Redigerer Virus

{{Taksoboks
| bilde = Influenza virus.png
| bildetekst = <small>[[Influensavirus]] (A/Hong Kong/1/68)</small>
| norsknavn = virus
| vitenskapsnavn = ''Viruses''
| overgrupper = [[Acytota]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = {{formatnum:9100+}}
| utbredelse = global
| habitat = [[celle]]r i andre livsformer
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
{{Andrebetydninger}}
'''Virus''' (''Viruses'') er ei stor urangert [[biologisk gruppe]] som består av seks overriker med tilsammen elleve [[rike (biologi)|riker]], samt en bolk av diverse biologiske grupper som ikke har fått et overrike å tilhøre ennå. Det knytter seg altså fortsatt stor usikkerhet til den [[klassifisering (biologi)|biologiske klassifiseringen]] av virus. To av de mest kjente virusene i dag er trolig den historiske [[influensapandemi]]en vi kaller [[spanskesyken]] (1918–1920) og den nyere (fra 2019–2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/business/healthcare-pharmaceuticals/covid-is-no-longer-global-health-emergency-who-2023-05-05/|tittel=WHO declares end to COVID global health emergency|besøksdato=2024-02-29|dato=2023-05-08|språk=en|verk=[[Reuters]]}}</ref>) [[koronapandemien]] som forårsakes av viruset [[SARS-CoV-2]]. Virus står også bak alvorlige [[sykdom]]mer som [[meslinger]], [[poliomyelitt|polio]] og [[hiv|humant immunsviktvirus]] (hiv), og mindre alvorlige sykdommer som en alminnelig [[forkjølelse]].

I motsetning til mye annet så er ikke virus levende [[organisme]]r, men snarere litt [[arvestoff]] pakket inn i en [[protein]]kappe. Virus må imidlertid [[formering|formere]] seg for å ikke forsvinne. For å lage flere nye viruskopier må virus trenge inn i levende celler. Til det bruker det proteinkappen. Og virusets [[gen]]er er alt det trenger for å få cellen til å lage kopier av seg selv.

== Taksonomi ==
[[Nomenklatur (biologi)|Nomenklaturen]] for virus er uavhengig av andre biologiske nomenklaturer, og den er anerkjent som et unntak i den foreslåtte [[International Code of Bionomenclature]] (BioCode). Den internasjonale koden for [[klassifisering (biologi)|virusklassifisering]] og nomenklatur (ICVCN) bestemmes av [[International Committee on Taxonomy of Viruses]] (ICTV). Et særtrekk er at ICTV ikke angir nivåer i klassifiseringen lavere enn på artsnivå (species).<ref name="ICTV (2021)"/>

ICTV fører tilsyn med taksonomien og organiserer virus på basalnivå rangert i riker. Virusriker tilsvarer rangeringen av [[domene (biologi)|domene]] som brukes for cellulært liv, men skiller seg ved at virus innenfor et rike ikke nødvendigvis deler felles aner, og heller ikke deler rikene felles aner med hverandre. Som sådan representerer hvert virusrike minst én forekomst av virus. Innenfor hvert rike er virus gruppert sammen, basert på felles egenskaper som er bevart over tid.<ref name="ICTV (May 2020)"/> Tre riker med [[DNA-virus]] aksepteres: [[Duplodnaviria]], [[Monodnaviria]], og [[Varidnaviria]]. Klassifiseringen av [[RNA-virus]] er lang mer kompleks og skjer hovedsakelig basert på typen [[genom]], gennummer og organisering. For øyeblikket regner man med 5 ordener og 47 familier med RNA-virus, men det finnes også mange ikke-tilordnede arter og slekter. Også [[viroid]]er og [[satellitt (biologi)|RNA satelittvirus]] er beslektet, men forskjellig fra RNA-virus og de er heller ikke klassifisert som dette.

== Biologi ==
Virus (latin ''slim'', ''[[gift]]'') er [[genetikk|genetiske]] elementer som kan reprodusere seg uavhengig av [[celle]]nes [[kromosom]]er, men er avhengig av selve [[celle]]n. Dette er fordi virus ikke har en egen [[stoffskifte|metabolisme]].<ref name="brock"/> En del forskere regner virus blant de mest tallrike «[[mikroorganisme]]r» på vår planet som kan infisere alle typer av cellulære organismer. Det er et spørsmål om virus egentlig skal regnes som levende organismer eller ikke. Virologer i dag vil gjerne si at de ikke oppfyller alle kravene til mikrorganismer, siden de ikke har egen metabolisme. Formering av virus skjer via den [[Lytisk syklus|lytiske syklus]] eller den lysogene syklus.

I ekstracellulær form kalles virus for ''viron''. I denne formen er de i stand til å trenge inn i vertscellene, for reproduksjon. Dette ødelegger cellene, og det er dette som forårsaker [[sykdom]]mer. Virusskapte sykdommer eller forandringer i [[gen]]ene avhenger ofte av vertscellen og hvilket miljø den er i.<ref name="brock" /> Virus er hovedårsak til mange [[sykdom]]mer hos mennesker, fra [[influensa]] til [[Kopper (sykdom)|kopper]] og [[aids]]. Blant de verste virussykdommene i dag, finner man sykdommene forårsaket av [[hiv]] (aids) og [[Ebola (virus)|Ebola]]. 

[[Antibiotika]] hjelper ikke mot virussykdommer, bare mot sykdommer som skyldes [[bakterier]]. Vanlige virussykdommer vil man vanligvis overlate til kroppen selv å arbeide med. Mange virussykdommer kan man [[vaksine]]res mot.

Det finnes noen typer legemidler mot virus, såkalte [[antivirale midler]]. Men fortsatt har man ikke kommet så langt på dette området sammenlignet med legemidler mot bakterier. De antivirale legemidlene må enten påvirke reseptorer på utsiden av vertscellen eller trenge inn i cellen for å kunne bekjempe det sykdomsfremkallende virus, noe som har vært vanskelig å få til. Antivirale midler har i mange tilfelle flere og mer alvorlige bivirkninger enn midler mot bakterier. Resistens mot antivirale midler kan dessuten utvikles. 

Virus har vanligvis en negativ effekt på cellene de invaderer, men det har blitt påvist at bakterier som lever rundt [[Hydrotermale skorsteiner|varme kilder]] på havbunnen har inngått symbiose med noen virus.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1126444|tittel=Virus hjelper og plager bakterier i dypet|besøksdato=2021-04-16|dato=2014-05-04|språk=no|verk=forskning.no|sitat=Virus er ikke bare en pest og en plage. De kan også være en genbank, en ressurs for bakterier. {{!}} Amerikanske forskere har kartlagt virus rundt undersjøiske svovelholdige varme kilder. Disse virusene har genene som skal til for å utnytte energien i svovel. {{!}} Bakteriene som lever rundt kildene, blir infisert av virusene. Slik sprer virus gener som på lang sikt hjelper bakteriene med å utvikle stoffskiftet, ifølge en nyhetsmelding i tidsskriftet Science, der studien er publisert. {{!}} Men virusene gjør ikke dette gratis. De tvinger bakteriene til å omdanne mer svovel, og forsyner seg av den ekstra energien som utvikles til eget forbruk. (forskning.no/ac)}}</ref>

== Inndeling ==
[[Fil:Coronavirus. SARS-CoV-2.png|miniatyr|alt=Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2|[[SARS-CoV-2]]]]
Inndelingen følger ''[[Catalogue of Life]] Checklist versjon 2022-06-23''.<ref name="Bánki et al. (2022)"/> Det er tatt med et eksempel, som viser kompleksiteten i inndelingen av virus, i kraft av såkalte SARS-virus.<ref name="ICTV (2020.v1)"/> Det er verd å merke seg at ICTV ikke angir nivåer i klassifiseringen lavere enn på artsnivå (species).<ref name="ICTV (2021)"/> De som vises i eksemplet her er altså ikke offisielle med hensyn til klassifisering og nomenklatur.
{{Tre}}
* [[Virus]] (urangert takson)
** [[Adnaviria]] (overrike)
*** [[Zilligvirae]] (rike)
** [[Duplodnaviria]] (overrike)
*** [[Heunggongvirae]] (rike)
** [[Monodnaviria]] (overrike)
*** [[Loebvirae]] (rike)
*** [[Sangervirae]] (rike)
*** [[Shotokuvirae]] (rike)
*** [[Trapavirae]] (rike)
** [[Riboviria]] (overrike)
*** [[Orthornavirae]] (rike)
**** [[Pisuviricota]] (rekke)
***** [[Pisoniviricetes]] (klasse)
****** [[Nidovirales]] (orden)
******* [[Cornidovirineae]] (underorden)
******** [[Coronaviridae]] (familie)
********* [[Orthocoronavirinae]] (underfamilie)
********** ''[[Betacoronavirus]]'' (slekt)
*********** ''[[Sarbecovirus]]'' (underslekt)
************ [[SARSr-CoV|Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus]] (SARSr-CoV) (art)
************* [[Severe acute respiratory syndrome coronavirus 1]] (SARS-CoV-1)
************* [[Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2]] (SARS-CoV-2)
************* [[Bat SARS-like coronavirus WIV1]]
************* [[Bat coronavirus RaTG13]]
*** [[Pararnavirae]] (rike)
*** Virus som ikke er tildelt et rike
** [[Ribozyviria]] (overrike)
*** [[Kolmioviridae]] (rike)
** [[Varidnaviria]] (overrike)
*** [[Bamfordvirae]] (rike)
*** [[Helvetiavirae]] (rike)
** Virus som ikke er tildelt et overrike
*** [[Naldaviricetes]] (klasse)
*** Virus som ikke er tildelt en klasse

== Statistikk ==
Statistikken følger [[GBIF]] og Catalogue of Life Checklist 2022-06-23.<ref name="GBIF & COL (2022)"/><ref name="ICTV (2020.v1)"/>
{| class="wikitable"
|+ ''Viruses''
|-
! Rangering !! Antall
|-
| Overrike || 6
|-
| Rike || 10
|-
| Rekke || 17
|-
| Underrekke || 2
|-
| Klasse || 39
|-
| Orden || 59
|-
| Underorden || 8
|-
| Familie || 189
|-
| Underfamilie || 136
|-
| Slekt || {{formatnum:2224}}
|-
| Underslekt || 70
|-
| Art || {{formatnum:9108}}
|}

== Se også ==
* [[Baltimoreklassifiseringen]]
* [[DNA-virus]]
** [[dsDNA-virus]]<ref>dobbelttrådet DNA-virus</ref>
** [[ssDNA-virus]]<ref>enkelttrådet DNA-virus</ref>
* [[RNA-virus]]
** [[dsRNA-virus]]<ref>dobbelttrådet RNA-virus</ref>
** [[ssRNA-virus]]<ref>enkelttrådet RNA-virus</ref>
* [[Retrovirus]]
* [[Liste over virus]]

== Fotnoter og referanser ==
<references>
<ref name="Bánki et al. (2022)">Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., ''et al.'' (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). ''Catalogue of Life''. https://doi.org/10.48580/dfpx</ref>
<ref name="brock">Michael T. Madigan, John M. Martinko, Jack Parker (2003) Brock Biology of Microorganisms, Tenth Edition – Pearson Education, Inc. ISBN 0-13-049147-0.</ref>
<ref name="GBIF & COL (2022)">''[https://www.checklistbank.org/dataset/9828/taxon/V Viruses]''. GBIF & Catalogue of Life, July 4, 2022. Hentet 2022-07-06</ref>
<ref name="ICTV (2021)">The International Code of Virus Classification and Nomenclature (ICVCN). International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV), March 2021. https://ictv.global/about/code Besøkt 2022-07-06</ref>
<ref name="ICTV (May 2020)">International Committee on Taxonomy of Viruses Executive Committee (May 2020). "The New Scope of Virus Taxonomy: Partitioning the Virosphere Into 15 Hierarchical Ranks". ''Nat Microbiol.'' '''5''' (5): 668–674 DOI: https://doi.org/10.1038/s41564-020-0709-x</ref>
<ref name="ICTV (2020.v1)">International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV), Walker, P. J., Siddell, S. G., Lefkowitz, E. J., Mushegian, A. R., Adriaenssens, E. M., Alfenas-Zerbini, P., Davison, A. J., Dempsey, D. M., Dutilh, B. E., García, M. L., Harrach, B., Harrison, R. L., Hendrickson, R. C., Junglen, S., Knowles, N. J., Krupovic, M., Kuhn, J. H., Lambert, A. J., et al. (2021). ICTV Master Species List (MSL). In O. Bánki, Y. Roskov, M. Döring, G. Ower, L. Vandepitte, D. Hobern, D. Remsen, P. Schalk, R. E. DeWalt, M. Keping, J. Miller, T. Orrell, R. Aalbu, R. Adlard, E. M. Adriaenssens, C. Aedo, E. Aescht, N. Akkari, P. Alfenas-Zerbini, ''et al.'', ''Catalogue of Life Checklist'' (2020.v1). https://doi.org/10.48580/dfp3-37z</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://forskning.no/sykdommer-virus/2008/02/hva-er-virus Hva er virus?] - artikkel fra forskning.no 7.8.02

{{Snever}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virus| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]