Redigerer Vitamin

[[Fil:La Boqueria.JPG|thumb|Frukt og grønnsaker er gode kilder til vitaminer]]

'''Vitaminer''' ([[latin]]: vita «liv») er essensielle stoffer som trengs i små doser. Vitaminene bidrar særlig i reaksjonene der [[næringsstoff]]ene forbrennes. Begrepet ble innført av den polske biokjemikeren [[Kazimierz Funk]], som oppdaget og isolerte det første vitaminet B1 i 1912. Siden de første vitaminene var [[aminer|aminosyrer]], ble de gitt navnet vitamin (fra: "Vitale aminer")

== Alle vitaminene ==
For mennesker finnes det 13 vitaminer, delt inn i to grupper: fire fettløselige vitaminer (A, D, E og K), og ni vannløselige vitaminer (åtte [[Vitamin B|B-vitaminer]] og vitamin C).
{| class="wikitable"
! Vitaminnavn
! Kjemisk navn
! Løselighet
! Mangelsykdommer
! Overdose
! Beregnet gjennomsnittlig minimum daglig behov (mann, alder 19–30)
|-
! [[Vitamin A]]
| Retinoider (inklusive retinol, retinal, retinoic acid, 3-dehydroretinol og dets derivater)
| [[Fett]]
| [[Nattblindhet]], Keratomalacia
| 7.5&nbsp;mg
| 800-1100 μg
|-
! [[Vitamin B|Vitamin B<sub>1</sub>]]
| [[Tiamin]]
| [[Vann]]
| [[Beriberi]]
| n/a
| 1000 μg
|-
! Vitamin B<sub>2</sub>
| [[Riboflavin]]
| Vann
| Ariboflavinosis
| n/a
| 1100 μg
|-
! Vitamin B<sub>3</sub>
| [[Niacin]]
| Vann
| Pellagra
| 2500&nbsp;mg
| 12000 μg
|-
! Vitamin B<sub>5</sub>
| [[Pantotensyre]]
| Vann
| Nervecellbetennelse hudprikking
| n/a
| 10000 μg
|-
! Vitamin B<sub>6</sub>
| [[Pyridoksin]]
| Vann
| Kramper/Epileptiske anfall
| 400&nbsp;mg
| 1100 μg
|-
! Vitamin B<sub>7</sub>
| [[Biotin]]
| Vann
| n/a
| n/a
| 30&nbsp;µg
|-
! Vitamin B<sub>9</sub>
| [[Folat]]
| Vann
| Megaloblastisk anemi Ryggmargsbrokk
| 1&nbsp;mg
| 320 μg
|-
! [[Vitamin B| Vitamin B<sub>12</sub>]]
| [[Kobalamin]]
| Vann
| Megaloblastisk anemi
| n/a
| 2&nbsp;µg
|-
! [[Vitamin C]]
| [[Askorbinsyre]]
| Vann
| [[Skjørbuk]]
| n/a
| 75000 μg
|-
! style="whitespace: nowrap;" | [[Vitamin D|Vitamin D<sub>2</sub>–D<sub>4</sub>]]
| Lumisterol, Ergocalciferol, Cholecalciferol, Dihydrotachysterol, 7-Dehydrocholesterol
| Fett
| [[Engelsk syke]]
| 1.25&nbsp;mg
| 2&nbsp;µg (for alle D-vitaminene)
|-
! [[Vitamin E]]
| [[Tokoferol]], tokotrienol
| Fett
| Kun hos dyr (vansker med reproduksjon)
| 33 g
| 12000 μg
|-
! [[Vitamin K]]
| [[Naphthoquinone]]
| Fett
| Blødningssykdommer(blodet koagulerer dårlig)
| n/a
| 75&nbsp;µg
|}

=== Vannløselige og fettløselige vitaminer ===

De fettløselige vitaminene (A, D, E og K) kan lagres i kroppen hvis vi får mer av dem enn vi trenger.
De vannløselige (B og C) kan ikke lagres, og trenger derfor å bli tilført jevnlig. Hvis vi får for mye B- eller C-vitamin, blir overskuddet skilt ut i [[urin]]en.

=== Mangelsykdommer ===

Vitaminene ble oppdaget i arbeidet med å motvirke mangelsykdommer. Mangel på ett eller flere vitaminer over lengre tid, gir symptomer på alvorlige sykdommer – ''vitaminmangelsykdommer''. Disse har vært kjent helt siden [[oldtidens Egypt]], uten at de har visst årsakene bak dem{{Trenger referanse}}.

Oppdagelser som at [[appelsin]]er hindret [[skjørbuk]] (C-vitaminmangel) er viktige milepæler i [[medisinhistorie]]n. [[Same]]ne har tradisjonelt en liten beholder i beltet med tørkede blader av en plante med svært høyt innhold av C-vitamin{{Trenger referanse}}.

Vitaminmangelsykdommene er utryddet i [[Norge]], men ensidig kosthold kan fortsatt føre til for lav tilførsel, og diffuse symptomer som tretthet, nervøsitet og dårlig tiltakslyst kan forekomme. Det er derfor viktig med [[sikringskost]] som inneholder nok av disse stoffene. Alternativt kan en ta vitaminer i tablettform. For de aller fleste har ikke ekstra vitaminer noen helseeffekt.<ref>Bård Amundsen: Vitamintilskudd er bortkastede penger, NRK, 2014 - http://www.nrk.no/viten/vitamintilskudd-er-pengeslosing-1.11447620.</ref>

=== Vitaminforgiftninger ===

Fettløselige vitaminer finnes hovedsakelig i fettholdige matvarer. Disse vitaminene blir fordøyd og oppsugd sammen med fettet. Overdoser av disse, kan gi forgiftninger. Derfor må en være nøye med doseringen av fettløselige vitaminer i form av tabletter eller konsentrater.

== De ulike vitaminene ==
=== Vitamin A ===

Kalles ofte «øyets vitamin».

==== Egenskaper ====
Vitamin A er nødvendig for:
* Godt [[syn]]
* Normal vekst og [[bein]]dannelse
* Glatt [[hud]] og slimhinner
* [[Hormon]]dannelse 
* Motstandskraft mot [[infeksjon]]er og [[kreft]]

==== Tegn på mangel ====
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Ved langvarig mangel blir [[slimhinne]]ne i [[hals]], svelg og [[nesebor]] tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i fattige land.

==== Tegn på overdose ====
Overforbruk av vitamin A kan forårsake kvalme, irritabilitet og tåkete syn. I tillegg kan håndflatene og fotbladene bli oransjeaktige hvis en person har fått for mye vitamin A. Vitamin A-forgiftning kan føre til veksthemming, hårtap og forstørret [[milt]] og lever i høy grad. Overdoser blant gravide kan gi skader på [[foster]]et, og det kan være en sammenheng mellom for høyt A-vitamininntak og [[benskjørhet]] hos enkelte. Isbjørnlever har et ekstremt høyt innhold av vitamin A og er derfor giftig.

==== Retinol ====
''Retinol'' er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra [[tran]], lever, helmelk, [[fløte]], [[ost]], fet [[fisk]], [[smør]] og [[margarin]].

==== Karoten ====
De fleste typer [[grønnsak]]er, [[frukt]] og [[bær]] inneholder ''[[karoten]]'', som blir omdannet til [[retinol]] i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, [[Hagesalat|salat]] og [[paprika]]). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det er påvist at røyk og betakaroten sammen kan være cancerogent (kreftfremkallende).

==== Gode kilder ====
'''Retinolkilder''':
* [[Lever]]
* [[Leverpostei]]
* [[Eggeplommen]]
* [[Cheddarost]] 
* [[Melk]] (beriket)

'''Betakaroten-kilder''':
* [[Søtpotet]] 
* [[Gulrot|Gulrøtter]] 
* [[Gresskar]] 
* [[Brokkoli]]
* [[Aprikos]]er 
* [[Spinat]]

==== Anbefalt dose ====
Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8–1&nbsp;mg daglig.
En barneskje tran daglig, gir ca. 0,25&nbsp;mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.

For små barn er det viktig å passe på hvor mye vitamin A man inntar. Et produkt som Sana-sol gir 0,5&nbsp;mg vitamin A pr dagsdose. Så om man kombinerer en skje tran, og en skje Sana-sol, er man allerede oppe på et høyt nivå, faktisk opp i mot anbefalt maksdose.

Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25&nbsp;mg vitamin A.

=== Vitamin D ===
'''[[Vitamin D]]''' ''(kalsiferol)'' er nødvendig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Vitamin D sørger også for at kalsium frigjøres til blodet, noe kroppen er avhengig av. Synergien mellom vitamin D og kalsium er altså viktig. Vitamin D sammen med parathyroidhormonet, som produseres i biskjoldbruskkjertlene, sørger for absorpsjon av vitamin D i tarmen, hindrer tap av kalsium i nyrene og fremmer lagring av kalsium i benvevet.

Vitamin D (i kombinasjon med [[kalsium]]) er fra 2003 ett av de fire kosttilskuddene som anbefales av norske helsemyndigheter, blant annet i SLVs terapianbefaling [https://web.archive.org/web/20070309072539/http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____16956.aspx] vedrørende kvinner i [[menopause|overgangsalderen]]. Bakgrunnen er ønsket om å forebygge [[benskjørhet]] (osteoporose).

==== Tegn på mangel ====
Mangel på vitamin D fører til redusert absorpsjon av kalsium fra tarmen. Dette rammer først og fremst barn, og kalles da [[rakitt]] eller engelsk syke. Symptomer på dette er at knoklene blir så myke at beina bøyer seg.

==== Tegn på overdose ====
For høyt inntak av vitamin D kan gi kvalme, oppkast, dårlig appetitt, brekninger, svakhet og vekttap.

==== Gode kilder ====
Vitamin D finnes særlig i tran, fet fisk (eks. makrell og sild), torskelever og torskeleverpostei, og noe også i smør og margarin. All norsk [[margarin]] og smør er tilsatt vitamin D. [[Ultrafiolett stråling|Ultrafiolette stråler]] fra solen danner også vitamin D når de treffer huden, men det er kun om sommeren at dette er en kilde av betydning i Norge. Siden så få matvarer inneholder vitamin D, og på grunn av vårt kalde klima, anbefales vitamin D-tilskudd i vinterhalvåret. Det finnes en rekke ulike kosttilskudd som inneholder vitamin D i en dose som dekker dagsbehovet.

==== Anbefalt dose ====
Barn og voksne bør ha et daglig inntak på minst 7,5 mikrogram vitamin D. Eldre som blir utsatt for lite sollys bør dessuten ta et daglig tilskudd med 10 mikrogram vitamin D.<ref>''[http://www.norden.org/en/publications/publications/2004-013 Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity.]{{Død lenke|dato=september 2018|bot=InternetArchiveBot}}'' 4. utgave. Nordisk ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.</ref> 1 skje tran dekker det daglige behovet for vitamin D.

== Se også ==
* [[Mineral (ernæring)|Mineral]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Vitamin}}
{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitaminer| ]]
[[Kategori:Næringsstoffer]]
[[Kategori:Ernæring]]