3=Hollis|fornavn3=B. W.|etternavn4=Hu|fornavn4=Y. Z.|etternavn5=Wortsman|fornavn5=J.|serie=6|språk=en|bind=91|sider=2552–2555|issn=0021-9738|pmid=8390483|besøksdato=2024-04-05}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D: importance in the prevention of cancers, type 1 diabetes, heart disease, and osteoporosis12345|publikasjon=The American Journal of Clinical Nutrition|doi=10.1093/ajcn/79.3.362|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002916522038527|dato=2004-03-01|fornavn=Michael F|etternavn=Holick|serie=3|bind=79|sider=362–371|issn=0002-9165|besøksdato=2024-04-05}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D and Health: Evolution, Biologic Functions, and Recommended Dietary Intakes for Vitamin D|publikasjon=Clinical Reviews in Bone and Mineral Metabolism|doi=10.1007/s12018-009-9026-x|url=https://doi.org/10.1007/s12018-009-9026-x|dato=2009-03-01|fornavn=Michael F.|etternavn=Holick|serie=1|språk=en|bind=7|sider=2–19|issn=1559-0119|besøksdato=2024-04-05}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D: a d-lightful solution for health|publikasjon=Journal of Investigative Medicine: The Official Publication of the American Federation for Clinical Research|doi=10.2310/JIM.0b013e318214ea2d|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21415774/|dato=2011-08-01|fornavn=Michael F.|etternavn=Holick|serie=6|bind=59|sider=872–880|issn=1708-8267|pmc=3738435|pmid=21415774|besøksdato=2024-04-05}}</ref> Fant de at vitamin D fra solen hold ut vesentlig lengre enn tilskudd.  Vitamin D fra tilskudd var tilbake referanse nivå innen 2 dager,  vitamin D fra sol var tilbake etter 7 dager.  

== Mangelsykdom ==
D-vitaminmangel er et globalt folkehelseproblem. På verdensbasis hadde omlag én milliard mennesker D-vitaminmangel i 2024, mens 50 % av befolkningen hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin. Forekomsten av pasienter med D-vitaminmangel er høyest hos eldre, overvektige pasienter, sykehjemsbeboere og innlagte pasienter. Forekomsten av D-vitaminmangel var 35 % høyere hos overvektige individer uavhengig av breddegrad og alder.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vitamin D Deficiency| url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK532266/| utgiver=StatPearls Publishing| oppslagsverk=StatPearls| dato=2024| besøksdato=2024-03-09| pmid=30335299| fornavn=Omeed| etternavn=Sizar}}</ref>

Lavt Vitamin D kan føre til problemer med:

* [[Benskjørhet]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.volvat.no/aktuelt/benskjorhet-og-kosthold---hva-bor-jeg-spise-nar-jeg-har-osteoporose/|tittel=Benskjørhet og kosthold - Slik kan du forebygge osteoporose - Volvat|besøksdato=2024-02-26|verk=www.volvat.no}}</ref>
* [[Mitokondriesykdommer]] (produsere energi som celler trenger for utføre arbeidet sitt)<ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Pivotal role of vitamin D in mitochondrial health, cardiac function, and human reproduction|publikasjon=EXCLI Journal|doi=10.17179/excli2022-4935|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9441677/|dato=2022-07-20|fornavn=Alavala|etternavn=Matta Reddy|etternavn2=Iqbal|fornavn2=Mumtaz|etternavn3=Chopra|fornavn3=Hitesh|etternavn4=Urmi|fornavn4=Shaheda|etternavn5=Junapudi|fornavn5=Sunil|etternavn6=Bibi|fornavn6=Shabana|etternavn7=Kumar Gupta|fornavn7=Santosh|etternavn8=Nirmala Pangi|fornavn8=Viajaya|etternavn9=Singh|fornavn9=Inderbir|bind=21|sider=967–990|issn=1611-2156|pmc=9441677|pmid=36110560|besøksdato=2024-02-26}}</ref>
* Lav [[Betennelse]] respons (organismens forsvarsreaksjon)<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D and inflammatory diseases|publikasjon=Journal of Inflammation Research|doi=10.2147/JIR.S63898|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4070857/|dato=2014-05-29|fornavn=Kai|etternavn=Yin|etternavn2=Agrawal|fornavn2=Devendra K|bind=7|sider=69–87|issn=1178-7031|pmc=4070857|pmid=24971027|besøksdato=2024-02-26}}</ref>
* [[Depresjon]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is Vitamin D Important in Anxiety or Depression? What Is the Truth?|publikasjon=Current Nutrition Reports|doi=10.1007/s13668-022-00441-0|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9468237/|dato=2022|fornavn=Şerife|etternavn=Akpınar|etternavn2=Karadağ|fornavn2=Makbule Gezmen|serie=4|bind=11|sider=675–681|issn=2161-3311|pmc=9468237|pmid=36097104|besøksdato=2024-02-26}}</ref> 
* Dårlig [[hjerne]] utvikling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D, effects on brain development, adult brain function and the links between low levels of vitamin D and neuropsychiatric disease|publikasjon=Frontiers in Neuroendocrinology| doi=10.1016/j.yfrne.2012.07.001| url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0091302212000295|dato=2013-01-01| fornavn=Darryl W.| etternavn=Eyles| etternavn2=Burne| fornavn2=Thomas H. J.|etternavn3=McGrath|fornavn3=John J.|serie=1|bind=34|sider=47–64|issn=0091-3022|besøksdato=2024-02-26}}</ref> 
* Hudsykdom<ref name=":6" /> 

==== Utsatte grupper ====
Visse grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel: 

* [[Transplantasjon|Transplanterte]] personer<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D Deficiency|publikasjon=New England Journal of Medicine|doi=10.1056/NEJMra070553|url=http://www.nejm.org/doi/abs/10.1056/NEJMra070553|dato=2007-07-19|fornavn=Michael F.|etternavn=Holick|serie=3|språk=en|bind=357|sider=266–281|issn=0028-4793|besøksdato=2024-02-25}}</ref>
* [[Amming|Morsmelkernærte]] spedbarn<ref name=":1" />
* [[Svart (hudfarge)|Mørkhudede]] mennesker.<ref name=":1" />
* Eldre med nedsatt funksjonsnivå.<ref name=":1" />
* Lavt inntak fra kosten. Mindre en 73kg fisk per år.
* [[Fedme|Overvektighet]].<ref name=":1" />, Vitamin D er lagret i fett.
* Lav sol eksponering.<ref name=":1" />
* [[Autisme]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D Deficiency in Adult Patients with Schizophreniform and Autism Spectrum Syndromes: A One-Year Cohort Study at a German Tertiary Care Hospital|publikasjon=Frontiers in Psychiatry|doi=10.3389/fpsyt.2016.00168|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27766084/|dato=2016|fornavn=Dominique|etternavn=Endres|etternavn2=Dersch|fornavn2=Rick|etternavn3=Stich|fornavn3=Oliver|etternavn4=Buchwald|fornavn4=Armin|etternavn5=Perlov|fornavn5=Evgeniy|etternavn6=Feige|fornavn6=Bernd|etternavn7=Maier|fornavn7=Simon|etternavn8=Riedel|fornavn8=Andreas|etternavn9=van Elst|fornavn9=Ludger Tebartz|bind=7|sider=168|issn=1664-0640|pmc=5052261|pmid=27766084|besøksdato=2024-02-25}}</ref>

=== Restitusjon ===
Det er mulig å komme seg fullstendig over vitamin D-mangel. Tidsrammen avhenger av alvorlighetsgraden av mangelen og behandlingsmetoden.

* '''Mild mangel:''' Kan forbedres i løpet av noen få uker med kosttilskudd.
* '''Alvorlig mangel:''' Kan ta 4-6 måneder å korrigere med kosttilskudd og livsstilsendringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.proactivehealthcare.co.uk/blog/recovery-from-vitamin-d-deficiency|tittel=How Long Does It Take to Recover from Vitamin D Deficiency|besøksdato=2024-03-09|språk=en|verk=www.proactivehealthcare.co.uk}}</ref>

=== Skjelettet ===
Vitamin D bygger [[Skjelett|skjelettet]] sammen med [[kalsium]] og [[fosfat]].

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er redusert bentykkelse som fører til:<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=D-vitamin|url=https://sml.snl.no/D-vitamin|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-02-26|språk=no|fornavn=Madeleine|etternavn=Angelsen}}</ref>

* [[rakitt]] (engelsk syke) hos barn <ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/barn/vekst-og-utvikling/rakitt-engelsk-syke|tittel=Rakitt - engelsk syke|besøksdato=2024-02-26|dato=2004-10-13|språk=no|verk=NHI.no}}</ref>
* [[Osteomalasi]] hos voksne.  
* [[osteopeni]] (Tap av skjelettmasse)
* [[osteoporose|benskjørhet]](noe som medfører økt risiko for [[Beinbrudd|brudd]])
* [[Hyperparathyreoidisme|hyperparatyreoidisme]] <ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/biskjoldkjertelsykdommer/hyperparatyreoidisme|tittel=Hyperparatyreoidisme|besøksdato=2024-02-26|dato=2001-12-31|språk=no|verk=NHI.no}}</ref>
* [[ferritin]]/Jernbeholdning i ben<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Relationship between Bone Health Parameters, Vitamin D and Iron Status, and Dietary Calcium Intake in Young Males|publikasjon=Nutrients|doi=10.3390/nu16020215|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38257108/|dato=2024-01-09|fornavn=Jadwiga|etternavn=Malczewska-Lenczowska|etternavn2=Surała|fornavn2=Olga|etternavn3=Granda|fornavn3=Dominika|etternavn4=Szczepańska|fornavn4=Beata|etternavn5=Czaplicki|fornavn5=Adam|etternavn6=Kubacki|fornavn6=Rafał|serie=2|bind=16|sider=215|issn=2072-6643|pmid=38257108|besøksdato=2024-03-09}}</ref>
* [[Magnesium]] i ben<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Magnesium and Osteoporosis: Current State of Knowledge and Future Research Directions| publikasjon=Nutrients|doi=10.3390/nu5083022| url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3775240/| dato=2013-07-31| fornavn=Sara| etternavn=Castiglioni| etternavn2=Cazzaniga| fornavn2=Alessandra| etternavn3=Albisetti| fornavn3=Walter| etternavn4=Maier| fornavn4=Jeanette A. M.| serie=8| bind=5|sider=3022–3033|issn=2072-6643| pmc=3775240| pmid=23912329|besøksdato=2024-03-09}}</ref>

Når det er lavt vitamin D i blodet, vil kroppen hente ut vitamin D fra skjelettet, og redusere skjelettmaterien.

=== Lavt energinivå ===
[[Mitokondrier]] er energi produserende bakterier i celle.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D Receptor Is Necessary for Mitochondrial Function and Cell Health|publikasjon=International Journal of Molecular Sciences|doi=10.3390/ijms19061672|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29874855/|dato=2018-06-05|fornavn=Chiara|etternavn=Ricca|etternavn2=Aillon|fornavn2=Alessia|etternavn3=Bergandi|fornavn3=Loredana|etternavn4=Alotto|fornavn4=Daniela|etternavn5=Castagnoli|fornavn5=Carlotta|etternavn6=Silvagno|fornavn6=Francesca|serie=6|bind=19|sider=1672|issn=1422-0067|pmc=6032156|pmid=29874855|besøksdato=2024-04-07}}</ref> <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mitochondrial Dysfunction and Neurodegenerative Disorders: Role of Nutritional Supplementation|publikasjon=International Journal of Molecular Sciences|doi=10.3390/ijms232012603|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36293457/|dato=2022-10-20|fornavn=David|etternavn=Mantle|etternavn2=Hargreaves|fornavn2=Iain Parry|serie=20|bind=23|sider=12603|issn=1422-0067|pmc=9604531|pmid=36293457|besøksdato=2024-04-09}}</ref>I hver bakterie er det Vitamin D-reseptroer (VDR) som er  nødvendige for normal mitokondriefunksjon. Studier på dyremodellsystemer har vist at reduksjon av VDR fører til redusert mitokondriell oksidativ kapasitet og redusert produksjon av [[Adenosintrifosfat|ATP]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D Promotes Skeletal Muscle Regeneration and Mitochondrial Health|publikasjon=Frontiers in Physiology|doi=10.3389/fphys.2021.660498|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33935807/|dato=2021|fornavn=Christine M.|etternavn=Latham|etternavn2=Brightwell|fornavn2=Camille R.|etternavn3=Keeble|fornavn3=Alexander R.|etternavn4=Munson|fornavn4=Brooke D.|etternavn5=Thomas|fornavn5=Nicholas T.|etternavn6=Zagzoog|fornavn6=Alyaa M.|etternavn7=Fry|fornavn7=Christopher S.|etternavn8=Fry|fornavn8=Jean L.|bind=12|sider=660498|issn=1664-042X|pmc=8079814|pmid=33935807|besøksdato=2024-04-09}}</ref>

Når Vitamin D-nivået er lavt, fører det til:<ref name=":7" />

* redusert energiproduksjon av [[mitokondrier]]
* redusert antall [[mitokondrier]] (Mitokondrial biogenesis)

Dette fører videre til:

* [[Utmattelse]]
* Redusert organfunksjon
=== Betennelse ===
Vitamin D har vist seg å redusere betennelse og dempe autoimmun sykdom ved å påvirke både adaptiv og medfødt immunitet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of Vitamin D Supplementation on Inflammation, Colonic Cell Kinetics, and Microbiota in Colitis: A Review|publikasjon=PubMed Central|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7288056/|dato=2020-05-01|forfattere=Patricia Mae Garcia; Jeff Moore; David Kahan; Mee Young Hong}}</ref>

Vitamin D er med å regulere:
* betennelse [[Cytokinese|Cytokiner]] (kjemiske budbringere som slår seg av og på, betennelser og andre ting)

Det spekuleres at det fører til høyere frekvenser og mer alvorligere hendelser av
* [[Hjerte- og karsykdommer]]
* [[Astma]]
* Irritert mage sykdom
* Kronisk nyresykdom
* Ikke-alkoholisk fettleversykdom
* Akutte infeksjoner

=== Eksem ===
Observasjonsstudier har koblet vitamin D og eksem. Når breddegraden øker, avtar vitamin D-nivåene, og forekomsten av eksem øker. Symptom alvorlighetsgrad har også økt tilsvarend. Det spekuleres at vitamin D ha evnen til å regulere de genetiske faktorene som predisponerer individer for eksem, som dysregulert status i immunsystemet og defekte hudbarrierer som katelicidiner. <ref name=":6" />


<!-- Kommenterer vekk maskinoversatt(?) tekst med betydelige mangler

=== Depresjon ===
Det er ikke kjent hvordan vitamin D spiller inn mot Depresjon, men de ser klar sammenheng.

Det finnes viktig vitamin D mottakere i [[Det limbiske system]]

=== Hjerne utvikling ===
Mangel på Vitamin D fører til dårlig hjerne utvikling. Dett spekuleres på at dette fører til [[ADHD]], [[Autisme]].



-->

== Daglig inntak ==
[[File:Calcigran Forte.jpg|thumb|Vitamin D-mangel kan behandles med [[kosttilskudd]].]]
I 2014 oppjusterte de nordiske ernæringsmyndighetene anbefalingene om hvor meget D-vitamin mennesker bør innta daglig, utenom sollys.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/anbefaler-mer-d-vitamin/|tittel=D-vitaminer: Så mye trenger du|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=|fornavn=Tekst: Erik Arnesen Publisert 08 10 2013|etternavn=Oppdatert 19.11.2013|språk=no|verk=LHL|forlag=|sitat=Anbefalt inntak av vitamin D økte i 2014. {{!}} Torsdag 3. oktober ble de nye offisielle anbefalingene for næringsstoffer lansert av Nordisk råd. {{!}} De nordiske ernæringsanbefalingene har vært utgitt hvert åttende år siden 1980. I forhold til anbefalingene fra 2004 er det få forskjeller, men én endring er en økning i anbefalt inntak av D-vitamin. {{!}} Anbefalt inntak for voksne er i henhold til de siste anbefalingene 10 mikrogram (µg) D-vitamin per dag. For eldre (fra 75 år og oppover) anbefales nå 20 µg per dag, noe som er dobbelt så mye som de forrige anbefalingene.|arkiv-dato=2021-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121184717/https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/anbefaler-mer-d-vitamin/|url-status=død}}</ref>

Tallene reflekterer kun det som ifølge [[Den norske legeforening]] er tilstrekkelig for å ha beskyttende effekt mot benskjørhet, totaldødelighet og risiko for fall:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin D – hvor mye er nok, og er mer bedre for helsen?|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening |doi=10.4045/tidsskr.13.1513|url=https://tidsskriftet.no/2014/04/kronikk/vitamin-d-hvor-mye-er-nok-og-er-mer-bedre-helsen|dato=2014-04-08|fornavn=Magritt| etternavn=Brustad|etternavn2=Meyer| fornavn2=Haakon E.| språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2024-03-14}}</ref>
{| class="wikitable"
|+Anbefalt daglig dose, for hindre benskjørhet
!
!Dose
!kommentar
|-
|Spedbarn fra 4 uker til 6 måneders alder
|5 µg 
|Morsmelkerstatning inneholder D-vitamin <ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/nye-rad-om-d-vitamintilskudd-og-tran-til-spedbarn|tittel=Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn|besøksdato=2024-03-24|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref>
|-
|Barn og voksne opp til 74 år
|10 μg
|
|-
|For eldre (fra 75 år og oppover)
|20 μg
|oppjustert i 2014
|}
De nordiske anbefalingene utgis hvert åttende år.<ref name=":0" />

Doser på 1250 mikrogram (50k IE, Serumnivå på 958,5 nmol/L) per dag vitamin D3 i opptil 7 år har vist seg å ikke være farlig.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Safety of High-Dose Vitamin D Supplementation: Secondary Analysis of a Randomized Controlled Trial|publikasjon=The Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism| doi=10.1210/clinem/dgz212| url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31746327/|dato=2020-04-01|fornavn=Emma O.| etternavn=Billington| etternavn2=Burt|fornavn2=Lauren A.|etternavn3=Rose|fornavn3=Marianne S.|etternavn4=Davison|fornavn4=Erin M.| etternavn5=Gaudet| fornavn5=Sharon| etternavn6=Kan| fornavn6=Michelle| etternavn7=Boyd|fornavn7=Steven K.|etternavn8=Hanley|fornavn8=David A.|serie=4|bind=105|sider=dgz212|issn=1945-7197|pmid=31746327|besøksdato=2024-03-18}}</ref><ref name=":1" /><ref name=":4" /> Vitamin D fra sol tilsvarer  250-1250 μg vitamin D (10k og 50k IE),  

Eldre mennesker som tar tilskudd med d-vitamin og kalsium, har gjennom [[magnetresonanstomografi|MR]] vist seg å ha økt forekomst av hjernelesjoner knyttet til [[kognisjon|kognitiv]] svikt og nedsatt motorisk funksjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Calcium and vitamin D intakes are positively associated with brain lesions in depressed and non-depressed elders|publikasjon=The FASEB Journal|doi=10.1096/fasebj.21.6.A1072|url=https://faseb.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1096/fasebj.21.6.A1072|dato=2007|fornavn=Martha E.|etternavn=Payne|etternavn2=Anderson|fornavn2=John J. B.|etternavn3=Steffens|fornavn3=David C.|serie=6|språk=en|bind=21|sider=A1072–A1072|issn=1530-6860|besøksdato=2021-01-18}}</ref>

== Vitamin D-forgiftning ==
Vitamin D-forgiftning forekommer ekstremt sjelden, men kan forekomme ved inntak av svært høye doser. I 2009 og 2010 hadde 2 menn serumnivå  på  1609 og 3045 nmol/L<ref name=":5" />, før behandling, og returen til normale nivå.  

D-vitamin-forgiftning er spesielt farlig for spedbarn, og skadene er ofte irreversible.<ref>{{Kilde www|url=https://www.merckmanuals.com/professional/nutritional-disorders/vitamin-deficiency,-dependency,-and-toxicity/vitamin-d-deficiency-and-dependency|tittel=Vitamin D Deficiency and Dependency - Nutritional Disorders|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=2020|språk=en-US|verk=Merck Manuals Professional Edition|forlag=|sitat=Last full review/revision Nov 2020{{!}} Content last modified Nov 2020}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Pamidronate treatment of hypercalcemia caused by vitamin D toxicity|publikasjon=Journal of pediatric endocrinology & metabolism: JPEM|doi=10.1515/jpem.2007.20.11.1241|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18183797/?ordinalpos=1&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum|dato=2007|forfattere=|fornavn=Manjula|etternavn=Chatterjee|etternavn2=Speiser|fornavn2=Phyllis W.|via=|serie=11|bind=20|hefte=|sider=1241–1248|issn=0334-018X|pmid=18183797|besøksdato=2021-01-18|sitat=}}</ref>

Giftig nivå er assosiert med:

* [[Hyperparathyreoidisme]] (For høyt nivå av [[kalsium]], 2,17 - 2,51 mmol/L.)<ref name=":3" />
* [[Hyperfosfatemi]] (For høyt nivå av [[fosfat]])<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=hyperfosfatemi|url=https://sml.snl.no/hyperfosfatemi|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-24|språk=no|fornavn=Ingrid|etternavn=Os}}</ref>
Hyperparathyreoidisme er vanligere hos kvinner og de over 50 år.<ref>{{Kilde www|url=https://ehandboken.ous-hf.no/document/111143|tittel=Primær hyperparatyreoidisme, pasientinformasjon|besøksdato=2024-03-31|språk=no|verk=ehandboken.ous-hf.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.volvat.no/tjenester/indremedisiner/hyperparatyreoidisme/|tittel=Hyperparatyreoidisme - Volvat|besøksdato=2024-03-31|verk=www.volvat.no}}</ref>

En metaanalyse samlet et utvalg av 35 saker med høy serumkalsium siden 1930 hvor barn, eldre og relativ store doser var representert.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Cases Studies of Vitamin D Toxicity|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK56076/|utgiver=National Academies Press (US)|oppslagsverk=Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D|dato=2011|besøksdato=2024-03-31|språk=en|fornavn=Institute of Medicine (US) Committee to Review Dietary Reference Intakes for Vitamin D. and|etternavn=Calcium}}</ref> 

I 1973 døde en 43 år gammel mann med serumkalsium på 4.6 mmol/l, 84% over normalen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vitamin-D-Intoxikation mit tödlichem Ausgang|publikasjon=DMW - Deutsche Medizinische Wochenschrift|doi=10.1055/s-0028-1106229|url=http://www.thieme-connect.de/DOI/DOI?10.1055/s-0028-1106229|dato=februar 1975|fornavn=F.|etternavn=Laubenthal|etternavn2=Reichenberger|fornavn2=M.|etternavn3=Reinwein|fornavn3=D.|serie=9|språk=de|bind=100|sider=412–415|issn=0012-0472|besøksdato=2024-03-31}}</ref> Etter å ha tatt 130 mg (52[[Mega|M]] IE) per dag for 4 uker, og flere ''kraftige'' sol eksponeringen. 

== Kilder i kosten ==
Selv om vitamin D er tilstede naturlig i bare noen få matvarer, tilsettes det vanligvis som en styrking i matproduksjon, slik som i lettmelk og margarin.<ref>{{Kilde www|url=https://nhi.no/kosthold/ernaring/slik-far-du-nok-vitamin-d|tittel=Slik får du nok vitamin D|besøksdato=2024-03-24|dato=2017-12-13| språk=no| verk=NHI.no}}</ref> 
{| class="wikitable"
!Navn
!Innhold
!Kommentar
|-
|Laks
|10–12 µg/100g
|
|-
|Sild
|10–15 µg/100g
|
|-
|Makrell
|5 µg/100g
|
|-
|Makrell i tomat
|3 µg/100g
|
|-
|Lett melk
|0,4 µg/100ml
|Ca. 4 µg/liter
|-
|Kokt torskerogn
|13 µg/100g
|
|-
|Rognleverpostei
|39 µg/100g
|
|-
|Rå torskelever
|89 µg/100g
|
|-
|Margarin
|10 µg/100g
|
|-
|Tran
|10 µg/5 ml
|En teskje (ca. 5 ml)
|}
I Norge er det lavt forbruk av fisk per person<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/mer-kjott-og-for-lite-fisk|tittel=Meir kjøt, og for lite fisk|besøksdato=2024-02-25|språk=no|verk=Helsedirektoratet}}</ref>, med 31,5kg per person, som utgjør 43% av anbefalt dose (31,5 /(365*0,2))

== Se også ==
;Kilder for UV-varsel
* [[Yr.no]]
* [[NILU]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Vitamin D fra sollys-kalkulator: [https://fastrt.nilu.no/VitD_quartMEDandMED_v2.html Beregnet ultrafiolett eksponeringsnivå for vitamin D] fra [[Norsk institutt for luftforskning]]

* [https://cbdnordic.no/blogs/cbdmagasinet/vitamin-d-alt-du-trenger-a-vite Alt du trenger å vite om Vitamin D - Dr. Elisabeth]
* [https://web.archive.org/web/20051119004329/http://www.lommelegen.no/art/art1826.asp Lommelegen.no: Vitamin D]
* [http://autoimmunityresearch.org/transcripts/AR-Albert-VitD.pdf Vitamin D – the alternative hypothesis]
* [https://web.archive.org/web/20070105134356/http://www.shdir.no/ernaeringsraadet/publikasjoner/tiltak_for___sikre_en_god_vitamin_d_status_i_befolkningen_60715 Nasjonalt råd for ernæring: Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen]
* [http://www.emaxhealth.com/1035/83/29145/vitamin-d-deficiency-ms-what-genetic-link-means.html Vitamin D Deficiency In MS: What The Genetic Link Means] {{Wayback|url=http://www.emaxhealth.com/1035/83/29145/vitamin-d-deficiency-ms-what-genetic-link-means.html |date=20201021073142 }}

{{Vitamin}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitaminer|D]]