Redigerer Vitalis Pantenburg

{{Infoboks biografi}}
'''Vitalis Peter Joseph Pantenburg''' (1901–1979) var en tysk [[diplomingeniør]] og økonomisk geograf, [[journalist]], [[forfatter]], [[oversetter]] og [[fotograf]]. Hans arbeidsområder var den økonomiske geografien i [[Arktis]] og [[Arktis|Subarktis]], energisektoren og [[vannkraft]]. mest kjent for [[Nasjonalsosialisme|Nazi]] agenten

== Liv ==
Vitalis Pantenburg gikk på Schiller-gymnaset i Köln-Ehrenfeld. Deretter studerte han økonomisk geografi, energisektoren og [[elektroteknikk]] i [[Hannover]], [[Stuttgart]] og [[Braunschweig]] samt ved [[Universitetet i München]]. Tallrike studiereiser og ekspedisjoner førte ham bl.a. til de nordiske landene i [[Skandinavia]], til [[Island]], [[Grønland]], den sentrale [[Arktis]] og til [[Canada]].<ref name="Radler334-505">Rudolf Radler: ''Die Deutschsprachige Sachliteratur''. In: ''Kindlers Literaturgeschichte der Gegenwart'', Band 11. Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main 1980, ISBN 3-596-26471-5, S. 334; 505.</ref><ref name="Köpfe127">Hans Clemens: ''Gestalten und Gestalter. Köpfe aus dem Landkreis Köln.'' Verlag Der Löwe Dr. Hans Reykers. Köln 1960, S. 127&nbsp;f.</ref>

Pantenburg trådte frem på 1930- og 1940-tallet som [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] publisist. For Nordische Gesellschaft, som i forkant av krigen ble utbygd til Tysklands viktigste spionasjeorganisasjon i [[Sverige]] og [[Skandinavia]],<ref>{{Literatur|Autor=Kurt D. Singer|Titel=Duel for the Northland: The War of Enemy Agents in Scandinavia|Verlag=R. M. McBride|Datum=1943|Seiten=175|Online=https://books.google.de/books?ei=CffoTMvHBZWTjAf76PiFAw&ct=result&hl=de&id=wxcvAAAAIAAJ&dq=%22Nordic+Society%22|Abruf=2022-07-23}}</ref> var han en periode administrerende direktør for den Kølner-avdelingen ("Rhein-Kontor") og fra 1935 aktiv som frilanser.<ref name="RP">Risto Peltovuori: ''Das Finnlandbild im „Dritten Reich“ am Beispiel der deutschen Presse.'' In: Robert Schweitzer (Hrsg.): ''Zweihundert Jahre deutsche Finnlandbegeisterung. Zur Entwicklung des deutschen Finnlandbildes seit August Thiemes „Finnland“-Poem von 1808'' (Schriftenreihe des [[Finnland-Institut in Deutschland|Finnland-Instituts in Deutschland]], Band 11). [[Berliner Wissenschafts-Verlag|BWV]], Berlin 2010, S. 195–206 (zu Pantenburg: S. 197&nbsp;f.).</ref> Allerede siden 1931 hadde han jobbet for [[Westdeutscher Rundfunk|radiostasjonen i Köln]].<ref name="Köpfe127" />

I 1935 publiserte han bidraget En møte med hakekorset i det høye nord. Samme år publiserte han i nummer 8 av det ''[[Norge|norske]] nasjonalsosialistiske månedsbladet Ragnarok''<ref>Der norwegische Schifffahrtsökonom, Journalist und Lokalpolitiker [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]] (1901–1980), der von 1922 bis 1925 in Kiel studiert hatte, gab die Monatszeitschrift ''Ragnarok'' von 1934 bis 1945 heraus. Als Verfechter [[Pangermanismus|pangermanischer]] Ideen und Anhänger [[Neopaganismus|nordischer Mystik]] unterstützte er den Nationalsozialismus und bezeichnete seine Publikation selbst als „eine der 2 antisemitischen Zeitschriften Norwegens“. Sie vermittelte in Kommentaren und Beiträgen das Weltbild ihres Herausgebers und blieb in der deutschen Besatzungszeit unbehelligt. Vgl. Katja Happe, [[Michael Mayer (Historiker)|Michael Mayer]], Maja Peers (Hrsg./Bearb.): ''Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das nationalsozialistische Deutschland 1933–1945'' (Quellensammlung). Band 5: ''West- und Nordeuropa 1940-Juni 1942.'' München 2012, ISBN 978-3-486-58682-4, S. 93 u. Anm.&nbsp;2&nbsp;u.&nbsp;5.</ref> artikkelen Norden – et geopolitisk problem.<ref>''Ragnarok'', Inhalt des Jg. 1935.</ref> I 1936 ble en folkelivsbeskrivelse av Vitalis Pantenburg om finnene med egne fotografier og bilder, med tittelen Erkki fra store Saima, publisert i bladet Neues Volk, organet for [[NSDAPs rasepolitiske kontor|NSDAPs raspolitiske kontor.]]<ref>''Neues Volk. Blätter des Rassenpolitischen Amtes der NSDAP.'' 4. Jahrgang, Heft 11 (November), Berlin 1936.</ref> Den 12. mai 1937 kom hans artikkel Hvem eier Arktis? Fem flagg over polen i det illustrerte bladet [[Die Woche]].<ref>Rauner Special Collections Library, [[Dartmouth College]], [[Hanover (New Hampshire)|Hanover]], [[New Hampshire|N.H.]]: [[Vilhjálmur Stefánsson|Vilhjalmur-Stefansson]]-{{Webarchiv|url=http://ead.dartmouth.edu/html/stem242_Series1_Boxes_d3e6758.html|archive-is=20150413201059|text=Sammlung}}, Box 18, Folder 54.</ref> I 1938 kom boken [[Russland|Russlands]] grep om Nord-Europa, som den gang fikk stor utbredelse.<ref>''Die Wehrmacht im Kampf'', Band 9. Verlag K. Vowinckel, 1956.</ref> I denne boken, som i andre skrifter, fulgte han særlig tendensen til å tegne et heroisk bilde av det finske folket, som han så på som "skjold", "sverd" eller "portvakt i nord" mot russisk ekspansjon.<ref name="RP" /> Som forfatter, redaktør og oversetter publiserte Pantenburg flere bøker og artikler om den [[Vinterkrigen|sovjetisk-finske krigen]] 1939/40, som han hadde fulgt på nært hold under sitt arbeid i Skandinavia.<ref>V. Pantenburg: ''Finnland, jüngstes Reich im hohen Norden.'' Goldmann, Leipzig 1941&nbsp;ff.; Viljo Saraja, V. Pantenburg (Hrsg. u. Übers.): ''Waffenbrüder.'' List Verlag, Leipzig 1942; Håkan Mörne, V. Pantenburg (Übers.): ''Winter der Ehre: Finnlands Kampf der hundert Tage.'' [[Universitas Verlag]], Berlin 1942; [[Hjalmar Siilasvuo]], V. Pantenburg (Übers.): ''[[Schlacht von Suomussalmi|Suomussalmi]]: Kampf und Sieg in nordfinnischer Wildmark.'' Rütten & Loening, Potsdam 1943; V. Pantenburg: ''Finnland widerstand den Sowjets: 105 Tage Winterkrieg am Nordrand Europas 1939/40.'' 3-teilige Artikelserie in: ''[[Europäische Sicherheit & Technik|Soldat und Technik]]'', 8. Jahrgang (1965), hrsg. vom [[Bundesministerium der Verteidigung]], S. 216–217 (Heft 4), 278–281 (Heft 5) und 342–345 (Heft 6).</ref> Han publiserte også reportasjer fra Skandinavia i ungdomsbøker allerede under krigen; i 1940 kom en bildepresentasjon av Vitalis Pantenburg fra Finland med tittelen Under det blå hakekorset: Møte med lottene i en [[Bund Deutscher Mädel|BDM]]-årbok for jenter.<ref>Vitalis Pantenburg: ''Unter dem blauen Hakenkreuz: Begegnung mit den Lotten. Bildbericht von Vitalis Pantenburg aus Finnland.'' In: ''Wir Mädel. Illustriertes Jahrbuch für Sport und Kameradschaft, Fröhlichkeit und ernstes Wissen.'' 5. Folge, [[Union Deutsche Verlagsgesellschaft]], Stuttgart 1940.</ref> Ved starten av [[Østfronten (andre verdenskrig)|felttoget mot Russland]] publiserte Pantenburg tidlig høst 1941 essayet Den røde skyggen over Nord-Skandinavia. Trusselen mot Skandinavias nord av sovjeterne i det Danzig-baserte [[NSDAP]]-propagandabladet Der Deutsche im Osten.<ref>Detlef Krannhals (Hauptschriftleiter): ''Der Deutsche im Osten: Monatsschrift für Kultur, Politik und Unterhaltung.'' 4. Jahrgang, Heft 9 (September 1941), Der Danziger Vorposten Verlag (Zentralverlag der NSDAP für den Reichsgau [[Danzig-Westpreußen]]), Danzig 1941.</ref> I 1943 var han en av forfatterne i et skandinavisk nummer av samme blad med tittelen ''Tamt polarmark''.<ref>Strohmenger, Pleyer, Pantenburg, Müller, Manhold, Ringmann u.&nbsp;a.: ''Gezähmte Polarmark.'' Heft 3 (Mitte Mai) im 6. Jahrgang der Zeitschrift ''Der Deutsche im Osten'', Der Danziger Vorposten Verlag, Danzig 1943.</ref> I tillegg holdt Pantenburg en rekke foredrag på radio, der han foreleste om [[Finland]] og andre nordiske temaer.<ref name="RP" />

Fra utlandet ble Pantenburg betraktet som en "høy [[nazi]]"<ref name="Singer Spies">{{Literatur|Autor=Kurt D. Singer|Titel=Spies and Traitors of World War II|Verlag=Prentice-Hall|Datum=1945|Seiten=44, 59f.|Online=https://books.google.de/books?id=eenOAAAAMAAJ&q=%22Vitalis+Pantenburg%22&dq=%22Vitalis+Pantenburg%22&hl=de&ei=CPboTKLZOpCRjAe9p6SGAw&sa=X&oi=book_result&ct=result|Abruf=2022-07-23}}</ref> og regnet som "en av de beste nazi-spionene i Europa" og "mester-spion i Finland".<ref name="Singer114-162-182">{{Literatur|Autor=Kurt D. Singer|Titel=Duel for the Northland: The War of Enemy Agents in Scandinavia|Verlag=R. M. McBride|Datum=1943|Seiten=114f., 162, 182|Online=https://books.google.de/books?id=wxcvAAAAIAAJ&q=%22Vitalis+Pantenburg%22&dq=%22Vitalis+Pantenburg%22&hl=de&ei=CffoTMvHBZWTjAf76PiFAw&sa=X&oi=book_result&ct=result|Abruf=2022-07-23}}</ref> Hans forskningsreiser og opphold i Skandinavia gjorde denne virksomheten lettere for ham. I begynnelsen ble han beskrevet som "høyre hånd" og den mest verdifulle medarbeideren til den tyske meteorologen og [[Obersturmbannführer|SS-Obersturmbannführer]] [[Paul Burckhardt]].<ref>Kurt D. Singer: ''Spione und Verräter des Zweiten Weltkriegs.'' Falken-Verlag, Zürich 1946, S. 67.</ref> Etter en operasjon på Grønland beordret [[Abwehr]]-sjef [[Wilhelm Canaris]] Pantenburg under den sovjetisk-finske vinterkrigen 1939/40 og i forkant av den tyske [[Angrepet på Norge i 1940|okkupasjonen av Norge]] våren 1940 som en av lederne av den skandinaviske seksjonen av den tyske etterretningstjenesten (sammen med Burckhardt og [[Adolf Hoel]]) til Lappland.<ref name="Singer Spies" /> Der skaffet Pantenburg planer over praktisk talt alle viktige militære anlegg i Arktis, som [[Bodens fästning|festningen Boden]] i Nord-Sverige og festningen [[Narvik]] i Norge.<ref name="Singer114-162-182" /> Bare tre uker etter hans ankomst ble han imidlertid arrestert da han fotograferte den svenske festningen Boden og internert i Sverige. Etter kort tid ble han utvist og fortsatte sin virksomhet i Finland.<ref name="Singer Spies" /> Etter den tyske okkupasjonen av Narvik, omtalte Theodor Broch, byens [[Arbeiderpartiet|sosialdemokratiske]] ordfører som hadde flyktet til England, Pantenburg i det amerikanske [[Life (magasin)|magasinet Life]] som "en kjent nazi-journalist", som også tidligere hadde besøkt Narvik. Broch rapporterte også om et anbefalingsbrev fra lederen av det norske [[Nasjonal Samling|nasjonale samlingspartiet]] [[Vidkun Quisling]] til Pantenburg fra 1935, som var adressert til oberst Konrad Sundlo, kommandanten for den norske garnisonen i Narvik, som senere samarbeidet med de tyske [[Kollaboratør|angriperne]].<ref>''[[Life (Magazin)|Life]]'' vom 16. Dez. 1940, Band 9, Nr. 25, S. 96–103 (zu Pantenburg: S. 97; {{Google Buch|BuchID=QEoEAAAAMBAJ|Seite=97|Linktext=Digitale Ansicht}}).</ref>

Senere ledet Pantenburg i [[Finse stasjon|Finse]] ved [[Hardangerjøkulen]] på den strategisk gunstig beliggende [[Bergensbanen]] i Norge "Teststasjon Nord ([[Arktis]])" i det tekniske kontoret i [[Reichsluftfahrtministerium]], som startet sin virksomhet våren 1943. Hovedoppgaven var opplæring av personell på [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffes]] værstasjoner i Arktis, samt testing av utstyr og utforskning av levevilkår under ekstreme polare forhold.<ref name="Radler334-505" /><ref name="Köpfe127" /><ref>Wilhelm Dege, William Barr (Übers. u. Hrsg.): ''War North of 80. The Last German Arctic Weather Station of World War II''. Calgary 2004, S. XX ([http://books.google.de/books?id=Mlis66NJoxgC&pg=PT19&dq=%22Vitalis+Pantenburg%22&hl=de&ei=6vHoTNf9PNq5jAeS0ImGAw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CEEQ6AEwBTgK#v=onepage&q=%22Vitalis%20Pantenburg%22&f=false Vorschau auf books.google.de]).</ref> Den militære værinnsamlingen i Norge var av avgjørende betydning for bekjempelsen av [[De arktiske konvoiene|de allierte konvoiene]] i Nord-Atlanteren.

Etter andre verdenskrig var Pantenburg medlem og vitenskapelig medarbeider ved arkivet for polarforskning i [[Kiel]], hvor han regelmessig publiserte mellom 1951 og 1971.<ref>Das [https://www.polarforschung.de/zeitschrift/?o=author Archiv der Zeitschrift ''Polarforschung''] listet im Zeitraum 1951 bis 1971 acht Artikel Pantenburgs auf.</ref> Han var også medlem av [[American Polar Society]] og [[Canadian Arctic Circle]] og satt i styret for den tysk-islandske foreningen. Hans omfattende bildegalleri med mange tusen negativer overlevde krigen uskadd, noe fagbladet Fotospiegel rapporterte med en viss forundring i 1948.<ref>„Sein Bildarchiv mit vielen Tausenden von Negativen entging wie durch ein Wunder der Vernichtung.“ Foto-Spiegel 1.1947/48.9.26 (Auskunft von [[Rolf Sachsse]], [https://fotografenwiki.org/index.php/Vitalis_Pantenburg FotografenWiki]).</ref> Pantenburg fortsatte å opptre i radio og var kjent som radio- og fjernsynsforfatter. Som sakprosaforfatter forble han aktiv og holdt en rekke foredrag og bokpresentasjoner i mange byer i [[Vest-Tyskland]] og [[Østerrike]]. Han hadde et av de største bibliotekene om polarvitenskap i Vest-Tyskland.

Vitalis Pantenburg var gift med forfatteren og oversetteren Lieselotte Kattwinkel,<ref>Walter Habel (Hrsg.): ''Wer ist wer?'' 12. Aufl., Arani-Verlag, Berlin 1955, S.&nbsp;882.</ref> med hvem han ofte la ut på lange reiser. Som i førkrigstiden bodde paret i Sør-Köln, siden 1938 i Rodenkirchen, fra slutten av 1950-tallet i Hahnwald. Under en seks måneder lang studiereise til [[Canada]], som Pantenburg i 1949/50 foretok som medarbeider ved Kiel-arkivet for polarforskning sammen med sin kone, kjørte de 30.000 km med bil.<ref>''[[Polarforschung (Zeitschrift)|Polarforschung]]'', Bände 20–29, Vereinigung zur Förderung des Archivs für Polarforschung, Verlag W. Keller, Kiel ab 1950.</ref> Paret var blant de første tyskerne som besøkte landet etter [[andre verdenskrig]]. Det faktum at de kanadiske myndighetene hadde utstedt visum til den tidligere nazi-spionen Pantenburg, var i 1952 et punkt på dagsordenen i en debatt i det [[Underhuset (Canada)|kanadiske underhuset]].<ref>''House of Commons debates, official report'', Sitzungsperiode 1952, Band 4. Verlag Queen’s Printer, Ottawa 1953, S. 3832 u. 3758 ([https://babel.hathitrust.org/cgi/pt/search?id=uc1.b2905521;view=1up;seq=7;q1=Pantenburg;start=1;sz=10;page=search;orient=0 Nachweis] bei [[HathiTrust]]).</ref> Med materialet tatt opp under reisen ble blant annet kulturfilmene Neuland i Nord-Amerika og Her begynner verden på nytt laget. Pantenburgene beskrev sine reiseopplevelser i den i 1954 utgitte bildeboken Her begynner verden på nytt, der Lieselotte Pantenburg bidro med fotografiene.<ref name="Köpfe127" />

Pantenburg skrev populærvitenskapelige verk både for voksne og for barn og ungdom,<ref name="Radler334-505" /> ungdomsbøker, filmer, [[hørespill]] og fjernsynsrapporter, men også reisehåndbøker, bidrag i fagtidsskrifter og historisk-geopolitiske avhandlinger om de områdene han besøkte. Mens han på 1940-tallet var spesielt interessert i Finland, handler mange av hans etterkrigspublikasjoner om Canada.<ref name="Rumney">Thomas A. Rumney: ''Canadian Geography: A Scholarly Bibliography.'' The Scarecrow Press, Lanham/Toronto/Plymouth 2010, S. 8 (Nr. I-221); S. 56 (Nr. I-1442); S. 59 (Nr. I-1512); S. 623 (Nrn. VII-60 u. VII-61).</ref> Totalt publiserte han arbeider i over 370 publikasjoner, som ble utgitt på minst 6 språk.<ref>[http://www.worldcat.org/identities/find?fullName=Vitalis%20Pantenburg Vitalis Pantenburg] bei [[WorldCat]], zuletzt abgerufen am 19. Oktober 2016.</ref> Blant hans publikasjoner er også 13 [[Lux-Lesebogen]]-hefter, som omhandler polar- og isområdene på jorden. I motsetning til hans krigs- og førkrigsskrifter, som hovedsakelig ble oversatt til skandinaviske språk, ble flere av Pantenburgs fagbøker i 1950- og 1960-årene også utgitt på [[fransk]] og [[nederlandsk]]. Som redaktør og oversetter gjorde Pantenburg blant annet bøkene til den britiske polarforskeren [[Wally Herbert]] tilgjengelig for det tysktalende publikum. I 1976 ble Herberts ungdomsbok om eskimoer oversatt av Pantenburg. Mennesker i landet med den lange dagen,<ref>Schreiber-Verlag, Esslingen 1976.</ref> utgitt, som i 1977 ble tildelt den tyske ungdomslitteraturprisen.<ref>{{Webarchiv|url=http://www.djlp.jugendliteratur.org/archiv_datenbanksuche-26.html?suche=80634|text=60 Jahre Deutscher Jugendliteraturpreis (djlp.jugendliteratur.org)|wayback=20161201203119}}</ref> På slutten av 1970-tallet bosatte Pantenburg-paret seg på Balearene, hvor hans spor forsvinner. Vitalis Pantenburgs siste bok er en reisehåndbok om Eifel, utgitt i Polyglott-serien i 1979 og nyutgitt frem til 1990-tallet. Hans siste kjente publikasjon er en kort artikkel som ble publisert i 1980 under hans navn i Zeitschrift für Wirtschaftsgeographie,<ref>Vitalis Pantenburg: ''Größte Rettungsaktion für kranken Binnensee.'' In: Zeitschrift für Wirtschaftsgeographie 24 (1980), S. 235&nbsp;f. Nachweis: Ute Schäfer, Rainald Stromeyer (Bearb.): ''Berlin-Bibliographie (1978 bis 1984)'' (Veröffentlichungen der [[Historische Kommission zu Berlin|Historischen Kommission zu Berlin]], Band 69). Walter de Gruyter, Berlin 1987, S. 682 ([https://books.google.de/books?id=7Y3_VmZu7iYC&pg=PA682&dq=Vitalis%2BPantenburg%2BWirtschaftsgeograph&hl=de&sa=X&ved=0ahUKEwj42JfJtufPAhXFWxoKHe5LDJoQ6AEIMDAB#v=onepage&q=Vitalis%2BPantenburg%2BWirtschaftsgeograph&f=false Nr. 11812]).</ref> hvor han hadde publisert siden 1950-tallet.<ref name="Rumney" />

I [[den sovjetiske okkupasjonssonen]] ble hans skrifter Russlands grep om Nord-Europa (Schwarzhäupter-Verlag, 1938) og Finland (Goldmann, Leipzig 1943) satt på listen over utelukkede bøker.<ref>{{Internetquelle|url=http://www.polunbi.de/bibliothek/1946-nslit-p.html|titel=Buchstabe P, Liste der auszusondernden Literatur. Herausgegeben von der Deutschen Verwaltung für Volksbildung in der sowjetischen Besatzungszone. Vorläufige Ausgabe nach dem Stand vom 1. April 1946 (Berlin: Zentralverlag, 1946).|werk=polunbi.de|hrsg=Olaf Simons|abruf=2022-07-23}}</ref>

== Fonter (utvalg) ==

* ''Russlands grep Om Nord-Europa''. (1938, Blackheads, Leipzig); <br />[[Svensk]]: ''Rysslands grepp om Norden.'' (1940, Dagens Næringsliv, Malmø)
* ''Hoteller i nærheten av Northland beyond the ice bar En ekspedisjon Til Arktisk Urland. Fra dagbøkene til forfatteren''. (1940, Eng.Verl.Sunn.)
* Som redaktør og oversetter av den svenske utgaven av en original Av Viljo Saraja: <br />''Kamerat i våpen. I originalutgaven [Lunastettu maa] ble den tildelt som den beste representasjonen av virkeligheten fra den finsk-russiske Vinterkrigen 1939/40.'' (1942, P. Liste, Leipzig)
* ''Finland, det yngste imperiet I Det Fjerne Nord''. (1941, 2. Utgave. 1943, W. Goldmann, Leipzig); <br />[[Tsjekkisk|Tsjekkia]]: ''Finsko. Nejmladit, st, det, er, dalek, severu.'' (1942, Orbis, Praha)
* ''Taket Av Europa''. (1948, Eng.Verl.Sunn.)
* ''Villrein, jaktturer På Den Nordiske høysteppen''. (1949, Eng.Verl.Sunn.)
* ''Arktisk. Fremtidens kontinent''. (1949, Bagel)
* ''Eirik The Maiden''. (1951, Greven)
* ''Fangstfolk og Den Store Veien''. (1953, Westermann)
* ''Det er her verden starter igjen. På Canadas nye veier''. (1955, Eng.Verl.Sunn.)
* ''Selskapet Kitimat-ingeniører temme wild waters''. (1960, Arena)
* ''Arktis kaller''. (1964, Spektrum)
* ''En Gigant Våkner-Canada Fra Hudsonbay til En Industristat''. (1966, Diederichs)
* ''Werner von Siemens-Eventyr Elektrisitet''. (1966, Ensslin&Laiblin)
* ''Ekspedisjon i dag: Vitenskap på vei''. (1967, Schwann)
* ''Overflod donerer jorden''. (1968, Cotta)
* ''Spar vannet! Fra den verdensomspennende kampanjen til hydrologer''. (1969, Schwann)
* ''Prosessteknikk: Hvordan vite. Et nytt yrke for ingeniører''. (1969, Schwann)
* ''Portrett Av Jorden. Kartografiens historie''. (Stuttgart 1970, Kosmos) ISBN 3-440-00266-7
* ''Eventyr uten våpen: Herrene I Arktis''. (1971, Schwann)
* ''Air hoppe På T3''. (1972, Overreuter) ISBN 3-8000-2130-7
* ''Billige Flybilletter Til Polyglott, Canada''. (1972, Polyglot) ISBN 3-493-60804-7
* ''Polyglott Reiseguide, Mosel''. (1974, Polyglot) ISBN 3-493-60616-8
* ''Et menneskeskapt landskap''. (1975, Greven Verlag Køln) ISBN 3-7743-0099-2
* ''Sjøveier gjennom den store isen''. (1976, Koehler) ISBN 3-7822-0114-0
* ''Polyglott Reiseguide, Eifel''. (1979, Polyglot) ISBN 3-493-60629-X

== Litteratur ==

* ''Norsk Litteraturfestival På lillehammer'', 1949. Ny utgave: Verlag De Gruyter, Berlin / New York 2010, ISBN 978-3-11-130818-0, Kolonne 472

== Nettlenker ==

* [http://stabikat.de/DB=1/SET=1/TTL=2/CMD?ACT=SRCHA&IKT=1016&SRT=YOP&TRM=Pantenburg+Vitalis Liste over litteratur i nettkatalogen] den [[Staatsbibliothek zu Berlin]]
* [http://www.google.de/search?tbs=bks:1&tbo=p&q=+inauthor:%22Vitalis+Pantenburg%22 Liste over verk] på [[Google Bøker]]

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Pantenburg, Vitalis}}
[[Kategori:Personer fra Balearene]]
[[Kategori:Forsvunne personer]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Reiselitteratur]]
[[Kategori:Canadiske journalister]]
[[Kategori:Finner fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske spioner]]
[[Kategori:Polfarere]]
[[Kategori:Geografer på 1900-tallet]]
[[Kategori:Elektroingeniører]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Ungdomsbokforfattere]]
[[Kategori:Sakprosaforfattere]]