Redigerer Viser (runebomme)

{{Dobbeltbilde|right|Viser til runebomme fra Jåmafjell.jpg|170|Viser til runebomme Visare till lapptrumma.jpg|210|Viser av metall fra Jåmafjell i Nord-Trøndelag til venstre. Kjøpt til Etnografisk Museum, Oslo i 1910 fra Sofie Jomafjeld (1883-1958), Tinn i Telemark. Hun hadde slektsbakgrunn fra Nord-Trøndelag.<ref>[http://digitaltmuseum.no/things/tromme-runebomme-viser-til/NF/NFSA.1319 Visere til runebomme] {{Wayback|url=http://digitaltmuseum.no/things/tromme-runebomme-viser-til/NF/NFSA.1319 |date=20141006144718 }} hos Norsk folkemuseum; digitaltmuseum.no</ref>. En annen viser (av bein) som har tilhørt Jomafjeldfamilien ble tilbakeført fra [[Norsk Folkemuseum]] til [[Saemien Sijte]] gjennom [[bååstede]]prosjektet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2021 | tittel = Bååstede - Hjemkomst - Homecoming | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022030748023 | side =17 }}</ref> <br>
Til høyre viser av horn, trolig en del av det store beslaget som biskop Petrus Asp gjorde i Åsele i 1725.<ref>[http://digitaltmuseum.se/things/visare/S-NM/NM.0228873 Viser til runebomme] hos Nordiska Museet; digitalmuseum.se</ref>}}
En '''viser''' (nordsamisk ''vuorbi, bajá'' eller ''árpa'', sørsamisk ''viejhkie'') er en del av tilbehøret til en samisk [[runebomme]].

Runebomma ble brukt av [[noaidi]]en, sjamanen i [[samisk religion]], for å hensette seg i transe, eller for å hente kunnskap om framtida eller om ting som skjer andre steder. Til spådommer bruktes tromma sammen med en runebommehammer (nordsamisk ''bállin'') og en eller flere visere. [[Bindalstromma]] hadde tre visere, to tretakkede stjerner av horn og en ring av uspesifisert materiale, trolig messing.<ref name="LP"/><ref name="EM"/>

Viserne var vanligvis av gevir, messingringer eller andre metallstykker, og en sjelden gang av tre.<ref name="EM">Ernst Manker. ''Die lappische Zaubertrommel, eine ethnologische Monographie. Bind 1. Die Trommel als Denkmal materieller Kultur''. Thule förlag, 1938 ([[Nordiska museet]]s serie ''Acta Lapponica''; 1). Kapitlet «Der Zeiger», side 347-378</ref> Visere av horn kunne ha påhengt metallstykker. Da [[Anders Paulsen]] beskrev sin tromme på tinget i 1692 ble det notert i tingboken at «Tilmed haver han af messing giort en sådan liden indhul Decsel med en Messingring oventil, som han kalder 'palm'. Denne sætter han på Runebommen.»<ref name="HSM"/> [[Isaac Olsen]] nevner i sin avhandling ''Om Lappernes Vildfarelser og Overtro'' (1717) «Et løst stycke messing eller og af kaaber, som er kosteligt udhugen, og stafæret.»<ref name="HSM"/>

[[Lars Levi Læstadius]] skriver i ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1840–45) at «Lappen brukade Spåtrumman som ett orakel, hvilket han icke försummade, att rådfråga, så ofta någonting viktigt var å färde. Det var ungefärligen som att spå i kort, nyttja slagruta eller dylika. Ty ick må man tro, att hvarje Lapp, som hade Spåtrumma, var Trollkarl.»<ref>Her sitert etter Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0</ref> [[Lars Olsen]] har i sin beretning fra 1885 om [[Bindalstromma]] forklart hvordan visernes gang over trommeskinnet kan brukes til å hente veiledning om reinflytting og ekteskap.<ref name="LP">[[Leif Pareli]]. «To kildeskrifter om Bindalstromma». I: ''[[Åarjel-saemieh]]''; nr 10. 2010. Med [[Lars Olsen]]s beretning fra 1885 og Nils Mathias Nilsen Vesterfjells forklaring fra 1925.</ref> Sigvard Kildal (bror av [[Jens Kildal]]) skrev i 1730 ''Nogle Observationer om Trommen''<ref>Sigvard Kildal «Nogle Observationer om Trommen eller Rune-bommen, med en kort Beskrivelse over de hedenske Afguder blandt Finner og Lapper, tilligemed Ligning og Overeensstemmelse med deres og de gamle Hedningers og Romeres Afguder». Trykt i ''Det skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter''; nr 2, 1807 med tittelen ''Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion''</ref> og nevnte her y-formede visere av tre at «En Noyd, som er støre i afguderiets kunst, end de giemeniste, legger undertiden ''baya'' [viseren av tre] paa Runbommen istedenfor ringen, hvilken ved slaaen paa Runbommen gaar hen til den guds afmaling, som hielpen vil giøre, og saa reyser sig op i veyret, og bliver staaendes paa afmalingen.»<ref name="HSM">Her sitert etter Manker 1938</ref>

Aage Solbakk skriver at viseren «beveget seg rundt på trommeskinnet og var innom de ulike figurene som var tegnet inn. Noaidien tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, og hvor den til slutt stanset.»<ref>Aage Solbakk. «Samisk mytologi og folkemedisin = Noaidevuohta ja álbmotmedisiidna = Sámi mythology and folk medicine». I: ''Árbevirolaš máhttu ja dahkkivuoigatvuohta = Tradisjonell kunnskap og opphavsrett''. Utgitt av Sámikopiija, Karasjok, 2007. ([http://www.samikopiija.org/govat/doc/art_aas.pdf pdf])</ref>
== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samisk religion]]