Redigerer Viskositet

[[Fil:Viscosity.gif|miniatyr|Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»).]]
'''Viskositet''' blir definert som et [[fluid]]s (en [[gass]] eller en [[væske]]s) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter. Det vil si hvor tyktflytende væsken er. Væskens motstand virker da som en spenning i strømretningen mellom lag som beveger seg i forhold til hverandre. [[SI-enhet]]en for viskositet er pascalsekund  ([[Pascal (enhet)|Pa]]·[[sekund|s]]), men centipoise er også mye brukt. 1 poise = 100 centipoise = 0,01 Pa·s. En lav viskositet gir tyntflytende væske, høy viskositet innebærer en tykk/seig konsistens.

==Måleenheter==
===Dynamisk viskositet===
Det vanlige symbolet for dynamisk viskositet er den [[Det greske alfabetet|greske bokstaven]] ''μ'' (my).<ref>Victor Lyle Streeter, E. Benjamin Wylie, Keith W. Bedford ''Fluid Mechanics'', McGraw-Hill, 1998 ISBN 0070625379</ref><ref>J. P. Holman ''Heat Transfer'', McGraw-Hill, 2002 ISBN 0071226214</ref><ref>Frank P. Incropera, David P. DeWitt, ''Fundamentals of Heat and Mass Transfer'', Wiley, 2007 ISBN 0471457280</ref> Symbolet ''η'' brukes også blant [[kjemiker]]e og [[fysiker]]e og av organisasjonen [[IUPAC]].<ref>[http://goldbook.iupac.org/D01877.html IUPAC Gold Book, Definition of (dynamic) viscosity]</ref>

[[SI-systemet]]s [[måleenhet]] for dynamisk viskositet er pascalsekund ([[Pascal (enhet)|Pa]]·[[sekund|s]]), som er det samme som 1 [[Newton (enhet)|N]]·[[sekund|s]]/[[meter|m]]<sup>2</sup> eller 1 [[kilogram|kg]]/([[meter|m]]·[[sekund|s]]). Når et [[fluid]] blir plassert mellom to plater, og den ene platen skyves sideveis med en [[skjærspenning]] på én pascal vil den bevege seg en distanse like lang som tykkelsen av laget mellom platene i løpet av ett sekund. [[Vann]] ved 20 °C har en viskositet på 0,001002&nbsp;Pa·s.  I [[Frankrike]] har det vært gjort visse forsøk på å etablere ''poiseuille'' (Pl) som betegnelse for Pa·s, men uten at dette er blitt internasjonalt anerkjent. 

[[CGS-systemet]]s enhet for dynamisk viskositet er  ''[[poise]]''<ref>{{cite web |url=http://www.iupac.org/goldbook/P04705.pdf |title=IUPAC definition of the Poise |accessdate=2010-09-14 |archive-date=2007-06-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070609195520/http://www.iupac.org/goldbook/P04705.pdf#search=%22poise%20iupac%22 |url-status=yes }}</ref> (P), etter den franske fysikeren [[Jean Louis Marie Poiseuille]]. Dette uttrykkes vanligvis som en hundredels poise, ''centipoise'' (cP) som bl.a. brukes av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ASTM.  Vann ved 20 °C har en viskositet på 1,0020 cP.

:1 P = 0.1 Pa·s,
:1 cP = 1 mPa·s = 0.001 Pa·s.

===Kinematisk viskositet===

Kinematisk viskositet angir forholdet mellom en væskes dynamiske viskositet og dens [[tetthet]] (densitet), altså hvor fort væsken sprer seg i forhold til dens [[masse]] når væsken helles utover en flate.

Den kinematiske viskositeten ν defineres som

:<math>\nu = \frac {\mu} {\rho}</math>.

der μ er den dynamiske viskositeten og ρ er væskens densitet  i kg/m<sup>3</sup>.<ref>{{bokref|författare=Henrik Alvarez|titel=Energiteknik|utgivningsort=Lund|utgivare=Marinlitteratur|år=1997|id=ISBN 91-44-04510-7}}</ref>

Kinematisk viskositet angis vanligvis i enheten mm²/s også kalt ''centiStokes'', forkortet cSt etter den irske fysikeren [[George Gabriel Stokes]]. Vann har en viskositet på 1&nbsp;cSt ved 20,2 °C.

''1 cSt = 10<sup>−6</sup> m²/s = 1mm²/s''

==Bruk==
[[Lava]] fra [[vulkan]]er er et eksempel på hvor beregninger av viskositet blir benyttet.

Viskositet er et viktig mål for [[motorolje]]r og [[smøreolje]]r, hvor [[oljeindustri]]en nå produserer [[syntetisk olje]] for å tilfredsstille de krav moderne [[motor]]er med høyt indre arbeidstrykk stiller.

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}
{{Lager}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluidmekanikk]]