Redigerer Virginal

'''Virginal''' (''virginall'', ''muselaar'', ''ottavino'') er et klaviaturinstrument som til forskjell fra det beslektede [[cembalo]]et bare har én streng per [[strengekor]]. [[Streng]]ene er montert parallelt med klaviaturet og instrumentene kan derfor bygges slik at det kan brukes som settbord eller lignende når lokket er igjen. Virginaler har vanligvis et lite [[Register (musikk)|register]], de fleste fra C/E til c3 (45 noter, 4 oktaver).

== Etymologi ==
[[Fil:Virginal.jpg|miniatyr|Virginal av [[Ruckers]]. [[Musée de la musique]], Paris]]
Navnets opprinnelse er uklart. En ubekreftet teori er at det kommer fra [[latin]] ''virga'' i betydningen stav etter trestavene ved enden av tastene.<ref name=Grove>Edwin M. Ripin & Denzil Wraight. «Virginal», Grove Music Online, red. L. Macy (besøkt 2. juni 2008), grovemusic.com (abonnementstilgang).</ref> Instrumentet ble ofte traktert av unge kvinnelige utøvere,<ref>[http://everything2.com/title/Virginal Virginals@Everything2.com]</ref> så navnet kan spille på betydningen «jomfru», eller på at instrumentets lyd ligner på en ung jentes stemme (''vox virginalis'').<ref name=Grove/>

== Egentlige virginaler ==
Plasseringen av tastaturet bestemmer hvor strengen slås an. Hos de egentlige virginaler er tastaturet plassert på venstre side av resonanskassa. Strengene slås an noe lengre mot midten enn hos cembalo og [[spinett]] slik at lyden blir litt rundere.

Slike instrumenter ble hovedsakelig laget i Italia (''spinetta''), England (''spinet virginals'') og Flandern (''spinetten''). Til tross for navnet må de ikke forveksles med [[spinett]].

== Muselaar ==
[[Fil:Johannes Vermeer - Zittende Klavecimbelspeelster (1673-1675).jpg|miniatyr|Ung kvinne ved muselaar,<br /> [[Johannes Vermeer]] ca 1670–1672]]
Muselaar er en nordeuropeisk virginal-variant med tastaturet plassert på høyre side av resonanskassa. Siden strengene blir slått an enda nærmere midten av strengene (ca 1/3 av strengelengden målt fra brua) enn for instrumenter med klaviaturet på venstre side, blir lyden varm, fyldig og resonant. Klangen er sterkt preget av grunntonen og lite preget av overtoner. Ulempen er den mekaniske støyen fra mekanikken på klaviaturets venstre side, dvs omtrent midt på resonanskassa. Plekteret slår an strengen nær midten, der strengen svinger mest. Dette gjør hurtige repetisjoner med venstre hånd problematisk fordi bevegelsene i den svingende strengen gjør at plekteret ikke så lett får nytt tak. I en kommentar fra 1700-tallet (Van Blankenberg, 1739) skrives at «i bassen grynter [muselaaren] som en smågris». Disse instrumentene passer best til å spille melodier med akkordakkompagnement, dvs. uten komplekse oppgaver for venstre hånd.

== Andre varianter ==
Både i Italia og i Nord-Europa ble det laget miniatyr-virginaler (''ottavino''). Ottavini stemmes en oktav høyere enn instrumenter i full størrelse.

I den [[Flandern|flamske]] tradisjonen ble ottavini stort sett solgt sammen med et stort virginal det kunne koples sammen med slik at man fikk et to-manualers instrument. Spesielt familien [[Ruckers]] laget en spesiell type virginaler som ble kalt ''moeder und kind''. Dette besto av to instrumenter i ett: et vanlig virginal (enten et egentlig virginal eller et muselaar) med for eksempel et 6' register og et ottavino med et 3' register. Det lille ottavinoet kunne skyves inn under resonanskassa ved siden av klaviaturet på det store instrumentet. Det var mulig å ta fra hverandre de to klaviaturene slik at de kunne spilles separat, men de kunne også spilles som et to-manualers instrument. De kunne også koples sammen slik at de klang sammen og produserte en mer briljant lyd.

== Komponister og samlinger ==
Spesielt i England ble begrepet ''virginal'' brukt om ethvert klaviaturinstrument med strenger, og siden det i virginalets glanstid ikke var vanlig å oppgi instrument i partiturene, finnes det knapt musikk skrevet spesielt for instrumentet.

Flere komponister fra den kontinentale delen av Europa skrev musikk som kan spilles på virginaler (såvel som på cembali etc), for eksempel [[Girolamo Frescobaldi]], [[Giovanni Picchi]], [[Samuel Scheidt]] og [[Jan Pieterszoon Sweelinck]]. Kjente komponister av engelsk virginalmusikk er [[William Byrd]], [[John Bull (komponist)|John Bull]], [[Thomas Morley]] og [[John Dowland]].

Et utvalg engelske ''virginal books'':
<div style="{{spaltebredde|20em}}">
* ''[[The Mulliner Book]]''
* ''[[The Dublin Virginal Manuscript]]''
* ''[[Elizabeth Roger's Virginal Book]]''
* ''[[Fitzwilliam Virginal Book]]''
* ''[[My Ladye Nevells Booke]]''
* ''[[Clement Matchett's Virginal Book]]''
* ''[[Parthenia (music)|Parthenia]]''
* ''[[Priscilla Bunbury's Virginal Book]]''
* ''[[Will Forster's Virginal Book]]''
* ''[[Anne Cromwell's Virginal Book]]''
</div>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=Virginal&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'Virginal'}}
* [http://www.youtube.com/watch?v=YF3Qdk0XYx8 J.P.Sweelinck], Toccata XVI, spilt på virginal (muselaar) av Ernst Stolz (YouTube)
* [http://www.youtube.com/watch?v=iID2wmhsXgo Brabantsche Rondedans], spilt av Ernst Stolz (YouTube)
* [http://www.youtube.com/watch?v=LSShEtcdG3Q Dobbeltvirginal (''moeder und kind'')], spilt av James Nicholson (YouTube)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klaverinstrumenter]]
[[Kategori:Historiske musikkinstrumenter]]