Redigerer Visuell programmering

[[Fil:Add_all_numbers_block.png|miniatyr| En enkel kodeblokk laget i det visuelle programmeringsspråket Snap!, som er basert på [[Scratch]] (koden beregner summen av alle tall i [[Verdiområde|verdiområdet]] mellom ''a'' og ''b'')]]

'''Visuell programmering''', også kjent som '''blokkoding''',<ref>{{Kilde www|url=https://www.ntnu.no/documents/2004699/12108297/MicroBit+4.4.pdf/e992bd17-46f0-4e97-8eb0-a487b185efa4|tittel=Micro:bit Forslag til undervisningsopplegg, Nils Kr. Rossing, Vitensenteret Trodheim}}</ref> '''blokkprogrammering'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.statped.no/laringsressurser/syn/temaside-programmering-for-elever-med-nedsatt-syn-temaside/programmering-for-elever-med-nedsatt-syn/blokkprogrammering-og-tekstprogrammering/|tittel=Blokkprogrammering og tekstprogrammering {{!}} statped.no|besøksdato=2024-03-10|verk=www.statped.no}}</ref> eller '''grafisk programmering''',<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=blokkprogrammering|url=https://snl.no/blokkprogrammering|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-01-19|besøksdato=2024-03-10|språk=no|fornavn=Pål Grønås|etternavn=Drange}}</ref> vil si å lage et [[dataprogram]] ved å manipulere objekter i et [[grafisk brukergrensesnitt]] i stedet for å skrive konvensjonell [[Kildekode|tekstkode]].<ref>{{Kilde bok|tittel=2014 IEEE International Symposium on Multimedia|etternavn=Jost|fornavn=Beate|etternavn2=Ketterl|fornavn2=Markus|etternavn3=Budde|fornavn3=Reinhard|etternavn4=Leimbach|fornavn4=Thorsten|isbn=978-1-4799-4311-1|kapittel=Graphical Programming Environments for Educational Robots: Open Roberta - Yet Another One?|doi=10.1109/ISM.2014.24}}</ref> Det gjør at man kan programmere på en romlig og visuell måte ved hjelp av både tekst og grafiske symboler, enten som deler av [[Syntaks|syntaksen]] eller som [[Sekundær notasjon|hjelpenotasjon]]. Mange visuelle programmeringsspråk er basert på "bokser og piler" der boksene (eller andre [[Objekt|objekter]]) representerer [[Entitet|entiteter]], mens piler, streker og linjer representerer [[Relasjonsalgebra|relasjoner]].

Et av formålene med visuell programmering er å gjøre programmering tilgjengelig for nybegynnere. Det kan også brukes av erfarne programmerere for hjelp til [[Syntaks (programmering)|syntaks]], [[semantikk]] og [[pragmatikk]].

Per 2005 var den daværende trenden å forsøke å integrere visuell programmering med [[dataflytprogrammering]] slik at man har umiddelbar tilgang til [[Tilstand (informatikk)|programmets tilstand]] slik at man letter feilsøking eller automatisk kan [[Dokumentasjonsgenerator|generere dokumentasjon]]. Dataflytspråk tillater også automatisk [[Parallellprosessering|parallellisering]] som antas å bli en av fremtidens største programmeringsutfordringer.<ref>{{Cite journal|title=Advances in dataflow programming languages|url=http://www.cs.ucf.edu/~dcm/Teaching/COT4810-Spring2011/Literature/DataFlowProgrammingLanguages.pdf}}</ref>

== Typer visuelle språk ==
Følgende liste er ikke [[gjensidig utelukkende]], siden noen visuelle programmeringsmiljø kan inkludere elementer fra flere paradigmer. Valget av det visuelle programmeringsparadigmet avhenger ofte av de spesifikke kravene til applikasjonen eller preferansene til brukerne eller utviklerne.

; '''Blokkbasert programmering'''
: Popularisert av plattformer som [[Scratch]] og [[Blockly]], brukt for introduksjon til programmering i utdanning.
; '''[[Flytdiagram|Flytdiagrammer]]'''
: Mye brukt i [[programvareutvikling]] og [[systemdesign]] for å representere algoritmer og prosesser.
; '''Dra-og-slipp-grensesnitt'''
: Vanlig i [[Grafisk brukergrensesnitt|grafiske]] designverktøy og utviklingsmiljø for å lage brukergrensesnitt.
; '''[[Nodegraf|Nodegrafer]]'''
: Ofte brukt i visuelle programmeringsspråk, spillutvikling og dataflytsystemer.
; '''[[Dataflytprogrammering]]'''
: Populært i miljøer for [[parallellprosessering]], [[signalbehandling]] og visuell programmering.
; '''Ikonisk programmering'''
: Brukes for å forenkle programmeringsoppgaver, eksempelvis for utvikling av [[Mobilapplikasjon|mobilapplikasjoner]].
; '''[[Endelig tilstandsmaskin|Tilstandsmaskiner]]'''
: Mye brukt i [[spillutvikling]], [[Reguleringsteknikk|styringssystemer]] og modellering av [[Reaktivt system|reaktive systemer]].
; '''Arkbasert programmering'''
: Finnes i [[Regneark|regnearksapplikasjoner]] og visse pedagogiske programmeringsmiljø.
; '''Tidslinjebasert programmering'''
: Vanlig i multimedia- og animasjonsprogramvare for sekvensering av hendelser over tid.
; '''Romlig programmering'''
: Brukes i visse interaktive og 3D-modelleringsmiljø.
; '''Skjemabasert programmering'''
: Brukes i applikasjoner der brukerinndata og grafiske grensesnitt spiller en betydelig rolle, for eksempel applikasjoner for dataregistrering.

== Visuelle språk til generell bruk ==
[[Fil:Ringlang_shot10.jpg|miniatyr|300x300pk| Implementering av Ring Virtual Machine (VM) ved å bruke det visuelle programmeringsspråket PWCT]]
De fleste grafiske programmeringsspråk er laget for [[Utdannelse|utdanning]] eller [[Domenespesifikt språk|domenespesifikk]] bruk hvor brukerne er nybegynnere på programmering. 

Det har vært noen forsøk på å utvikle visuelle programmeringsspråk til generell bruk som et alternativ til for eksempel [[C (programmeringsspråk)|C]], [[C++]], [[Java (programmeringsspråk)|Java]] og så videre. Noen eksempler er forskningsprosjekter som Envision<ref>Asenov, D. and Muller, P., 2014, July. Envision: A fast and flexible visual code editor with fluid interactions (overview). In 2014 IEEE Symposium on Visual Languages and Human-Centric Computing (VL/HCC) (pp. 9-12). IEEE.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pm.inf.ethz.ch/research/envision.html|tittel=Envision}}</ref> og [[PWCT]].<ref>Fayed, M.S., Al-Qurishi, M., Alamri, A., Hossain, M.A. and Al-Daraiseh, A.A., 2020. PWCT: a novel general-purpose visual programming language in support of pervasive application development. CCF Transactions on Pervasive Computing and Interaction, 2, pp.164-177.</ref> 

Det er vanlig at visuelle programmeringsspråk utvikles ved hjelp av et tekstbasert programmeringsspråk. Dersom man utvikler et generelt visuelt programmeringsspråk vil det motsatte også være mulig.

== Liste over visuelle språk ==
Følgende inneholder en liste over noen notable eksempler på visuelle programmeringsspråk.

=== Pedagogisk ===

* [[Scratch]], et produkt fra [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]] designet for barn i [[Grunnskole|grunnskolen]] og [[Skolefritidsordning|skolefritidsordninger]].

=== Multimedia ===

* [[Blender (programvare)|Blender]], en [[3D-grafikk|3D-grafikkpakke]] med [[åpen kildekode]] som inkluderer [[Rettet asyklisk graf|nodegrafer]] for å bygge shaders, <ref>{{Kilde www|url=https://docs.blender.org/manual/en/latest/editors/shader_editor.html|tittel=Shader Editor — Blender Manual|besøksdato=2021-01-22}}</ref> compositing <ref>{{Kilde www|url=https://docs.blender.org/manual/en/latest/compositing/index.html|tittel=Compositing — Blender Manual|besøksdato=2021-01-22}}</ref> og teksturer, <ref>{{Kilde www|url=https://docs.blender.org/manual/en/2.79/render/cycles/materials/texture_editing.html|tittel=Texture Editing — Blender Manual|besøksdato=2021-01-22}}</ref> ikke-destruktiv geometri.<ref>{{Kilde www|url=https://wiki.blender.org/wiki/Reference/Release_Notes/2.92/Geometry_Nodes|tittel=Reference/Release Notes/2.92/Geometry Nodes - Blender Developer Wiki|besøksdato=2021-01-22}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://docs.blender.org/manual/en/latest/modeling/geometry_nodes/index.html|tittel=Geometry Nodes — Blender Manual|besøksdato=2021-10-02}}</ref>
* [[Pure Data]], et visuelt programmeringsspråk utviklet for å lage interaktiv datamusikk og multimedieverk.
* [[Dassault Systèmes|Virtools]], en [[mellomvare]] som brukes for å lage interaktiv 3D

=== Videospill ===

* [[Nintendo Switch]], utviklet av [[Nintendo]]
* [[Game Maker|GameMaker Studio]], har et spillopprettingssystem med dra-og-slipp
* [[Godot (spillmotor)|Godot]], en spillmotor som lar spillskript og grafikk bygges ved hjelp av en nodegraf
* [[Unreal Engine|Unreal Engine 4]] har et nodebasert visuelt programmeringsspråk kalt Blueprints

Mange moderne videospill bruker [[Atferdstre (kunstig intelligens, robotikk og kontroll)|atferdstrær]], som i prinsippet er en familie enkle programmeringsspråk designet for å [[Atferdsmodell|modellere atferd]] for [[Ikke-spillerstyrt spiller|ikke-spillere]]. Atferdene er modellert som trær, og blir ofte redigert i grafiske vinduer.

=== Systemer og simulering ===

* [[DRAKON]], et grafisk algoritmisk språk
* [[Node-RED]], verktøy for rask utvikling av programvaresystem

=== Automasjon ===

* [[Automator]]

=== Datavarehus og forretningsinnsikt ===

* [[Microsoft Access]], funksjonalitet for å designe spørringer
* [[SQL Server Integration Services|Microsoft SQL Server Integration Services]] (SSIS), en plattform for dataintegrasjon og arbeidsflytapplikasjoner
* [[Pentaho|Pentaho Data Integration]] (PDI), tidligere kalt Kettle, et [[Uttrekk, transformasjon og lasting|ETL-verktøy]] med åpen kildekode

=== Diverse ===

* [[YAWL]], grafisk arbeidsflytspråk

== Visuelle stiler ==

* [[DRAKON]], et [[Spesifikasjon- og beskrivelsesspråk|SDL]]- og [[Arkitekturanalyse og designspråk|AADL]]-påvirket visuelt 2D-programmeringsspråk designet for å utvikle det innebygde sanntidssystemet for automatisk flyging og landing av den sovjetiske [[Buran (romferge)|Buran-romfergen]]
* [[Eksekverbar UML|Kjørbar UML]], en profil av [[Unified Modeling Language|Universal Modeling Language]] som definerer kjørbar semantikk for en delmengde av UML
* [[Flytdiagram]]
* Subtext, et moderat visuelt programmeringsspråk

== Se også ==
* [[Konseptdiagram]]
* [[Dataflytprogrammering]]
* [[Deutsch-grensen]], en [[aforisme]] om at det ikke bør være mer enn 50 primitiver på en skjerm samtidig
* [[Dra og slipp]]
* [[Flytbasert programmering]]
* [[Lavkode programvareutvikling]]
* [[Kodefri programvareutvikling]]
* [[Unified Modeling Language]]

== Referanser ==
<references/>

{{Typer programmeringsspråk}}

[[Kategori:Programmeringsspråk]]