Redigerer Viola d’amore

{{Infoboks instrument
| navn = Viola d’amore
| bilde = Viole amour.JPG
| underskrift = Viola d’amore
| familie = [[Strengeinstrument]]
| navn2 = 
| hornbostel_sachs = 
| hornbostel_sachs_desc = 
| oppfinnere = 
| utvikla = før 1649 (instrumentet nevnes første gang i et brev datert 1649)
| register = [[Fil:Range viola damore.png|160px|standard stemming]]<br /><small>standard stemming</small>
| beslekta =  [[gambe]], [[bratsj]], [[fiolin]], violino d'amore,<br />[[hardingfele]], [[viola all’ inglese]], [[sarinda]]
| musikere = 
| byggere = 
| artikler = 
}}
[[Fil:Viola d'amore 1.jpg|right|thumb|upright=1.15|Detalj fra et tidlig 1700-talls instrument hvor man ser begge strengesettene.]]
[[Fil:Viola d'amore 3.jpg|right|thumb|upright=1.15|Samme instrument med et utskåret hode som forestiller blind kjærlighet.]]
[[Fil:Viola d'Amore Raphael Möst 1643.jpg|thumb|upright|Den eldste kjente viola d'amore,<br /><small>Raphael Möst (1643)</small><ref>[http://www.musikland-tirol.at/html/html/musikinstrumente/ferdinandeum/kollektion.html Tiroler Landesmuseum]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} pr. 8. januar 2009</ref>]]
'''Viola d'amore''' (italiensk: kjærlighets[[gambe]])  er et [[strykeinstrument]] som hovedsakelig ble brukt i [[barokkmusikk|barokktiden]]. Den spilles på fem til syv overstrenger (syv er vanligst) og holdes under haken på samme måte som en fiolin.

== Oppbygging og lyd ==
En viola d'amore er noe lengre og bredere enn en [[bratsj]], og er liksom instrumenter i fiolinfamilien uten tverrbånd på [[gripebrettet]]. Konstruksjonen er derimot nærmere [[Gambe|viola da gamba]]-familien: sverdformede eller C-formede lydhull, hengende skuldre og vanligvis en flat klangbunn (kan være buet på noen instrumenter). Hodet er rikt utskåret, og til forskjell fra gambene gjerne utstyrt med et bind for øynene som et symbol på blind kjærlighet.

De fem til syv overstrengene lages ofte av sauetarm, de dypeste strengene er som regel omspunnet. I tillegg har den resonansstrenger av [[messing]] eller [[stål]] som ligger under stolen og klinger med på samme måte som hos [[Hardingfele|hardingfela]]. Selv om resonansstrengene er det viktigste kjennetegnet ved en viola d'amore manglet disse på de tidligste instrumentene.

En viola d'amore har en lys og varm klang, først og fremst takket være resonansstrengene. På 1600- og 1700-tallet kunne man beskrive klangen slik:
:''«Jeg har aldri hørt et mer sødmefylt eller overraskende instrument enn den nye viola d'amore med fem metallstrenger. Jeg hørte den spilt av en tysker som brukte en bue som på en fiolin, men holdt den som en lyra…<ref>Sannsynligvis gambevarianten lyra, et akkordinstrument som ikke var kjent utenfor England.</ref><ref>''«for its swetenesse & novelty the Viol d'Amore of 5 wyre-strings, plaid on with a bow, being but an ordinary violin, play'd on Lyra way by a German, than which I never heard a sweeter Instrument or more surprizing...»''</ref><ref>John Evelyn's dagbok (20. november 1679).</ref>

:''«Den amorøse viola d'amore, fr. viole d’amour, bærer sitt vakre navn med rette, og kan uttrykke mye lengsel og ømhet. ... Dens klang er argentin eller sølvskimrende og derigjennom overordentlig behagelig og elskelig...»''.<ref>''„Die verliebte Viola d’Amore, Gall. Viole d’Amour, führet den lieben Nahmen mit der That / und will viel languissantes und tendres ausdrücken ... Ihr Klang ist argentin oder silbern / dabey überaus angenehm und lieblich ...“''.</ref><ref>Johann Mattheson i ''Das neu-eröffneten Orchestre'' (1713)</ref>

:''«Det er en egen type fiolin som spesielt i stille aftener klinger riktig vakkert»''.<ref>''„Es ist eine besondere Art der Geigen, die, sonderlich bey der Abendstille, recht lieblich klinget.“''</ref><ref>Leopold Mozart, ''Versuch einer gründlichen Violinschule''</ref>

En viola d'amore ble vanligvis stemt for det stykket som skulle spilles, se [[skordatur]]. Mot slutten av 1700-tallet ble den normale stemmingen D-dur: A-d-a-d’-fiss’-a’-d’’.

== Historie ==
Blomstringstiden var fra begynnelsen på 1600-tallet til omtrent slutten av 1700-tallet. Etter dette falt instrumentet mer og mer i glemsel etterhvert som fiolinfamiliens volum og kraft ble foretrukket framfor gambefamiliens delikate og sødmefylte klang. Noen instrumenter ble til og med bygd om til bratsjer.

Instrumentet fikk en ny vår fra begynnelsen av 1900-tallet. Bratsjistene [[Henri Casadesus]] og [[Paul Hindemith]] spilte begge viola d'amore tidlig på 1900-tallet, og filmskaperen [[Bernard Herrmann]] brukte instrumentet i flere filmer. Det er verd å legge merke til at på samme måte som for fiolinfamilien er oppbyggingen av den moderne viola d'amore noe endret i forhold til barokkversjonene, hovedsakelig for å kunne motstå spenningen fra omspunnede strenger.

Viola d'amore brukes idag jevnlig i orkestre som har spesialisert seg i å framføre barokkmusikk på autentiske instrumenter.

== Violino d'amore ==
''Violino d'amore'' er en mindre utgave av viola d'amore som skiller seg fra [[fiolin]]en ved at den er utstyrt med [[resonansstreng]]er som gir en lengre etterklang. Instrumentet er på samme måte som viola d'amore et historisk [[strykeinstrument]].

== Noen verk med viola d'amore ==
Musikk fra blomstringsperioden på 1600 og 1700-tallet:
* [[Attilio Ariosti]] (1666–1729): Sonatesamlingen ''Recueil de Pièces pour la Viol d'Amour'', noen divertimenti (læreverk) og to [[kantate]]r.
* [[Johann Sebastian Bach]]: [[arie]] nr. 19 og 20 ''[[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]]'' og noen kantater. 
* [[Heinrich Ignaz Biber]]: Partita VII for to viola d'amore og [[basso continuo]] fra samlingen ''Harmonia artificiosa-ariosa'', 1696.
* [[Jean-Marie Leclair]]: Triosonate for fløyte, viola d’amore og basso continuo. 
* [[Georg Philipp Telemann]]: [[Konsert]] i E-dur for fløyte, obo d’amore, viola d’amore, strykere og basso continuo.
* [[Antonio Vivaldi]]: Vivaldi er godt kjent for å ha brukt viola d'amore i sin musikk. Han skrev seks ''[[solokonsert|concertos]]'' for solo viola d'amore (RV 392--397), en med [[lutt]] (RV 540) og en ''[[Kammerkonsert|concerto da camera]]'' (RV 97). Han la også inn viola d'amore-kadenser i andre verk. I salmen ''Nisi Dominus'' (to versjoner: RV 608 and RV 803) er det en kadens i satsen ''Gloria Patri''. Andre kadenser finner vi i arien ''Tu dormi in tante pene'' i operaen ''Tito Manlio'' og i arien ''Quanto magis generosa'' i [[Oratorium|oratoriet]] ''Juditha triumphans''.
* [[Johann Joachim Quantz]] : [[Triosonate]] for fløyte, viola d'amore og basso continuo.
* [[Carl Stamitz]]: 3 solokonserter og [[sonate]] i D-dur for viola d'amore og fiolin eller bratsj. 

Viola d'amore ble brukt i enkelte operaer på 1900-tallet: 
* [[Giacomo Meyerbeer]]: ''Die Hugenotten''
* [[Jules Massenet]]: ''Le jongleur de Notre-Dame''  
* [[Hans Pfitzner]]: ''Palestrina'' 
* [[Giacomo Puccini]]: ''Madame Butterfly''

Også noen moderne komponister har brukt viola d'amore: 
* [[Paul Hindemith]]: ''Kleine Sonate für Viola d’Amore'' såvel som ''Kammermusik Nr. 6'' for viola d’amore og kammerorkester
* [[Frank Martin (komponist)|Frank Martin]]: ''Sonata da Chiesa'' for viola d’amore og [[orgel]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.violadamore.com/ VioladAmore.com] (eng)
* [http://www.violadamoresocietyofamerica.org/ Viola d'amore society of America]
* [http://www.nypl.org/research/manuscripts/music/musstump.xml Inventory of the Karl Stumpf Viola d'Amore Scores] in the [http://www.nypl.org/musicdiv Music Division] of [https://web.archive.org/web/20091016095314/http://www.nypl.org/research/lpa/lpa.html The New York Public Library for the Performing Arts].

;Noter på nett
* [http://icking-music-archive.org/ByComposer/Grobe.html ''Partia''] av [[Mr. Grobe]] (rundt 1700)
* [http://icking-music-archive.org/ByComposer/Ariosti.html Suite: ''Recueil de piéces pour la Viola d’Amour''] (''Samling av stykker for viola d’amour'') av [[Attilio Ariosti]] (1666–1729)
* [http://www.mutopiaproject.org/cgibin/make-table.cgi?Composer=VivaldiA ''Konsert in d-moll'' for viola d’amore, Lutt og strykere RV 540] {{Wayback|url=http://www.mutopiaproject.org/cgibin/make-table.cgi?Composer=VivaldiA |date=20071011214428 }} av [[Antonio Vivaldi]] (1678–1741)

;Lydeksempel
* [https://web.archive.org/web/20110418064232/http://www.bis.se/naxos.php?aID=BIS-CD-1555 Ariosti: The Stockholm Sonatas for Viola d’amore Vol. II]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske musikkinstrumenter]]
[[Kategori:Strykeinstrumenter]]
[[Kategori:Strengeinstrumenter]]